Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Like dokumenter
Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Hvordan unngå svinn på lager?

Rødråte et problem i 2009

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER

Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Tørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010

Slik får du penere poteter

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Tittel. Kva er beste praktiske tilråding for opptørking, Jon sårheling Olav Forbord og nedkjøling for å ta. Jon Olav Forbord, Rådgivar, NLR Trøndelag

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon

Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet av potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt

Vekstavslutning uten Reglone

Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Fra forskning til praktisk nytte

Overhalla Klonavlssenter AS

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Nettoinnhold: 5 L L NORW/09R PPE

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Økt konkurransekraft for norske poteter

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Nettoinnhold: 5 L L NORW/06T PPE

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sertifisert settepotetavl i Norge

4 POTET. Sjekkliste med veiledning KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål Matmerk

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2019

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2017

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Tørråte i potet, og tiltak. Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker

Potettørråte. Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

Nytt forbedret varslingssystem for tørråte i potet

Tørråte i potet, 2013

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom

Krav til opptørking, sårheling, nedkjøling og lagring av potet. Jon Olav Forbord rådgivar

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

PDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Nasjonal Bransjestandard for PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Tørråte i potet. Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse. Planteverndag i potet 17. juni 2009

Utfasing av Reglone. - Alternative metoder for vekstavslutning. Camilla Bye, NLR Innlandet.

Innholdsfortegnelse. Copyright Syngenta Nordics A/S

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge

Bransjestandard PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Daglig leder. Veksthus. Grønnsaker

Sorter og sortsprøving i potet 2009

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Plommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2011

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Velg en gjennomprøvd potetstrategi for å få optimal effekt og minimal resistensutvikling

Andre viktige skadegjørere enn tørråte i potet Kari Bysveen, Jan 2017 For Foregangsfylket økologiske grønnsaker

Transkript:

Lagerråter i potet Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Hva er lagerråte? Vanligvis sjukdom som blir synlig etter ei tid på lager Latent sjukdom potetene hemmer organismen ei tid før symptomene kommer til syne Lagerråter forårsakes hovedsakelig av sopper

Lagerråter Synlig ved opptak Sølvskurv Tørråte Rødråte Pythiumråte Kommer etter lagring Fomaråte Fusariumråte Blæreskurv

Sølvskurv - symptomer Sopp: Helminthosporium solani Svakt brune, etter hvert sølvgrå, glinsende flekker av varierende størrelse på knolloverflata Sølvfargen skyldes luftlummer som dannes etter infeksjoner Kanten av unge flekker kan ha et sotaktig utseende (soppsporer)

Sølvskurv økende problem? Kvalitetsproblem: skurvflekker er skjemmende Økt vanntap: skurvflekkene øker transpirasjonen Vaska matpoteter: sølvskurv mer synlig (høy fuktighet gir mer sporulering) Sein høsting øker infeksjonsfaren (mer modne knoller) Svake sorter: Asterix, men også Troll, Pimpernel m.fl.

Sølvskurv - sjukdomssyklus Settepotet viktigste smittekilde Vertplante: potet. Kan leve på dødt, organisk materiale Soppen kan overvintre i jord Smitting av knollene skjer i åkeren (spalteåpninger/skall) Soppen vokser bare i og mellom cellene i skallet Både umodne og modne knoller kan smittes Mekanismene bak overføring av smitte fra settepotet til datterknollene er ukjent Danner sporer på knoller ved høy fuktighet, ved 2-27 C

Sølvskurv - sjukdomssyklus Knoller smittes normalt før høsting og sjukdommen forsetter å utvikle seg på lager Soppen kan også smitte til friske knoller under lagring, spesielt under fuktige forhold

Ugrodd Lysgrodd Ugrodd Lysgrodd Ugrodd Lysgrodd Ugrodd Lysgrodd Resultater fra Vekstavslutningsforsøk 2003-04 (Arne Hermansen) % sølvkurv i pluggtest 25 20 15 10 5 Apelsvoll Solør Rygge 0 Grønt ris Shirlan 14 og 7 d.f.h. Reglone 14 d.f.h. Halvknust + Reglone 14 d.f.h.

