April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar er 505 279 mill. kr. Dette er en økning på 5,75 pst. i forhold til januar 2015. Utviklingen i skatteinngangen for kommunene i Troms er bedre enn gjennomsnittet for landet. Faktisk skatteinngang for 2015 var 136,598 mrd. kr. Iht. vedtatt statsbudsjett for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. Med andre ord har det vært en svak start på skatteinngangen i 2016 sett opp mot anslaget i statsbudsjettet. Skattøret er fra 1.1.2016 satt opp fra 11,35 pst. til 11,80 pst. for kommunene. ene i skattøret vil først få effekt på skatteinntektene i mars. Om inntektssystemet De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. I 2016 er de frie inntektene til kommunene anslått til 342,6 mrd. kr. Skatteinntektene utgjør 54 pst. og rammetilskudd utgjør 46 pst av frie inntekter, og sammen med momskompensasjon utgjør dette nær 80 pst. av kommunens samlede inntekter. Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). 1
Skatteutjevning Skatteutjevning jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Skatteutjevning for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 pst. av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen foreligger. Trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot utbetaling av rammetilskudd til kommunen. I skatteutjevningen benyttes det innbyggertall pr. 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr. 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret, ved beregning av skatteutjevningen høsten før budsjettåret. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og på landsbasis påvirker størrelsen på skatteinntektene. Systemet med skatteutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 pst. av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. De fleste kommunene i Troms har vanligvis en skatteinngang pr. innbygger på under 90 pst. av landsgjennomsnittet. På grunn av den store omfordelingsmekanismen vil en kommune med skatteinngang på under 90 pst. av landsgjennomsnittet kun få beholde seg 5 pst. av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 pst. og 100 pst. av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 pst. av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. 2
en pr. januar 2016 Tabellen under viser akkumulert skatteinngang pr. januar 2016 for kommunene i Troms og for landet som helhet. Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr. januar 2016 - kommunene i Troms pr. jan 2016 pr. jan 2015 (1000 kr.) Prosentvis endring skatteinngang pr. jan 2015-2016 jan 2016 pr. innbygger pr. innbygger pr. jan. 2016 i % av landsgj.snittet Kommune Innbyggertall 1.1.2016 (1000 kr.) Tromsø 73 480 249 266 236 498 5,40 % 3 392 105,29 % Harstad 24 695 73 761 71 327 3,41 % 2 987 92,70 % Kvæfjord 3 029 7 790 7 184 8,44 % 2 572 79,82 % Skånland 3 041 8 058 7 394 8,98 % 2 650 82,24 % Ibestad 1 403 4 080 3 795 7,51 % 2 908 90,26 % Gratangen 1 137 2 951 2 418 22,04 % 2 595 80,55 % Lavangen 1 051 2 186 1 997 9,46 % 2 080 64,55 % Bardu 4 019 13 127 11 657 12,61 % 3 266 101,37 % Salangen 2 230 5 487 5 207 5,38 % 2 461 76,37 % Målselv 6 741 21 236 20 450 3,84 % 3 150 97,78 % Sørreisa 3 452 10 007 9 299 7,61 % 2 899 89,97 % Dyrøy 1 158 2 792 2 699 3,45 % 2 411 74,83 % Tranøy 1 543 4 027 3 747 7,47 % 2 610 81,00 % Torsken 913 2 452 2 168 13,10 % 2 686 83,35 % Berg 915 2 873 2 457 16,93 % 3 140 97,45 % Lenvik 11 618 34 107 32 336 5,48 % 2 936 91,12 % Balsfjord 5 701 13 809 12 801 7,87 % 2 422 75,18 % Karlsøy 2 282 5 920 5 167 14,57 % 2 594 80,52 % Lyngen 2 861 7 397 7 445-0,64 % 2 585 80,25 % Storfjord 1 865 4 999 5 176-3,42 % 2 680 83,19 % Kåfjord 2 150 5 389 4 886 10,29 % 2 507 77,79 % Skjervøy 2 920 7 879 7 224 9,07 % 2 698 83,75 % Nordreisa 4 895 12 760 11 736 8,73 % 2 607 80,91 % Kvænangen 1 231 2 926 2 758 6,09 % 2 377 73,77 % Troms 164 330 505279 477 826 5,75 % 3 075 95,43 % Troms u/ Tromsø 90 850 256 013 241 328 6,09 % 2 818 87,46 % Landet 5 213 985 16 799 193 16 245 300 3,41 % 3 222 100,00 % en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er 3,41 pst. mer enn i januar 2015. 3
