EN STUDIEGUIDE FRA BI NETTSTUDIER ROBERT G. HANSEN OG TERJE SYNNESTVEDT ANVENDT MIKROØKONOMI ELE 3729

EN STUDIEGUIDE FRA BI NETTSTUDIER ROBERT G. HANSEN OG TERJE SYNNESTVEDT ANVENDT MIKROØKONOMI ELE 3729

BI Nettstudier, juli 2014 Sist oppdatert desember 2016 Redaktør: Tone Marie Nygaard ISBN 978-82-8247-189-3 Adresse: Handelshøyskolen BI BI Nettstudier 0442 Oslo Digitalt dokument: noen tips Denne studieguiden utgis i digital utgave for lesing på Mac/PC eller lesebrett som støtter pdf-formatet. Guiden er lagt i breddeformat for å passe både skjerm og lesebrett, og kan ev. skrives ut på A4-ark (landskapsformat). Innholdsfortegnelsen og visse andre henvisninger er klikkbare. De fleste nettadresser osv. er også klikkbare og vil ta deg til de respektive nettstedene det henvises til. De små symbolene nede til høyre vil ta deg til innholdsfortegnelsen og hhv. forrige og neste side. Besøksadresse: Nydalsveien 37, Oslo Telefon: 46 41 00 20 E-post: nettstudier@bi.no Internett: www.bi.no/nettstudier Layout og produksjon: Keops a.s, Asker Det må ikke kopieres fra denne studieguiden i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighets havere til åndsverk. I tillegg kan du bruke de navigasjonsmulighetene som ligger i Adobe Reader, Adobe Acrobat eller andre pdf-lesere; bl.a. bruke piltastene på tastaturet til å bla med. Husk ogsvå at du kan søke på tekst i Adobe Reader. Du kan bruke Bookmarks-sidelisten som supplement til dokumentets egen innholdsfortegnelse. Hent siste utgave av Adobe Reader her (gratis). Adobe Reader for smartphone/nettbrett er gratis tilgjengelig på bl.a. Appstore. Det finnes også en rekke andre pdf-lesere for nettbrett. Merk at noen av disse per i dag ikke støtter alle link- og navigerings funksjoner, men dette er under kontinuerlig utvikling. 2

Innhold Innledning...5 Obligatorisk pensum...6 Studieenhet 1 Frikonkurranse, effektivitet og fordeling...7 Innledning...7 Økt 1 Etterspørsel, tilbud og markedskrysset...8 Etterspørsel og tilbud...8 Markedsløsningen under frikonkurranse...8 Skiftanalyse...10 Økt 2 Konsument-, produsent- og samfunnsøkonomisk overskudd...11 Økt 3 Frikonkurranse og samfunnsøkonomisk optimum.13 Effektivitet og fordeling...13 Pareto-optimalitet...15 Økt 4 Den usynlige hånd og prisens rolle...16 Mer om effektivitetskriterier...16 Velferdsteoriens 1. hovedteorem...19 Velferdsteoriens 2. hovedteorem...20 Økt 5 Virkninger av offentlige inngrep i markedet...21 Stykkavgifter...21 Subsidier...24 Definisjon: Effektivitetstapet...27 Virkemidler for korrigering av eksterne effekter...29 Coases teorem...31 Økt 7 Kollektive goder...33 Definisjon: Gratispassasjerproblemet...33 Optimal dimensjonering...34 Økt 8 Monopol...36 Monopoltilpasningen...36 Effektivitetstapet ved monopol...38 Virkemidler for korrigering av monopoltilpasningen..39 Naturlig monopol...41 Regulering av naturlig monopol...42 Fagforeninger: Monopol i arbeidsmarkedet...48 Økt 9 Informasjonsøkonomi...50 Manglende informasjon...50 Asymmetrisk informasjon...51 Modell 1: Bruktbilmarkedet («The lemons model»)...53 Modell 2: Arbeidsmarkedet (effektivitetslønnsmodellen)...54 Modell 3: Asymmetrisk informasjon og eksternaliteter...54 Økt 10 Andre former for markedssvikt...57 3 Studieenhet 2 Markedssvikt...26 Innledning...26 Økt 6 Eksterne effekter...27 Studieenhet 3 Offentlig sektor...59 Innledning...59 Økt 11 Offentlig sektor og styringssvikt...60

Pensumkommentar kapittel 10...60 Beskrivelse av den offentlige sektor...60 Offentlig sektors rolle i en økonomi...61 Offentlig sektors virkemidler...62 Pensumkommentar kapittel 12...63 Niskanens byråkratimodell...64 Tilraning av monopolfordeler...65 Økt 12 Skatteøkonomi...66 Pensumkommentar kapittel 13...66 Effektivitetstap ved beskatning...68 Lump-sum-skatter...69 Optimal beskatning...70 Studieenhet 4 Nyttekostnadsanalyse, miljøøkonomi og internasjonal handel...72 Innledning...72 Økt 13 Nyttekostnadsanalyse...73 Pensumkommentar kapittel 14...74 Samfunnsøkonomisk riktige kalkulasjonspriser...74 Økt 14 Miljøøkonomi...77 Pensumkommentar kapittel 15...77 Sentrale virkemidler i miljøpolitikken...77 Økt 15 Internasjonal handel...83 Produksjonsmulighetskurven...83 Absolutte og komparative fortrinn...85 Produksjonsmulighetskurven og konsummulighetskurven...87 Partiell markedsteori og handel...90 Importreguleringer: Toll og kvoter...91 Studieenhet 5 Næringsøkonomi Offentlig økonomi II...94 Innledning...94 Økt 16 Næringsstruktur og konkurranseformer...95 Pensumkommentar kapittel 19...95 Næringer og markeder...95 Konsentrasjonsmål og markedsmål...96 Hvordan bruk av oljeinntekter kan påvirke næringsstrukturen...97 Økt 17 Privatisering og konkurranseutsetting...98 Pensumkommentar kapittel 22...98 Offentlig eierskap...99 Privatisering og konkurranseutsetting...100 Argumenter for og i mot konkurranseutsetting...101 4

Innledning Studieguiden er inndelt i fem studieenheter, omtrent på samme måte som læreboken Anvendt mikroøkonomi av Erik Grønn. Strukturen og inndelingen på kapittelnivå er også stort sett den samme som i læreboken, slik at det blir enkelt og oversiktlig å bruke studieguiden som et supplement til pensum. Først en advarsel til leseren: Denne studieguiden er ikke en lærebok! I alle fall ikke i den forstand at vi sakte, men sikkert bygger opp mikroøkonomiske modeller og resonnementer innenfor en rikelig ramme med utfyllende tekst, anekdoter, fargesprakende grafiske illustrasjoner og praktiske talleksempler. Vi har tvert imot hatt som mål å skrive en tekst som går rett på sak og kommer til poenget uten unødvendige avstikkere. Studenter som tror at guiden er en tilstrekkelig snarvei til det man trenger å kunne for å oppnå et godt resultat til eksamen, blir derfor trolig skuffet. Imidlertid håper vi at studenter som bruker guiden til en oppsummering av viktige og eksamensrelevante poenger fra pensum, får dette presentert på en god og gjenkjennelig måte. 5 For å lykkes til eksamen er det imidlertid ikke tilstrekkelig å bare lese læreboken og guiden, det er avgjørende viktig å jobbe aktivt og samvittighetsfullt med oppgavestoff. Forslag til relevante oppgaver innenfor hvert tema vil bli gitt i de ukentlige veiledningene som publiseres på itslearning. Lykke til med studiene! Burj Al Arab, Dubai, juli 2014 Terje Synnestvedt og Robert G. Hansen

