Resultater PISA 2015

Resultater PISA 2015

Prøven måler elevenes evne til å bruke kunnskaper og erfaringer i de tre fagområdene ved at elevene skal finne fram til relevant informasjon forstå og tolke reflektere og vurdere tenke kritisk analysere og resonnere trekke konklusjoner og begrunne for og imot

Endring over tid i norske prestasjoner 550 540 Naturfag Matematikk Lesing 530 520 510 500 490 480 470 460 450 2000 2003 2006 2009 2012 2015

550 Endring over tid i norske prestasjoner Naturfag Matematikk Lesing 540 530 520 510 500 490 480 470 460 450 2000 2003 2006 2009 2012 2015

Prestasjoner i et nordisk perspektiv Resultater for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet for hvert fagområde 50 Naturfag Matematikk Lesing 40 30 37 34 20 21 21 21 10 0 5 12 9 7 0 4 8-10 -2-11 -20-20 -30 Norge Danmark Finland Island Sverige

Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i naturfag Land Gj.snitt Japan 538 (3,0) Estland 534 (2,1) Finland 531 (2,4) Canada 528 (2,1) Sør-Korea 516 (3,1) New Zealand 513 (2,4) Slovenia 513 (1,3) Australia 510 (1,5) Storbritannia 509 (2,6) Tyskland 509 (2,7) Nederland 509 (2,3) Sveits 506 (2,9) Irland 503 (2,4) Belgia 502 (2,3) Danmark 502 (2,4) Polen 501 (2,5) Portugal 501 (2,4) Norge 498 (2,3) USA 496 (3,2) Østerrike 495 (2,4) Frankrike 495 (2,1) Sverige 493 (3,6) OECD 493 (0,4) Tsjekkia 493 (2,3) Spania 493 (2,1) Latvia 490 (1,6) Luxembourg 483 (1,1) Italia 481 (2,5) Ungarn 477 (2,4) Island 473 (1,7) Israel 467 (3,4) Slovakia 461 (2,6) Hellas 455 (3,9) Chile 447 (2,4) Tyrkia 425 (3,9) Mexico 416 (2,1) Naturfag 200 300 400 500 600 700 800

Endring i naturfagprestasjoner fra PISA 2006 til 2015 for OECD-landene Portugal Israel Norge Chile USA Japan Mexico Danmark Italia Spania Polen Estland Tyrkia Latvia Frankrike Luxembourg OECD Storbritannia Irland Slovenia Sveits Sør-Korea Tyskland Canada Belgia Sverige Østerrike Nederland Australia New Zealand Island Hellas Tsjekkia Ungarn Slovakia Finland -40-30 -20-10 0 10 20 30

Endring av prestasjoner i de nordiske land i naturfag fra 2006 til 2015 580 560 540 520 500 480 Norge Danmark Finland Island Sverige 460 440 2006 2009 2012 2015

Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i matematikk Land Japan Gj.snitt 532 (3,0) Sør-Korea 524 (3,7) Sveits 521 (2,9) Estland 520 (2,0) Canada 516 (2,3) Nederland 512 (2,2) Danmark 511 (2,2) Finland 511 (2,3) Slovenia 510 (1,3) Belgia 507 (2,4) Tyskland 506 (2,9) Polen 504 (2,4) Irland 504 (2,1) Norge 502 (2,2) Østerrike 497 (2,9) New Zealand 495 (2,3) Sverige 494 (3,2) Australia 494 (1,6) Frankrike 493 (2,1) Storbritannia 492 (2,5) Tsjekkia 492 (2,4) Portugal 492 (2,5) OECD 490 (0,4) Italia 490 (2,8) Island 488 (2,0) Spania 486 (2,2) Luxembourg 486 (1,3) Latvia 482 (1,9) Ungarn 477 (2,5) Slovakia 475 (2,7) Israel 470 (3,6) USA 470 (3,2) Hellas 454 (3,8) Chile 423 (2,5) Tyrkia 420 (4,1) Mexico 408 (2,2) Matematikk 200 300 400 500 600 700 800

Endring av prestasjoner i de nordiske land i matematikk 560 540 520 500 480 Norge Danmark Finland Island Sverige 460 440 2003 2006 2009 2012 2015