Tabellen under viser nasjonal utvikling i akkumulert skatteinngang pr. måned sammenlignet med tilsvarende måned tidligere år. Akkumulert skatteinngang pr. måned - prosentvis endring fra tilsvarende periode året før 2013 2014 2015 2016 Januar 6,82 % 3,50 % 1,72 % 3,41 % Februar 3,08 % 2,81 % 1,48 % Mars 6,92 % 2,91 % 3,26 % April -1,30 % 2,37 % 3,38 % Mai 3,52 % 1,54 % 3,44 % Juni 3,58 % 2,27 % 4,10 % Juli 3,88 % 2,07 % 4,23 % August 3,71 % 2,00 % 4,76 % September 4,05 % 1,99 % 5,22 % Oktober 4,77 % 1,77 % 5,29 % November 6,94 % 1,87 % 5,57 % Desember 6,66 % 1,95 % 5,99 % Årsanslag iht. statsbudsjettet 5,13 % 3,73 % 5,64 % Årsanslag iht. RNB 4,96 % 2,96 % 4,61 % Årsanslag iht. statsbudsjett for påfølgende år 6,18 % 2,4 % 4,61 % Tabellen under viser nasjonal utvikling av skatteinngangen i den enkelte måned. Tall i 1000 kr. Tall i % Utvikling den enkelte måned 2013 2014 2015 2016 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Januar 15 431 166 15 970 498 16 245 300 16 799 193 3,50 % 1,72 % 3,41 % Februar 1 041 195 965 074 940 385-7,31 % -2,56 % Mars 20 979 566 21 606 501 22 613 221 2,99 % 4,66 % April 1 403 703 1 233 449 1 320 977-12,13 % 7,10 % Mai 24 620 796 24 680 883 25 555 363 0,24 % 3,54 % Juni 684 196 1 161 936 1 632 796 69,83 % 40,52 % Juli 14 750 333 14 926 899 15 642 047 1,20 % 4,79 % August 1 423 679 1 394 575 1 886 818-2,04 % 35,30 % September 21 860 479 22 287 456 23 835 347 1,95 % 6,95 % Oktober 947 895 744 289 847 855-21,48 % 13,91 % November 22 446 541 22 968 749 24 547 750 2,33 % 6,87 % Desember 831 232 942 757 1 529 816 13,42 % 62,27 % Hele året 126 420 781 128 883 066 136 597 674 1,95 % 5,99 % Veksten i skatteinngangen pr. januar 2016 på 3,41 pst. er klart sterkere enn pr. januar 2015 (1,72 pst.) og ca. på linje med veksten fra 2013-2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr., hvilket innebærer en vekst i skatteinntektene på 6 pst. fra faktisk nivå i 2015. Med andre ord har det vært en svak start på skatteinngangen i 2015 sett opp mot anslaget i statsbudsjettet. Siden skattøret har økt fra 11,35 pst. til 11,80 pst. for kommunene ventes det økning først i mars 2016. Dette henger 4
sammen med at fordelingen av skatteinntektene fra januar-februar 2016 fordeles av kommunenes skatteoppkrevere i mars 2016. Dette innebærer at kommunene må følge med om skatteinntektene blir som budsjettert. På grunn av inntektsutjevningen er det generelt viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. Det nasjonale skatteanslaget Regjeringen legger opp til en reel vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kr. tilsvarende 1,7 pst. Av veksten er 4,2 mrd. kr. frie inntekter til kommunene. Veksten sees i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett bli redusert. Skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Skattøret til kommunene er derfor satt opp med 0,45 pst til 11,80 pst. Økningen i skattøren betyr at skatteanslaget har økt med netto 8 648 mill. kr. i statsbudsjettet for 2016 målt mot vedtatt statsbudsjett for 2015. Tabellen under viser ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet for årene 2011-2016. Anledning Forslag til statsbudsjett Vedtatt statsbudsjett Revidert statsbudsjett Statsbudsjettet for året etter Faktiske, regnskapsførte skatteinntekter Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) Tidspunkt 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Oktober året før 108,470 115,180 125,700 131,134 135,530 144,800 Desember året før 108,470 115,180 125,700 131,134 136,152 144,800 Mai i budsjettåret 109,430 117,050 125,500 130,160 134,830 Oktober i budsjettåret 110,230 119,220 126,950 129,410 134,830 Februar året etter budsjettåret 111,957 119,565 126,421 128,883 136,598 5