Læringsmiljø Lene Heibø Knudsen
Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Lene Heibø Knudsen
Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Forventninger regler rutiner struktur motivere autorativ ledelse mestring faglig utvikling tillit skape tilhørighet og «vi»-følelse (inkludering) 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ansvar: se anerkjenne føle seg likt - tillit Lærings kultur 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Læringstrykk Forskjellighet tørre å gjøre feil skape vennskap og trening på både faglige og sosiale ferdigheter ulike programmer/planer hjem og skole i samarbeid 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem Målet for samarbeidet er å fremme elevenes læring og utvikling fremme helse og trivsel involvere foreldre i tiltak for trygge skolemiljøer, for å forebygge krenkelser, mobbing og trakassering fredstid! 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen
Utdanningsdirektoratet (Forskning viser ) Når vi oppsummerer forskning om læringsmiljøet, ser vi at skoler som har et godt læringsmiljø: har bedre læringsresultater har bedre helse og trivsel blant elevene har mindre bråk og uro i klassene har lite mobbing har større grad av gjennomføring og mindre fravær har mindre prestasjonsforskjeller knyttet til kjønn, språklige minoriteter og sosial bakgrunn Altså: Et godt læringsmiljø er: sikring av et faglig og sosialt læringsutbytte godt forebyggende helsearbeid 11.02.15 Sven Eirik Nilssen, Utdanningsdirektoratet
Elevundersøkelsen Skien kommune Langt under forventet Noe under forventet Snitt Som forventet (som nasjonalt nivå) Skien kommune (13-14) Skien kommune (14-15) Skien kommune (15-16) Skien kommune (16-17) Over forventet 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,80 3,90 3,92 3,91 1.2 Innsats 4,18 4,22 4,20 4,22 1.3 Mestring 3,96 4,04 4,03 4,03 1.4 Faglig utfordring 3,93 4,08 4,15 4,14 1.5 Relevant opplæring 3,67 3,81 3,79 3,77 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,33 4,36 4,36 4,36 2.2 Trygt miljø 3,93 4,16 4,20 4,21 2.3 Mobbing på skolen (utgått) 4,73 4,76 4,76-2.4 Krenkelser (utgått) 4,56 4,63 4,64-2.5 Mobbing blant elever - - - 4,68 2.6 Digital mobbing - - - 4,84 2.7 Mobbing fra voksne - - - 4,91 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,16 4,31 4,33 4,35 Tallene er snittsvar på en skala fra 1-5
Snitt Skien kommune (13-14) Skien kommune (14-15) Skien kommune (15-16) Skien kommune (16-17) 3.2 Arbeidsro 3,33 3,56 3,56 3,57 3.3 Elevdemokrati og medvirkning 3,39 3,54 3,66 3,69 3.4 Felles regler 4,15 4,20 4,26 4,23 3.5 Læringskultur 3,68 4,00 4,03 4,02 3.6 Praktisk opplæring 2,71 3,04 3,06 3,13 3.7 Variert opplæring 3,42 3,77 3,78 3,85 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,80 3,92 3,94 3,96 4.2 Egenvurdering 3,17 3,31 3,34 3,32 4.3 Vurdering for læring (Skoleporten) 3,57 3,69 3,71 3,73 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,60 3,83 3,91 3,96 5.2 Rådgivning 3,50 3,52 3,72 3,66 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,12 4,26 4,26 4,30 7. Prioriterte tilleggsspørsmål - Udir T Arbeidsmiljø 3,73 3,90 4,28 4,12 T1 - Trivsel 4,37 4,43 4,42 4,37
Klasseledelse Strategisk ledelse Situasjonsbestemt ledelse Proaktiv klasseleder Reaktiv klasseleder Autoritær og autorativ Skape gode relasjoner
1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet. formulerer tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. har høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger. gir tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt. bruker tilbakemeldinger fra elevene for å justere opplæringen. skaper et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene. utarbeider regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent. bevisstgjør og ansvarliggjør elevene i eget læringsarbeid. involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning.
Det er god arbeidsro i timene. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Jeg gleder meg til å gå på skolen
2. Positive relasjoner mellom elev og lærer Læreren har evne til å inngå i en positiv og støttende relasjon med hver enkelt elev. Eleven opplever trygghet og tillit, og å bli sett av læreren. Læreren har tro på at elevene kan lære og nå målene for opplæringen. Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god selvfølelse hos alle elevene. Lærer og elev har samme forståelse av hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt.
Autoritær og autorativ Skape gode relasjoner: Tillit Engasjement Piantas 3 punkter: Positivt klima: Skape god stemning v/ smile, le, vandre rundt (smalltalk). Det lager seg ikke selv Perspektivtaking v/ sette seg inn i elevens verden, spørre, vise interesse, bry deg (sensitiv og logget på) Stress og digitale medier kan redusere og distrahere Sensitivitet tolkning av kommunikasjon på metanivå. Kommunikasjonsprosesser som lærere A (meg) og b (elev) i en kontekst der C er det intersubjektive nivået (det som forstås av meg og elev) C dynamisk og burde bli større (økt felles forståelse)
3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Elevene har en kultur for læring og et læringsfellesskap. Blant elevene er det positivt å være aktiv og interessert, det eksisterer ikke negativt gruppepress mot å gjøre sitt beste på skolen. aksepterer ulikheter og at det både er greit å være flink og å ha utfordringer faglig og sosialt. samarbeider og har felles opplevelser. opplever trygghet og tillit, og føler seg inkludert. forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt. opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger.
