Ser du mulighetene arbeidsliv og psykisk helse 1
Forord Det har i flere år vært satt et stort fokus på arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv, og det skjer mye positivt i mange virksomheter. Likevel ser vi at stadig flere faller ut av arbeidslivet i kortere eller lengre tid som følge av psykiske lidelser. Dette ønsker partene i arbeidslivet å sette fokus på og vinteren 2006 avsatte HUK-fondets styre midler til å avvikle tre konferanser om Arbeidsliv og psykisk helse. Det ble i forlengelsen av vedtaket nedsatt en partssammensatt prosjektgruppe. På arbeidstakersiden har gruppen bestått av Akademikerne ved Norsk Psykologforening, LO ved Fagforbundet, Unio ved Norsk Fysioterapeutforbund og YS ved Delta, og på arbeidsgiversiden deltok HSH. I tillegg til partene, var Rådet for psykisk helse og Mental Helse ved Arbeidslivstelefonen representert i arbeidet. Konferansene skulle ikke fokusere på diagnose, men muligheter, kollegastøtte, holdninger og tilgjengelige verktøy. Formålet med konferansene var å gi deltagerne innsikt og kunnskap om: hvordan man kan rekruttere utradisjonelt når behovet for arbeidskraft er til stede hvordan man kan følge opp medarbeidere som har behov for å bli sett kollegastøtte - hva det betyr for arbeidsmiljøet og hvordan slik støtte kan forhindre utvikling av sykdom hvordan holdninger påvirker oss i møte med andre mennesker nye verktøy til bruk i hverdagen Vinteren 2007/2008 ble det gjennomført tre vellykkede konferanser i henholdsvis Oslo, Trondheim og Bergen. Til sammen deltok i overkant av 200 personer, både virksom hetsledere, personalansvarlige og tillitsvalgte fra området Helse, Utdanning, Kultur og Frivillig sektor (HUK). I etterkant ble det besluttet å gjengi en del av konferanses tema gjennom et erfaringshefte. Ta heftet i bruk! La det være til inspirasjon i arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv på egen arbeidsplass. Heftet finner du også på våre hjemmesider. Oslo, oktober 2008 Hilde Myklebust Prosjektleder, HSH www.hsh-org.no www.akademikerne.no www.lo.no www.unio.no www.ys.no 2
Åpenhet, ærlighet og direkte leder gir folk jobb Åpenhet er første bud, sier logistikksjef Reidar Sørvåg. I snart sju år har han gitt folk som sliter med å komme seg ut i arbeids livet en mulighet hos Rema 1000 Distribunal Sør. Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik, Idébanken inkluderende arbeidsliv Han griper om hånda mi med begge hender, sier hei og velkommen på klingende stavangersk. Flytter på noen papirer og henter kaffe. Så er han klar til å dele, lytte og snakke. Reidar Sørvåg har den egenskapen at han gir folk en sjanse, og spesielt mennesker som har psykiske plager. Men de får ingen spesialoppvartning. Jeg forventer like mye av dem som av de andre som jobber her. Jeg er avhengig av effektive og arbeidsvillige mennesker for å få unna jobben på Rema 1000 Distribunal Sør i Sandnes. Derfor er Sørvåg ute etter folk som vil, tør og kan jobbe, som er pålitelige, og som yter. Jeg driver en kommersiell bedrift med masse verdier, og mange fristelser, da må jeg vite at folk jeg ansetter takler det. Men folk får selvfølgelig arbeidsoppgaver som de har muligheter til å mestre. Og de aller fleste ender opp med fast jobb. Starthjelp Noen av de Sørvåg rekrutterer har ikke møtt annet enn stengte dører inn til arbeids livet. Det skjer ikke hos Rema 1000, her står døra på vidt gap, også den inn til sjefen. Alle som kommer inn (også nyansatte) får litt starthjelp, det er faste evalueringsmøter og en fadderordning som skaper trygghet og tillit. Jeg er klar på at jeg ikke kan love noen jobb, men vi begynner med arbeidstrening, deretter kan det være lønnstilskudd gjennom NAV. Etterpå vil det være aktuelt å ansette eller ikke, forklarer Sørvåg. Alle starter med å følge vaktmesteren en stund. Han er den første fadderen de får. Han gir dem arbeid. Han føler litt på vedkommendes