Årsrapport 2013 Med regnskap og årsberetning 2013 gode ideer
Innhold 1 ÅRSBERETNING... 1 1.1 ELEVER/BRUKERE... 2 1.2 REGIONAL UTVIKLING... 4 1.3 INTERNE PROSESSER... 6 1.4 ØKONOMI... 9 1.5 MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE... 26 1.6 ANALYSE AV REGNSKAPET... 30 1.7 STATLIGE STYRINGSSIGNALER... 35 1.8 HMS-RAPPORT... 36 2 POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER... 38 2.1 RESULTATER... 38 3 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER... 40 3.1 RESULTATER... 40 4 OPPLÆRING... 44 4.1 RESULTATER... 44 4.2 UTFORDRINGER FRAMOVER... 60 5 TANNHELSETJENESTER... 61 5.1 RESULTATER... 61 5.2 RESULTATVURDERING... 66 5.3 UTFORDRINGER FRAMOVER... 67 6 REGIONAL UTVIKLING... 68 6.1 RESULTATER... 68 6.2 RESULTATVURDERING... 88 6.3 UTFORDRINGER - REGIONAL UTVIKLING:... 106 7 INVESTERINGER... 107 7.1 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER... 107 8 VEDLEGG... 113 8.1 BMS... 113 8.2 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 115 9 REGNSKAP 2013... 129 Utrykt vedlegg: Styringskort med kommentarer for de enkelte enheter finnes i Corporater (BMS Virksomhetsstyring)
1 Årsberetning Innledning Fylkeskommunen bruker balansert målstyring (BMS) som sitt overordnede styringssystem. Systemet er bygd opp med Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon og verdigrunnlag som utgangspunkt. Videre er det valgt 5 styringsperspektiver med tilhørende strategiske mål for virksomheten. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. For en mer utfyllende beskrivelse av BMS se vedlegg 8.1. Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende De fem styringsperspektivene er: Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport 2013 1
1.1 Elever/Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket Opplæring Elevenes motivasjon, trivsel og læringsresultater er de viktigste målene for i hvilken grad fylkeskommunen lykkes innenfor opplæringsfeltet. Tilbakemeldinger fra elevene i elevundersøkelsen speiler høy motivasjon og god trivsel. Det store flertallet av elevene får tilstrekkelige faglige utfordringer og de melder at de mestrer utfordringene. Resultatene for 2013 viser at vi fortsatt har utfordringer, men også at resultatene jevnt over er gode. Sør- Trøndelag har god rekruttering til lærerstillinger, og organisasjonen har lærere med høy motivasjon og god kompetanse. NyGIV ble avsluttet i 2013, men satsingen på bedre gjennomføring fortsetter. Høsten 2013 gjennomførte fylkesrådmannen egne kommunedialogmøter med alle kommunene i Sør- Trøndelag. Formålet ned møtene var å styrke dialogen og samhandlingen mellom kommunene/grunnskolene og fylkeskommunen/de videregående skolene knyttet til gjennomføring. Fortsatt har vi størst utfordringer på yrkesfag, selv om elevene der har en positiv karakterutvikling fra grunnskolen. Det er fortsatt for mange elever som slutter og tar omvalg, og det er fortsatt utfordringer i overgangen mellom skole og bedriftsopplæring. Det positive er at antall løpende lærekontrakter er økende. Dette har imidlertid også en utfordrende side. Som omtalt i Strategiplan 2013 2016 vil en økning i antall læreplasser bety økte kostnader som det ikke er budsjettert for. Det har vært en økning i inngåtte lærekontrakter i 2013. Dette utgjør anslagsvis 6 mill. kr av et opparbeidet merforbruk i 2013. Tannhelse Det er ikke utført brukerundersøkelse i 2013. Resultatene er tatt fra fjorårets rapport. Det er grunn til å tro at tallene fremdeles er representative, fordi det er stor interesse fra pårørende til de pasientene som har krav på behandling ut over grunn-/videregående skole for behandling ved klinikkene. Andel av pasienter som er under tilsyn er økt med 1 prosentpoeng i fra 2012 og anses som akseptabelt. Det er behandlet vel 1700 flere pasienter i prioriterte grupper. Økningen omfatter alle gruppene unntatt pasienter i sykehjem. Det er behandlet 1300 flere voksne. Ventetid på narkose er 5-5,5 mnd. ved St. Olavs hospital, mens det er kortere ventetid på Røros sykehus. Det tilbys time på Røros for ellers friske pasienter i Trondheimsområdet, men pasientene/pårørende ønsker heller å stå på venteliste på St. Olav. Endel pasienter har tilleggslidelser som gjør at behandling må skje på St. Olav. Prosjektet - Tannbehandling til torturofre, overgrepsofre og pasienter med tannbehandlingsfobi (TOO) er godt i gang og tilbudet kan bidra til at færre av fobigruppen trenger narkose. Det er grunn til å forvente at dette vil redusere ventelisten for tannbehandling i narkose framover. Årsrapport 2013 2
