Gatejuristen Et alternativt rettshjelpstiltak - gratis juridisk rådgivning Adresse Rådhusgata 9, 0151 Oslo Sentralbord Faks 22 42 55 97 22 41 05 19 Internett http://www.gatejuristen.no Mail firmapost.gatejuristen@skbo.no Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo Oslo, 24. april 2007 Vår ref.: 07/ANNO Må alltid oppgis. RETTEN TIL MIDLERTIDIG HUSVÆRE ETTER SOSIALTJENESTELOVEN Det vises til brev fra Sivilombudsmannen av 3. april 2008. Gatejuristen har følgende merknader til Oslo kommunes svar til sivilombudsmannen av 28. mars 2008. Gatejuristen ser at Oslo kommune har den samme forståelsen av gjeldende rett vedrørende sosialtjenestelovens 4-5 som Gatejuristen. Dessverre er det imidlertid vår erfaring at kommunen har en utfordring i forhold til å kommunisere forståelsen av gjeldende rett på en tydelig måte til ansatte i førstelinjen og saksbehandlerne som skal fatte vedtak i disse sakene. Gatejuristen har de siste to årene holdt en rekke foredrag om temaet for ansatte i førstelinjen, se vedlagte årsrapporter fra Gatejuristen. Tilbakemeldingene har vært mange og til dels sterke. Tilbakemeldingene har for det vesentligste gått på at vår presentasjon av gjeldende rett om midlertidig bolig ikke stemmer overens med hvordan dette fungerer i praksis. Side 1 av 6
Til illustrasjon ønsker vi å vise til Gatejuristens innlegg på konferansen På vei til egen bolig som ble arrangert av Husbanken og Fylkesmannen høsten 2006 hvor deltakerne var ansatte ved boligkontorer og i sosialtjenesten i Oslo kommune, se vedlagt deltakerliste og program. Gatejuristens foredrag var utelukkende basert på gjeldende rett, og tilbakemeldingene fra publikum viste at dette er et rettsområde som det er knyttet både usikkerhet og misforståelser til blant de ansatte i kommunen. Innlegget forårsaket uroligheter i salen og det ble hevdet at dette måtte anses som Gatejuristens mening om hvordan rettsreglene burde være og ikke en fremstilling av gjeldende rett. På bakgrunn av dette, fortalte en ansatt hos Fylkesmannen at Fylkesmannen følte det nødvendig å holde et spontaninnlegg etter at Gatejuristen hadde gått av. Dette for å klargjøre at det som ble forelest var gjeldende rett og at dersom dette ikke tilsvarte dagens praksis, utgjorde det et brudd på loven. 1. Innholdet i plikten til å finne midlertidig husvære, saksbehandling og klageadgang. Gatejuristen er blitt bedt om å komme med dokumentasjon på våre erfaringer. Vi har av personvernhensyn og taushetsplikt ikke anledning til å legge ved saker eller klientopplysninger fra vårt arkiv. Vi viser imidlertid til årsrapportene fra de tre årene Gatejuristen har eksistert, hvor det fremgår at sakene som gjelder retten til bolig utgjør 88 saker av totalt 404 saker som er fordelt på helse og sosialrettens område. Boligsakene utgjør den klart største andelen innenfor helse og sosialrettens område, se Årsrapport 2007 side18. Helse og sosialombudet i Oslo har også mottatt et økende antall henvendelser som gjelder retten til midlertidig bolig. Helse og sosialombudet viser til en klar økning fra 84 saker i 2006 til 122 saker i 2007 i deres årsmelding, se vedlegg 4. I årsmeldingen side 11, viser ombudet til flere av de samme erfaringene som Gatejuristen viste til i brev av 27. november 2007 til Sivilombudsmannen. Begrunnelsene for avslag på midlertidig bolig er svært ofte at det ikke er ledig plass i de aktuelle boligtilbudene kommunen disponerer eller at vedkommende ikke tilhører Oslo, at vedkommende har mulighet til å bo hos familie eller venner eller at de henvises til Vintertilbudet eller Prindsen som inntil nylig var et natthjem. Også Kirkens Bymisjons kafè Møtestedet viser til tilsvarende erfaringer, se vedlagt notat fra konstituert daglig leder ved Møtestedet, Kari Gran. I 2007 oppgav 31 % av Gatejuristens 306 klienter at de var uten fast bopel. Av de til sammen 90 klienter som ikke har fast bopel, bor 6 av disse personene i hybelhus, 13 har andre midlertidige botilbud (dette kan for eksempel være i institusjon, hos familie eller hos venner) og 2 personer er Side 2 av 6