evner til å jobbe, til å ta initiativ, og om kandidaten er fornøyd. Et sentralt punkt er om personen kommer tidsnok. Når vi ser at dette fungerer, tar vi et nytt møte, sier Sørvåg. De som ønsker flere utfordringer blir nå plassert ut på lageret og får en ny fadder. Her lærer de å stue varer på paller. Det er ikke bare, bare. I løpet av de tre første månedene har vi jevnlige møter med NAV, og vi ser hvordan det går, og om vedkommende kommer opp på det antall kolli som bør plukkes hver dag. Det gjør de flestes, sier Sørvåg. Mer enn omsetning og sykefravær For meg er det viktig å være åpen, ærlig og direkte fra dag en, sier Sørvåg. Der andre sjefer kun ser omkostninger og syke fravær i denne gruppen arbeids tagere ser jeg noe annet. Det er ikke sykefravær hos disse folkene, slår Sørvåg fast, for mange er det en seier å komme i fast jobb, og føle at de lykkes. Mennesker med psykiske lidelser må som regel overbevise 100 prosent i en jobb, i forhold til oss andre som ligger og cruiser på 80 prosent. Men det er viktig for meg at lageret ikke blir en verna bedrift. Dette er en frisk bedrift, som har plass til de som ikke er så friske. Rekrutteringen av mennesker med psykiske problemer er ikke veldedighet. Vi kan jo ikke ansette folk vi faktisk ikke trenger, sier Sørvåg. Hos Rema 1000 er sjefen den første du møter etter å ha stemplet inn på morgenen. Sørvågs kontor er verken større eller penere enn de andres. Men det ligger først. Det er ikke for å spionere på folk, sier han med et smil, men her får alle en kommentar når de kommer på jobb, også når de kommer for sent. Fra 0 til 100 Noe av gleden ved å gi folk en sjanse er at de yter 100-120 prosent når de opplever å ha tillit. Og det bygger selvbildet. Det går fra 0 til 100 på kort tid. Og for å bevare dette er åpenhet og ærlighet bud nummer en. Det er nøkkelen for å lykkes med dette Reidar Sørvåg, Rema 1000 Distribunal Sør. fra begge parter, påstår Reidar Sørvåg. Men det er klart at uten støtten fra NAV hadde vi ikke greid det. Det er heller ikke alle arbeidsgivere som bifaller en slik tilnærming. Men på ethvert distribunal i Rema 1000 gjør de akkurat det samme som her, det finnes både flaskegutter og -jenter og plastpakkere. Folk som ikke takler et vanlig arbeidsliv i starten, men som trenger tillit, arbeidstrening og trygge rammer. Her hos oss levere vi resultatene, samtidig som vi hjelper folk. Og det er vel det lengste Reidar Sørvåg strekker seg for å skryte av egen innsats. For det skjer ikke ofte. Velfortjent pris For sitt engasjement fikk han i 2006 Leder viser vei prisen av Rådet for Psykisk Helse. Tenk at jeg skulle leve så lenge på den prisen jeg fikk, sier Reidar Sørvåg. Det var stort å bli nominert, mimrer han, og da jeg fikk den kom klumpen i halsen. Det beste var at det jo var eksterne mennesker som nominerte, og ikke noen i systemet. Ansiktet sprekker opp i et smil. Velfortjent sier de fleste. Og i ettertid har han gang på gang bevist at prisen var berettiget. 3
Kollegastøtte ved depresjon Psykolog Torkil Berge Gå på en smell. Møte veggen. Det finnes mange popu lære omskrivninger av depresjon. Likevel er det altfor få som snakker høyt om det. I hvert fall på arbeidsplassen. Men mange har erfart hva det handler om å ha en alvorlig depresjon. Faktisk så mange at de fleste av oss før eller senere enten selv vil rammes eller vi vil kjenne noen som er deprimert. Og det kan like gjerne være på arbeidsplassen som i privat sammenheng. Sammen med angst er depresjon årsaken til en betydelig del av sykefraværet. De kvalitetene du har som menneske hjelper deg ikke mye når depresjonen forteller deg at du er lite verdt. Da blir gode arbeidskolleger ekstra viktige. Ledere og kolleger vil gjerne hjelpe. Problemet er at mange føler seg usikker på hvordan de skal gå frem. Idealet er å skape en kultur i bedriften hvor det føles trygt å snakke om slike problemer bygge opp