Skolemiljø. Lene Heibø Knudsen
|
|
- Vegard Kristoffersen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skolemiljø Lene Heibø Knudsen
2 Til i morgen skal alle ha lest artikkelen/kapittelet «God start utvikling av klassen som sosialt system» av Grete Sørensen Vaaland. (Hentet fra boka U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg, & E. Roland (Red.)(2011). Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. (s.18-33). Oslo: Universitetsforlaget.) Etter å ha lest kapittelet, skal du notere ned 3 ting du likte spesielt godt i kapittelet 2 ting du gjør selv/vil gjøre i egen praksis ved oppstart av skoleåret (For en god start - å sette trenden) 1 ting du mener skolen/kollegiet skal bli enige om å gjennomføre (Noe positivt som preger skolen og styrker fellesskapet) Ta notatet med i morgen
3 Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Lene Heibø Knudsen
4 Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Lærings kultur Læringstrykk
5 Utdanningsdirektoratet (Forskning viser ) Når vi oppsummerer forskning om læringsmiljøet, ser vi at skoler som har et godt læringsmiljø: har bedre læringsresultater har bedre helse og trivsel blant elevene har mindre bråk og uro i klassene har lite mobbing har større grad av gjennomføring og mindre fravær har mindre prestasjonsforskjeller knyttet til kjønn, språklige minoriteter og sosial bakgrunn Altså: Et godt læringsmiljø er: sikring av et faglig og sosialt læringsutbytte godt forebyggende helsearbeid Sven Eirik Nilssen, Utdanningsdirektoratet
6 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet. formulerer tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. har høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger. gir tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt. bruker tilbakemeldinger fra elevene for å justere opplæringen. skaper et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene. utarbeider regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent. bevisstgjør og ansvarliggjør elevene i eget læringsarbeid. involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning.
7 Barneskoler 5.-7.trinn Snitt Skien komm une 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn (18-19) Bratsb ergklei va skole (18-19) Buer skole (18-19) Bølehø gda skole (18-19) Gjerpe n barnes kole (18-19) Kjørbe kkhøg da skole (18-19) Klyve skole (18-19) Kollmy r skole (18-19) Lunde barnes kole (18-19) Moflat a skole (18-19) Skotfo ss Oppve kstsen ter Avd skole (18-19) Stiger åsen skole (18-19) Venstø p skole (18-19) Åfoss skole (18-19) 1.1 Motiva sjon 1.2 Innsat s 1.3 Mestri ng 1.4 Faglig utfordr ing 2.1 Trivsel 2.2 Trygt miljø 2.5 Mobbi ng blant elever 2.6 Digital mobbi ng 2.7 Mobbi ng fra voksne 3,98 4,09 4,10 4,06 4,03 3,66 3,92 4,04 4,12 4,07 3,48 3,83 4,15 3,70 4,32 4,44 4,46 4,40 4,37 4,16 4,31 4,43 4,42 4,33 3,87 4,05 4,37 4,19 4,06 4,11 4,19 4,01 4,03 3,83 4,11 4,13 4,06 4,19 3,85 3,99 4,11 3,85 4,01 3,96 4,10 3,90 4,17 4,10 4,04 4,23 4,01 3,85 3,70 3,73 4,05 4,05 4,37 4,46 4,43 4,43 4,46 4,06 4,28 4,51 4,26 4,45 4,07 4,38 4,44 4,39 4,31 4,43 4,45 4,44 4,21 4,43 4,24 4,51 4,16 4,34 3,81 4,09 4,42 4,36 4,69 4,77 4,80 4,74 4,70 4,64 4,72 4,79 4,33 4,75 4,45 4,73 4,69 4,77 4,85 4,86 4,88 4,83 4,91 4,84 4,79 4,94 4,77 4,82 4,77 4,95 4,81 4,88 4,95 4,91 4,98 4,99 4,97 4,97 4,93 4,99 4,91 4,98 4,91 4,95 4,96 4,94
8 Snitt Skien kommune 8. trinn - 9. trinn trinn (18-19) Gimsøy skole (18-19) Gjerpen ungdomsskole (18-19) Gulset ungdomsskole (18-19) Kongerød ungdomsskole (18-19) Menstad ungdomsskole (18-19) Mæla ungdomsskole (18-19) 4.1 Vurdering for læring 4.2 Egenvurdering 4.3 Vurdering for læring (Skoleporten) 5.1 Skolehelsetjene sten 3,76 3,85 3,72 3,77 3,78 3,68 3,74 3,03 3,16 2,89 3,14 3,18 2,90 2,90 3,49 3,59 3,41 3,53 3,56 3,39 3,43 3,71 3,81 3,73 3,64 3,70 3,80 3, Rådgivning 3,68 3,94 3,56 3,59 3,86 3,65 3,52 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,24 4,29 4,20 4,14 4,25 4,29 4,28 Generelle refleksjonsspørsmål: Se på helheten av resultatene hva er rødt og hva er grønt? Er det noe som er overraskende? I hvilken retning går resultatene? Hva er mulige forklaringer på det vi ser? -Undring og refleksjon -Hva må vi undersøke mer? Tommelfingerregelen er følgende: Jo færre elever det er i et utvalg, dess mer forsiktig skal man være med å trekke bastante konklusjoner.