Det er fremdeles en bedring i tannhelseresultater basert på måling av gjennomsnittlig antall tenner som har eller har hatt sykdom blant 18 åringene. Det er viktig å fortsatt holde fokus på det forebyggende og helsefremmende arbeidet. For de fleste kommuner er det inngått avtaler på overordnet nivå og på institusjonsnivå om brukere vi har felles. Det er ansatt egen folkehelsekoordinator ved fylkestannlegens kontor og oppnevnt folkehelsekontakter i hvert tannhelsedistrikt. Kollektivtransport Veksten i kollektivtrafikken har fortsatt også i 2013. I Trondheimsområdet har det vært en vekst på 6,3 %, og en økning på 7,6 % i utvidet takstområde i forhold til 2012. Trafikkveksten i Trondheimsområdet viste en noe svakere utvikling i årets 3 siste måneder. Takstene ble økt med 2,3 % fra april 2013. Ny sentrumsterminal og ny hurtigbåtterminal i Trondheim ble tatt i bruk på slutten av året. Arbeidet med ny takstmodell for buss og båt har vært under arbeid i 2013, og ny modell for båt ble iverksatt fra 01.01.14, mens innføring av ny takstmodell for buss ble utsatt. Vi ser likevel en sterk overgang fra kontantkjøp av enkeltbilletter til elektroniske løsninger. Kundetilfredshetsundesøkelse har vært gjennomført i april og oktober, og viser et resultat på 76-78 % i Trondheim og 72 % ellers i regionen, men med visse variasjoner. Kundetilfredshetstall over 70 % tolkes som at brukerne er godt fornøyd med tilbudet. Ordningen med hjem for en 50-lapp ble videreført i 2013. Prosjektet med bestillingstransport i Oppdal og Rennebu ble avsluttet ved utgangen av 2013. Det er søkt om videreføring av prosjektet i ny form. Fylkesveier Antall trafikkulykker på fylkesvegene ble redusert med 20 % i forhold til 2012. Antall skadde og drepte gikk ned med 30 %. Enkelte uforutsette hendelser med ras og etterfølgende vegstenging skjedde i 2013. Størst effekt hadde raset på Fv 30 som delte Holtålen kommune i 2 i en periode, og raset på fv14 i Roan som isolerte store deler av kommunen i ca. en uke. Årsrapport 2013 3
1.2 Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner Arbeidet i det regionale partnerskapet Det regionale partnerskapet fungerer stadig bedre i forhold til å avstemme prioriteringer og avklare roller i utviklingen av de ulike samfunnssektorene i fylket. Partnerskapet består av NHO Trøndelag, LO, NAV Sør-Trøndelag, Norges Forskningsråd, NTNU, HiST, SIVA, Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Regionrådene og STFK, som har lederskapet og sekretariatet. Overordnet mål for fylkeskommunens regionale utviklingsarbeid er at det skal bidra til bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør- Trøndelag. Partnerskapet har i 2013 bl.a. hatt fokus på Regionalt handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping for 2014 som ble vedtatt av Fylkestinget i desember 2013. Bedre kunnskap som grunnlag for utvikling Utviklingsarbeidet skal være basert på kunnskap og bl.a. er følgende kunnskapsgrunnlag utarbeidet i 2013: Kommunale sjølmeldinger (bl.a. arbeidskraftanalyse) i regi av Kysten er Klar og Blilyst Boliganalyse Folkehelsedata for kommunene/fylket Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag utenom Trondheim Verdiskapingsanalyse for kystkommunene Arealanalyse og inngrepsoversikt for reinbeite Impelloanalyse Status og utvikling av teknologiselskap i Trondheimsregionen Nærings-NM Både det faktum at befolkningsstrukturen i fylket er spredt og at næringslivet til dels er naturressursbasert (fisk, landbruk/skognæring, energi, reiseliv, mineral) tilsier at fokus både må være by og distrikt. Vekstkraften ligger både i Trondheim og i distriktet. Framtidens arbeidskraftbehov Fokus på hvordan bidra til å sikre og utvikle regionens arbeidskraftbehov står sentralt i mye av utviklingsarbeidet, bl.a. gjennom: Møter mellom videregående skole(r), næringsliv og kommuner - to møter avholdt regionalt (Fosen, Røros/Holtålen) Arbeidskraftmobiliserings- og inkluderingsprosjekt i regi av Kysten er Klar som omfatter 17 av kommunene Tema på ett av møtene i det regionale partnerskapet Deltagelse i rådet for samarbeid i arbeidslivet Etablering av Skjetlein Grønt kompetansesenter - åpnet i mai 2013 Kompetanseløft for trøndersk landbruk Samarbeid med regionrådene i deres arbeid med utvikling av strategiske næringsplaner (er utarbeidet for Fosen, Trondheimsregionen, Værnes- og Fjellregionen) Frøya vgs. sin rolle i havbruksutdanningen for hele regionen, herunder investering i et utdanningsfartøy. Fokus på entreprenørskap bl.a. gjennom Ungdomsfondet Årsrapport 2013 4
