Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 27/17 Prognoser for totaløkonomien 2017-2020 Saksnr: 16/02159-2 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: 04.05.2017 Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Som ledd i økonomi- og virksomhetsstyringen ved Universitetet i Stavanger (UiS), og for å gi styret en helhetlig og langsiktig vurdering av den økonomiske utviklingen, legger universitetsdirektøren to ganger i året fram løpende økonomiske framskrivninger av virksomheten. Styret presenteres i saken for prognoser for totaløkonomien fram til 2020, etter at regnskap for foregående år er avsluttet og resultater innenfor forskning og utdanning kjent. Bakgrunn og vurdering Universitetsdirektøren anser bruken av økonomiske framskrivninger som et viktig virkemiddel i den langsiktige/flerårige økonomiske planleggingen ved UiS. Prognosene utgjør, sammen med budsjettfordelingsmodellen og treårige bemanningsplaner, det overordnede økonomiske planverket ved UiS og skal bygge opp under strategi 2013-2020, herunder vedtatte strategiske prioriteringer og videreutvikling av utdanning, forskning og formidling ved universitetet. Totalprognosen for UiS viser fortsatt positiv realinntektsutvikling gjennom hele prognoseperioden, men med en noe avtagende tendens fram mot 2020. Veksten drives hovedsakelig av at det forventes fortsatt stor vekst i KD-bevilgninger frem mot 2020, og at denne veksten kompenserer for en forventning om moderat nedgang og utflating på BOA-inntektene i perioden. BOA-forventningen er også noe mer optimistiske enn ved forrige prognose. Det forventes riktignok fortsatt en nedgang i inntektene fra privat næringsliv, men dette kompenseres av en mer positiv utvikling innenfor NFR og ABFV. «Resultatmålet» for prognosen angis som andel av totale inntekter som er igjen til drift og investeringer når lønns- og huskostnader (husleie, energi og renhold) er dekket. Denne andelen har i perioden 2010-2016 ligget på gjennomsnittlig om lag 15,5 %. På institusjonsnivå vurderes UiS å ha hatt et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom i forhold til drift og investeringer i denne perioden. Dette ikke minst med tanke på at det er gjort særskilte grep på investeringssiden både i tilknytning til nybygg/oppgraderinger og for å ta inn deler av et opparbeidet investeringsetterslep på vitenskapelig utstyr og infrastruktur. Som det framgår av tabell 4a i denne saken anslås sannsynlig drifts- og investeringsandel å ligge på om lag 16,3 % i 2017 og øker gradvis til 17,9 % i 2020, med de forutsetninger vi her har lagt til grunn. Basert på erfaringer og ut fra forutsetningene om fortsatt aktivitetsvekst, vurderer universitetsdirektøren at UiS (på institusjonsnivå) normalt bør ha en drifts- og investeringsandel på minst 15 % for å ha et tilstrekkelig økonomisk (og strategisk) handlingsrom, herunder muligheter for nødvendig oppgradering og vedlikehold av (vitenskapelig) utstyr og infrastruktur i takt med aktivitetsveksten. Prognosen viser at vi ligger godt over dette. Handlingsrommet anses derfor å være tilfredsstillende. Universitetsdirektøren vurderer at UiS sin evne til å håndtere endrede rammebetingelser og større usikkerhet, vil være en avgjørende faktor framover. Videre anses sikring av tilstrekkelig kapasitet og økonomi til videre styrking av forskningsaktivitetene som en av hovedutfordringene sammen med økt press på fysisk infrastruktur (særlig arealer og IKT), gitt forventninger om fortsatt økt aktivitet. Forslag til vedtak: Styret tar prognoser for totaløkonomien 2017-2020 til orientering Stavanger, 20.04.2017 John B. Møst Universitetsdirektør 1