Obligatorisk pensum Erik Grønn. 2008. Anvendt mikroøkonomi. 2. utg. Oslo: Cappelen akademisk Sørg alltid for at du har oppdatert informasjon om pensum, eksamen og arbeidskrav og tillatte hjelpemidler i henhold til kursbeskrivelsen som du finner i Studiehåndboka. 6

Studieenhet 1 Frikonkurranse, effektivitet og fordeling av Robert G. Hansen Pensum Kapittel 1 3 Innledning Denne studieenheten svarer til del 1 i læreboka. I økt 1 starter vi med kort repetisjon fra mikrokurset av etterspørsel, tilbud og det enkle markedskrysset (som alle har sett før), og hvordan skiftanalyse kan brukes til å forklare endringer i priser og omsatt kvantum. 7 I økt 2 repeteres begrepene konsument-, produsent- og samfunnsøkonomisk overskudd. Frikonkurransemodellens optimalitetsegenskaper og det fundamentale skillet mellom effektivitet og fordeling gjennomgås i økt 3. En viktig konklusjon er at samfunnsøkonomisk overskudd maksimeres ved frikonkurranselikevekten gitt visse forutsetninger (det er alltid noen forbehold). Drøftingen av ulike effektivitets kriterier videreføres i økt 4, der vi også tar for oss velferdsteoriens 1. og 2. hovedteorem, og i den sammenheng forklarer hva som menes med Adam Smiths berømte metafor om»den usynlige hånd». Til slutt, i økt 5, drøftes effektivitets- og fordelingsvirkninger av stykkavgifter og subsidier. Dette er eksempler på indirekte virkemidler myndighetene kan bruke til å korrigere ulike typer markedssvikt, noe vi skal se nærmere på i studieenhet 2.

Økt 1 Etterspørsel, tilbud og markedskrysset Pensum Kapittel 1 og 2.1 2.2 Framstillingen i dette avsnittet tar utgangspunkt i at du har sett markedskrysset tidligere, og er ment som en repetisjon av frikonkurransemodellen. Etterspørsel og tilbud I et diagram med kvantum (x) på horisontalaksen og pris (p) på vertikalaksen er markedets etterspørsel summen av enkeltkonsumentenes etterspørsel for ulike nivåer på prisen. Det er viktig å legge merke til at vi summerer etterspurt kvantum for gitte priser, og ikke motsatt. Dette skyldes at vi tenker på etterspørselen som en funksjon av prisen (og en rekke andre størrelser), det vil si x = f(p). På tilsvarende vis som for etterspørselen, er markedets tilbud summen av enkeltprodusentenes tilbud for ulike nivåer på prisen. Igjen er det er viktig å legge merke til at vi summerer tilbudt kvantum for gitte priser, og ikke motsatt. Dette skyldes at vi tenker på tilbudet som en funksjon av prisen (og en rekke andre størrelser), det vil si x = g(p). 8 Markedsløsningen under frikonkurranse De viktigste forutsetningene for frikonkurranse: (1) Prisfast kvantumstilpasning. Alle kjøpere og selgere tar markedsprisen for gitt. Ingen aktør kan ved egen etterspørsel eller eget tilbud påvirke markedsprisen (kjøper jeg eksempelvis 100 ganger så mange kokosboller som jeg pleier, vil det likevel ikke synes på kvantumsaksen i forhold til totalt markedskvantum). (2) Konsumenter maksimerer nytte og produsenter maksimerer profitt.

(3) Homogene produkter. Alle produsenter tilbyr identiske produkter. (4) Fri adgang til og fri avgang fra markedet. Vi ser bort fra oppstart- og avviklingskostnader. (5) Full informasjon. Etterspørrere og tilbydere vet alt som er relevant å vite for deres beslutninger. (6) Modellen er statisk, det vil si uten tidsperspektiv. All tilpasning skjer momentant. (7) Vi ser bort fra offentlige inngrep. Markedslikevekten ved frikonkurranse er der markedets tilbud er lik markedets etterspørsel, som grafisk illustreres ved skjæringspunktet mellom etterspørsels- og tilbudskurven. Fra standard mikroteori husker vi at tilbudskurven kan tolkes som marginalkostnadene (MC) ved økt produksjon, og etterspørselskurven som marginal betalingsvillighet (MBV). I figuren nedenfor er x FK likevektskvantumet ved fri konkurranse, og tilsvarende er p FK den tilhørende likevektsprisen. 9 p A MC P FK B MBV C x FK x

Likevekten er altså karakterisert ved at alle konsumenter som ønsker å kjøpe til gjeldende pris får kjøpt, og alle produsenter som ønsker å selge til gjeldende pris får solgt. Vi sier at frikonkurranseprisen klarerer markedet. Skiftanalyse En ny markedslikevekt oppstår hvis etterspørsel eller tilbud endres, som grafisk betyr at kurvene flytter på seg. Årsaker til slike skift er at en uavhengig variabel, som ikke står på en av aksene, har endret verdi. I figuren under er det vist et eksempel der de opprinnelige tilbuds- og etterspørselssammenhengene er tegnet med heltrukne kurver, mens de stiplede viser situasjonen etter skift i kurvene. p T 1 T 0 P 1 10 P 0 E 1 E 0 x 0 x Eksempelvis kan en lønnsøkning føre til at etterspørselskurven flyttes til E 1 og tilbudskurven til T 1. Forklaringen er at økt lønn vanligvis fører til at etterspørselen etter et gode øker, uansett prisnivået på dette godet. Dermed vil etterspørselskurven flytte seg til høyre i diagrammet, eller mer presist, etterspørselskurven får et positivt horisontalt skift, fra E 0 til E 1. Tilsvarende vil økte lønnsutgifter bety at produsentenes marginalkostnader blir høyere uansett nivået på produksjonen (x), alt annet likt. Tilbudskurven, som gir uttrykk for hva det koster produsentene å øke produksjonen