Avvikling av Blilyst - innlandets utfordringer Fylkestinget vedtok i juni 2013 å avvikle utviklingsprogrammet Blilyst. Administrasjonen gjennomførte kommunebesøk i de 8 innlandskommunene som oppfølging for å avklare videre samarbeidsbehov. Ulik tilnærming i kommunene, men fokus på tre/skognæringen og reiseliv som to viktige næringer. Kommunene har bekreftet viktigheten av at boligprosjektet og arbeidskraftmobiliseringsprosjektet fortsetter som fellesprosjekter. Tydal og Meldal ønsker å tiltre arbeidskraftprosjektet. Behovet for å se arbeidet innenfor næringene reiseliv, lokalmat, friluftsliv, museumsvirksomhet, skogbruk- og foredling, samt næring i utmark mer i sammenheng, er en viktig utfordring framover. Kampflybasen Fylkeskommunen har støttet opp om ulike prosesser og aktiviteter knyttet til vedtaket om å etablere Norges kampflybase på Ørlandet: Bistand i planprosesser - Bjugn og Ørland kommuner Ledelse av Fosen regionråds arbeid med regionale effekter av kampflybasen Bidrag i NHOs arbeid med leverandørutvikling Bidrag i arbeidet med avklaring av kommunenes ulike avbøtingstiltak Bidrag i arbeidet med vurdering av evt. kommunesammenslåing Utvikling av Trondheim som studieby Bidrag i ulike pågående prosesser mht. Campus-utvikling, StudiebyEN der fylkeskommunens fokus er på å koble studentene med regionens næringsliv under studiene og beholde studentene i regionen etter endt utdanning. Miljø og klima Klimaregnskap og miljørapport for fylkeskommunens egen virksomhet ble for første gang utarbeidet i 2013. 33 % av skolene er miljøfyrtårnsertifisert, det er lagt plan for hvordan alle skolene skal bli sertifisert innen 2018. Skoler som er i byggefaser og skal bygge planlegger sertifiseringen i nye bygg. Videregående skoler Skolene i Sør-Trøndelag ønsker å være viktige regionale utviklingsaktører. Mange skoler har gode nettverk i sine kommuner og med samarbeidspartnere i det lokale næringslivet. Tilbakemeldingen fra dialogkonferanser som har vært avholdt i flere kommuner er entydige, - tilgang på god og fremtidsrettet kompetanse er avgjørende for vekst og utvikling i de ulike regionene. Samferdsel Et av de viktigste virkemidlene fylkeskommunen har for regional utvikling i fylket er den satsingen vi gjør på samferdselsområdet. Store vegutbygginger som Fosenvegene, Laksevegen og mange mindre veganlegg som f.eks. gang- og sykkelveger er med på å tilrettelegge både for næringslivets konkurransekraft og økt bolyst i distriktene. Også opprettholdelse av et godt kollektivnett i distriktene har stor betydning for mulighetene til å bo desentralisert. Det åpner samtidig for et utvidet bo- og arbeidsmarked. Kollektivtrafikken gir også et betydelig klima- og miljøbidrag i byområdet. Samlet brukte fylkeskommunen i overkant av 1,1 mrd. kr i 2013 på drift av veg og kollektivtiltak, samt investeringer på om lag 700 mill. kr. Årsrapport 2013 5
1.3 Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd Det er i løpet av 2013 jobbet med bl.a. følgende saker av betydning for våre interne prosesser: Økonomi/Regnskap Det ble i 2013 gjennomført anbud på banktjenester og inkassotjenester. Gunstige avtaler ble inngått og det har på bankområdet vært en offensiv satsning på å tilpasse flere betalingsprosesser gjennom bruk av elektroniske løsninger, som bankterminaler og ulike kortløsninger. Dette vil bli videreført i 2014. ERP-systemet Agresso blir mer og mer sentral i STFKs økonomistyring, og det tas i bruk stadig flere moduler. Budsjettmodulen ble tatt i bruk av enhetene for innlegging av budsjettendringer fra høsten 2013. Bygge- og eiendomstjenesten tok våren 2013 i bruk Agresso investerings- og kontraktsmodul slik at prosjekt- og driftsregnskap er integrert. Dette vil på sikt forbedre fremtidig styring av prosjektøkonomi, kontrakter og endringer. efaktura har vist en gledelig utvikling på slutten av året, og i perioder er mer enn 1/3 av inngående faktura efaktura. Det vil bli satset videre på å øke denne andelen ytterligere i 2014. Målet er 50 % efaktura-andel. Innkjøp Det var planlagt å ta i bruk nytt datasystem for innkjøpsprosessen og avtaleoppfølging i 2012/2013. Nytt system er nå anskaffet og vil bli tatt i bruk i første halvår 2014. IKT 2013 har vært et meget aktivt år med en rekke store oppgraderinger av bedriftskritiske