200 300 400 500 600 700 800 Norske elever presterer langt bedre enn OECDgjennomsnittet i lesing Land Canada Gj.snitt 527 (2,3) Finland 526 (2,5) Irland 521 (2,5) Estland 519 (2,2) Sør-Korea 517 (3,5) Japan 516 (3,2) Norge 513 (2,5) New Zealand 509 (2,4) Tyskland 509 (3,0) Polen 506 (2,5) Slovenia 505 (1,5) Nederland 503 (2,4) Australia 503 (1,7) Sverige 500 (3,5) Danmark 500 (2,5) Frankrike 499 (2,5) Belgia 499 (2,4) Portugal 498 (2,7) Storbritannia 498 (2,8) USA 497 (3,4) Spania 496 (2,4) OECD 493 (0,5) Sveits 492 (3,0) Latvia 488 (1,8) Tsjekkia 487 (2,6) Østerrike 485 (2,8) Italia 485 (2,7) Island 482 (2,0) Luxembourg 481 (1,4) Israel 479 (3,8) Ungarn 470 (2,7) Hellas 467 (4,3) Chile 459 (2,6) Slovakia 453 (2,8) Tyrkia 428 (4,0) Mexico 423 (2,6) Lesing

Endring av prestasjoner i de nordiske land i lesing 560 540 520 500 480 460 Norge Danmark Finland Island Sverige 440 2000 2003 2006 2009 2012 2015

Små kjønnsforskjeller i matematikk og naturfag, store forskjeller i jentenes favør i lesing Lesing Matematikk Naturfag Norge Danmark Finland Island Sverige OECD -80-60 -40-20 0 20

Prestasjonsnivåer lesing 100 90 8 12 80 70 60 50 40 30 20 10 0 22 24 31 29 24 20 11 11 4 4 2009 2015 Nivå 5 og over Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Under 1

Lavtpresterende elever i Norge Prosentandel elever under nivå 2 100 80 60 40 Færre elever på lavt nivå enn i PISA 2012 (22 prosent) Alle Gutter Jenter 20 0 19 20 17 19 21 18 15 15 Naturfag Matematikk Lesing 9

Fremdeles liten variasjon mellom skoler i Norge variasjon mellom skoler variasjon innen skolen Island Finland Norge Spania Irland Latvia Danmark Polen Canada Estland Mexico Sverige USA New Zealand Portugal Storbritannia Australia Sør-Korea OECD Chile Hellas Tyrkia Luxembourg Italia Sveits Japan Tsjekkia Israel Østerrike Slovakia Tyskland Slovenia Belgia Ungarn Nederland 80 60 40 20 0 20 40 60 80 100

Minoritetselever født i Norge, presterer som OECDgjennomsnittet i lesing 60 40 20 0-20 Naturfag Matematikk Lesing -40-60 Majoritetselever Minoritetselever født i Norge Minoritetselever født i et annet land

Holdninger til naturfag Norske elever rapporterer om høyere gjennomsnittlig mestringsforventning enn gjennomsnittet i OECD-landene Norske gutter har høyere mestringsforventning enn norske jenter Norske gutter rapporterer om større interesse for naturfag enn norske jenter Norske elever ser i større grad nytten av å lære naturfag i 2015 enn i 2006 Andel norske elever som ser for seg at de har et realfaglig yrke når de er 30 år, har økt fra 20 til 29 prosent fra 2006 til 2015

Læringsmiljø

Mindre uro i norsk skole Prosentandel norske elever som svarer «I de fleste timene» eller «I alle timene» på spørsmålet «Hvor ofte skjer dette i naturfagstimene? 2015 (Naturfag) 2012 (Matematikk) 2003 (Matematikk) Det er bråk og uro 25 29 41 Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt 22 29 36 Læreren må vente lenge før elevene roer seg 22 24 36 Elevene hører ikke etter hva læreren sier 20 28 34 Elevene får ikke arbeidet ordentlig 18 21 28 0 20 40 60 80 100

Tilhørighet/trivsel Prosentandel som sier at de er «Svært enig» eller «Enig» på følgende utsagn Det virker som om andre elever liker meg Norge OECD 83 82 Jeg får lett venner 80 78 Jeg føler at jeg hører til 76 73 0 20 40 60 80 100 Jeg føler meg annerledes og at jeg ikke passer inn Jeg føler meg ensom på skolen Jeg føler at jeg blir holdt utenfor 17 13 14 15 12 17 0 20 40 60 80 100