«litt», vil dermed få et positivt vertikalt skift, dvs. flytte seg til venstre i diagrammet, fra T 0 til T 1. Som vi ser i figuren over, vil dette nødvendigvis føre til at markedsprisen blir høyere i figuren blir den nye prisen p 1. Hva som skjer med kvantum avhenger imidlertid av styrkeforholdet mellom de to skiftene. Hvis tilbudskurven reagerer sterkest vil kvantum synke motsatt dersom det er etterspørselen som reagerer mest. Økt 2 Konsument-, produsent- og samfunnsøkonomisk overskudd Pensum Kapittel 2.7 11 Definisjon konsumentoverskudd: Samlet nytteoverskudd, målt i kroner, av at konsumentenes betalingsvillighet ikke utnyttes fullt ut. Konsumentoverskuddet er med andre ord marginal betalingsvillighet fratrukket pris, summert for alle konsumenter. Definisjon produsentoverskudd: Samlet merinntekt utover produsentenes marginalkostnader. Produsentoverskuddet er med andre ord differansen mellom produsentenes samlete salgsinntekter og variable kostnader. Vi definerer samfunnsøkonomisk overskudd som summen av konsumentoverskudd (KO) og produsentoverskudd (PO) gitt at etterspørsels- og tilbudskurvene i

markedet fanger opp henholdsvis den samfunnsøkonomiske grensekostnaden og den samfunnsøkonomiske marginale betalingsvilligheten for godet. Definisjon samfunnsøkonomisk overskudd (SO): SO = KO + PO Figuren under illustrerer begrepene ved frikonkurranse. p KO T p FK PO 12 E x FK x I figuren over er frikonkurranselikevekten gitt ved (x, p) = (x FK, p FK ). Vi legger umiddelbart merke til at privatøkonomisk overskudd, tolket som produsentoverskuddet, ikke er det samme som samfunnsøkonomisk overskudd. I figuren er PO < SO (fordi SO også inkluderer KO). Slik behøver det imidlertid ikke være. Ved horisontal etterspørselskurve vil PO = SO, ettersom KO = 0 i et slikt tilfelle. Det kan også tenkes situasjoner der PO > SO, siden tilbudskurven ved frikonkurranse ikke nødvendigvis inkluderer alle samfunnsøkonomiske kostnader ved produksjonen. Eksempelvis kan produksjonen tenkes å medføre forurensningskostnader, som private produsenter ikke betaler for dette behandles mer utførlig i kapittel 2.1. Husk dessuten at MC-kurven ikke inkluderer faste kostnader.

Økt 3 Frikonkurranse og samfunnsøkonomisk optimum Pensum Kapittel 2.3 2.5 Effektivitet og fordeling Størrelsen på det samfunnsøkonomiske overskuddet dreier seg om effektivitet. Fordelingen av det ferdige produksjonsresultatet handler derimot om nettopp fordeling og kun det. Tolker vi tilbudskurven som marginalkostnadene (MC) ved økt produksjon, og etterspørselskurven som marginal betalingsvillighet (MBV), vil frikonkurransekvantumet (x FK ) maksimere samfunnsøkonomisk overskudd (SO). Begrunnelsen er slik: Dersom x < x FK vil SO øke ved økt x, siden marginal betalingsvillighet da er større enn marginalkostnadene. Gevinsten ved økt kvantum er altså større enn kostnaden. Tilsvarende, dersom x > x FK vil SO øke ved redusert x, siden marginalkostnadene da er større enn marginal betalingsvillighet. Kostnadsbesparelsen ved redusert kvantum er altså større enn nyttetapet. Herav følger at x = x < x FK maksimerer SO. 13 Markedslikevekten ved frikonkurranse er altså effektiv i den forstand at samfunnsøkonomisk overskudd maksimeres. For å oppnå en intuitiv forståelse kan vi velge å tenke på arealet av SO i figuren i forrige kapittel som størrelsen på «samfunnskaka», og PO og KO som de ulike kakestykkene. Det sentrale poenget er nå at det ikke er mulig å få en større kake til fordeling enn den som skapes ved frikonkurranse. Selve fordelingen av kakestykkene er en helt annen historie. I figuren under er dette poenget illustrert ved to ekstremtilfeller: I begge diagrammene er samfunnsøkonomisk overskudd

maksimert, men fordelingen på konsument- og produsentoverskudd er diametralt forskjellige. Diagrammet til venstre illustrerer en situasjon der konsumentene mottar hele det samfunnsøkonomiske overskuddet, mens produsentoverskuddet er lik null. I diagrammet til høyre er det motsatt her mottar produsentene hele det samfunnsøkonomiske overskuddet, mens konsumentoverskuddet er lik null. p A p MC P FK B MC P FK B MBV MBV C x FK x x FK x KO = ABP FK PO = 0 SO = KO KO = 0 PO = P FK BC SO = PO 14 Etter dette skulle det være klart at det ikke er noen grunn til å hevde at fordelingen ved frikonkurranse automatisk blir rettferdig uansett hva vi måtte mene med begrepet rettferdighet. Selvsagt kan vi ha ulike oppfatninger om hva som er en god eller dårlig inntektsfordeling, hva vi synes er rettferdig eller urettferdig etc., men poenget er altså at slike fordelingsspørsmål kan behandles løsrevet fra effektivitetskriterier for økonomien. Med andre ord er inntektsfordelingsspørsmål logisk atskilte fra effektivitetskrav i ressursallokeringen. Alle avvik fra frikonkurranselikevekten vil innebære at «kaka» blir mindre enn maksimalt mulig. Hvis en slik situasjon oppstår, der altså det realiserte samfunnsøkonomiske overskuddet er mindre enn det maksimale, det vil si SO > SO maks = SO FK, sier vi at det eksisterer et effektivitetstap i økonomien. I prinsippet kan alle i dette

tilfellet få et større kakestykke, ved å bringe økonomien til likevektspunktet ved frikonkurranse. Dersom vi lykkes med å få kaka større, er det imidlertid ikke dermed sagt at kakestykkene faktisk vil bli fordelt slik at alle får et større stykke poenget er bare at dette i prinsippet er mulig. Selve fordelingen av kakestykkene er som nevnt en annen sak. Definisjon effektivitetstap: Realisert samfunnsøkonomisk overskudd (SO) er mindre enn maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd (SO maks = SO FK), det vil si SO < SO maks = SO FK. Størrelsen på effektivitetstapet bestemmes følgelig av differansen mellom SO maks og SO. Alternative begreper for effektivitetstap er samfunnsøkonomisk tap, ressursallokerings tap, dødvektstap og sosialt tap. Pareto-optimalitet Et begrep som brukes svært ofte i forbindelse med drøfting av samfunnsøkonomisk effektivitet, er Pareto-optimalitet. 15 Definisjon: Med en Pareto-optimal allokering (fordeling) menes en situasjon der ingen kan få det bedre, uten at minst én annen får det verre. I et Pareto-optimum finnes det med andre ord ingen alternative omfordelinger som godtas av alle. Det er ikke mulig å bedre en aktørs stilling uten at det går ut over andre. Dersom dette faktisk var mulig, det vil si dersom minst én aktør kunne få det bedre uten at noen fikk det verre, ville en Pareto-forbedring kunne realiseres. I et Pareto-optimum er altså alle slike Pareto-forbedringer uttømt. I denne forbindelse er det verdt å merke seg følgende:

(i) Pareto-begrepet er et rent effektivitetsbegrep. Ressursallokeringen må være uten effektivitetstap for å være Pareto-otpimal. Dermed vil ethvert Pareto-optimum kjennetegnes ved at samfunnsøkonomisk overskudd er maksimert. (ii) Pareto-begrepet er fordelingsnøytralt det sier ingenting om hvorvidt inntektsfordelingen er god eller dårlig, rettferdig eller urettferdig, etc. Økt 4 Den usynlige hånd og prisens rolle Pensum Kapittel 2.6 Mer om effektivitetskriterier I kapittel 1.3 argumenterte vi for at frikonkurranselikevekten gir en effektiv ressursallokering, det vil si maksimerer det samfunnsøkonomiske overskuddet. Mer generelt sier vi at kriteriet om produksjonseffektivitet er oppfylt når produsert mengde svarer til samfunnsøkonomisk optimum, det vil si det kvantumet der marginal betalingsvillighet er lik marginalkostnadene i produksjonen. Vi opererer i tillegg med flere andre effektivitetskriterier: 16 (i) Bytteeffektivitet Fra standard konsumentteori vet vi at nyttemaksimerende enkeltkonsumenter tilpasser seg slik at den marginale substitusjonsbrøk (MRS) settes lik prisforholdet mellom godene. Lar vi nyttefunksjonen være gitt ved u = f( x1, x2 ), der x 1 og x 2 er to goder med priser p 1 og p 2 per enhet, er optimumsløsningen altså kjennetegnet ved MRS = p p 1 2 u1 u 2 = p1. p 2

For at en gitt fordeling av goder mellom to individer A og B skal være Paretooptimal, må individenes marginale substitusjonsbrøker være like. I motsatt fall kan individene bytte goder seg imellom slik at Pareto-forbedringer realiseres (eksempler og oppgaver som viser dette vil bli publisert på itslearning). Vi har altså at en Paretooptimal allokering av en gitt mengde av to konsumgoder mellom to konsumenter A og B er gitt ved (1) MRS A = MRS B Det er videre klart at det finnes én og bare én mulig budsjettlinje som kan realisere et slikt tangeringspunkt. Helningen til denne budsjettlinjen definerer dermed (implisitt) det relative prisforholdet p p 1 mellom godene x 1 og x 2 i likevekt. Altså er markedslikevekten ved frikonkurranse karakterisert 2 ved A p (2) MRS = B MRS = 1 p 2 En stor bonus med gjennomgangen over er at vi nå har lykkes med å få en forklaring på hvordan prisforholdet mellom goder blir bestemt. Riktignok har vi ikke forklart hvordan markedsprisene i absolutte termer bestemmes, men på den annen side har vi faktisk fått til noe bedre og dypere enn det: Ved å sette en vilkårlig pris på enten p 1 eller p 2, vil den andre størrelsen bli bestemt siden prisforholdet p p 1 er gitt. Litt 2 løselig formulert kan vi si at den usynlige hånden til Adam Smith nå har blitt synlig, i alle fall i den forstand at vi forstår hvordan relative markedspriser dannes. 17 (ii) Kostnadseffektivitet Produksjonen er kostnadseffektiv dersom den faktiske produksjonen gjennomføres billigst mulig. Dette kravet er oppfylt hvis: (a) Det ikke sløses med ressursene (teknisk effektivitet), og (b) produsert mengde realiseres i tangeringspunktet mellom en isokvant og produsentens budsjettlinje (isokostlinje), det vil si der den marginale tekniske substitusjonsbrøk er lik prisforholdet mellom innsatsfaktorene, altså

q MRTS = q 1 2 x1 x 2 q = q 1 2 (der produktfunksjonen er gitt ved x = f(v 1, v 2 ) og der q 1 og q 2 er prisene per enhet av henholdsvis innsatsfaktorene v 1 og v 2 ). Husk for øvrig at det er alternativ kostnadene som er det relevante kostnadsbegrepet knyttet til ressursbruken. På samme vis som i punktet over om bytteeffektivitet mellom to konsumenter, kan vi vise at en Paretooptimal allokering av en gitt mengde av to innsatsfaktorer mellom to produsenter A og B er gitt ved MRTS A = MRTS B. (iii) Sammensetningseffektivitet Produksjonsmulighetskurven (PMK) uttrykker alle kombinasjoner et samfunn kan produsere av to ulike goder. Helningen til produksjonsmulighetskurven kalles den marginale transformasjonsbrøk (MRT), og uttrykker hvilket bytteforhold mellom godene samfunnet står overfor, gitt ressurstilgangen og produksjonsteknologien. Dersom økonomien skal gi en effektiv allokering i sammensetningen av konsumgodene x 1 og x 2, må MRT = MRS. Bare hvis denne betingelsen er tilfredsstilt vil den faktiske produksjonen svare til den konsumsammensetningen konsumentene foretrekker. 18 Merknad: Betingelsene som over er listet under punktene bytteeffektivitet, kostnadseffektivitet og sammensetningseffektivitet, refereres samlet sett ofte til som generell likevekt. (iv) Rasjoneringseffektivitet Fordelingen av produksjonsresultatet er rasjoneringseffektivt hvis det tilfaller de konsumentene som har den høyeste betalingsvilligheten (MBV). I motsatt fall kan det samfunnsøkonomiske overskuddet økes ved å omfordele produserte enheter fra konsumenter med lav MBV til konsumenter med høy MBV, selv om kravene til produksjonseffektivitet og kostnadseffektivitet er oppfylt.

Velferdsteoriens 1. hovedteorem Vi har ovenfor vist at en frikonkurranseøkonomi under visse betingelser gir en effektiv ressursallokering, det vil si en Pareto-optimal løsning. Det er nettopp dette som er innholdet i velferdsteoriens 1. hovedteorem: (T1) Likevektsløsningen ved frikonkurranse (FK) gir en Pareto-optimal tilpasning (PO). Altså: FK PO ( SO = SO maks ) Dette refereres ofte til som Adam Smiths idé om den «usynlige hånd»: Selv om alle aktører kun forfølger snevre egeninteresser; konsumenter maksimerer individuell nytte og produsenter maksimerer privat profitt, vil totalresultatet likevel gi en effektiv allokering av ressursene. Det til tross for at ingen enkeltaktør forsøker å ta hensyn til om totalresultatet maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd eller ikke. Prisens funksjon i en frikonkurranseøkonomi er således todelt: (1) Rasjoneringsmekanisme: Markedsprisen sørger for at knappe goder fordeles til de konsumentene som har den høyeste betalingsvilligheten for godene. 19 (2) Allokeringsmekanisme: Markedsprisene gir signaler til produsentene om hvor knappe ressurser gir høyest avkastning. Legg merke til at resultatet T1 ikke uttaler seg om inntektsfordelingen. Paretobegrepet er, som vi husker fra kapittel 1.3, et rent effektivitetsbegrep. Innholdet i teoremet er altså følgende: Siden markedet ved frikonkurranse, «som ved en usynlig hånd», ledes til å maksimere samfunnsøkonomisk overskudd, må enhver fordeling av dette overskuddet per definisjon være Pareto-optimal. Det ville selvsagt være en ren tilfeldighet om den realiserte inntektsfordelingen skulle vise seg å være optimal (eller «god») også etter andre, nærmere bestemte, kriterier.