løsninger, mange prosjekter og utstrakt rådgivning. Av skolerelaterte oppgaver har IKT-tjenesten bidratt med teknisk leveranse i en rekke prosjekter. Det er bl.a. etablert en ny elev-portal for distribusjon av informasjon og ressurser til elevene (elevenes intranett), med tilgang til Microsoft Office 365 i «skyen». I 2013 ble det også gjennomført en forstudie som avdekket et stort behov for oppgradering av skolenes infrastruktur, spesielt for at private enheter kan benytte fylkets infrastruktur, noe som er budsjettert i budsjettet 2014. I satsingsområdet eforvaltning er det gjort et betydelig arbeid i 2013. En løsning for utsending digitalt av «varsel for fare for nedsatt karakter i fag, orden eller atferd» til elever/foresatte i videregående skole er tatt i bruk for én skole. Alle skolene forventes å ta i bruk løsningen i løpet av våren 2014. KS har vært en viktig samarbeidspartner og leverandør. I 2014 vil det bli startet opp og gjennomført flere nye digitaliseringsprosjekter. Årsrapport 2013 6
Arkiv Elark 360 er oppgradert i 2013, noe som har forbedret brukeropplevelsen for våre saksbehandlere. Det er gjennom FOT-samarbeidet startet prosjektet "Lærerens digitale arbeidsflate for administrative oppgaver". Rett i mappa (RIM) er blitt videreutviklet og omfatter nå integrasjoner mellom Elark 360 og de skoleadministrative systemene VIGO, Extens og Itslearning. Integrasjonene sørger for automatisk opprettelse av ca. 4500 elevmapper og automatisk arkivering av 45-50 tusen dokumenter pr. år. Integrasjonene sikrer arkivering og gjør dokumentasjonen mest mulig komplett i forhold til enkelteleven. HMS, inkl. Inkluderende arbeidsliv Det er knyttet et tettere samarbeid mellom bedriftshelsetjeneste, NAV-arbeidslivssenter, Personal- og organisasjonsavdelingen, og skolene og tannhelse ved at det har vært møter mellom partene på alle skolene og eget møte med Fylkestannhelsesjefen og hovedverneombud. Formålet er å ha lokale samarbeidsavtaler med bedriftshelsetjenesten og å få til et godt samarbeid for å oppnå et best mulig HMS-arbeid. En skole har valgt å ha egen avtale med lokal bedriftshelsetjeneste. Medarbeiderundersøkelsen er revidert for at den skal være godkjent som kartleggingsmetode for arbeidsmiljøet. Det er avholdt HMS dag for ledelse og verneombud i skolene der det var fokus på kartlegging - risikovurdering - handlingsplan. Sammen med andre verktøy for kartlegging vil dette være grunnlaget for risikovurdering og handlingsplan for HMS. Høsten 2013 ble fylkeskommunen ilagt et pålegg fra Arbeidstilsynet som gir enda større fokus på kartlegging og risikovurdering og handlingsplan. Pålegget gjelder for praktiske fag i skolen. Organisasjonsutvikling Etter fellessamling 30.11.12 ble arbeidet med å lage et kompetanseutviklingsprogram for alle enheter for å sette fokus på organisasjonskulturen intensivert. Verdiene, samfunnsoppdraget og medarbeiderskap står sentralt i programmet. Det har vært gjennomført tre pilotsamlinger, og det vil bli arbeidet videre før programmet rulles ut. Prosjektgruppen med formål å kartlegge, forbedre og effektivisere arbeidsprosesser har jobbet med arbeidsprosesser rundt skoleskyss og kulturmidler. Av større interne kompetanseprogram er det gjennomført nytt kompetanseprogram " for de som ønsker å bli skoleledere" rettet mot lærere og mellomledere i skolen. Det er også startet opp nytt medarbeiderskapsprogram der del 1 er gjennomført i 2013. Det er gjennomført 2 samlinger med tema lederutvikling for enhetsledere/fagsjefer i sentraladministrasjonen. Personal- og organisasjonsavdelingen har styrket kompetansen på rekruttering bl.a. gjennom sertifisering av egne ansatte i bruk av testverktøy. Årsrapport 2013 7
En gruppe bestående av medarbeidere fra FVO, skole, Personal- og organisasjonsavdelingen og tillitsvalgt deltar i et KS utviklingsverksted " Arbeidsgiverpolitikk for framtiden ". Temaene er strategisk kompetanseledelse og omdømmebygging. Formålet er å få en helhetlig overordnet strategisk del for kompetanseutviklingsplanene og få felles forståelse av kompetansebegrepet, inkl. kompetansemobilisering. Internkontroll En arbeidsgruppe har deltatt i KS sitt utviklingsnettverk for Fylkesrådmannens internkontroll og forstudiet er gjennomført. Prosjektet videreføres til hovedprosjekt i 2014 med mål å utvikle, forankre og implementere et helhetlig internkontrollsystem som en naturlig del av virksomhetsstyringen. Eiendomsprosjektet Eiendomsprosjektet ble sluttbehandla i Fylkestinget i juni 2011 og skal følges opp med oppgavebeskrivelse, rolleavklaring og organisering av oppgaver. Videreføringen av prosjektet er iverksatt i 2013 med innføring av BE-portalen og brukeravtale med alle skolene. Radonregistrering samt gjennomgang av renholdsplaner og rutiner (renholdsprosjektet) er videreført i 2013. Konvertering fra olje til fornybar energi er gjennomført på alle videregående skoler der det ligger til rette for det. Årsrapport 2013 8