registrert i fengsel. Når det gjelder de 69 personene som er registrert hos oss bare som uten fast bopel (dvs. uten at det er gitt nærmere opplysninger), må det antas at en del av disse ikke hadde noe botilbud på det tidspunktet de var i kontakt med oss. Dette vil i praksis innebære at disse personene kan ha bodd ute, eller vekslet mellom å bo ute, hos familie, venner og kjente eller i offentlige akuttovernattingstilbud, se vedlagt Årsrapport fra Gatejuristen 2007 side 38. Selv om dette er urovekkende høye tall når dette gjelder en rettighet som er av stor velferdsmessig betydning, er det imidlertid grunn til å frykte at dette gjelder langt flere enn de som Gatejuristen og Helse og sosialombudet når gjennom sin virksomhet. Dette er et område som i stor grad preges av underrapportering. I statistikk over klagesaker for fylkesmennene fra Helsetilsynet, fremgår det at av totalt 183 klagesaker etter kap. 4 i sosialtjenesteloven, var det ingen saker om midlertidig i Oslo og Akershus i 2005, se vedlegg 5. Dette kan være et uttrykk for at dette er et rettsområde hvor søkeren sjelden ser seg tjent med å klage og/eller at klagene sjelden bringes videre etter gjeldende saksbehandlingsregler. Bakgrunnen for at det ikke klages kan være at brukerne mister motet og gir opp etter lange ventetider i kø som i følge det vi har fått opplyst fra Oslo kommune ved Oppsøkende Tjeneste i Rusmiddeletaten kan vare i opptil fire timer. En annen oppgitt årsak er at klientene ikke ser nytteverdien av å klage da de innser at de uansett må levere ny søknad dagen etter. Den manglende bruken av klageadgangen leder til at dette blir et usynlig problem. Møtestedet og Gatejuristen har forsøkt å imøtegå dette ved å legge til rette for økt dokumentasjon når det gjelder manglende oppfyllelse av retten til midlertidig bolig. Dette ved at klienthenvendelsesskjema for disse sakene sammen med informasjonsbrosjyre om retten til midlertidig bolig, fullmakt og klagemal kan fylles ut på Møtestedet under samtaler med brukerne av tilbudet, for så å leveres til Gatejuristen som kan klage inn saken på vegne av klienten dersom klienten får avslag på søknaden. Oslo kommune viser i sitt svar til sivilombudsmannen til at midlertidig husvære bare skal benyttes i akutte situasjoner og at dette betyr at opphold ikke skal strekke seg over lang tid, men at det hele tiden må arbeides for at hver enkelt skal få mer permanente botilbud. Gatejuristen synes det er positivt at kommunen ønsker å tilstrebe og skaffe mer varige boligtilbud til folk uten fast bopel. Det er imidlertid en kjensgjerning at ventelistene for kommunal bolig er lange og at mange av våre klienter vil ha store vansker med å få en privat leiekontrakt i dagens leiemarked. Vi har hatt flere saker hvor klientene våre ikke blir prioriterte søkere på kommunal bolig og får avslag, da kommunen ikke anser det sannsynlig at de vil ha en ledig kommunal bolig innen 6 måneder. Flere av våre klienter faller også igjennom når det gjelder søknad på kommunal bolig fordi de ikke har hatt folkeregistrert adresse i Oslo de siste to Side 3 av 6
årene. Klienter som ikke har en fast bostedsadresse å melde flytting til, får på bakgrunn av 2 årsfristen enda større vansker med å nå frem i søknad om kommunal bolig. Gatejuristen savner på bakgrunn av dette en presisering fra kommunen om at situasjonen er å anse som akutt så lenge vedkommende søker står uten egen bolig. Situasjonen må regnes som akutt selv om vedkommende har bodd på gaten over en lengre tid og den er like akutt selv om vedkommende har hatt et opphold på et midlertidig botilbud over en lengre periode dersom han eller hun står uten egen bolig den kommende natten. Sosial og Helsedirektoratet presiserte til Fylkesmannen i Vest- Agder 24.10.2007, ref. 07/3673, at loven ikke stiller krav om at nødsituasjonen skal ha elementer av farlighet, fysisk eller psykisk ved seg. Direktoratet presiserer at det å ha et sted å sove og oppholde seg det neste døgn er en livsnødvendighet, og mangel på dette er i seg selv en nødsituasjon. Kommunen skriver at ordningen med brukere av Akutt- tilbudet Prindsen må forlate stedet kl. 07.15 dagen derpå, er avviklet. Gatejuristen ønsker klarhet i om denne ordningen også er avviklet for Vintertilbudet, eller om dette skal forstås dit hen at kommunen anerkjenner at et vedtak om tilbud om å møte opp på Vintertilbudet ikke tilfredsstiller kravene til midlertidig bolig. Gatejuristen savner også en presisering av hvorvidt brukere av Akutt- tilbudet Prindsen som har fått vedtak om overnatting for flere dager, nå kan oppholde seg der hele døgnet. På Møtestedet har de ansatte flere ganger i løpet av vinteren vært i kontakt med ulike sosialsentre og med Sosial Vakttjeneste for å få klarhet i regelverket rundt akutt overnatting. Det har