Velferdsteoriens 2. hovedteorem Anta at det i utgangspunktet kan tenkes en rekke ulike Pareto-optimale likevekter, PO 1, PO 2, PO n. Hvilken av disse som realiseres ved frikonkurranse, avhenger av initialfordelingen av samfunnets ressurser. Dersom vi videre har preferanser knyttet til de ulike PO-fordelingene, vil det være av stor interesse å undersøke hvordan hvert enkelt bestemte Pareto-optimum kan realiseres. Dette er hva velferdsteoriens 2. hovedteorem handler om. (T2) Ethvert Pareto-optimum kan realiseres som en frikonkurranselikevekt. Det er her viktig å legge merke til at det er initialfordelingen som avgjør hvilket Pareto-optimum som realiseres, slik at det er denne som eventuelt må endres for å oppnå et bestemt Pareto-optimum ved frikonkurranse. En viktig følge av T2 er at alle inntektsfordelingsspørsmål er logisk atskilte fra effektivitetskrav i ressursallokeringen. Ved passende endringer i initialfordelingen, kan vi ved frikonkurranse realisere et hvilket som helst ønskelig Pareto-optimum. Det finnes med andre ord ingen realiserbare inntektsfordelinger som må lede til effektivitetstap i økonomien. 20 Normalt vil dermed PO være en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for en «optimal» inntektsfordeling: Optimal fordeling PO-tilpasning. Lar vi produksjonsmulighetskurven uttrykke alle kombinasjoner et samfunn kan produsere av to ulike goder, kan framstillingen over oppsummeres slik:

x 2 Produksjonsmulighetskurven Alle punktene på produksjonsmulighetskurven i figuren over representerer Paretooptimale tilpasninger, det vil si en effektiv ressursalokering. x 1 Sammenfatning av velferdsteoriens 1. og 2. hovedteorem: Ikke bare gir FK en eller annen PO-tilpasning (T1) altså tilpasning langs produksjonsmulighetskurven (PMK), men et hvilket som helst av punktene på PMK kan realiseres ved FK (ved passende tilpasning av initialfordelingen) (T2). 21 Økt 5 Virkninger av offentlige inngrep i markedet Pensum Kapittel 3 Stykkavgifter En stykkavgift («tax») er et påslag på et bestemt (krone)beløp per enhet av det avgiftsbelagte godet. Eksempelvis vil bensinavgiften være en stykkavgift ettersom den utgjør et bestemt kronebeløp per liter bensin. Legg merke til at stykkavgiften betales med et fast beløp per omsatt enhet. Myndighetenes totale avgiftsinntekter

(avgiftsprovenyet) ved en stykkskatt av størrelse t, vil derfor være gitt ved t x, der x er antall omsatte enheter. For å få en relativt oversiktlig analyse forutsetter vi at stykkskatten pålegges tilbudssiden i markedet. Det betyr at marginalkostnadskurven får et positivt vertikalt skift av samme størrelse som stykkavgiften, slik figuren under viser. p A p 0 t p FK p 0 t D F B t T 1 = MC 1 = MC 0 + t T 0 = MC 0 C x t x FK E x 22 Marginalkostnadskurven etter avgift, MC 1, fremkommer som summen av marginalkostnadene før avgift (MC 0 ) og avgiftssatsen. Altså er MC 1 = MC 0 + t. Vi legger merke til at likevektskvantumet i markedet synker fra x FK til x t som følge av stykkskatten. Markedsprisen øker fra p FK t til p k fotskriften k markerer her at dette er prisen konsumentene betaler etter avgift. Produsentene mottar markedsprisen t t t p k fratrukket stykkskatten, slik at produsentprisen blir pp = pk t (gjett hva fotskriften p står for). Legg merke til at konsumentene og produsentene belastes med hver sine andeler av stykkskatten. Sett med konsumentenes øyne øker markedsprisen fra p FK til p t k, og sett med produsentenes øyne synker markedsprisen fra p FK t til p p. Det er altså ikke riktig å si at konsumentene generelt betaler hele avgiften, slik det ofte hevdes i mediene. Imidlertid finnes det spesialtilfeller der enten konsumentene eller produsentene betaler hele avgiften.

Vi er også interessert i å finne ut hvordan avgiften påvirker konsumentene som gruppe, det vil si hva som skjer med konsumentoverskuddet og tilsvarende for produsentene. Hva som skjer med det samfunnsøkonomiske overskuddet er likevel mest interessant. Med utgangspunkt i figuren over har vi følgende effektivitets- og fordelingsvirkninger av stykkavgiften: (i) Effektivitetsvirkning: Før stykkavgiften var samfunnsøkonomisk overskudd maksimert og gitt ved arealet ABC, det vil si SO = SO maks. Etter innføringen av stykkskatten er SO gitt ved arealet ADFC. Stykkskatten gir dermed et effektivitets tap av størrelse DBF i figuren. Altså: SO t = ADFC < SO maks = ABC (ii) Fordelingsvirkning: før FK t KO: KO = ABp > KO = ADp før FK t PO: PO = p BC > PO = p FC t p t k 23 Myndighetenes skatteinntekter er gitt ved t x t, som svarer til arealet pdfp Et sentralt poeng er følgelig at ikke hele reduksjonen i konsument- og produsentoverskuddet er et effektivitetstap. Myndighetenes skatteinntekter t x t er i denne sammenheng en ren fordelingsvirkning, og påvirker derfor ikke størrelsen på det samfunnsøkonomiske overskuddet. t k t p. Merknad En relativt vanlig feil til eksamen er å hevde at myndighetenes skatteinntekter ved avgiften kan måles mot størrelsen på effektivitetstapet. Dette er altså helt galt. Ikke få slike ideer husk at «størrelsen på kaka» har blitt mindre på grunn av stykk avgiften. Dermed er det mindre til fordeling enn før omfordeling av kakestykkene kan ikke forandre på dette.

Størrelsen på effektivitetstapet vil generelt avhenge av brattheten til etterspørsels- og tilbudskurvene. Figurene under illustrerer. p C B D F A MC 1 t MC 0 E 0 p C B D A t T 1 + t T 1 t T 0 + t T 0 E 1 F E x 0 t x 1 t x FK x x 0 t x 1 t x FK x I venstre del av figuren ser vi at ved den relativt flate etterspørselskurven E 0 er effektivitetstapet gitt ved arealet ABC, mens ved den relativt bratte etterspørselskurven E 1 er effektivitetstapet gitt ved arealet ADF som er betydelig mindre enn ABC. I høyre del av figuren ser vi at ved den relativt flate tilbudskurven T 0 er effektivitetstapet gitt ved arealet ABC, mens ved den relativt bratte tilbudskurven T 1 er effektivitetstapet gitt ved arealet ADF som er betydelig mindre enn ABC. Konklusjonen er følgelig at effektivitetstapet er mindre jo mer prisuelastisk tilbudsog etterspørselskurvene er. 24 Subsidier Et stykksubsidium kan oppfattes som en negativ avgift, og er derfor ikke et tema som fortjener en egen overskrift. For ordens skyld la oss likevel «tegne og fortelle litt». Figuren under illustrerer en situasjon med horisontal tilbudskurve, det vil si fullkomment priselastisk tilbud. Tenk eksempelvis på et lite land (tilsvarende Norge) som kan importere jordbruksprodukter til en fast verdensmarkedspris p v.

