Jordbærplanta Bygning og bæremåte, vekst og utvikling Anita Sønsteby Bioforsk
Jordbærplanta Er ei flerårig, urteaktig plante (ei staude) Formerer seg ved utløpere og frø Har ikke vedvev og feller ikke blada om høsten Skuddet er kort og kompakt med blad festa i en rosett Krone = et kompakt, sammenpressa skudd der blada sitter tett i et bestemt mønster Jordbær er ei innvikla plante
Jordbærplanta
Skjematisk framstilling av voksemåten hos jordbærplanta i generativ fase 4 1 1 2 1 2 5 3 Blomsterstand Blad under utvikling Utvokst blad Utløper
Har sideknopper i alle bladhjørner Kan utvikles til tre ulike organ: 1. Sovende knopper 2. Utløpere 3. Sidekroner 2 og 3 er former for sideskudd, hhv. kortskudd og langskudd
Blomsterstand hos jordbær En tosidig (dobbel) kvast Består av primærblomst, to sekundære, fire tertiære, og kanskje åtte av neste orden Primærblomsten blir først danna om høsten, blomstrer først, og gir det største bæret
Vekt av bær fra fire posisjoner på blomsterstanden
Jordbærblomsten Har 5 begerblad, 5 kronblad, 20 til 30 pollenblad og 100 til 400 fruktblad (griffler m. arr) Blomstringa starter ca. 20. mai i Sør-Norge Blomstringa strekker seg over fem uker Utviklinga fra blomst til frukt tar 4-5 uker Alle arr bør pollineres
Dager til blomstring og bærmodning for 13 sorter i 2013 Navn Dager til blomstring Relativt Dager fra blomstring til høsting Valentine 2.7 0 25.0 Glima 3.7 1 24.7 Zefyr 4.3 1.6 27.9 Camarosa 5.0 2.3 29.0 Blink 5.7 3 30.0 Senga Sengana 6.3 3.6 31.7 Nobel 7.0 4.3 29.7 Honeoye 8.7 6 30.3 Sonata 9.3 6.6 35.7 Polka 9.7 7 30.9 Korona 10.3 7.6 30.3 Elsanta 11.3 8.6 31.9 Florence 17.3 14.6 25.7 Dager reg. fra 1. juni 2013
Bærutvikling Bæret er ei falsk frukt ved at blomsterbunnen sveller Fruktene er de små nøttene (akener) utenpå bæret Frøa (nøttene) utvikles etter pollinering og befruktning Akenene stimulerer til at blomsterbunnen svulmer ved å produsere plantehormon
Knartbær Plukker vi bort smånøtter tidlig, vil vi få et misforma bær (knartbær) Fruktkjøttet vil ikke svulme der vi fjerner akena Knartbær kan skyldes frost, manglende pollinering, insektskade eller bormangel Akener kan erstattes med plantehormonet auxin
Antall grifler avgjør bærstørrelsen
Frøanlegg og pollinering Antall grifler per blomst er delvis genetisk bestemt Jordbær krever god pollinering Alle sorter vi dyrker i dag er sjølfertile Det må likevel pollenførende insekt til Tett mellom akenene på et modent bær, viser at bæret er lite utvikla Bæret vokser ved celledeling i tida etter blomstring Fram mot modning vokser bæret ved cellestrekking Jordbær danner nye celler nesten fram til modning
Røtter hos jordbær Dannes ved basis av bladfestet (= hovedrøtter) Forgreines til sekundærrøtter Har et lite forgreina og grunt rotsystem = tørkesvak Røttene er sarte ved omplanting og ved jordarbeiding Primær- og sekundærrøtter er flerårige Rothår, fra sona bak rotspissen, lever i kort tid
Anatomi hos røtter av jordbær Består av primærbark og sentralsylinder skilt av endodermis (cellelag) Endodermis har fysiologisk kontroll. Transport innover i rota Primærbark viktig for lagring av opplagsnæring Sentralsylinder = en sentral ledningsstreng der alt ledningsvevet er samlet NB! Sjukdommen Rød marg
Rød marg (Phytophthora fragariae) på jordbær
Fordeling av tørrstoff i ei jordbærplante Bær konkurrerer med blad og røtter om tørrstoff Vi ønsker at mest mulig av det planta produserer skal gå til salgbar avling Hos plante uten bær er 40% av tørrstoffet i røttene og 55% i blada Hos planter med stor avling er 17% i rota og 24% i blada, og det meste i fruktene
Jordbærplanta Vekst- og utviklingsrytme er under streng kontroll av klima Viktigste klimafaktorer = temperatur og daglengde Vekstrytmen er derfor sterkt årstidsbundet
Vekstsyklus engangsbærende jordbær Kvilebryting Blomsterutvikling Blomsterutvikling Blomster- og kvileinduksjon Danning av sidekroner Blomstring og vekst Frukt-utvikling og -modning
Vekstsyklus hos jordbærplanta Vår: Vegetativ vekst, særlig bladutvikling for å få i gang produksjonsapparatet Blomstring, utvikling av blomsterorgana som ble danna høsten før Sommer: Bærutvikling og -modning Danning av utløpere og utløperplanter
Vekstsyklusen hos jordbærplanta Ettersommer og høst: Forgreining av planta, danning av sidekroner Avslutning av vegetativ vekst Blomsterinduksjon og differensiering av blomsterorgan for neste års avling Knoppene går inn i en fysiologisk kviletilstand Vinter: Kvila i knoppene blir oppheva av en periode med låg temperatur Overvintring, det kan være tøffe perioder for jordbærplanta i Norge
Vegetativ vekst hos jordbær 1. Kortskudd = sidekrone 2. Langskudd = utløper = sidekrone på en lang stilk
Utløpere og utløperplanter Planta danner utløpere, som ender i ei ny plante (ei datterplante) Datterplanter brukes ved formering av jordbær Utløper og datterplant er en del av morplanta Datterplanta er genetisk identisk med morplanta, den er en klon
Sortsforskjeller i hvor mange utløpere som dannes Alle produserer mest utløpere i lang dag Over 16 timer gir liten økning Alle sorter produserer mest utløpere ved høg temperatur
Ant. utløpere per plante Utløperproduksjon: Tidspunkt og mengde 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Korona Florence Frida 21222324252627282930313233343536 Tid (uke nr.)