9 Det er god arbeidsro i timene. Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer?
10 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer Læreren har evne til å inngå i en positiv og støttende relasjon med hver enkelt elev. Eleven opplever trygghet og tillit, og å bli sett av læreren. Læreren har tro på at elevene kan lære og nå målene for opplæringen. Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god selvfølelse hos alle elevene. Lærer og elev har samme forståelse av hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt.
11 Autoritær og autorativ Skape gode relasjoner: Tillit Engasjement Piantas 3 punkter: Positivt klima: Skape god stemning v/ smile, le, vandre rundt (smalltalk). Det lager seg ikke selv Perspektivtaking v/ sette seg inn i elevens verden, spørre, vise interesse, bry deg (sensitiv og logget på) Stress og digitale medier kan redusere og distrahere Sensitivitet tolkning av kommunikasjon på metanivå. Kommunikasjonsprosesser som lærere A (meg) og b (elev) i en kontekst der C er det intersubjektive nivået (det som forstås av meg og elev) C dynamisk og burde bli større (økt felles forståelse)
12 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Elevene har en kultur for læring og et læringsfellesskap. Blant elevene er det positivt å være aktiv og interessert, det eksisterer ikke negativt gruppepress mot å gjøre sitt beste på skolen. aksepterer ulikheter og at det både er greit å være flink og å ha utfordringer faglig og sosialt. samarbeider og har felles opplevelser. opplever trygghet og tillit, og føler seg inkludert. forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt. opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger.
13 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem Foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole snakker samme språk. Foreldre må få en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldrene har reell medvirkning.
14 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Ledelsen kommuniserer tydelige mål og forventninger til alle ansatte. Ledelsen foretar løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger til de ansatte. Det er et positivt samarbeidsklima og gode relasjoner mellom de ansatte, og mellom ansatte og ledelsen. Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis.
15 Analysekompetanse Hvorfor og hvordan benytte pedagogisk analysemodell
16 Se i speilet, ikke gjennom vinduet! Problemstillinger forklares ofte med faktorer som ligger utenfor eget nivå, eller med individrettede årsaker For stort fokus på «årsaker» til en utfordring. Liten fokus på «forklaringer» på utfordringer Se i speilet (se på egen praksis) på det nivået man er for å finne forklaringer på utfordringer «Hva ved min praksis kan forklare at det er mye uro i gruppa?»
17 Systemteoretisk forståelse: Forstå individer i lys av deres handling, muligheter og begrensninger i det systemet de er en del av. Den enkelte aktør påvirker og påvirkes av systemet. Systemteoretisk forståelse innebærer at vi skal være mindre opptatt av å lete etter årsaker til problemene, og mer opptatt av å forstå hvordan ulike forhold i systemet påvirker det vi oppfatter som problemer. Pedagogisk analyse bidrar til å analysere et problem ved å se på hva som kan opprettholde det.
18 Pedagogisk analyse analysere data Pedagogisk analyse er et verktøy for å analysere ulike utfordringer eller problemer i barnehage og skole Fokus rettes mot samhandlingen mellom individet og omgivelsene Hensikten er å avdekke faktorer som utløser, påvirker og opprettholder utfordringer i barnehage og skole før utvikling av tiltak Utvikle og gjennomføre tiltak og strategier som bidrar til at utfordringene blir mindre
19 Ulike perspektiver på elevers handlinger og læring Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljø, pedagogisk praksis og relasjoner Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier. Individperspektiv med fokus på elevens forutsetninger, hjemmeforhold og særlige vansker Systemteori inkluderer alle tre perspektivene: Barnet/ungdommen i samspill med de ulike sosiale systemene.