p B p v p v s Effektivitetstap A D C s E MC 0 MC 1 = MC 0 s x FK x s x I figuren over ser vi at likevekten ved frikonkurranse er gitt ved (x FK, p v ), og det samfunnsøkonomiske overskuddet er i dette tilfellet gitt ved arealet ABp v. Dersom myndighetene innfører et stykksubsidium av størrelse s, vil tilbudskurven få et negativt vertikalt skift, i figuren fra MC 0 til MC 1, der MC 1 = MC 0 s. Ny markedslikevekt inntreffer i punktet (x s, p v s), og det oppstår et effektivitetstap som i figuren er markert ved den skraverte trekanten ACD. Årsaken til at det oppstår et effektivitetstap i dette tilfellet, er at myndighetenes subsidieutgifter s x s ikke fullt ut motsvares av økningen i konsumentoverskuddet, som her er gitt ved arealet p v ACF. 25

Studieenhet 2 Markedssvikt Av Robert G. Hansen Pensum Kapittel 6 9 og 11 Innledning Denne studieenheten svarer til del 2 og kapittel 11 i del 3 i læreboken. Temaet er her hvorfor en uregulert økonomi ikke nødvendigvis gir et resultat som er samfunnsøkonomisk effektivt. Det betyr at vi skal vise eksempler på at hoved konklusjonen fra studieenhet 1 om at frie markeder (under visse betingelser) maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd, ikke alltid gjelder. 26 Vi starter i økt 6 med å vise at dersom det er avvik mellom den privatøkonomiske og den samfunnsøkonomiske oppfatningen av kostnader og gevinster ved en aktivitet, vil markedsløsningen vanligvis innebære at det oppstår effektivitetstap i økonomien. Som i læreboka tar analysen utgangspunkt i et eksempel der en produksjonsprosess medfører forurensningskostnader, og der disse ikke uten videre tas hensyn til i markedet. Deretter drøftes ulike virkemidler myndighetene kan ta i bruk for å korrigere markedsløsningen, med sikte på å realisere samfunnsøkonomisk optimum. I økt 7 forklares hva som menes med kollektive goder (eksempelvis fyrtårn, gatelys og forsvar), og hvorfor det kan være vanskelig å få produsert den samfunnsøkonomiske riktige mengden av slike goder. Monopol, naturlig monopol og virkemidler for å korrigere markedsløsningene i slike tilfeller, er temaet for økt 8.

Deler av dette er repetisjon fra mikrokurset, men det er også mye nytt stoff, spesielt knyttet til regulering av et naturlig monopol og to-prissystemer ved kapasitetsproblemer. To typer informasjonssvikt er gjenstand for nærmere analyse i økt 9 hva er konsekvensen av at ikke alle vet alt som er relevant å vite for sine beslutninger? Vi ser både på tilfellet med manglende informasjon (du vet at du ikke har full informasjon, men du kan skaffe deg mer informasjon mot en kostnad), og tilfellet med asymmetrisk informasjon (du vet at du ikke har full informasjon, og du vet at andre har den informasjonen du ønsker deg, men det kan være vanskelig eller umulig å få tak i denne informasjonen). Framstillingen knyttes til eksempler blant annet fra markedet for bruktbiler og arbeidsmarkedet. Studieenheten avsluttes med økt 10, der vi kort ser på noen andre typer markedssvikt enn de vi allerede har gjennomgått. Økt 6 Eksterne effekter 27 Pensum Kapittel 6 og 11.1-11.4 Definisjon: Effektivitetstapet Eksterne virkninger er knyttet til hvordan positive og negative sideeffekter av produksjon og/eller konsum kan gi opphav til effektivitetstap i økonomien, slik at samfunnsøkonomisk optimum ikke realiseres. Et viktig poeng er å vise hvordan myndighetene ved ulike tiltak kan korrigere slike eksterne virkninger slik at samfunnsøkonomisk (= sosialt) optimum blir realisert.

Vi skal også antyde hvordan markedet på egen hånd, dvs. uten offentlige inngrep, under visse betingelser kan korrigere eksternalitetene. Dette resultatet drøftes nærmere i avsnittet om Coases teorem. Definisjon: Eksterne virkninger er samfunnsøkonomiske kostnader/gevinster ved produksjon og/eller konsum som enkeltaktørene ikke blir belastet/godskrevet, og følgelig ikke tar hensyn til. Det betyr at eksterne virkninger er konsekvenser av produksjon/konsum som ikke tas hensyn til i markedet. Med andre ord vil eksterne virkninger påvirke den samfunnsøkonomisk riktige grensekostnaden og/eller den samfunnsøkonomisk riktige marginale betalingsvilligheten i positiv eller negativ retning. Eksempler på positive eksterne effekter: Opplæring av ansatte, pene husfasader, vaksiner, blomster og bier osv. 28 Eksempler på negative eksterne effekter: Forurensning, stygge husfasader, synging i dusjen, benytte en veistrekning der det allerede er kø osv. I figuren under er det vist et eksempel der en produksjonsprosess medfører forurensning hvis produksjonen overstiger x 0, og der de private grensekostnadene C ( x) ikke tar hensyn til de marginale forurensningskostnadene F ( x). Den samfunnsøkonomiske grensekostnaden er følgelig gitt ved S ( x) = C ( x) + F ( x).

p D C E B A F'(x) C'(x) + t * t * C'(x) MBV x 0 x * x FK x Vi ser at samfunnsøkonomisk optimal produksjon av godet x = x *, men at markedsløsningen gir x = x FK. Dette gir opphav til et effektivitetstap av størrelse ABC i figuren over fordi x * < x FK. Legg merke til at forurensingskostnaden ved den optimale produksjonsmengden ikke er null, men gitt ved arealet CDE i figuren. Ved x = x FK er altså forurensningen for stor. 29 Virkemidler for korrigering av eksterne effekter Det er vanskelig å fordele skylda for problemet presentert over. Er det produsentene ved sin produksjon, eller konsumentene ved sin etterspørsel og sitt konsum som er skyld i forurensningsproblemet? Antakeligvis er det mest fruktbart å oppfatte årsaken (skylda) til forurensningsproblemet som samspillet mellom tilbud og etterspørsel. Myndighetene kan iverksette flere ulike tiltak for å korrigere denne formen for negativ ekstern virkning. Noen eksempler er:

1 Miljøavgift. Dersom avgiften settes lik t = S ( x ) C ( x ) vil avgiften være nøyaktig lik den marginale forurensningskostnaden for produksjonsnivået x * (linjestykket C E i figuren). Poenget er at avgiften i et slikt tilfelle korrigerer for forskjellen mellom den samfunnsøkonomiske og den privatøkonomiske grensekostnaden for det produksjonsnivået vi ønsker å realisere (samfunnsøkonomisk optimum er gitt ved x * ). En slik korrigerende avgift refereres ofte til som en Pigou-skatt. Hvis produsentene pålegges stykkavgiften t *, vil den nye privatøkonomiske grensekostnaden være gitt ved C ( x) + t, slik at markedsløsningen blir sammenfallende med samfunnsøkonomisk optimum. Legg forøvrig merke til at t * x * > arealet CDE. Det betyr at produsentenes samlete avgiftskostnader, som er lik myndighetenes avgiftsinntekter, blir større enn den faktiske forurensningskostnaden ved x = x *. 2 Subsidiere miljøvennlig teknologi, slik at F ( x) reduseres. 30 3 Utslippstillatelser svarende til den mengden forurensning som følger av x = x *. Hvis utslippstillatelsene gjøres omsettbare, vil vi i tillegg være sikret at forurensningen finner sted i de mest lønnsomme bedriftene, det vil si i de bedriftene der betalingsvilligheten per enhet forurensning er høyest. Dermed vil den gitte mengden forurensning tilfredsstille kravet til kostnadseffektivitet. 4 Forbud mot å produsere mer enn x *. 5 Påbud om å rense utslipp utover det som svarer til forurensningskostnaden gitt ved arealet CDE. 6 Holdningskampanjer. Sosiale sanksjoner. Hvis konsumentenes preferanser påvirkes slik at etterspørselskurven flyttes til venstre i diagrammet, vil x < x FK. 7 Definere eiendomsrettigheter: Coases teorem, se neste avsnitt.