US 27/17 Prognoser for totaløkonomien 2017-2020 INNLEDNING For å gi styret en helhetlig og langsiktig vurdering av den økonomiske utviklingen ved Universitet i Stavanger (UiS), legger universitetsdirektøren to ganger i året fram økonomiske framskrivninger av totaløkonomien for virksomheten ved institusjonen. Universitetsdirektøren vurderer at bruken av totalprognoser vil være et sentralt element i den videre økonomi- og virksomhetsstyringen ved UiS, gitt forventninger om endrede rammebetingelser både som følge av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i næringslivet, strukturendringer i sektoren, ny statlig finansieringsmodell, varslede kutt i den statlige budsjettildelingen og tydeligere krav til styring og mål- og resultatoppnåelse ved institusjonene. Vår økonomi påvirkes også i stor grad av ulike tilleggsfinansieringer fra BOA virksomheten (Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet). BOA består av bevilgninger, støtte, bidrag og gaver fra næringslivet, stat- og kommune, EU og EØS og er vesentlig for aktivitetsnivået og satsinger innenfor vår virksomhet. PROGNOSER SOM DEL AV ØKONOMI- OG VIRKSOMHETSSTYRINGEN Det overordnede statlige økonomiregelverket stiller krav til at alle statlige virksomheter sikrer at fastsatte mål og resultatkrav oppnås på en effektiv måte innenfor egne ansvarsområder. Virksomhetsledelsen er i denne sammenheng ansvarlige for å prioritere og planlegge med både ettårig og flerårig perspektiv. Videre skal den interne styringen være innrettet slik at virksomheten har nødvendig styringsinformasjon og beslutningsgrunnlag til å følge opp aktiviteter og resultater. Universitetsdirektøren anser bruken av økonomiske framskrivninger som et viktig virkemiddel i den langsiktige/flerårige økonomiske planleggingen ved UiS, og vurderer at prognosene erstatter det som en del andre institusjoner legger i langtidsbudsjetter. Prognosene utgjør sammen med budsjettfordelingsmodellen og treårige bemanningsplaner, det overordnede økonomiske planverket ved UiS og skal bygge opp under strategi 2013-2020, herunder vedtatte strategiske prioriteringer og videreutvikling av utdanning, forskning og formidling ved universitetet. FORUTSETNINGER OG INDIKATORER Forventninger til endringer i rammebetingelsene for totalaktiviteten ved UiS, har i vesentlig grad gjort det nødvendig å foreta avveininger og sannsynlighetsvurderinger med tanke på forutsetningene som er lagt inn i totalprognosen fram mot 2020. Generelt er det på kort sikt (2017-2018) forventninger til en positiv økonomisk utvikling for UiS samlet sett. Det er imidlertid knyttet til dels stor usikkerhet til utviklingen innenfor flere sentrale indikatorer, herunder spesielt finansiering fra næringslivet innen (BOA), noe som igjen reflekteres gjennom noe pessimistiske anslag for perioden 2018-2020. Grunnleggende forutsetninger i framskrivningene er en antatt langsiktig pris- og lønnsvekstkompensasjon over statsbudsjettet på 2,8-2,9 % årlig fra og med 2017. Inflasjonen antas å ligge på 2,5 % årlig i hele perioden. Forutsetninger og forventet indikatorutvikling i prognoseanslagene vil nødvendigvis ikke samsvare fullt ut med målsettingene i strategi og årsplaner/årsrapport, da målene på flere områder er relativt ambisiøse. I forbindelse med behandlingen av årsrapporten for 2016, valgte styret å nedjustere målet for hvor stor andel av totalbudsjettet som bør hentes fra BOA-virksomheten. I prognosesammenheng vil det i større grad være nødvendig å legge til grunn «sikker» utvikling, basert på avlagte resultater og sannsynlig videre utvikling innenfor disse, men likevel uten at prognosene blir til hinder for gjennomføringen av planer og opprettholdelsen av trykket for å nå egne fastsatte mål. Generelt er det mindre risiko knyttet til forventningene om framtidig inntekt over statsbudsjettet, enn det er i forhold til forventningene knyttet til BOA. Særlig er det knyttet usikkerhet til inntektene fra næringslivet. I det følgende vil det bli redegjort nærmere for den antatte inntekts- og kostnadsutviklingen som er lagt til grunn i prognosene, herunder generelle forutsetninger og utviklingen innenfor sentrale indikatorer. I tillegg presenteres framskrivningene for perioden 2017-2020 totalt for UiS. Prognoser for fakultetene vil 2