Vegetativ vekst Ei krone kan utvikle inntil 15 nye blad i en vekstsesong Hvert internodium (avstanden mellom to blad eller to knopper), er ca. 2 millimeter Ved 20 o C blir det utvikla et nytt blad hver åttende dag Kontinuerlig utvikling av blad, også igjennom vinteren Om våren er det flere blad under utvikling, og disse vil raskt utvikle bladplate
Avblading hos jordbærplanta
Danning av sidekroner (kortskudd) Knopper i bladhjørna blir til sidekroner i kort dag og midlere temperatur Sidekroner er ei forgreining av planta = gir plass til flere blomsterstander og større avling Har en to-årig livssyklus Sortsforskjeller for danning av ant. sidekroner 3, 5 eller 7 uker behandling ved 17 C
Kvile i jordbær Ingen virkelig kvile Er en ufullstendig kviletilstand (semidormant) Er i stand til å gjenoppta veksten når som helst i vekstsyklusen Men kompakte, dvergaktige planter når kvila ikke er brutt
Kviledanning i jordbær 10 uker kort dag, driving i lang dag Elsanta 6 C 15 C
Klimaforhold for blomsterdanning i jordbær Optimal temperatur for blomster- og blomsterutvikling er 15-18ºC Kortdagsplante (kritisk daglengde ca 14-15t) I praksis minimum 3 uker med korte dager (14-15 t), gjerne 5 uker eller mer Sortsforskjeller
Temperatur x daglengde-samspill for blomsterknoppdanning i jordbærsorter Daglengde (t) Sortsgruppe Temp. ( C) 10 12 14 16 24 Zefyr, Jonsok, Glima Senga Sengana, Abundance B = Blomstring 0 = Ingen blomstring 12 B B B B B 18 B B B B B 24 B B B 0 0 12 B B B B 0 18 B B B 0 0 24 B B 0 0 0 (Etter Heide, 1977)
Blomster/plante ved hevet høst-temperatur KD = kort dag
Utviklingsstadium Tidspunkt for blomsterknoppdanning i 4 sorter ved 59 N 5 6 5 4 Polka Florence Korona Frida Ås - 2008 3 2 1 1 0 Tid (dato)
Utviklingsstadium Utviklingsstadium 6 5 Polka Florence Ås - 2008 4 3 Korona Frida 59 N 2 1 0 6 5 Polka Florence Tid (dato) Kvæfjord - 2008 4 Korona Frida 69 N 3 2 1 0 Tid (dato)
Yield (g/p lant) Yield (g/p lant) Sortsforsøk: Avling (g/plant) ved ~61 N and ~69 N 700 600 500 ~ 61 N 700 600 500 ~ 69 N Frida Korona Florence 400 400 300 300 200 200 100 100 0 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 Time (week no.) 0 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 Time (week no.) (Data fra I. Myrstad)
Navn Dager til blomstring R Valentine 2.7 Glima 3.7 Zefyr 4.3 Camarosa 5.0 Blink 5.7 Senga Sengana 6.3 Nobel 7.0 Honeoye 8.7 Sonata 9.3 Polka 9.7 Korona 10.3 Elsanta 11.3 Florence 17.3
Konklusjon: Optimal temperatur under blomsterknoppdanningen: 15-18 C men sortsforskjeller Hevet høsttemperatur er positivt Treg reaksjon og høgt temperaturkrav hos Florence : årsak til sein blomstring og modning (dekking med fiberduk?) Nødvendig å heve temperaturen om høsten ved for eksempel laging av gode produksjonsklare planter
Plantetid. Sein planting gir mindre avling året etter
Avlingskomponenter hos jordbær Antall blad per plante, 27 første haust, 57 andre haust Bladstørrelse, bladplata skal være stor og frisk Antall utløpe per plante, 11 første høst, 15 andre høst Antall sidekroner per plante, 4-5 første høst, 8-10 andre Antall blad per sidekrone Antall blomsterstander per plante Antall blomster per blomsterstand Prosent fruktsetting Antall bær per plante Bærstørrelse Beste kombinasjon av faktorene kan gi 25 ganger større avling enn dårligste kombinasjon