Coases teorem Årsaken til eksternaliteter kan ofte forstås som mangelen på veldefinerte eiendomsrettigheter. Problemet med luftforurensninger eksempelvis, er at «lufta er for alle». Det er ikke mulig å definere et lokalt luftrom for en person eller gruppe og tildele en privat eiendomsrettighet til dette, slik at man kan kreve luftrommet fritt for luftforurensninger. Ved havfiske er på tilsvarende vis mangelen på veldefinerte eiendomsrettigheter til «neste års fisk med avkom» et problem som lett leder til overbeskatning av fiske ressursene. (Dette kommer vi tilbake til i avsnittet om allmenningens tragedie i kapittel 2.2.) I noen tilfeller kan eiendomsrettigheter relativt enkelt defineres, og løsningen på eksternalitetsproblemet kan ordnes i markedet. Et eksempel kan være støyende fester til langt på natt i en bygård med mange leiligheter. Vi kan tenke oss at beboerne blir enige om regler for hva som er akseptabel atferd; hvor hyppig, hvor langvarige og hvor bråkete festene kan være, før straffetiltak iverksettes. Mer generelt forutsetter slike regler at det er mulig å definere klare og avgrensede eiendomsrettigheter, og at det er et begrenset antall deltakere. I andre tilfeller kan det være langt vanskeligere å å tenke seg at markedet kan løse eksternalitetsproblemet. Tenk eksempelvis på forurensning som skyldes svevestøv fra biltrafikken vinterstid. Det er vanskelig å tenke seg at astmatikere og bilister vil lykkes med å forhandle fram en optimal løsning for mengden biltrafikk, iallefall på en kostnadseffektiv måte uansett hvordan eiendomsrettigheten til «ren luft» plasseres. 31 Mer presist er kravet til at markedet på egen hånd skal kunne internalisere ulike eksternaliteter, at det i tillegg til veldefinerte eiendomsrettigheter eksisterer relativt begrensede transaksjonskostnader. Dette svarer til innholdet i Coases teorem:

I en frikonkurranseøkonomi uten transaksjonskostnader, og med veldefinerte eiendomsrettigheter, kan enhver eksternalitet internaliseres direkte i markedet, uten at myndighetene behøver å gripe inn. Dette vil realisere den samfunnsøkonomisk optimale løsningen, og ifølge velferdsteoriens 1. hovedteorem gi en Pareto-optimal tilpasning. Resultatet over er uavhengig av hvordan eiendomsrettighetene plasseres, men samtidig er det viktig å legge merke til at konklusjonen forutsetter fravær av transaksjonskostnader. I tilfellet uten transaksjonskostnader er det altså likegyldig for samfunnsøkonomisk effektivitet hvordan eiendomsrettighetene plasseres. Samfunnsøkonomisk optimal tilpasning vil uansett bli realisert i markedet, men plassering av eiendomsrettigheter vil selvsagt ha betydning for hvem som betaler for eksternaliteten, det vil si fordelingsvirkningen. I tilfellet med transaksjonskostnader er det ikke lenger effektivitetsmessig likegyldig hvordan eiendomsrettighetene plasseres. Eiendomsrettighetene bør nå plasseres hos den som har størst tilpasningskostnad for korreksjon av eksternaliteten. Dette vil føre til at den med minst tilpasningskostnad belastes kostnadene ved eksternaliteten, slik at en samfunnsøkonomisk kostnadseffektiv løsning realiseres. 32

Økt 7 Kollektive goder Pensum Kapittel 7 Definisjon: Gratispassasjerproblemet Definisjon Rene kollektive goder har to sentrale karakteristika: 1 Ikke-eksklusivitet: Ingen kan utestenges fra å konsumere godet når det først er produsert. 2 Ikke-rivalisering: Godet blir ikke «brukt opp» ved individuelt konsum. Kollektive goder kan altså ikke stykkes opp og deles ut slik private goder kan. Noen eksempler er: Fyrtårn, gatelys, TV-signaler (uten koding), forsvar. 33 Problemet i private uregulerte markeder er knyttet til finansieringen av kollektive goder. Når godet først er produsert er det fritt tilgjengelig for alle, slik at konsumentene kan benytte seg av godet uten å betale for det. Dette refereres til som gratispassasjerproblemet: Konsumentene har ingen motivasjon (incitament) til å oppgi sin reelle betalingsvillighet for godet. Dermed vil den realiserte mengden av det kollektive godet kunne bli mindre enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. La oss diskutere om dette problemet kan overvinnes ved å modifisere karakteristikaene i definisjonen av kollektive goder: Forutsetningen om ikke-eksklusivitet kan noen ganger modifiseres ved at konsumentene tvinges til å betale for godet. Imidlertid er ikke dette noen garanti for at den samfunnsøkonomisk optimale mengden faktisk vil bli konsumert. Et eksempel

kan være betal-tv. Den samfunnsøkonomiske grensekostnaden ved benyttelse av signalene når de først er produsert, er lik null. Ved en positiv markedspris oppstår det dermed et tapt konsumentoverskudd for alle konsumenter med en betalingsvillighet som er lavere enn prisen. Ved grensekostnad lik null, vil det dermed oppstå et effektivitetstap, siden reduksjonen i konsumentoverskudd blir større enn økningen i produsentoverskudd, jf. eksempelvis monopolløsningen. Problemet i et slikt tilfelle vil altså være at konsumet blir mindre enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Et krav om at «brukerne skal betale» er altså ikke nødvendigvis noe godt samfunnsøkonomisk prinsipp. Forutsetningen om ikke-rivalisering kan av og til naturlig avgrenses til å gjelde fram til en øvre grense i konsumet. Fram til en slik grense kan det tenkes at konsumet er ikke-rivaliserende. Eksempler kan være bruk av felles beitemark, sanking av ved, fisking i åpen sjø og plukking av tyttebær. Ved bruk utover den bestemte (kapasitets) grensen kan det imidlertid oppstå rivaliseringsproblemer ved at individuelt konsum forringer konsummulighetene for andre. I eksemplene over dreier det seg om utarming av fellesjord, forørkning, redusert fiskelykke («svart hav») og bærturer uten bær (hemmelige bærsteder). I slike tilfeller, der individuelt konsum altså kan redusere nytten for andre, snakker vi ofte om «trengselsgoder». Problemer knyttet til overforbruk av denne typen goder kan i noen tilfeller refereres til som situasjoner av typen allmenningens tragedie («tragedy of the commons»). 34 Optimal dimensjonering For private goder vil samfunnsøkonomisk optimal produksjon realiseres ved frikonkurranse i punktet der pris er lik grensekostnad. Tilbudskurven er identisk lik grensekostnadskurven, mens etterspørselskurven framkommer ved å summere de individuelle etterspørselskurvene horisontalt. Total etterspørsel (x) til en gitt pris er dermed (1) xp ( ) = x ( p) + x ( p) +... + x ( p) 1 2 n,