bli utarbeidet når ny budsjettfordelingsmodell er vedtatt og ny faglig organisasjonsstruktur trer i kraft fra og med 2018. Forventede inntekter- statsbevilgningen (BFV) Prognosene baseres på en forutsetning om at de statlige basisbevilgningene, fra Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet (Udir), forblir relativt stabile over tid. Forutsigbarheten i dagens resultatbaserte finansieringssystem er grunnleggende. All sikker informasjon om framtidige bevilgninger som ligger i statsbudsjettet er tatt hensyn til i prognosen, herunder er det lagt inn forutsetning om videreføring av budsjettnedtrekk som følge av krav til effektivisering og avbyråkratisering på samme nivå som i statsbudsjettet for 2015, 2016 og 2017 (ca 0,7 %). Det er ikke lagt inn forutsetninger om tildeling av ytterligere rekrutteringsstillinger utover effekten av de 11 stillingene som UiS mottok over statsbudsjettet for 2017. Det legges til grunn at den årlige økningen i studenttall og følgelig studiepoengproduksjonen vil være positiv, men gradvis avtakende i perioden 2017-2020. Dette er i tråd med innfasingen av studieplasser bevilget over statsbudsjettet i denne perioden. Å øke antall studieplasser er et naturlig grep i tider med økende arbeidsledighet. Det kan dermed være at anslaget på forventet studenttallsvekst er forsiktig. Det forutsettes videre at gjennomstrømmingen (målt som studiepoeng pr student) og frafallet av studenter opprettholdes på samme nivå som i 2016. Det er både internt ved UiS, i tilknytning til resultatrapporteringen (årsrapporten) samt fra styrets side satt fokus på å forbedre studentgjennomstrømningen og dermed også inntektene. Den resultatbaserte uttellingen av forskningsproduksjonen (antallet vitenskapelige publiseringer, samt tildelte midler fra NFR og EU) forutsettes å øke i takt med antallet årsverk i perioden 2017-2020. Et betydelig økt antall statsfinansierte rekrutteringsstillinger de siste årene indikerer isolert sett en økning av forskningsproduksjonen, men parallelt knyttes det noe usikkerhet til utviklingen innenfor EU og i noen grad for NFR. Antallet uteksaminerte phd-kandidater forventes en kraftig vekst i perioden 2018-2020 som følge av tildelingen av rekrutteringsstillinger i statsbudsjettene for 2014-2017. Gitt den pågående konjunktursituasjonen forventer vi ikke like god utvikling på inntektene fra eksterne kilder, og særlig fra privat næringsliv, som tidligere. Utover statsbevilgningen, mottar UiS også grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet som ledd i finansieringen av de to nasjonale kompetansesentrene; Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret. Disse tildelingene forventes å forbli forholdsvis stabile over tid, og er i prognosen kun justert med forventet pris- og lønnskompensasjon. Forventede eksterne inntekter (BOA) Inntekter fra den eksterne bidrags- og oppdragsaktiviteten (BOA), er en viktig faktor i finansieringen av aktivitetene og spesielt forskningen ved UiS. Etter flere år med positiv utvikling innen de totale BOAinntektene, hadde vi en nedgang i 2016 i forhold til 2015. BOA inntektene i 2016 utgjorde 21,0 % målt mot KD-bevilgningen. Det langsiktige strategiske målet innen 2017 har vært 26 %. Målet har vist seg vanskelig å nå, både fordi vi har fått betydelig økte bevilgninger fra KD og fordi det er krevende tider for næringslivet i regionen. På bakgrunn av dette, vedtok styret i forbindelse med behandlingen av årsrapporten for 2016 å