1.4 Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier Generelt om økonomien i 2013 Regnskapet viser følgende hovedtall (i mill. kr): Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Driftsinntekter 3 908,1 4 225,0 4 045,2 Driftsutgifter -3 673,6-4 268,5-3 934,1 Brutto driftsresultat 234,5-43,6 111,1 Motpost avskrivninger 146,6 176,2 176,2 Brutto driftsresultat eks motpostavskr 381,1 132,7 287,3 Eksternt finansresultat -280,6-204,6-272,5 Netto driftsresultat 100,6-72,0 14,8 Internt finansresultat -54,8 72,0-14,8 Regnskapsresultat 45,8 0,0 0,0 Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2013 viste opprinnelig et regnskapsmessig merforbruk på 88,8 mill. kr. I henhold til regnskapsforskriften er det derfor foretatt strykninger. Strøket er overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer på 45,2 mill. kr. og avsetninger til disposisjonsfond er delvis strøket med 43,6 mill. kr. Etter strykningene er det regnskapsmessige merforbruket redusert til kr 0,- som også er det regnskapsmessige resultatet for 2013. Netto driftsresultat endte på minus 72,0 mill. kr (- 1,7 % av driftsinntektene), og ligger dermed et godt stykke unna det anbefalte nivået på 3 % for kommunesektoren. Sammenlignet med 2012 er dette en nedgang i netto driftsresultat på 172,6 mill. kr. Inntektene er om lag 180 mill. kr høyere enn budsjettert. Herav utgjør økt skatteinngang 26,6 mill. kr mens økningen i andre inntekter er om lag 152 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette er hovedsakelig økt mva.-kompensasjon, refusjoner fra NAV og diverse refusjoner fra stat og kommuner som kommer igjen som økte driftsutgifter. Driftsutgiftene viser en økning på 334 mill. kr iht. budsjett og skyldes overnevnte forhold samt merforbruket innen kollektivtransport på 175 mill. kr. Renteinntekter er 7,5 mill. kr lavere enn budsjettert og skyldes lave renter gjennom året. Rentekostnadene er om lag 79 mill. kr lavere enn budsjettert. Lavere rentekostnader skyldes i hovedsak at vi legger høyere renter (5 %) til grunn ved budsjettering, mens den faktiske betalte renten i lånefondet er i underkant av 2 %. Tjenesteområdene viser et samlet merforbruk på ca. 195 mill. kr, men det er både pluss og minusposter. Samferdselsområdet har alene et merforbruk på 204 mill. kr i forhold til budsjett. Dette fordeler seg på kollektivtrafikken med 175 mill. kr og fylkesveger med Årsrapport 2013 9
29 mill. kr. Innenfor kollektivtrafikken er det hovedsakelig ruteproduksjon i regionen og Trondheim/Klæbu med hhv 65,7 mill. kr og 42,2 mill. kr som bidrar til det store merforbruket. Det er i 2013 også regnskapsført et betydelig merforbruk på fergedriften. Regnskapsført merforbruk på 33,9 mill. kr knytter seg i all hovedsak til erstatninger og kompensasjoner til fergeoperatør i fergesambandet Flakk- Rørvik. Fylkeskommunen vil søke regress hos staten for 19 mill. kr. Øvrig merforbruk innenfor kollektivområdet på 25 mill. kr er skoleskyss, restproduksjon mv. Overskridelser på fylkesveger skyldes i hovedsak merforbruk fra SVV på vedlikehold av bru og økte vinterkostnader. Utleie av lokaler og tomteområder har et merforbruk på 8,1 mill. kr. Dette skyldes at det her er ført utgifter på til sammen 9 mill. kr som opprinnelig var vedtatt av fylkestinget som investering som skulle finansieres ved låneopptak. Vedtaket er ugyldig iht. kommuneloven da tilskudd til andres investeringer ikke kan føres som investering og lånefinansieres. Da dette ble oppdaget var det for sent å fatte nytt vedtak. Dette er orientert om til fylkesutvalget i sak FU 48/14 og gjelder: Trondheim Bussterminal as. Finansiering av andel av jernbaneverkets investeringer i fundamenter for overbygging av jernbanesporene. Trondheim Bussterminal as. Deltakelse i utbygging av Brattøra/Trondheimsentralstasjon. Aksjekapital i Trondheim stasjonssenter. De videregående skolene har i 2013 hatt ett merforbruk på 16,9 mill. kr. Oppsamlet merforbruk ved årets slutt er da på 4,25 mill. kr. 