en ivaretakende og støttende kultur som gir lavere sykefravær og som gjør at folk kommer raskere tilbake i jobb. Her er noen råd til hva du som kollega kan gjøre for å bistå en kollega som er deprimert. Kjennetegn på depresjon Det første rådet er at du skaffer deg informasjon om hva depresjon er. Det sentrale er senket stemningsleie, mangel på interesse og glede over de fleste aktiviteter og nedsatt energi. Mange plages av redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, søvnproblemer, nervøsitet, redusert selvfølelse og selvtillit. Negativ tenkning dominerer tendensen til automatisk å tenke selvkritisk og pessimistisk, til å gruble over tilkortkomming og nederlag, og til å huske det negative på bekostning av positive minner. Er depresjonen sterk tar man det negative for gitt uten å gjøre noen nærmere undersøkelse. Dermed får man heller ikke anledning til å avklare eventuelle misforståelser. Alvorlig deprimerte mennesker kan bebreide seg selv på det kraftigste for noe andre opplever som av mindre betydning. Noen går så langt som å betegne seg selv som tapere og verdiløse selvkritikken kan være helt nådeløs. Livet kan i verste fall oppleves som uten mening og fremtiden som uten håp. Langvarig stress i jobbsammenheng eller privat kan utløse depresjon. Deprimerte personer sliter altså vanligvis med høyst reelle livsproblemer som det er viktig å prøve å gjøre noe med. Men samtidig kjennetegnes tenkningen av en strøm av ubehagelige tanker som bidrar til handlingslammelse og ubesluttsomhet. Personen blir passiv og trekker seg tilbake fra samvær med andre. Aktiviteter som tidligere var tilfredsstillende, oppleves nå som tunge byrder. Samtidig bebreider mange deprimerte seg for sin passivitet og sammenlikner seg negativt med den de var tidligere: Hvorfor orker jeg ingen ting lenger? Svarene vil ofte være i form av ny og enda sterkere selvkritikk. Depressive tenkemåter forsterker depresjonen ved å svartmale opplevelsen av situasjoner og hendelser. Depresjon er som den amerikanske bilprodusenten Henry Ford, som sa at du kan ha hvilken farge du vil, bare den er svart. Derfor er det viktig å kunne ta et skritt tilbake og studere tankene litt på avstand: Hva sier jeg til meg selv? Dette kan gi rom for å komme på andre tanker: Kan jeg forstå dette annerledes? Dermed får en mulighet til å vurdere de depressive og pessimistiske tankene opp mot andre, mer balanserte og kanskje også mer vennlige, håpefulle og konstruktive tanker. Tiltak mot depresjon Hva hjelper så mot depresjon? Det finnes psykologisk behandling og medikamenter som kan være nyttig. Samtidig er det mye personen selv, sammen med familie, venner og arbeidskolleger, kan bidra med. Noe av det viktigste for å komme ut av en depresjon og å forebygge ny depresjon er å ha en person å snakke med som man har tillit til. Dessuten er det viktig å få hjelp til problemløsning og råd om hvordan begrense tiden som brukes til bekymring, grubling og selvkritikk. Ved energimangel og passivitet lønner det seg vanligvis å øke antall gjøremål i hverdagen, og da spesielt aktiviteter som kan gi en følelse av mestring og tilfredsstillelse. Derfor er ikke alltid full sykemelding en optimal løsning. I verste fall fører den til isolasjon og mangel på aktivisering og struktur. I tillegg til behandling, er nemlig aktivitet, rutiner og sosial omgang bra for å bryte ut av depresjonen. Nærvær og kontakt med arbeidsplassen kan være stimulerende, så lenge en tar hensyn til at depresjonen også gir mindre energi. Kollegastøtte i praksis Gode kolleger er viktig i kampen mot depresjon og angst. Som arbeidsgiver eller kollega kan vi bidra til å skape et miljø der vi bryr oss og snakker med hverandre. Det er viktig at det er rom for spørsmålet Hvordan har du det egentlig?. En ivaretakende og støttende kultur gir lavere sykefravær og gjør at folk kommer raskere tilbake i jobb. Derfor er det også