Tiltak mot sølvskurv Friske settepoteter.. Vekstskifte (3 år uten potet) Tidlig høsting Fungazil 100 SL (imazalil) kan brukes ved innlagring av settepotetene Rask opptørking etter opptak Unngå kondens under lagring Rengjøring av lager og kasser (såpe og vann)

Settepoteters krav til kvalitet (i vektprosent)

Tørråte

Tørråte En soppsjukdom (Phytophthora infestans) Primærangrep oftest fra settepotet Under fuktige forhold ses sporulering, hvitt belegg Sporer fra ris til knoll Brunaktige flekker i knoll Bløtråte store problemer på lager Første angrep juli-august?

Tiltak mot tørråte Sort som er sterk mot tørråte, særlig på knollene Friske settepoteter Lysgroing Sprøyte/knuse og helst fjerne riset ved smitte Smitte på riset smitter knoller, særlig umodne God hypping reduserer smittepresset Opptak i varmt, tørt vær Opptørking og god sårheling etter høsting God lagertemperatur (4-5 grader) Svake sorter: Tidligsorter, Folva, Mandel (r+k), Asterix (r)

Resistens mot sjukdom

Fomaråte En sopp: Phoma foveata / P. exigua Vertplante: potet Smittekilde: Settepotet (også latent) Kan også leve på planterester i ca 2 år Spredning til nye knoller via jord eller nedvasking av sporer fra stengler Sår i knollen viktigste inngangsport for smitte Svake sorter: Beate og Rutt

Fomaråtens biologi

Tiltak mot fomaråte Sertifiserte settepoteter, tenk resistente sorter Unngå fall over 20-30 cm i alle ledd Minimer mekaniske skader Sett poteter i laglig jord Forgro potetene muliggjør tidlig høsting Godt drenert jord med minst mulig stein Vekstskifte, ikke potet oftere enn hvert 3. år Tidlig høsting av modne poteter Høst senest 14 dager etter risdreping Sørg for god sårheling Godt renhold av maskiner, kasser og sorterer

Resistens mot sjukdom

Fusariumråte

Fusariumråte, symptomer Knollsmitte synlig 1-2 mnd på lager Mørke, litt innsunkne flekker / konsentriske ringer Sopputer på knolloverflata Inni knoll: Hulrom med hvitt/rosa eller gult mycel. Råten ulike brunfarger (lys til mørkere brun) Ofte ikke skarpt avgrenset kant til friskt vev

Fusariumråte Vertplanter: Potet, bønne, luserne, gras m.fl. Smittekilde: Settepotet viktigst Sporer kan overleve i jorda 6-7 år Tørr jord fremmer oppformering Kan gi sprang i åkeren Smitte følger jord med inn på lageret Knoller mottakelige på slutten av vekstperioden Svake sorter: Rutt, Mandel, Gulløye, Ostara

Blæreskurv

Blæreskurv (Polyscutalum pustulans) Smitter med settepotet og risrester friske settepoteter Unngå setting i kald jord Smittes i øyne og lenticeller Sårpatogen skånsomt opptak Jord inn på lager øker smittefare Unngå utsatt opptak God sårheling, innlagring > 10C Beising ved innlagring Høy fuktighet i veksttida øker smittenivå og angrep

Blæreskurv, symptomer Smitta settepoteter kan gi sprang i åkeren Brune flekker på røtter og stoloner Symptomer på knollene kommer etter noen måneder på lager (tidligste fra november) Starter med bitte små flekker (2-3 mm) Kan forveksles med vorteskurv og flatskurv Ekstra dårlige år: starter i avflassing (sjelden). I Troms: Ikke mulig å selge Mandel og Gulløye fra januar.