20 Analyse og refleksjon Tre perspektiver System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene og noe mer Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjemmeforhold, særlige skader og vansker Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier
21 Vanlige opprettholdende faktorer i skolen Dårlige relasjoner mellom elev og lærer Uheldig miljø og relasjoner mellom elever Uklare regler og regelhåndhevelse Utydelig klasse/gruppeledelse Undervisningens innhold og arbeidsmåter Manglende tilpasning og differensiering av undervisning Samarbeid mellom hjem og skole Manglende oppmuntring av prososial atferd Lite vektlegging av mestring
22 Hva er opprettholdende faktorer?
23 Opplevd problem: Christian er umotivert, han forstyrrer alle medelevene, ødelegger undervisningen og er frekk mot lærerne
24 Presis problembeskrivelse og kartlegging Christian har liten faglig mestring på skolen Christian trives ikke på skolen Christian bruker lang tid på å komme i gang med skolearbeidet
25 Christian bruker lang tid på å komme i gang med skolearbeidet
26 Analyse og refleksjon Tre perspektiver System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene og noe mer Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjemmeforhold, særlige skader og vansker Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier
27 Tiltak settes inn her Opprettholdende faktor Ikke her Opprettholdende faktor Problem- formulering Christian bruker lang tid på å komme i gang med skolearbeidet Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
28 Ut fra analysen prioriteres: Opprettholdende faktorer som vurderes å ha mest innflytelse på problemet Opprettholdende faktorer det er mulig å gjøre noe med Tiltak knyttet til 3-4 opprettholdende faktorer
29 Gjennomføring Den viktigste og mest utfordrende delen er å gjennomføre ny pedagogisk praksis Det bør utarbeides en plan for arbeidet som skal gjennomføres Hensikten med planen er å bidra til systematikk, at det foregår over en viss tid og at det ansvarliggjør ansatte og ledere I planen bør problemformulering, målformulering og tiltak beskrives. Videre bør det være klart hvem som skal iverksette tiltakene, når og i hvilket omfang det skal foregå
30 Evaluering I evalueringen er det vesentlig å ha fokus på både gjennomføring og resultater Tiltak som er systematisk gjennomført bør har noen resultater innen tre til fire uker Hvis tiltakene er gjennomført og det ikke oppnås tilfredsstillende resultater er det nødvendig med revidering Har tiltakene hatt en funksjon? Har tiltakene blitt gjennomført? Skal tiltakene videreføres? Skal tiltakene endres? Er det behov for en ny analyse?
31 Christian bruker lang tid på å komme i gang med skolearbeidet
32
33 Om mobbing Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Skien kommune (16-17) Gul- 4,68 1,0 <= Rød < 4,5 4,5 <= Gul- < 4,7 4,7 <= Gul+ < 4,9 4,9 <= Grønn < 5,1 Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse I følge elevene i ditt utvalg forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes en gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Skien kommune (17-18) Gul- 4,66 1,0 <= Rød < 4,5 4,5 <= Gul- < 4,7 4,7 <= Gul+ < 4,9 4,9 <= Grønn < 5,1 I følge elevene i ditt utvalg forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes en gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Skien kommune (16-17) ,68 Skien kommune (17-18) ,66 Er du blitt mobbet av andre elever på skolen på en eller flere av disse måtene? Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) Jeg ble kalt stygge ting og ertet på en sårende måte på skolen Jeg ble holdt utenfor og baksnakket på skolen Jeg ble slått, dyttet eller holdt fast på skolen 40 43
34 Hvem var det som mobbet deg på skolen? (Du kan velge flere) Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) En eller flere elever i klassen/gruppen En eller flere elever på skolen En eller flere som ikke går på skolen, men som jeg kjenner En eller flere som jeg ikke kjenner Hvor skjedde mobbingen? (Du kan velge flere) Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) I klasserommet I korridoren I skolegården På do I garderoben / dusjen Kantina Annet sted på skolen På skoleveien Gjorde skolen noe for å hjelpe deg? Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) Nei, ingen voksne på skolen visste noe Skolen visste det, men gjorde ikke noe Ja, skolen gjorde noe, men det hjalp ikke Ja, skolen gjorde noe, som hjalp litt Ja, skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen 20 14
35 Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Skien kommune (16-17) ,91 Skien kommune (17-18) ,91 Har du mobbet andre elever på skolen på en eller flere av disse måtene? Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) Jeg har kalt andre stygge ting og ertet dem på en sårende måte på skolen Jeg har holdt andre utenfor og baksnakket dem på skolen 12 8 Jeg har slått, dyttet eller holdt fast andre på skolen 11 8 Antall elevsvar: Elevunde rsøkelsen Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 Skien kommune