Tilhørighet/trivsel Prosentandel som sier at de er «Svært enig» eller «Enig» 83 89 91 Det virker som om andre elever liker meg PISA 2015 Jeg får lett venner 80 86 90 PISA 2012 Jeg føler at jeg hører til 76 87 85 PISA 2003 0 20 40 60 80 100 Jeg føler meg annerledes og at jeg ikke passer inn 17 12 9 Jeg føler meg ensom på skolen 9 7 14 Jeg føler at jeg blir holdt utenfor 12 8 6 0 20 40 60 80 100

Forhold mellom elev og lærer «Hvor ofte har du opplevd noe av dette på skolen i løpet av de siste 12 månedene?» Aldri eller nesten aldri Noen få ganger i året Noen få ganger i måneden En gang i uka eller mer Lærere henvendte seg sjeldnere til meg enn til andre elever 47 27 17 10 Lærere ga meg inntrykk av at de synes jeg er mindre smart enn det jeg egentlig er 53 25 14 8 Lærere ga meg strengere vurdering enn andre elever 40 34 18 8 Lærere straffet meg hardere enn andre elever 68 16 9 7 Lærere gjorde narr av meg når andre hørte på 73 16 7 4 Lærere fornærmet meg når andre hørte på 73 17 6 4 0 20 40 60 80 100

Elevene rapporterer om stor grad av støtte fra lærer i naturfagstimene Aldri eller nesten aldri Noen timer De fleste timene Alle timene Læreren hjelper elevene med å lære 4 15 37 44 Læreren gir elevene mulighet til å si hva de mener 6 19 36 39 Læreren fortsetter å forklare helt til elevene forstår 8 20 33 39 Læreren gir ekstra hjelp når elever trenger det 7 21 36 36 Læreren viser interesse for den enkelte elevs læring 8 25 37 30 0 20 40 60 80 100

Norske skoleledere opplever at elevenes læring i mindre grad blir hemmet av elever som mangler respekt for lærere Prosentandel som svarer i «Noen grad» eller «Mye» PISA 2015 22 PISA 2012 29 PISA 2009 35 PISA 2000 41 0 20 40 60 80 100

Naturfag i PISA: «Scientific literacy» Kompetanser 1. Forklare fenomener på en naturvitenskapelig måte 2. Vurdere og planlegge naturvitenskapelige undersøkelser 3. Tolke data og evidens på en naturvitenskapelig måte Kunnskap 1. Innholdskunnskap 2. Kunnskap om metode og epistemologi 1. tilsvarer «naturvitenskap som produkt» 2. tilsvarer «prosesser i naturvitenskapen»

Forklare fenomener på en naturvitenskapelig måte Vurdere og planlegge naturvitenskapelige undersøkelser Tolke data og evidens på en naturvitenskapelig måte 560 540 534 529 529 520 500 502 502 504 498 500 493 498 493 480 460 468 476 478 491 493 493 490 440 Norge Danmark Finland Island Sverige OECD

Lesing i PISA

Graffiti Jeg koker av sinne når veggene på skolen for Smak og behag kan ikke diskuteres. Samfunnet er fjerde gang er rengjort og malt for å bli kvitt fullt av kommunikasjon og reklame. Firmamerker, graffiti. Kreativitet er beundringsverdig, men folk butikknavn. Store, påtrengende plakater langs burde finne måter å uttrykke seg på som ikke gatene. Er de akseptable? Ja, for det meste. Er påfører samfunnet ekstra byrder. graffiti akseptabelt? Noen mener ja, andre nei. Hvorfor ødelegger du ungdommens rykte ved å Hvem betaler prisen for graffiti? Hvem betaler til male graffiti der det er forbudt? Profesjonelle slutt prisen for reklame? Riktig. Forbrukerne. kunstnere henger ikke opp bildene sine langs Har de menneskene som setter opp kjempestore gata, gjør de vel? De søker om økonomisk støtte plakater, spurt om din tillatelse? Nei. Bør og gjør seg kjent gjennom lovlige utstillinger. graffitikunstnerne gjøre det, da? Er ikke alt Etter min mening er bygninger, gjerder og benker sammen bare et spørsmål om kommunikasjon kunstverk i seg selv. Det er virkelig tåpelig å ditt eget navn, navnet på gjenger og store ødelegge denne arkitekturen med graffiti, og kunstverk langs gatene? dessuten Hensikten ødelegger med det hvert ozonlaget. av disse Ærlig brevene talt, jeg Tenk er åpå de stripete og rutete klærne som dukket kan A. ikke forklare forstå hvorfor hva disse graffiti kriminelle er. opp i forretningene for noen få år siden. Og på kunstnerne gidder, når de kunstneriske skiutstyr. Mønstrene og fargene var stjålet rett fra arbeidene B. uttrykke deres bare en blir mening fjernet om og graffiti. om igjen. de fargesprakende betongveggene. Det er ganske C. vise hvor populært Helga graffiti er. morsomt at disse mønstrene og fargene blir akseptert og beundret, samtidig som graffiti i D. fortelle folk hvor mye det koster samme å fjerne stil graffiti. blir sett på som forferdelig. Det er harde tider for kunsten. Sofie - Hvilken av de to brevskriverne er du enig med? - Uavhengig av hvilket brev du er enig i, hvilken av de to brevskriverne synes du skrev det beste brevet?