økonomisk lønnsomt. Jo lengre sykefraværet varer, jo mindre er sannsynligheten for å komme tilbake i jobb. Det er viktig å tilrettelegge arbeidet slik at det gir en følelse av mestring og tilfredsstillelse. Et godt råd er å prøve seg frem og se hva som fungerer i det enkelte tilfellet. Depresjon kan fremstå med ulik styrkegrad. Noen er i stand til å fungere omtrent som før. Andre rammes hardere. De får vansker med å stå opp og orker ikke å opprettholde daglige gjøremål. Derfor er det veldig individuelt hva som bør gjøres. Men et råd er å ha en åpen dialog med personen det gjelder om hvordan man skal tilrettelegge arbeidet. Hvis man er så syk at man ikke kan utføre annen jobb, så kan man kanskje likevel delta i enkelte sosiale aktiviteter, som for eksempel å spise lunsj med kollegene. Det er viktig at man ikke trekker seg inn i seg selv, og at man møter forståelse fra kolleger. Depresjon er nemlig å miste noe av evnen til samhørighet med andre. Det er som å dø av tørst med et glass vann foran seg. En deprimert person kan lengte etter kontakt, men skyver andre fra seg og isolerer seg. 4
I et intervju med journalist Ole Alvik i tidsskriftet Personal og ledelse (nr 5, 2005), ble jeg spurt om å gi noen råd til ledere som skal gjennomføre tilretteleggingssamtaler med en medarbeider som lider av depresjon (se under). Med noen tilpasninger, tror jeg disse rådene også er relevante for arbeidskolleger. Man er ikke en profesjonell helsearbeider, men kan bruke sin mellommenneskelige kompetanse til å snakke med og støtte den som har det tungt. Da viser man at man bryr seg, og det kan bety svært mye. Jeg vet at mange føler seg usikker på hvordan de skal gå frem for å hjelpe. Man er redd for å tråkke over terskelen til noe som er privat. Derfor velger man å ikke spørre, selv om man merker at det er noe som er galt. Mitt råd er å heller spørre en gang for mye enn en gang for lite, og sette av tid til å snakke om problemene. Det er tausheten som er det største problemet ved depresjon. Noen råd for å legge til rette for en god samtale med en deprimert kollega: Vær et medmenneske. Bruk din mellommenneskelige kompetanse. Du skal ikke ta terapeuten sin rolle. Skap trygge rammer rundt samtalen både ved å fortelle hvorfor du vil ha en samtale og ved å gjøre det på et sted hvor dere sitter i fred og ro. Det er viktig at personen får satt ord på hva han sliter med, så vent med å gi råd eller å komme med motargumenter. Vær en god lytter, få fatt i personens egen opplevelse av situasjonen og gi bekreftelse på at det han sier blir tatt på alvor. Spør hvorvidt han mener det skyldes forhold på jobben og hvordan problemene viser seg i forhold til jobben. Fortell hvordan du selv opplever at personen fungerer, men på en god måte. Husk det som er positivt. En som er deprimert har et enormt behov for positive tilbakemeldinger fra andre. Spør hvordan personen opplever seg å bli møtt av de andre på jobben. Da er det viktig å huske at en deprimert kan oppleve andre som mer kritisk enn de i virkeligheten er. Spør om personen har fortalt andre om depresjonen og om han får støtte fra andre. Det å ha noen å betro seg til er noe av det mest antidepressive man kan tenke seg. Spør også om han får behandling hos spesialist. Mange deprimerte søker aldri hjelp for sine problemer, fordi de ikke tror det nytter. Spør hvordan han mener at depresjonen innvirker på arbeids innsatsen. Vær behjelpelig med å konkretisere personens egne tanker om hva som hjelper. Finn ut hvilke arbeidsoppgaver som er vanskelige å gjøre akkurat nå, for eksempel om det er vanskelig å fronte jobben i sosiale sammenhenger. Depresjon følges ofte av angst. Tilrettelegg arbeidssituasjonen slik at personen får en følelse av mestring og tilfredsstillelse. Aktivitet er antidepressivt. Vis at det er plass til vedkommende også når han ikke strekker til. Har man en dårlig periode, så er det