36 Kapittel 9A om skolemiljø gjeldene fra Mål: effektivt regelverk mot mobbing og for bedre håndheving styrke elevenes rettigheter tydeligere krav til skoler om hva de skal gjøre plasserer ansvar og plikter på skoleeier og ansatte i skolen
37 Nye regler om skolemiljø Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Systematisk arbeid - 9A-3 Aktivitetsplikten - 9A- 4 og 9A-5 Håndhevingsordningen - 9A- 6 Tvangsmulkt - 9A-12 Nulltoleranse Vedtatt i Stortinget Andre endringer Informasjonsplikten Ordensreglement Straffebestemmelsen Skolemiljø = det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen
38 Helhetlig arbeid Håndtere mobbing og andre krenkelser Forebygge mobbing og andre krenkelser Fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø
39 9A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11. (Ordensreglement og Bortvising) 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Fremdeles elevenes opplevelse som er avgjørende for om elevene har et trygt og godt skolemiljø avgrenses ikke av årsaken avgjørende hvordan eleven har det mens han eller hun er på skolen, i SFO eller på leksehjelp. (Eks. digital mobbing som kan medføre utrygghet, mistrivsel o.l.) Trygghet handler både om å ikke komme til skade og om forutsigbarhet og forventning om at skolen handler dersom noe skjer Skolemiljøet må forebygge ( 9A-3) Det psykososiale skolemiljøet skal ha positiv virkning på elevene
40 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø 1. Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.
41 9A-4 forts. Aktivitetsplikt 2. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. 3. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. 4. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. 5. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. 6. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå o o o o o kva problem tiltaka skal løyse kva tiltak skolen har planlagt når tiltaka skal gjennomførast kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka når tiltaka skal evaluerast 7. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.
42 Handlingssløyfe - 5 delplikter (aktivtetsplikten) 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle/henstille
43 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. Skjerpet krav til varsling og tempo Saken behandles som en personalsak etter aml (jf. aml. 2-4)
44 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker 9A-7 Det fysiske miljøet Skoler planlegges, bygges, tilrettelegges og drives med hensyn til elevens trygghet, helse, trivsel og læring 9 A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljø Elevene skal ta del i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et godt og trygt skolemiljø (elevråd og skole-amu) 9A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolen skal og informere om aktivitetsplikta etter 9A-4 og 9A-5 og om høva til å melde saka til fylkesmannen etter 9A-6 9A-10 Ordensreglement Reglementet skal inneholde regler om orden og oppførsel, og om hvilke tiltak som brukes mot elever som bryter reglementet, og om hvordan slike saker skal behandles. Skolen kan bare bruke tiltak som er fastsatt i ordensreglementet. Før avgjørelser har eleven rett til muntlig forklaring til den som skal ta avgjørelsen. 9A-11 Bortvising Ordensreglementet kan fastsette at grunnskoleelever kan vises bort frå undervisningen dersom de bryter regelementet i alvorlig grad eller flere ganger trinn frå enkelttimer eller resten av dagen trinn i opptil tre dager.
45 Veiledning av nyutdannede og nytilsatte lærere i Skien Hvorfor og hvordan benytte pedagogisk analysemodell
46 Bakgrunn Skien kommune har siden 1995 hatt en veiledningsordning for nyutdannede lærere i skole. Fra og med 1998 gjaldt ordningen også for nyutdannede barnehagelærere. Universitetet i Sørøst- Norge (USN) tidligere Høyskolen i Telemark har fra starten i 1995 vært viktig pådriver og samarbeidspartner for kommunen. Fra og med 2014 ble det obligatorisk for norske kommuner å tilby veiledning av nyutdannede og nytilsatte lærere. Nasjonale rammer og prinsipper for veiledning ble i 2018 publisert av Kunnskapsdepartementet: «Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole.» Skien kommune forplikter seg til de nasjonale prinsippene. Mål med veiledningen Alle nyutdannede nytilsatte lærere i Skien kommune får en god overgang fra utdanning til yrke gjennom obligatorisk veiledning i ett år og tilbud om fortsatt veiledning påfølgende år. Gjennom kvalifisert veiledning kan den nyutdannede få trygghet til å håndtere og mestre arbeidssituasjonen og møtet med barna og elevene.