redusere måltallet for 2017 fra 26% til 22% (jf US 10/17). I den regnskapsmessige oppfølgingen av BOA-virksomheten, deles inntektene inn i følgende finansieringskategorier; (i) ABFV (annen bevilgningsfinansiert virksomhet) som betegner inntekter fra andre departementer/statlige etater/offentlige virksomheter, (ii) NFR midler/tilskudd fra Norges forskningsråd, (iii) EU- og EØS-tilskudd samt (iv) Inntekter i form av oppdrag og bidrag/gaver fra næringsog samfunnsliv. De samme finansieringskategoriene er benyttet som indikatorer for den eksterne virksomheten ved utarbeidelsen av prognosene. Overordnet legges til grunn at eksterne inntekter er mer direkte påvirket av endringer i konjunkturer enn de statlige bevilgningene. I prognosearbeidet er data fra regnskapet og utarbeidet oversikt over prosjektporteføljen benyttet. 3
Inntekter fra BOA-virksomheten i forhold til nye kontraktsreserver Det er viktig å følge med på, og forsøke å forutse, utviklingen av inntektene fra BOA-virksomheten, herunder utviklingen i nye (og fremtidige) kontraktsinngåelser. Er dette forholdet positivt bygger vi opp kontraktsreservene som da sikrer opprettholdelse av aktivitetsnivået i prognoseperioden. Etter flere år med positiv trend på inntektsutviklingen i den eksternfinansierte delen av virksomheten, ser en fra slutten av 2014 en generell nedadgående trend i tilgangen på nye prosjekter og størrelsen på kontraktsreservene. Utviklingen er noe ulik for de ulike finansieringskildene, men på totalnivå er det en klar negativ tendens, ref styresak om, avlagt årsregnskapet US 3/17. Generelt vurderes at samfunnsutviklingen, og da spesielt den endrede markedssituasjonen innen olje- og gassnæringen, er en viktig faktor i denne utviklingen. I prognosen for eksterne inntekter er det derfor lagt til grunn et noe pessimistisk anslag særlig på kort sikt (2017) med en antatt forventning om utflating fra og med 2018. Med tanke på utviklingen innenfor den enkelte BOA-indikator, er det lagt til grunn usikkerhet i forhold til hvordan utsiktene for nye kontrakter vil bli på EU. Innenfor framtidig utvikling på oppdrag og bidrag fra næringslivet, råder det en generell usikkerhet grunnet konjunktursituasjonen, noe som reflekteres tydelig i prognosen. En ser til dels betydelige endringer fra år til år på hvor stor inngang UiS får av nye kontrakter (fra næringslivet). I 2016 var aktivitetsnivået høyere enn tilfanget av nye kontrakter, men omfanget på nye kontrakter forbedret seg betydelig i forhold til 2015. Se for øvrig skjematisk oversikt over forventet utvikling i de ulike enkeltindikatorene i tabell 3 nedenfor. Ellers hadde vi høyere aktivitet for både ABFV og NFR enn inngåtte kontrakter i 2015, mens i 2016 har høyere aktivitet, men også betydelig høyere omfang på inngåtte nye kontrakter. Det er derfor lagt inn noe høyere forventning om fortsatt økt aktivitetsnivå på NFR-prosjekter og ABFV i prognoseperioden (se tabell 3). Den samlede usikkerheten knyttet til tilfang av ekstern finansiering reduseres ved at UiS i betydelig grad har klart å kompensere store deler av nedgangen i nye kontrakter fra næringslivet med økt tilførsel av ABFV og NFR prosjekter, hvilket også har vært et uttalt mål for UiS. Forventede kostnader totalnivå Årsverksveksten ved UiS (målt som gjennomsnittlig tilsatte årsverk gjennom året) var på 7,7 % i 2016 og antas å være på 5,0 % i 2017, for så å avta (flate ut) og utgjøre om lag 1,0 % fra 2020, ut fra det vi i dag anslår å være aktivitetsnivået om 3 år. Årsverksveksten antas i hovedsak å følge realveksten i statsbevilgningen. De siste 2 årene har stor tilførsel av nye rekrutteringsstillinger fra KD hatt direkte, og betydelig, innvirkning på den samlede årsverksveksten. Den faktiske nominelle lønnskostnadsveksten (pr årsverk) ved UiS utgjorde 0,8 % i 2016, og forventes å ligge lavt også i 2017 (2,0 %). I dette ligger bl.a. forventninger til moderate statlige lønnsoppgjør samtidig som at innfasingen av et betydelig antall rekrutteringsstillinger, samt et pågående «generasjonsskifte» i arbeidsstokken vil lede til en lavere lønnskostnadsvekst totalt sett. Lønnskostnadsveksten antas å «normaliseres» på et noe høyere nivå i årene 2018-2020 med en økning på 2,5 %-3,0 %. Dette er uansett lavt og under det som KD forventes å legge inn som kompensasjon i statsbudsjettet. Se for øvrig tabellene 1-3 i senere avsnitt. Husleie og øvrige kostnader knyttet til bygg og infrastruktur forventes å øke som følge av nybygg, utvidelser av eksisterende arealer samt planlagte nye leieforhold. Effekten av planlagt tilbygg på Hulda Garborgs hus, nytt servicebygg i tilknytning til Jernaldergården og forventet økt husleie knyttet til ny brakkerigg med kontorfasiliteter ved helsefakultetet er lagt inn fra 2017. Nytt formidlingsbygg ved AM forventes tidligst å være ferdig i siste del av 2019, og husleiekostnader knyttet til dette bygget er foreløpig ikke lagt inn i prognosene. Det at universitetet er inne i en sterk vekstperiode legger ytterligere press på infrastrukturen og behov for ny kontorarbeidsplasser. Prognoseanslagene er nok derfor for lave på litt sikt. Prognose justeres fortløpende etter hvert som byggeplaner utformes og vedtas av styret. 4
For øvrig er det tatt hensyn til en forventet prisjustering av husleien på 2 % årlig. (I tabell 1, 2 og 3 nedenfor gis en skjematisk oversikt over generelle forutsetninger for totalprognosen på UIS-nivå samt utviklingen (både historisk og forventet) innenfor indikatorene i den statlige finansierings-modellen og for den bidrags- og oppdragsfinansierte virksomheten. Tabell 1: Generelle forutsetninger 2015-2020 Generelle forutsetninger (forventet) 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Snitt 11-16 Pris og lønnskompensasjon (statsbudsjettet) 3,3 % 3,0 % 2,8 % 2,8 % 2,9 % 3,0 % 3,2 % Generell prisstigning 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Forventet/faktisk lønnskostnadsvekst 1,6 % 0,8 % 2,0 % 2,5 % 2,5 % 3,0 % 3,0 % Studenttallutvikling 4,1 % 4,3 % 2,8 % 2,4 % 1,7 % 0,8 % 3,3 % Årsverksutvikling 6,1 % 7,7 % 5,0 % 4,0 % 2,0 % 1,0 % 4,4 % Generell økning på forskningsparametrene 5,0 % 4,0 % 2,0 % 1,0 % Tabell 2: Indikatorutvikling, historisk og forventet (2015-2020) finansieringsmodellen Forventet utvikling finansieringsmodellen 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Snitt 11-16 Studiepoengsutvikling 1,3 % 4,3 % 2,8 % 2,4 % 1,7 % 0,8 % 2,7 % Antall utvekslingsopphold 26,4 % 13,6 % 2,8 % 2,4 % 1,7 % 0,8 % 8,5 % Utvikling NFR-indikator (finansieringssys) 15,7 % 13,1 % 5,0 % 4,0 % 2,0 % 1,0 % 16,8 % Utvikling EU-indikator (finansieringssys) 44,0 % 30,1 % 5,0 % 4,0 % 2,0 % 1,0 % 39,0 % Utvikling doktordisputaser (finansieringssys) 53,8 % 16,5 % 3,0 % 1,5 % 1,4 % 1,4 % 9,7 % Utvikling publiseringspoeng (finansieringssys) 12,8 % 8,9 % 5,0 % 4,0 % 2,0 % 1,0 % 4,6 % Tabell 3: Indikatorutvikling, historisk og forventet (2015-2020) BOA Forventet utvikling BOA 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Snitt 11-16 Utvikling inntekter ABFV 37,6 % 1,4 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 2,5 % 36,4 % Utvikling inntekter EU 18,7 % 6,5 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 40,7 % Utvikling inntekter NFR 16,7 % 15,9 % 10,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 14,2 % Utvikling inntekter oppdrag og bidrag -0,7 % -11,8 % -20,0 % -10,0 % -10,0 % 0,0 % 6,9 % Andre arbeidskraftkostnader (konsulenter etc) 8,1 % -3,2 % -20,0 % -10,0 % -10,0 % 0,0 % 1,8 % 5