Rødråte

Rødråte, symptomer I felt: Brune, vassne flekker på stoloner Visning av nedre blad Dannelse av luftknoller Symptomer kan forveksles med svartskurv Knoller, utenpå: Grense mellom friskt og sjuk vev (utenpå) Ofte fuktige utenpå. Væskedråper fra lenticeller Knoller, inni: Viskelæraktig konsistens Skjæring: Rødt vev etter 15-30 minutter

Rødråte Dårlig drenert jord Dårlig vekstskifte Kommer ofte seint i sesongen Oftest synlig ved høsting Råte utvikler seg på lager, 8-10C Lukt: spesiell Vertplanter: potet, tomat, spinat, tulipan, villris

Pythiumråte Jordboende sopp, angriper ved opptak og innlagring Vertplanter: potet og mange andre Typisk sårparasitt Infeksjon fremmes av varme (25-28C) og fuktighet Rammer særlig tidligpotet tynt skall tidlig opptak m/varme og fuktighet potet gjennområtten etter 2-3 dager v/20c Unngå mekaniske skader Tidligpotet må kjøles ned før omsetning

Pythiumråte, symptomer Kun knoller som angripes Utenpå: Mørk misfarging av skall, skinn ofte noe strukket rundt infeksjonspunkt, innsunket kant mot friskt vev Inni: Vev først litt grålig og misfarga, etter hvert mørkere grå. Brun rand mot friskt vev Råten er bløt, viskelæraktig konsistens Lukter vondt Angripes sekundært av bakterier hvitt slim Kan forveksles med bløtråte og rødråte

Tida fra risdreping til opptak Maks 3 uker fra risdreping til opptak: Senere opptak gir kaldere jord og mer skader Mer fomaråte (2-3 uker) Mer sølvskurv Mer svartskurv Mer blæreskurv

Innhøsting av potet Opptak ved temperaturer > 8C Opptak i tørt vær Skånsom behandling Lave fallhøyder Mykt underlag der potetene faller i kasser / henger Kast ut knoller med skader & råter ved opptak Kontroller fallhøyder med hånden Viktig med god kontakt mellom sjåfør og plukkemannskap

Sjekkliste for lagring av potet Unngå kondens på lageret Reduser lyset i lageret (grønnfarging) Sørg for god sårheling Sørg for rett temperatur og fuktighet i perioden Unngå unødig uttørking Følg daglig med på temperatur og fuktighet Poteter må varmes før sortering (tåler mer) Sørg for lave fallhøyder og skånsom håndtering under innlegging og sortering

20 gode råd for produksjon av gode matpoteter 1. Friske settepoteter 11. Svi riset 2-3 u før høst 2. Sett og høst setterne først 12. Riktig innstilt høster 3. Vekstskifte: min 4 år 13. Rengjør maskiner jevnlig 4. Forgro settepotetene 14. Handter poteten skånsomt 5. Sett poteter i laglig jord 15. Opptak > 8C 6. Bruk ikke sene sorter 16. Tørre poteter inn på lager 7. Velg sterke sorter 17. Forlagring 12-15C, høy fukt 8. Tilpass gjødselnivåer 18. Riktig lagertemperatur 9. Forsiktig kjøring i åkeren 19. Forvarm potet før sortering 10. Hold ugraset borte 20. Rengjør kasser & lager

Hva påvirker Hva Blæreskurv Flatskurv Svartskurv Sølvskurv Vorteskurv Settepotetsmitte + + + + + Jordsmonn&pH Klima Høy fukt & lav temp Lett jord & Høy ph Varme & luft Kald & fuktig? nematoder? Fuktig Lagersmitte? - - + Sek.råter Kjemikalier + - + + - Vatning + + Utsatt høstetid + - + + - Planterestsmitte + - + - - Overlevelse i jord + + + + 15-20 år? Svake sorter Mandel Brage, Troll, KP, Dorado, Peik Alle Asterix Rutt, Juni, Berber Organisme Sopp Bakterie Sopp Sør-Trøndelag Sopp 03/12/2009 Sopp