47 Når foregår veiledningsaktiviteten? Møtetidspunktene legges til arbeidsplanfestet tid. Det er opp til den enkelte veileder i samarbeid med den nyutdannede og rektor/styrer, å avtale møtetidspunkt for individuelle veiledninger og gruppeveiledninger. Styrer/rektor, veileder og den nyutdannede (veisøker) underskriver en veiledningskontrakt som omhandler forpliktelser, omfang og innhold av veiledningsprogrammet. En kopi av kontrakten sendes til administrasjonen i Oppvekst. Veileder er åpen og trygg å snakke med, og både deltar selv med egne erfaringer og meninger, og lytter til mine Viktige tema for deg? Hvordan jeg som lærer kan bli tryggere på å stå i ulike situasjoner, selv om det kan «føles» vanskelig. Egne erfaringer og forståelser av situasjoner har vi diskutert og samtalt om.
48 Veiledningsaktivitet Samlinger og møter (nyutdannet, rektor/ styrer og veileder) Høst -Oppstartssamling i august: Om veiledning og kommunens modell Treff veisøkere og deres veiledere Ev. avtaler -Oppstartsmøte på skolen/i barnehagen mellom nyutdannet, rektor/styrer og veileder (kontrakt) Første året (obligatorisk) Vår -Oppsummeringsmøte med nyutdannet, rektor/styrer og veileder etter ett år med veiledning: Hva har vært bra og hvorfor? Hva kan bli bedre og hvordan? Hvis forholdene tilsier det, ønsker veisøker å fortsette med veiledning? Andre året Vår -Oppsummeringsmøte med veisøker, rektor/styrer og veileder etter to år med veiledning: Evaluering Individuell veiledning (nyutdannet og veileder) Høst -2 individuelle veiledninger som datofestes av veileder og nyutdannet. Vår -1 individuell veiledning som datofestes av veileder og nyutdannet. Høst/vår -2 individuelle veiledninger som datofestes av veileder og nyutdannet. Gruppe-veiledning (nyutdannet og veileder) Høst -1 veiledning i gruppe som datofestes av veileder og nyutdannet. Vår -2 veiledninger i gruppe som datofestes av veileder og nyutdannet. Høst/vår -2 veiledninger i gruppe som datofestes av veileder og nyutdannet. Valgfri veiledning (nyutdannet og veileder) 1 valgfri veiledning enten høst eller vår (avtales mellom nyutdannet og veileder). Oppfølging av veiledere (veiledere) Tilbud fra USN om nettverksmøte/samling (Egen invitasjon.) 2 nettverkssamlinger i kommunal regi: Halvårs-/årsevaluering Mulighet for veiledning på veiledning fra USN. NB! Hvert halvår sendes det til administrasjonen i Oppvekst: Veiledningsoversikt: Datoer for individuelle- og gruppeveiledninger hvert halvår Kopi av underskrevet veiledningskontrakt
Læringsmiljø. Lene Heibø Knudsen
Læringsmiljø Lene Heibø Knudsen Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner
DetaljerNytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø
Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det
DetaljerInformasjon om veiledning av nyutdannede nyansatte lærere
Informasjon om veiledning av nyutdannede nyansatte lærere Veiledning av nyutdannede nyansatte lærere i Skien Kort historikk Skien kommune har siden 1995 hatt en veiledningsordning for nyutdannede lærere
Detaljer9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning
DetaljerOpplæringslova nytt kapittel 9A
Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm
DetaljerPlan for oppfølging av elevenes skolemiljø.
Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta
DetaljerNytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )
Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.
DetaljerHandlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole
Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering
DetaljerEndringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø
Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring
DetaljerNye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017
Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerElevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)
Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker
DetaljerElevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016
Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt
DetaljerOverordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd
Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Vedtatt av kommunestyret i Holmestrand 13.6.2018 Gyldighetsområde og varighet Denne planen har overordnet gyldighet for samtlige kommunale skoler
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerHandlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Besøks og postadresse Telefonnr E-post Birger Olivers vei 34 23 18 00 20 Sentralbord kastellet@ude.oslo.kommune.no
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst 2016 07.12.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2017) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,7
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2017) Høst 2017 15.01.2018 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på
DetaljerProsedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø
Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Gyldig fra: 01.08. 2017 ut skoleåret 2018/2019. Evalueres før skoleåret 2019/2020. Godkjent av: Opplæringssjef Margunn Blix Innhold 1 Innledning...