TOTALPROGNOSE UIS Basert på omtalte generelle forutsetninger for prognosen samt forventet utvikling innenfor de ulike indikatorene, kan det legges fram følgende totalprognose for UiS for 2017-2020: Tabell 4a: Totalprognose UiS 2017-2020 (tall i millioner NOK) 2016 2017 2018 2019 2020 Inntekt KD (statsbudsjettet) 1 288 1 393 1 508 1 583 1 651 Andre statlige tilskudd 53 55 56 58 59 Andre inntekter (residual) 1 16 17 18 19 Inntekt BOA 270 252 248 246 252 Totale inntekter 1 613 1 716 1 829 1 904 1 981 Endring i % 8,2 % 6,3 % 6,6 % 4,1 % 4,0 % Totale lønnskostnader 1 062 1 138 1 213 1 268 1 319 Endring i % 8,5 % 7,1 % 6,6 % 4,5 % 4,0 % Andre arbeidskraftkostnader 72 58 52 47 47 Endring i % -11,2 % -20,0 % -10,0 % -10,0 % 0,0 % Totale huskostnader 230 240 250 255 260 Endring i % 5,4 % 4,6 % 3,9 % 2,1 % 2,1 % Drift og investeringer (residual) 249 280 315 334 355 Endring i % 17,2 % 12,3 % 12,5 % 6,2 % 6,2 % Drift som andel av totalinntekt 15,4 % 16,3 % 17,2 % 17,5 % 17,9 % Huskostnader som andel av totalinntekt 14,2 % 14,0 % 13,7 % 13,4 % 13,1 % Lønn som andel av totalinntekt 70,3 % 69,7 % 69,2 % 69,1 % 69,0 % Årets prognose sammenlignet med tidligere prognoser: Tabell 4b: Prognose pr november 2016 2016 2017 2018 2019 Drift som andel av totalinntekt 16,1 % 16,3 % 16,4 % 16,3 % Huskostnader som andel av totalinntekt 13,8 % 13,8 % 13,7 % 13,5 % Lønn som andel av totalinntekt 70,1 % 69,8 % 69,9 % 70,1 % Kommentar: endring i forhold til forrige prognose Som vi ser av prognosen våren 2016 er det lite endringer i prognosen for årene 2016-2017. Perioden 2018-2019 viser at lønnsandelen går noe ned, hvilket øker handlingsrommet. Andelen huskostnader er mer eller mindre uforandret i forhold til prognosen våren 2016. Når det gjelder andelen til drift viser ny prognose en stor forbedring. Dette kommer som følge av forbedringer i anslagene over KD bevilgninger, samt at UiS har kompensert mye av nedgangen i privat næringsliv med økte tildelinger fra ABV og NFR, som omtalt ellers i saken. Kommentarer til totalprognosen Totalprognosen for UiS viser fortsatt positiv realinntektsutvikling gjennom hele prognoseperioden, men med en noe avtagende tendens fram mot 2020. Veksten drives hovedsakelig av at det forventes fortsatt 6
stor vekst i KD-bevilgninger frem mot 2020, og at denne veksten kompenserer for en forventning om moderat nedgang og utflating på BOA-inntektene i perioden. BOA-forventningen er også noe mer optimistiske enn ved forrige prognose. Det forventes riktignok fortsatt en nedgang i inntektene fra privat næringsliv, men dette kompenseres av en mer positiv utvikling innenfor NFR og ABFV. I prognosen i tabell 4a er forventet «resultat» representert ved et anslag over hvor stor andel av totale inntekter som er igjen til drift og investeringer når lønns- og huskostnader (husleie, energi og renhold) er dekket. Denne andelen har i perioden 2010-2016 ligget på gjennomsnittlig om lag 15,5 %. På institusjonsnivå vurderes UiS å ha hatt et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom i forhold til drift og investeringer. Dette ikke minst med tanke på at det er gjort særskilte grep på investeringssiden både i tilknytning til nybygg/oppgraderinger og for å ta inn deler av et opparbeidet investeringsetterslep på vitenskapelig utstyr og infrastruktur. Som det framgår av tabell 4a anslås sannsynlig drifts- og investeringsandel å ligge på om lag 16,3 % i 2017 og øker gradvis til 17,9 % i 2020, med de forutsetninger vi her har lagt til grunn. Basert på erfaringer og ut fra forutsetningene om fortsatt aktivitetsvekst, vurderer universitetsdirektøren at UiS (på institusjonsnivå) normalt bør ha en drifts- og investeringsandel på minst 15 % for å ha et tilstrekkelig økonomisk (og strategisk) handlingsrom, herunder muligheter for nødvendig oppgradering og vedlikehold av (vitenskapelig) utstyr og infrastruktur i takt med aktivitetsveksten. Prognosen viser at