6 av skolene har pr 31.12 et oppsamlet merforbruk fra 1,1 mill. kr til 6,7 mill. kr. 10 av de 22 skolene har i 2013 et mindre-forbruk i forhold til budsjett. Skolene ble i 2013 belastet med økt avgift til KLP tilsvarende 4 mill. kr som ikke ble kompensert. Økte pensjonskostnader i KLP og i Statens pensjonskasse som har pensjonsansvaret for lærerne, vil gi oss enda større utfordringer i årene som kommer og gir sammen med økte utgifter til lærlinger grunn til bekymring. De største mindreforbruket er innenfor administrasjon og administrasjonslokaler på 14,6 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig overført mindreforbruk fra tidligere år. De øvrige tjenesteområdene går omtrent i balanse og har et samlet mindreforbruk på om lag 3,2 mill. kr. Investeringene viser et merforbruk på 93 mill. kr i forhold til revidert budsjett. De største avvikene er skolebygg som viser et merforbruk på 164 mill. kr mens fylkesveger og kollektivtrafikk viser et mindreforbruk på hhv. 51 og 15 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Fylkestinget reduserte i desember, sak FT 99/13, investeringsbudsjettet med 243,3 mill. kr, dette for at budsjettet for 2013 bedre skulle samsvare med framdriften på prosjektene. Tilsvarende ble budsjettet økt med 110,2 mill. kr i sak FT 49/13 tilsvarende reduksjonen på enkelte prosjekter av samme grunn i 2012. Totalt budsjett for det enkelte prosjekt er ikke Årsrapport 2013 10
endret i denne forbindelse. Der hvor budsjettet er redusert i 2013 pga. forsinket framdrift må budsjettene oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften tilsier det. Når det gjelder nytt bussdepot på Ranheim er dette lagt inn igjen i Strategiplan 2014-2017 fra 2015. Disposisjonsfondet er i løpet av 2013 redusert med 42,2 mill. kr til 162,6 mill. kr. Andelen frie midler er nå negativt med minus 14,4 mill. kr mens resten er knyttet opp i fond marin sektor, rentebufferfond og diverse andre mindre avsetninger. Fondene skal ikke være negative, og dette blir dekket opp med budsjetterte avsetninger i 2014. Opprinnelig avsetning var 40 mill. kr, men pga. merforbruk og nødvendige strykninger ble avsetningen strøket. Rentebufferfondet er ved utløpet av 2013 på 124,4 mill. kr. Med et opprinnelig regnskapsmessig merforbruk på 88,8 mill. kr, med påfølgende strykninger og et endelig regnskapsmessig resultat på kr 0, har STFKs økonomiske stilling blitt betydelig svekket i løpet av 2013. Den frie disponible delen av disposisjonsfondet er oppbrukt og lånegjelden har økt med 706 mill. kr til 3,9 mrd. kr. Reduksjonen i disposisjonsfondet gjør at fylkeskommunen nå har mindre midler til egenfinansiering og vår sårbarhet mot utforutsette utgifter har økt ytterligere siden forrige år. Vedtatt strategiplan for 2014 2017 viser at vi står foran betydelige utfordringer i kommende planperiode. Dette gjelder først og fremst de økonomiske konsekvensene av den omfattende satsingen på investeringer knyttet til skolebygg. I tillegg er den økonomiske utviklingen innenfor kollektivtrafikken, og spesielt innenfor bilruter, vanskelig å reversere på kort sikt. De nye båtanbudene med oppstart i 2014 vil også by på store økonomiske utfordringer. Eksterne finansutgifter/-inntekter Eksterne finansutgifter/-inntekter viser et samlet mindreforbruk på 67,9 mill. kr, fordelt med 7,5 mill. kr lavere renteinntekter (inkl. byggelånsrenter) enn budsjettert, 79,1 mill. kr lavere renteutgifter enn budsjettert og 3,7 mill. kr høyere avdragsutgifter enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig lavt rentenivå og effekten av lavere låneopptak i 2012. Differansen mellom reelle renteutgifter og den budsjetterte renten på 5 % er vedtatt satt på rentebufferfond og inngår i internt finansresultat. I 2013 ble ikke hele differansen ført til fond da det vedtatte «taket» på rentefondet ble nådd. Vedtatt beløp satt på rentefond var 40 mill. kr. Alt ble strøket pga. opprinnelig regnskapsmessig merforbruk. Avsatt beløp på rentefondet er nå 124,4 mill. kr. I forhold til den vedtatte begrensningen av fondet på 4 % av lånegjelden (FT-sak 145/2011) ligger dette under. 4 % av lånegjelden utgjør pr. 31.12.2013 156,6 mill. kr. Vedlikehold Fylkesveger Fylkesvegene, både gamle og nye, har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Statens vegvesen la i 2013 fram rapporten «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?». I følge rapporten er det registrert et samlet behov på om lag 2,4 mrd. kroner for å fjerne forfallet og gjøre tilhørende oppgraderinger på fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag. Mye av fylkesvegnettet har dårlig kurvatur, dårlig bæreevne, er for smal og har dårlige stigningsforhold. Hovedutfordringen er at mye av dagens fylkesvegnett ble bygget på 60-70 tallet på et tidspunkt der bruken og funksjonen til vegen var en helt annet enn hva tilfellet er i dag (mye mer tungtransport og økt trafikk i dag). Det følger derfor et stort Årsrapport 2013 11