slik. Det som er vondt og vanskelig skal ikke bagatelliseres, gi positive tilbakemeldinger og rett oppmerksomheten mot det som går bra. Følg opp selv om personen er så syk at det resulterer i en sykmelding. Ta kontakt etter kort tid. Selv det å sende en hilsen i form av et postkort eller en blomst kan ha stor betydning. Inviter gjerne personen til lunsj på arbeidsplassen eller ta en telefon til vedkommende hvis det føles riktig. Det er viktig å holde kontakten i sykemeldingsperioden, og den for den som er deprimert er det viktig å føle at noen bryr seg. Personen må ikke oppleve dette som press om at han burde vende raskt tilbake i jobb. Gjør så godt du kan. Gjør i hvert fall et forsøk. Ikke la det beste bli det godes fiende. Se på hva som er mulig å få til. Kontakten mellom mennesker er det som kan avhjelpe depresjoner. Derfor er det ikke lurt å bare overlate det til fagfolkene. Man kommer raskere ut av depresjonen hvis også arbeidsplassen legger til rette for det. Det sender dessuten signaler til resten av organisasjonen om at dette er en god arbeidsplass der man ønsker å ta vare på hverandre. 5
Gjør verden til et litt bedre sted Stormberg AS har vokst som en rakett de siste 10 årene. Bedriften tjener penger på turtøy for hele familien, samtidig vil grunnleggeren gjøre verden til et litt bedre sted. Kommersialisme og sosial samvittighet er det forenlig? Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik, Idébanken inkluderende arbeidsliv Gründer og kremmer Steinar J Olsen tror det. Nei, han vet det! Mange synes nok at dette er en litt naiv visjon, sier han, og innrømmer at i starten ble dette holdt internt. Men i dag forteller de gjerne stolt sin historie til alle som vil høre. Og måten vi gjør det på er følgende, forklarer Steinar Olsen over bordet på lunsjrommet. Hos oss skal 25 prosent av arbeids stokken være folk som møter stengte dører andre steder i arbeidslivet. Vi skal ha fokus på miljø, og vi har fokus på etisk handel. Bedriften har oppdrag ved 19 fabrikker i Kina, med 2000 arbeidere. I tillegg går én prosent av bedriftens årlige omsetning til sosiale formål, blant annet fire norske krisesenter. Slår ned myter og fordommer Mange vil nok si at Steinar Olsen umulig kan tjene penger på dette. Men det er faktisk mulig å ha to tanker i hodet samtidig, sier Olsen. Siden starten i 1998 har de vokst kraftig, og har hatt overskudd i ni av ti år. I dag er hver fjerde arbeidstager rekruttert via NAV. Det har gitt oss lojale og dyktige medarbeidere. Stikk i strid med hva andre tror. Det er en myte at folk med psykiske problemer eller en kriminell fortid ikke kan jobbe. Tvert i mot er mine kolleger som har hatt denne typen problemer både stabile og lojale. Og det er et stort konkurransefortrinn når arbeidsmarkedet strammer seg til. Han forundres over at ikke flere våger å rekruttere utradisjonelt. Det er fordommene hos oss som er arbeidsgivere som hindrer dem, påstår Olsen. Det går godt Steinar J Olsen i Stormberg. an å være både medmenneske og leder på samme tid. Jeg hører jo at andre bedrifter sliter med å få tak i folk. Selv har Olsen aldri hatt problemer med å skaffe motiverte og dyktige medarbeidere til Stormberg, uansett om de har en frynsete fortid, psykiske plager eller er både friske og raske. Nølende kolleger Tilbakemeldingene har vært mange i årenes løp. Jeg opplever at en kommersiell idé kombinert med samfunnsengasjement gir respekt. Det er en uvanlig måte å tenke på. De aller fleste er positive til det vi gjør, men sier samtidig at i vår virksomhet, med så høye krav til effektivitet og inntjening, kunne vi aldri ha gjort det. Slike tilbakemeldinger avslører at det er masse fordommer hos andre ledere. De har ikke møtt denne gruppen arbeidssøkere, og forholder seg til det de får servert i media. Olsen kaller sågar sine kolleger for sinker: Mange av mine arbeidsgiverkolleger, både i privat og offentlig