der x i = individuell etterspørsel til person «i», i = 1, 2,, n. For kollektive goder framkommer derimot etterspørselskurven ved å summere de individuelle etterspørselskurvene vertikalt. Dette fordi alle konsumentene har samme tilgang til det kollektive godet, og siden individuelt konsum ikke reduserer den tilgjengelige mengden av godet for andre konsumenter, vil alle konsumentene i denne forstand konsumere den samme mengden av godet. Til et gitt kvantum av det kollektive godet (x), er dermed total marginal betalingsvillighet gitt ved (2) px ( ) = p ( x) + p ( x) +... + p ( x) 1 2 n, p i (x): Individuell betalingsvillighet til person nr. «i», i = 1, 2,, n. Samfunnsøkonomisk optimal dimensjonering av kollektive goder er gitt ved: (*) total marginal betalingsvillighet = grensekostnad p(x) = MC 35 der px ( ) = p ( x) + p ( x) +... + p ( x) 1 2 n Den prisen vi opererer med i (*) er altså summen av de marginale betalingsvilligheter for alle konsumentene i økonomien for kvantum x. Samfunnsøkonomisk optimalt produksjonskvantum finnes altså i skjæringspunktet mellom den samfunnsøkonomiske grensekostnaden og etterspørselen tolket som summen av marginale betalingsvilligheter. p a + b b p(x) p 2 MC Figuren til høyre viser samfunnsøkonomisk optimal dimensjonering av et kollektivt gode i tilfellet med to konsumenter. a p 1 x * x

Økt 8 Monopol Pensum Kapittel 8 og 11.5 Monopoltilpasningen Med ufullkommen konkurranse menes alle avvik fra frikonkurransemodellens forutsetning om prisfast kvantumstilpasning. Ettersom frikonkurranse maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd, er det av spesiell interesse å studere effektivitetsegenskapene til andre markedsformer. Nedenfor begrenser vi oss til å se nærmere på to utgaver av monopol først tar vi for oss den standardiserte monopolmodellen fra innføringskurset i mikro, og deretter ser vi nærmere på hva som menes med naturlig monopol. Ofte sies det at monopolister har markedsmakt. Løselig formulert betyr det at monopolisten kan sette en pris høyere enn grensekostnaden uten at etterspørselen faller til null. Slik er det eksempelvis ikke ved frikonkurranse, der ingen produsenter kan sette opp prisen uten å miste hele salget. Ved frikonkurranse er alle aktørene prisfaste kvantumstilpassere ingen har markedsmakt. En monopolist derimot, har hele markedets fallende etterspørselskurve rettet mot seg alene, og kan derfor øke prisen uten å miste hele salget. Følgelig har en monopolist markedsmakt. 36 Det interessante spørsmålet er hvilken pris monopolisten bør velge for å oppnå størst mulig profitt. La oss først minne om tilpasningsbetingelsen for profittmaksimerende produsenter ved frikonkurranse: «pris = marginalkostnad» (p = MC). Ettersom markedsprisen oppfattes som fast av den enkelte tilbyder, kan tilpasningsbetingelsen reformuleres til «marginalinntekt = marginalkostnad» (eller «grenseinntekt = grensekostnad»). Marginalinntekt (MR) er definert som endring i salgsinntekt ved å endre produksjonen marginalt («litt»).

Tilpasningsbetingelsen for en profittmaksimerende monopolist har samme tolkning som for en produsent under frikonkurranse: (1) MR = MC Produsenten maksimerer altså profitten ved å velge det kvantum, med tilhørende pris avlest på etterspørselskurven, som gir likhet mellom grenseinntekt og grensekostnad. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis MR > MC vil overskuddet øke ved økt produksjon og salg. (ii) Hvis MR < MC vil overskuddet øke ved redusert produksjon og salg. Herav ser vi at (1) er en nødvendig betingelse for profittmaksimering. Mer formelt kan monopolistens profittmaksimerende tilpasning begrunnes slik: La R(x) = p(x) x være salgsinntektene, der x er antall solgte enheter og p(x) er markedets etterspørselskurve. Lar vi kostnadsfunksjonen være gitt ved C(x), vil profittfunksjonen være definert ved 37 (2) π( x) = R( x) C( x) = p( x) x Cx ( ) Førsteordens betingelsen for profittmaksimum er da gitt ved (3) π ( x) = 0 p ( x) x + px ( ) C ( x) = 0 p ( x) x + p( x) = C ( x) MR = MC Annenordens betingelsen for maksimal profitt er (4) π ( x) < 0 R ( x) C ( x) < 0 MR < MC

Tolkningen av annenordensbetingelsen er at helningen til grenseinntektskurven skal være mindre enn helningen til grensekostnadskurven, hvilket alltid er oppfylt hvis etterspørselskurven er fallende og grensekostnadskurven er stigende eller helt flat. I figuren under antar vi at markedets tilbudskurve ved frikonkurranse er identisk sammenfallende med grensekostnadsfunksjonen hvis tilbudssiden alternativt består av et monopol. p A p M p FK D B T = MC E C MR p(x) 38 x M x FK x I figuren over er monopolistens profittmaksimerende tilpasning markert med x = x M og p = p, mens markedsløsningen ved frikonkurranse er gitt ved x = x FK og p = p FK. Effektivitetstapet ved monopol Vi legger merke til at monopolprisen er høyere enn frikonkurranseprisen, p M > p FK, og at monopolkvantumet er mindre enn under frikonkurranse, x M < x FK. Med referanse til figuren over kan vi nå analysere effektivitets- og fordelingsvirkningene av monopol sammenliknet med frikonkurranse. (i) Frikonkurranse: KO FK = ABp FK

PO FK = p FK BC SO FK = ABC (ii) Monopol: KO M = ADp M PO M = p M DEC SO M = ADEC Dette leder til følgende viktige konklusjoner: Effektivitetsvirkning: SO M < SO FK = SO maks. Monopol gir altså et effektivitetstap av størrelse SO FK SO M. I figuren svarer dette til arealet DBE. Fordelingsvirkning: KO FK > KO M og PO FK < PO M. Altså blir «kaka» mindre under monopol «kakestykkene» blir dessuten skjevere fordelt. 39 Virkemidler for korrigering av monopoltilpasningen I figuren under har vi markert samfunnsøkonomisk optimalt produksjonskvantum med x *, og monopolkvantumet med x M.