oppgraderingsbehov for å møte dagens standard og funksjonskrav til fylkesvegnettet. I tillegg til vegelementet er det registrert et stort oppgraderingsbehov også på konstruksjoner på fylkesvegnettet (tunnel, bruer osv.). I tillegg til de generelle forfallsutfordringene er det registrert større aktivitet av ras- og skred langs fylkesvegnettet. Dette bildet vil øke behovet for en satsing på vedlikehold av vegnettet. Videregående skoler Fylkesrådmannen foretok i løpet av våren og sommeren 2011 en gjennomgang av den fylkeskommunale bygningsmassen med hensyn til følgende forhold: 1. Etterslep på bygningsteknisk oppgradering frem til befaringsdato 2. Tiltak for å tilfredsstille dagens krav til brannsikring 3. Tiltak for å oppnå forskriftsmessig inneklima 4. Tiltak for å imøtekomme forskriftskrav til universell utforming Samlet bruttoareal som inngår er 129 232 m 2, siden alle nybygg og rehabiliterte bygg som inngår i Skolebruksplan 3 eller andre vedtatte prosjekt, inkl. Heimdal vgs., er holdt utenfor. Totale kostnader for etterslep på vedlikehold samt forskriftskrav knyttet til inneklima, brannsikring og universell utforming er kalkulert til kr 200 mill. kroner inkl. mva. Som følge av kartleggingen ble det i Strategiplan 2012 2015 avsatt 40 mill. kroner pr år i 4 år. Dette er senere, sist i Strategiplan 2014 2017, utvidet til 6 år og prisjustert til 43,0 mill. kroner (2014-kroner) pr. år. I forbindelse med gjennomføring av vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak avdekkes ofte uforutsette (skjulte) tilstander. Slike eventuelle kostnader har det ikke vært mulig å kalkulere i tilstandsregistreringen. Gjeldssituasjonen Samlet lånegjeld ved slutten av året var på 3 915 mill. kr. Dette er 706 mill. kr mer enn ved forrige årsslutt, en økning på 22,0 %. De planlagte investeringene i perioden 2014 2016 vil øke gjeldsnivået ytterligere. Av den totale lånegjelden anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 297 mill. kr. I tillegg er noen lån vedrørende Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende. Dessuten er det tatt opp lån med rentekompensasjon på til sammen 794 mill. kr, som fordeler seg med 448 mill. kr til vei og 346 mill. kr til skolebygg. Det vises for øvrig til kap. 1.4.1 angående feil i regnskapsføringen av bompengeprosjekter. Dette medfører økt lånebehov i 2014. Merverdiavgiftskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjonsordningen ble i sin tid laget for å likestille egen produksjon med eksternt kjøp med hensyn til merverdiavgift. Ordningen ble innført fra 01.01.04 og er laget slik at kommuner og fylkeskommuner får tilbakebetalt merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester, men ordningen er i sin helhet finansiert av kommunene selv. Selvfinansieringen er løst ved et trekk i rammetilskudd lik beregnet merverdiavgiftskompensasjon. For Sør- Trøndelag utgjorde det totale trekket 74,2 mill. kr. Tilbakebetalt merverdiavgift kunne derfor føres som inntekt i driftsbudsjettet for å motsvare trekket, enten det hadde vært merverdiavgifts-kompensasjon på drifts- eller investeringsutgifter. Årlig kan det bli avvik for den enkelte kommune, enten pluss eller minus. Årsrapport 2013 12
Det er senere fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner angående dette. Endringen medfører at mva.-kompensasjon fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet f.o.m. 2010. Det er gitt overgangsbestemmelser som innebærer en trinnvis overføring av kompensert merverdiavgift vedrørende investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra 2010 til 2014 med minimum 20 % pr år. Minimum andel av kompensert mva. som skal overføres i 2013 er på 80 %. Fra og med 2014 må mva. i sin helhet tas til inntekt i investeringsregnskapet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2013 ført 86,6 % av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer over til investeringsregnskapet. For 2013 ble det budsjettert med en kompensasjon på 311,7 mill. kr. Faktisk mva.