sektor, er sinker i forhold til det å ta et praktisk samfunnsansvar og tenke inkluderende ved rekruttering, sier han, som tror at det stramme arbeidsmarkedet vil få folk til å tenke annerledes etter hvert. De tror at det å gi sjansen til et menneske som har en utradisjonell karriere bak seg er en risiko og belastning for bedriften. Min erfaring er det motsatte. Det bor mye i mennesker som har gått noen runder, enten det gjelder kriminalitet, dop eller psykiske problemer. Får de sjansen tar de vare på den, de vil bevise at de kan dette. Utfordrer HSH Jeg mener selvsagt at alle bedrifter burde tenke som oss. Nå har han utfordret HSH til å tenke anner ledes med 1 % visjonen. 6
Jeg ønsker at en prosent av alle nyansatte i HSH medlemsbedrifter skal være arbeidsledige mennesker som over lang tid har hatt problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, sier Olsen. Det er mange folk der ute som både har kompetanse og erfaring, men som av en eller annen grunn faller utenfor. Også de med gateerfaring kan bli glimrende selgere eller gjøre andre viktige jobber. Det handler ofte om egenskaper fremfor kunnskap, og om arbeidsgivers holdninger, og mot til å tørre og rekruttere utradisjonelt. Lik behandling Alle må være motiverte til å jobbe, det er klart. Og alle som kommer hit, uansett på hvilke vilkår, får samme behandling. De har de samme rettighetene og forpliktelsene. Opplæringen blir tilpasset ut fra bakgrunn. Steinar Olsen har erfart at dette er viktig. Vi gjør ingen forskjell. Stormbergfilosofien er gjennom arbeidet og sitter i ryggmargen til alle ansatte. Verdigrunnlaget vårt er: Ærlig, modig, inkluderende og bærekraftig. Vi praktiserer dette hver dag, og kan med hånda på hjerte si at dette ikke bare står på glansa papir. Vi har turt å ha fokus på disse tingene siden oppstarten i 1998. Dette er så innarbeidet, det er en del av oss. Og nettopp derfor ble Olsen tildelt Rådet for psykisk helse sin arbeidslivspris Leder Viser vei i 2006. Steinar Olsen i Stormberg ønsker å gjøre verden til et litt bedre sted. 25 prosent av de ansatte skal være folk som sliter med å få fast jobb andre steder. Likevel mener Steinar Olsen at det fortsatt er viktig å tørre og ta visjonen helt ut hver dag. Ny sjanse med Stormberg Øystein Solli er en fyr som fikk sjansen. Etter mange år som narkoman i Oslo bestemte han seg for å gi livet en siste sjanse. For fem år siden flyttet han tilbake til Kristiansand, fikk ny kurator, kom seg inn i metadonprosjektet og ble pressa til å starte med arbeidstrening. Men jeg trodde vel egentlig at jeg ikke skulle få meg fast jobb noen gang, sier han. Et tilfeldig arbeidsoppdrag via arbeids treningen var starten på engasjementet i Stormberg i 2004. Jeg ville gjerne jobbe om sommeren også, fordi fritid var vanskelig å takle. Hos Stormberg ble jeg godt mottatt og jobbet der på full tid etter to måneder. Jeg tenkte at en attest ville være bra å ha med videre. Da jeg fikk nyss i at de søkte etter folk på lageret spurte jeg om å få søke på lager stillingen. Og det måtte jeg jo bare gjøre. Han fikk tilbud om jobben og etter 12 måneder med lønntilskudd ble han fast ansatt 1. januar 2006. Dette har betydd enormt mye for meg. Samtidig var jeg utrolig motivert da jeg fikk muligheten. Jeg fikk tilbakemelding om at jobben jeg gjorde var bra. Jeg får kjeft når jeg gjør feil, og ros når jeg fortjener det. Jeg trodde kanskje at jeg ville bli behandlet annerledes enn de andre, men det skjedde jo ikke. I dag jobber han med reklamasjoner og retur, i tillegg til administrative oppgaver fra sjefen. Øystein Solli understreker at det er viktig å det blir stilt like krav til ham som de andre. Jeg trodde at jeg måtte bevise mer enn de andre på grunn av bakgrunnen min, men den følelsen varte ikke lenge her i Stormberg. Her er jeg som alle andre, en medarbeider som blir bedømt ut fra arbeidet jeg utfører til daglig, og ikke ut fra min fortid. Øystein Solli fikk sjansen av Stormberg etter en sommer med arbeidstrening. Jeg kan takke Steinar for det meste, sier han. 7