da vært gjennomgående at ulike instanser har gitt ulike beskjeder til ulike tider. Senest den 22. april 2008 var Møtestedet i kontakt med Sosial Vakttjeneste som opplyste at det stadig kommer nye retningslinjer, men at det akkurat nå er slik at bydelene kan fatte vedtak og gi garanti for flere netter, mens Sosial Vakttjeneste bare kan gi garanti og henvise for en natt. De henviser i hovedsak til Prindsen og der er det kun er inntak mellom kl, 20 og kl. 24. Plassene på Prindsen disponeres kun av Sosial Vakttjeneste, de andre lavterskeltiltakene har sosialsentrene henvisningsretten til, se vedlagt notat fra Kari Gran, konstituert daglig leder på Møtestedet.. Kommunen skriver i sitt svar til Sivilombudsmannen at myndigheten til å vurdere søknad etter sosialtjenesteloven 4-5 ikke er delegert videre fra bydelens sosialtjeneste til for eksempel institusjoner, akutte døgnovernattingssteder o.l. Kommunen viser videre til at henvisning til kommunens egne tilbud skjer gjennom henvisning fra sosialtjenesten. Gatejuristen er blitt opplyst fra Oppsøkende Tjeneste i Rusmiddeletaten om at det har skjedd endringer i inntaksprosedyrene på kommunens botilbud etter at anmodningen til sivilombudsmannen ble skrevet i november i fjor. På Side 4 av 6
kommunens hjemmesider står det imidlertid under inntaksprosedyrer hos Ila Hybelhus, Prindsen, Marcus Thranes Hus, Thereses Hus og Dalsbergstien Hus at henvendelse kan skje ved oppmøte fra bruker selv, se vedlagte utskrifter fra www.rusmiddeletaten.oslo.kommune.no. Det fremstår dermed noe uklart for Gatejuristen hvilke prosedyrer kommunen har p.t. når det gjelder søknadsprosedyrer. Dersom informasjonen på nettsidene er oppdatert; er det da slik å forstå at sosialtjenesten eller sosial vakttjeneste kontaktes og at det fattes skriftlig vedtak på avslag fra sosialtjenesten dersom det skulle vise seg å være fullt når vedkommende møte opp på huset? Hvordan formidles det skriftlige vedtaket om avslaget og informasjon om klageadgangen til klienten? Sørger sosialtjenesten eller sosial vakttjeneste, når søknaden mottas, for at et annet botilbud fremskaffes dersom vedkommende oppfyller lovens vilkår? Oppholdskommunens ansvar Oslo kommune viser i sitt svar til at det i flere tilfeller vil være et hensiktsmessig sosialfaglig virkemiddel å søke å bidra til at rusmiddelbrukere reiser tilbake til bostedskommunen fremfor å etablere seg i Oslos rusmiljøer. Gatejuristen har forståelse for at kommunen ønsker å begrense rekrutteringen av yngre mennesker til rusmiljøet i Oslo. Vi reagerer imidlertid på at kommunen bevisst bruker vedtak om midler til hjemreise overfor voksne mennesker, i stedet for vedtak om midlertidig bolig som et virkemiddel for å begrense tilstrømming av rusavhengige til Oslo. Dette er et inngrep i retten til å bestemme over eget liv, som det ikke bør være opp til den enkelte saksbehandlers skjønn å vurdere. Når det gjelder notatet datert 24. august 2007 til Helse og sosialkomiteen i Oslo bystyre skriver kommunen at de med Oslo-tilhørende borgere mente å presisere at stedets plasser nå benyttes i henhold til tidligere bystyrevedtak, det vil si bostedsløse rusmisbrukere. På hjemmesidene til Oslo kommune under informasjon om Marcus Thranes Hus, Dalsbergsstien Hus og Thereses Hus er fellesnevneren for målgruppene at de har angitt målgruppen som bostedsløse rusmisbrukere med Oslo- tilhørighet. Hva mener kommunen med Oslo tilhørighet i disse informasjonssidene? Hvorfor anså kommunen det nødvendig å presisere målgruppen på Prindsen, men ikke overfor de øvrige botilbudene? Gatejuristen finner det underlig at Oslo kommune er ukjent med den ovennevnte praktiseringen fra offentlige og private tiltak som kommer i kontakt med folk som er uten fast bopel. Vi er interessert i å Side 5 av 6
få innsyn i hvilke internkontrollsystemer kommunen har for å sikre at praksis er i overensstemmelse med loven. Med vennlig hilsen for Gatejuristen Cathrine Moksness Daglig leder Vedlegg: 1) Årsrapport for 2007 Gatejuristen, www.gatejuristen.no. 2) Årsrapport fra 2006 Gatejuristen. (s. 16), www.gatejuristen.no 3) Deltakerliste fra konferansen: På vei til egen bolig 4) Helse og sosialombudets årsmelding 2007 5) Statistikk fra Helsetilsynet- Klagesaker etter sosialtjenesteloven kap. 4 6) Utskrift fra www.oslokommune.no, vedrørende de forskjellige lavterskelbotilbudene. 7) Notat fra Kari Gran, Konstituert daglig leder ved Møtestedet. Side 6 av 6