4. Godt samarbeid mellom skole og hjem Foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole snakker samme språk. Foreldre må få en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldrene har reell medvirkning.
5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Ledelsen kommuniserer tydelige mål og forventninger til alle ansatte. Ledelsen foretar løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger til de ansatte. Det er et positivt samarbeidsklima og gode relasjoner mellom de ansatte, og mellom ansatte og ledelsen. Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis.
Den enkelte skole: «Fellestid» - kollegasamarbeid Utviklingsplan utviklingsarbeid (elevundersøkelsen andre trivselsundersøkelser) Sosial læreplan Miljøterapeut(er) TPO-team (helsesøster og PPT) Ulike program rutiner og trening av sosiale ferdigheter Handlingsplan mot mobbing forbyggende arbeid (systemisk og individrettet) Elevråd klassekontakter - SU FAU SAMU Foreldremøter Nulltoleranse Nytt lovverk Aktivitetsplikt
Læringsmiljøprosjektet, pulje 2 Faser i prosjektet Mobbing Avdekking og stopping Læringsmiljø klasseledelse Forebygging av mobbing Relasjoner Organisasjonsutvikling endringsledelse Øke kompetansen hos skoleeier, skoleleder og lærere Kvalitetssikre gode rutiner Hva er mobbing? «Med mobbing mener vi gjentatte negative eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestenging eller gjentatt erting på en ubehagelig måte, er også mobbing». Mobbing har tre viktige kjennetegn: Trakasseringen er ondsinnet og rammende Den pågår over tid Det er ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk Lene Heibø Knudsen
Nytt kapittel 9A om skolemiljø gjeldene fra 01.08.17 Mål: effektivt regelverk mot mobbing og for bedre håndheving styrke elevenes rettigheter tydeligere krav til skoler om hva de skal gjøre plasserer ansvar og plikter på skoleeier og ansatte i skolen
Nye regler om skolemiljø Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Systematisk arbeid - 9A-3 Aktivitetsplikten - 9A- 4 og 9A-5 Håndhevingsordningen - 9A- 6 Tvangsmulkt - 9A-12 Nulltoleranse Vedtatt i Stortinget 29.05.17 Andre endringer Informasjonsplikten Ordensreglement Straffebestemmelsen Skolemiljø = det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen
9A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11. (Ordensreglement og Bortvising) 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Fremdeles elevenes opplevelse som er avgjørende for om elevene har et trygt og godt skolemiljø avgrenses ikke av årsaken avgjørende hvordan eleven har det mens han eller hun er på skolen, i SFO eller på leksehjelp. (Eks. digital mobbing som kan medføre utrygghet, mistrivsel o.l.) Trygghet handler både om å ikke komme til skade og om forutsigbarhet og forventning om at skolen handler dersom noe skjer Skolemiljøet må forebygge ( 9A-3) Det psykososiale skolemiljøet skal ha positiv virkning på elevene
9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø 1. Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.
9A-4 forts. Aktivitetsplikt 2. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. 3. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. 4. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. 5. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. 6. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå o o o o o kva problem tiltaka skal løyse kva tiltak skolen har planlagt når tiltaka skal gjennomførast kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka når tiltaka skal evaluerast 7. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.
9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. Skjerpet krav til varsling og tempo Saken behandles som en personalsak etter aml (jf. aml. 2-4)
9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker (1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. (2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. (3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. (4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. (5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.
9A-7 Det fysiske miljøet Skoler planlegges, bygges, tilrettelegges og drives med hensyn til elevens trygghet, helse, trivsel og læring 9 A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljø Elevene skal ta del i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et godt og trygt skolemiljø (elevråd og skole-amu) 9A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolen skal og informere om aktivitetsplikta etter 9A-4 og 9A-5 og om høva til å melde saka til fylkesmannen etter 9A-6 9A-10 Ordensreglement Reglementet skal inneholde regler om orden og oppførsel, og om hvilke tiltak som brukes mot elever som bryter reglementet, og om hvordan slike saker skal behandles. Skolen kan bare bruke tiltak som er fastsatt i ordensreglementet. Før avgjørelser har eleven rett til muntlig forklaring til den som skal ta avgjørelsen. 9A-11 Bortvising Ordensreglementet kan fastsette at grunnskoleelever kan vises bort frå undervisningen dersom de bryter regelementet i alvorlig grad eller flere ganger. 1.-7. trinn frå enkelttimer eller resten av dagen. 8.-10.trinn i opptil tre dager.
9A-12 Tvangsmulkt For å sikre gjennomføringa av vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette. 9A-13 Straffeansvar Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller grovt aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter 9 A-4 første og andre ledd og 9 A-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller grovt aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd. Dersom 9 A-4 første til fjerde ledd eller 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven 27. Fristen for forelding av straffansvaret er 5 år. 9A-14 Erstatningsansvar og bevisbyrde
Kapittel 9A 9A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker 9A-7 Det fysiske miljøet 9 A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljø 9A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg 9A-10 Ordensreglement 9A-11 Bortvising 9A-12 Tvangsmulkt 9A-13 Straffeansvar 9A-14 Erstatningsansvar og bevisbyrde
Helhetlig arbeid Håndtere mobbing og andre krenkelser Forebygge mobbing og andre krenkelser Fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø
Mulig handlingssløyfe - 5 delplikter 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle/henstille