va er hovedpoenget i denne teksten? A. Singhania var i fare under ballongturen. B. Singhania satte ny verdensrekord. C. Singhania fløy over både hav og fastland. D. Singhania sin ballong var enormt stor. Tolke og sammenholde informasjon 83 prosent av elevene Vijaypat Singhania brukte teknologi som man bruker i to andre transportmidler. Hvilke transportmidler? Finne informasjon i teksten 42 prosent av elevene Hvorfor er det en tegning av en jumbojet i teksten? Reflektere over og vurdere informasjon i teksten 51 prosent av elevene

Resultater på tekst- og oppgavenivå: Hva forteller PISA-undersøkelsen om norske elevers sterke og svake sider? Norske elever presterer bedre enn sitt forventede gjennomsnitt når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema

Norske elever presterer dårligere enn forventet når teksten må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing (utholdenhet) når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning

Matematisk kompetanse i PISA Virkelighetsnære og reelle problemer Elever som aktive problemløsere Kjenne igjen og beskrive/formulere Løse ved å bearbeide data, bruke metoder Tolke og vurdere svar

Høytpresterende elever Elevene har fleksible strategier, kan løse komplekse oppgaver, kommunisere, argumentere og resonnere Oppgavene kan ha ukjent kontekst, bestå av flere kilder, inneholde både relevant og irrelevant informasjon To utfordringer Gi utfordringer + skape flere slike elever

Lavtpresterende elever HITLISTER I januar ble de nye CD-ene til bandene 4Rock og Kule Karer lansert. I februar ble CD-ene til bandene Nyrock og Metallrock gitt ut. Diagrammet nedenfor viser salg av CD-ene til bandene fra januar til og med juni. Elevene kan bruke enkle, rutinemessige prosedyrer, kjente kontekster Antall CD-er solgt per måned 2250 2000 1750 1500 1250 1000 750 CD-salg per måned 4Rock Kule Karer Nyrock Metallrock Oppgavene har klare og tydelige kontekster, relevant informasjon Utfordringer Færre elever + utvikle elevenes kompetanse 500 250 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Måned

Stø kurs i matematikkundervisningen Gi alle elever mulighet til å videreutvikle sin matematiske kompetanse kognitivt stimulerende oppgaver + «streve» Kjent kontekst for å hente fram og knytte sammen matematisk kunnskap fra ulike områder Ukjente kontekster for å videreutvikle

Hvilke faktorer ser ut til å ha betydning for et godt læringsutbytte Et godt læringsmiljø og høy grad av trygghet og orden Opplevelse av skoletilhørighet og fravær av mobbing God klasseromsledelse Støttende lærere

betydning for læringsutbytte forts. Faglige/kognitive utfordringer å gi oppgaver og spørsmål til elevene som bidrar til refleksjon over egen begrepsforståelse Ha et tydelig fokus på læringsmålet for undervisningen Ha systematisk oppfølging av elevenes arbeid Ha oppsummering på slutten av timen Knytte stoffet til forrige time Lærerkompetanse og undervisningskvalitet Fagspesialisering, faglig og fagdidaktisk trygghet

Noen hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle tre fagområder for første gang. Hjemmebakgrunn og hvilken skole elevene går på, betyr fremdeles mindre for elevers prestasjoner i Norge enn i de fleste andre land. Mindre uro i norske klasserom enn tidligere. Fremdeles store kjønnsforskjeller i lesing

Open access: https://www.idunn.no/sto-kurspisa-2015 Vår hjemmeside: http://www.pisa.no