Angsten sier hei hver dag Toleranse, åpenhet og tilrettelegging var tre sentrale faktorer for at Jan Helge Kristiansen kom seg ut i arbeids livet. Da hadde han slitt med angst i over 10 år. Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik, Idébanken inkluderende arbeidsliv Han stiftet bekjentskap med angsten allerede som ti-åring. Først som tjue-åring snakket han med noen om det han slet med. I dag er han i full jobb og synes livet er bra. Vi møtes på en kafé, det tar ikke lange stunda før Jan Helge Kristiansen prater i vei som om han skulle ha kjent meg bestandig. Totalt fryktløs? Nei, angsten er ikke borte, den hilser han på hver dag, men han takler den. Barndommen i Tromsø bar preg av få venner, og dager hvor han ikke gikk ut frykten var der. Takket være gode karakterer fikk han mulighet til å ta utdanning som naturforvalter i Steinkjer. Men jeg har aldri praktisert faget, sier Jan Helge. Det var lite jobber innen yrket på den tida. I perioder kom angsten i bølger, og jeg var ofte sykemeldt fra de jobbene jeg hadde. Fortsatt fortalte jeg ingen om at jeg hadde angst. Det var tabu. Først i starten av 20 årene oppsøkte jeg hjelp. Da hadde jeg flyttet til Trondheim. Her ble jeg etter hvert sykemeldt i ett år, med oppfølging og rehabilitering. Jeg ønsket jo å komme meg ut i jobb. Men det var ikke enkelt. Trygge omgivelser Av andre fikk Jan Helge tips om KIM senteret i Trondheim. Et senter som gir folk med psykiske problemer arbeidstrening i eget tempo. Her ble jeg tatt godt i mot, og opplevde å få trygge omgivelser i forhold til jobbsituasjonen. Jeg visste jo at de andre som jobbet her også slet med angst. Vi snakket ikke så mye om problemene våre, men alle aksepterte vi hverandres situasjon. Frykten for at andre skulle få vite om hva Han mestrer det meste nå, Jan Helge Kristiansen, men slåss fremdeles mot angsten. En åpen og inkluderende arbeidsgiver gjør at han har kommet i full jobb. jeg slet med ble mindre og mindre. Etter hvert ble den helt borte. I starten jobbet Jan Helge i eget tempo, ble det for mye, reduserte de på timene. Men jeg måtte selvsagt gi noe selv også, jeg måtte møte opp. Det verste var faktisk å ha kontakt med kundene, i tillegg var det forferdelig å gå til og fra jobb. Du kan tro jeg gjennomgikk mange angstfaser i løpet av en dag. I dag ser han at jobbtreningen han fikk via KIM-senteret var veldig viktig for at han kom seg ut av angstterroren. De viktigste faktorene var at jeg fikk aksept for min situasjon. De trygge rammene ga meg mot til å snakke om det. Dermed forsvant skammen som var forbundet med det. I tillegg fikk jeg hele tiden respons og bekreftelser på at jobben jeg gjorde var bra nok. Jeg var i stand til å gjøre en jobb. Veien videre Etter et års tid var Jan Helge klar for å gå noen skritt videre. Jeg ønsket å prøve meg ut i det vanlige arbeids livet. Det ordnet han like godt selv. Gjennom bekjente fikk han innpass på et hotell. Jeg hadde en venninne som spurte om jeg ikke ville være med. De trengte folk sa hun. Alle mulige slags folk. Den første dagen Jan Helge var der jobbet han tre timer med å re senger sammen med venninnen. Jeg var et nervevrak etterpå, forteller han. Jeg måtte jo banke på fremmede dører, og tenkt om det var noen der. Angstalarmen slo inn hele tiden. Likevel dro han tilbake dagen etter, og det gikk bedre allerede da. Husøkonomen ved hotellet, Ellinor Thorsø, visste hva han slet med, og hun snakket åpent med Jan Helge om problemene hans. De ble enige om at hvis han var i dårlig form og ikke klarte å komme enkelte dager, så måtte han ringe og si fra. Jobben han gjorde ble tilrettelagt slik at han kunne øke mengden sakte, men sikkert. Jeg tok et skritt om gangen, og opplevde også her at jeg ble verdsatt for jobben jeg gjorde. Det ga meg tro på at jeg var flink. Etter hvert gikk jeg på jobb selv om angsten var der om morgenen. Jeg tenkte at de ikke kunne klare seg uten meg. 8