vi ligger godt over dette. Handlingsrommet anses derfor å være tilfredsstillende. Men dette kan variere ved de enkelte fakultet og institutter. Det vurderes å være fortsatt stort press på arealer og IKT, og behovet for institusjonell koordinering og samarbeid om investeringsplaner på tvers av fakulteter og enheter, er framtredende. Dette er et poeng som også KD har adressert tidligere. Vi er i gang med å kartlegge behovet med framtidig campusutvikling i samarbeid med Statsbygg. Universitetsdirektøren presiserer i denne sammenheng at i totalprognosen er ikke medtatt annet enn kjente investeringer. Det er grunn til å forvente behov for ytterligere investeringer, som kan lede til økte huskostnader til rundt 14 %, mens drift reduseres tilsvarende til 17 % innen 2020, jfr tabell 4a. Universitetet har over flere år hatt godt system for bemanningsplanlegging og har god kontroll med årsverksveksten. Utfordringene i forhold til bemanningsplanlegging har vært knyttet til sykliske forhold, f.eks knyttet til konjunkturendringer som den vi nå opplever i næringslivet, og det dette fordrer av omstilling ved UiS, noe som berører enkelte fakultet i betydelig grad. Universitetsdirektøren legger til grunn at enhetene tar høyde for slike utfordringer i arbeidet med enhetsvise bemanningsplaner for perioden 2018-2020. Det pekes forøvrig på noen sentrale usikkerhetsmomenter som foreløpig ikke er tatt med i prognosene, men som vil bli vurdert fortløpende og eventuelt tatt inn i arbeidet med oppdatering av prognosene til høsten: (i) Konsekvenser dersom UiS ikke kompenseres for økt driftsbudsjett (herunder behovet for økt bemanning) som følge av et eventuelt nytt formidlingsbygg og utvidelse av virksomheten ved Arkeologisk museum. (ii) Som et ledd i videreutviklingen av institusjonen, har UiS som et av flere universiteter, inngått en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet som fastsetter noen særlig viktige resultat- og utviklingsmål for driften. Det er foreløpig ikke knyttet økonomiske konsekvenser til avtalen, men KD har våren 2017 satt i gang utredning av hvordan finansiering av utviklingsavtaler skal foregå. (iii) I institusjonens årsplaner legges det generelt til grunn høyere ambisjoner på forskningsproduksjon, studiegjennomstrømning, internasjonalisering etc. enn det som er lagt til grunn i de presenterte prognosene. Suksess i forhold til disse målene (eller det motsatte) vil påvirke de økonomiske utsiktene. (iv) Økonomiske konsekvenser av pågående organisasjonsutviklingsprosess ved UiS er ikke hensyntatt. 7
STRATEGISKE HOVEDUTFORDRINGER FRAMOVER Etter universitetsdirektørens vurdering, vil hovedutfordringene for UiS de nærmeste årene være knyttet til: (i) (ii) (iii) Håndtering av framtidige endringer i rammebetingelsene og generelt større usikkerhet knyttet til forventet inntektsutvikling. Dette vil kreve evne til omstilling av aktiviteter og ressurser. Økt press på fysisk infrastruktur, herunder arealer og IKT, som følge av fortsatt økt aktivitet innenfor utdanning (økt studenttall) og innfasingen av et stort antall rekrutteringsstillinger. En eventuell ytterligere økning av aktivitetsnivået utover det som pr i dag er lagt til grunn i prognosene, vil øke presset betydelig. Sikring av tilstrekkelig kapasitet og økonomi til videre styrking av forskningen ved UiS. Forskningssatsingen er i betydelig grad avhengig av eksterne inntekter, og vil kreve målrettet innsats for å forbedre uttellingen fra NFR og EU. Dette behovet forsterkes ytterligere av nedgangstidene i privat næringsliv. Forslag til vedtak: Styret tar prognoser for totaløkonomien 2017-2020 til orientering Stavanger, 20.04.2017 John B. Møst Universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Erlend Kristensen seniorrådgiver/controller Martin Tjelta fagleder 8