- kompensasjon ble på 345,9 mill. kr. Av dette gjelder 211,8 mill. kr investeringer, hvorav 183,4 mill. kr er overført til investeringsregnskapet. Differansen mellom budsjettert og faktisk mva.-kompensasjon gjelder stort sett drift. Dette skyldes at en del enheter her ikke budsjetterer mva. og mva.-kompensasjon, men kun nettobeløpet på den enkelte utgiftsart. Fylkestinget har tidligere vedtatt at all mva.-kompensasjon på investering skal brukes til finansiering av investeringer. Samtidig har revisor bemerket at overføring til investeringsbudsjettet kun kan skje med budsjettert beløp. Da det er umulig å fatte budsjettvedtak på nøyaktig det beløpet som kommer til å bli regnskapsført førte dette til at kun 86,6 % av kompensasjonen er overført til dekning av investeringer i 2013. År Minimum andel mva.- komp. til dekning av investeringer Totalt bokført mva.-komp. fra investeringer Minimum andel mva.- komp. til dekning av investeringer iht. forskrift Bokført mva.-komp. til dekning av investeringer Bokført andel 2010 20 % 57 744 871 11 548 974 57 744 871 100,0 % 2011 40 % 159 123 722 63 649 489 78 440 000 49,3 % 2012 60 % 111 633 844 66 980 307 94 071 550 84,3 % 2013 80 % 211 777 905 169 422 324 183 357 000 86,6 % Sør-Trøndelag fylkeskommunen oppfyller dermed kravet om overføring av andel merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til investeringsregnskapet for 2013. Pensjonsutgifter Pensjonspremien anslås av forsikringsselskapene (SPK/KLP) i budsjettfasen og budsjetteres på det enkelte ansvarsområde. I løpet av året kommer det i tillegg krav om innbetaling av reguleringspremie. Pensjonspremien og reguleringspremien påvirkes både av lønnsutvikling og G-regulering og av selskapenes avkastning på pensjonskapitalen, og kan dermed svinge mye fra år til år. For å sikre utjevning over tid som følge av svingninger i pensjonsutgiftene er det innført et begrep som kalles pensjonskostnad. Dette er det beløpet som må settes av for å dekke opparbeidede og forventede pensjonsforpliktelser. Differansen mellom betalt pensjonspremie og pensjonskostnaden kalles premieavvik. Et positivt premieavvik føres som en inntekt og settes i balansen som en fordring som skal nedbetales over 10 år. Hvis avviket er negativt føres det som en utgift og som gjeld i balansen som fordeles over 10 år. Dermed oppnås en utjevning av svingningene i pensjonsutgiftene mellom årene. Årsrapport 2013 13
For 2013 er det i løpet av året betalt inn mer i premiee enn pensjonskostnaden. Premieavviket er på 39,2 mill. kr (eks arbeidsgiveravgift) mot 54,5 mill. kr i 2012. Pensjonspremien budsjetteres på den enkelte enhet/ansvar ut fraa en beregnet prosentsats av brutto lønn. På grunn av økning de seneree år i pensjonsselskapenes reguleringspremie,, for 2013 på 32 mill. kr (36 mill. kr i 2012), err den totale budsjetterte og fordelte pensjonspremie for lav. Manglendee pensjonspremie fordeles i forbindelse med årsoppgjøretå t på de aktuelle KOSTRA-funksjoner, men ikke på de ansvar/enheterr de faktisk hører til. Regnskapet på enhets/ansvarsnivå viser dermed ikke de faktiske årlige pensjons- og totalutgifter. Fordelingssatsen for KLP ble økt fra 13,22 % til 18 % fra og medd 1. juli. Økningen ble tatt innenfor enhetenes budsjettrammer. I 2013 fikk vi bare halvårsvirkning av denne økningen. Manglende pensjonspremie ble derfor fordelt i forbindelse med årsoppgjøret på de aktuelle KOSTRA-funksjonene på samme måte som tidligeree år. Sør-Trøndelag fylkeskommune har et akkumulert premieavvik på p ca. 243 mill. kr ved utgangen av 2013. Dette skal amortiseres og kommer som en kostnad i regnskapet de nærmeste årene. Kommunal- og regionaldepartementet sendte høsten h 2013 ut en høringsuttalelse med forslag om nedkorting av amortiseringstiden på nye premieavvik til 7 år, alternativt 5 år. Dagens premieavvik amortiseres over hhv 15 ogg 10 år. Bakgrunnen for forslaget om nye endringer i amortisering gstiden er at den utjevningen av svingninger i pensjonskostnadene, som man hadde sett for seg, ikke er oppnådd. I hele perioden med dagens regler har STFK inntektsført et positivt premieavvik. Enn antatt nedkorting av amortiseringstiden til 7 eller 5 år, vil medføre økte amortiseringskrav for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Økonomi hovedoversikt * Kun ikke strykbare overføringer err overført. Budsjettert strykbar overføring på 45,213 mill. kr er strøket. Årsrapport 2013 14