Ellinor Thorsø, husøkonom ved Scandic Solsiden, minner om at det er viktig å ta de små skrittene. Hun ga Jan Helge full tillit og har lært utrolig mye av ham. Tillitsvalgt Arbeidstida på Scandic Solsiden har økt hele tiden, og i dag jobber han 100 prosent. Jeg er helt trygg på jobben jeg gjør. Jeg har fått selvtillit og tro på egne ressurser. I dag jobber han som husøkonomens høyre hånd med alt det innebærer. I vår ble han tillitsvalgt for de ansatte, og det er en anerkjennelse han er stolt over. Jeg har også vært bevisst på å være åpen med kollegaene mine fra dag én. Jan Helge deler gjerne sine erfaringer med andre som strever med å jobbe. Skal jeg oppsummere det som har hjulpet meg så er toleranse og åpenhet to viktige ord. Det er viktig å bli akseptert for den du er, og ikke føle at man er mindreverdig i forhold til andre. Mange som sliter med angst føler at de ikke er verdt noen ting som helst. Det må også være rom for å snakke om dette på arbeidsplassen. En tredje ting som Jan Helge legger vekt på er støtten fra kollegene. At de lytter og aksepterer meg gir styrke og selvtillit. Men det viktigste av alt er det at arbeidsgiver legger til rette for arbeids situasjonen. Det er viktig å ta det gradvis og begynne i det små. Jobb heller 2 timer daglig enn 6 timer en dag i uka. Så kan man øke på etter hvert som man mestrer dette. 9
Bli en Mytebryter Har du lest historien om Steinar Olsen eller Reidar Sørvåg? Kjenner du deg igjen og ønsker å lære mer om å beholde eller rekruttere personer med psykiske helseproblemer? Kan du bidra til å øke kunnskapsnivået om arbeid og psykisk helse, til at holdninger utfordres og at ingen blir diskriminert på bakgrunn av psykiske problemer? Da bør du bli med i et nasjonalt nettverk av mytebrytere sammen med andre ledere. Rådet for psykisk helse bidrar til å øke kunnskapsnivået om arbeid og psykisk helse. Vi vil utfordre holdninger og bidra til at ingen blir diskriminert på grunn av psykiske problemer. Bedrifter som overser ressursen arbeidstakere med psykiske problemer utgjør blir tapere i kampen om arbeidskraft. Derfor har Rådet for psykisk helse lansert Mytebrytersatsingen. Meld deg som Mytebryter www.mytebryter.no Hva går mytebrytersatsingen ut på? -Mytene Rådet for psykisk helse hører ofte at mennesker med psykiske problemer er mindre produktive, har høyere sykefravær og krever altfor mye oppfølging. Disse antagelsene stenger mange ute fra arbeidslivet og de stemmer dårlig med virkeligheten. En beslutning basert på myter er ingen god beslutning. Hva vi forventer av deg: Du som vil bli en Mytebryter stiller deg bak satsingen Mytebryter sammen med andre ledere i Norge. Gjennom satsingen sier du ja til å: Ta beslutninger basert på fakta og ikke på myter når du ansetter personer -Brytingen Undersøkelser som er gjennomført viser at arbeidstakere med psykiske problemer ikke bidrar til økt fravær. Mange mennesker med psykiske problemer er allerede i arbeid. Gjennom presentasjon av ledere som rekrutterer utradisjonelt bryter vi myter. Les mer på www.mytebryter.no Se etter arbeidsevne og løsninger, ikke etter eventuelle begrensninger Være åpen for å bli omtalt som Mytebryter og å bli kontaktet i tilknytning til det arbeidet du gjør på din arbeidsplass. Hva er Rådet for psykisk helse? Rådet arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske problemer og deres nærmeste. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 25 medlems organisasjoner. Les mer om oss på www.psykiskhelse.no 10
Takk til Rådet for psykisk helse, Arbeidslivstelefonen og Idébanken inkluderende arbeidsliv, for nyttig samarbeid. www.psykiskhelse.no www.idebanken.org www.arbeidslivstelefonen.no www.arbeidslivstelefonen.no
design: cox.no trykk: fokus trykk