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole
Frakkagjerd ungdomsskole 2018/19 Plan for elevenes psykososiale skolemiljø 19.09.2018 Innhold Innledning... 2 Skolens visjon... 2 Mål for skolemiljøarbeidet... 2 Forebyggende arbeid... 2 Tiltak... 3 Oppfølging...
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Monika Solvig Rådgiver Per Erling om vgs etter møtet med kontaktlærerne Alle elevene
DetaljerHøstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse
Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst 2016 17.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært
DetaljerElevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2017 09.01.2018 Høst 2016 21.09.2017 Høst 2015 21.09.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert. Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? ,1
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2017) - TOTAL Høst 2017 27.11.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
DetaljerKunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerNYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ
NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ Lars Wetteland og Hjalmar Arnø 05.10: Skatt Vest 04.10: Bryne vidaregåande skule 1 Prosessen Aktuelle tema i dag Retten til eit trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse
DetaljerPlan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle
Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø
DetaljerSamling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene
Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser
DetaljerPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)
PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE ARBEID
DetaljerRett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A
Rett til et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9 A 2 Oversikt kapittel 9 A 9 A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk
DetaljerL nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
L17.07.1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Innholdsfortegnelse Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø (206)...2 9A-1. Verkeområde for kapitlet...2 9A-2. Retten
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole MOBBING/KRENKELSE - Mobbing er krenkelser i rekkefølge - Ingen skal bli utsatt for krenkelser over tid - Skolen har ansvar for at du ikke
DetaljerNytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017
Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område
DetaljerSkolemiljø 9A status og erfaringsdeling
Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2018) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2018) Høst 2018 23.11.2018 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Klikk
DetaljerPP-tjenestens viktige rolle
Nye kapittel 9aNye kapittel 9A: PP-tjenestens viktige rolle Fylkesmannen i Finnmark PP-rådgivernettverk Alta 13.04.2018 Håndhevingsordningens mål Enklere, raskere, tryggere Brukerorientert og lett tilgjengelig
DetaljerAlle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
FORMÅL Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Dette følger av opplæringsloven 9a-2. Med psykososialt
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 INNLEDNING Et av Kjeldås skoles satsningsområder er et godt læringsmiljø for våre elever. Alle våre elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer
DetaljerBORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø
Skolemiljøplan 9a BORGE SKOLE Handlingsplan for godt skolemiljø Opplæringslovens 9a- 2, Rett til et trygt og godt skolemiljø: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel
DetaljerNy 9A fra 1. august 2017
Blindern vgs Ny 9A fra 1. august 2017 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 2 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel
DetaljerHandlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.
Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang =godt skolemiljø. Bekkelaget skole 2017-2018 Innhold: 1. Forord 2. Lovverket- Opplæringsloven 9A 3. Mål for skolemiljøet
DetaljerPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)
PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE
DetaljerNytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.
Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,
DetaljerHandlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen
Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole Er tilstede Er i utvikling Går sammen Revidert 27.06.2018 Skolens mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Læringsmiljøet
DetaljerHANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold
HANDLINGSPLAN Forebygging av mobbing og vold Strømmen videregående skole Fra skole til arbeidsliv 01.12.2017 1 Innhold Innledning... 3 Definisjoner... 3 Lovverk... 4 1.0 Forebygging... 6 2.0 Avdekking...
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO
Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger til o skolen o foresatte o elever 2.
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Brede Sømoen Helsesøster, Ragnhild Markhus BT-Junior, Elisabeth DeLange Gjesdal
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT Bakgrunn for reglementet Opplæringsloven 2-9 og 2-10, 9a-2, 9a-3 og 9a-4 og Forskrift til opplæringsloven 3-5. Skolens visjon Engesland skole skal være preget av læring, omsorg,
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerPlan for sosial kompetanse
2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø Grunnskolen Skoleåret 2019/2020 1 INNHOLD SIDE Forord 3 Olweusprogrammet 4-5 Opplæringsloven kapittel
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst 2015 11.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult. "Prikkeregler": For å hindre at noen blir indirekte
DetaljerHandlingsplan for et godt psykososialt miljø.
Handlingsplan for et godt psykososialt miljø. Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang =godt skolemiljø. Bekkelaget skole 2016-2017 Innhold: 1. Forord 2. Mobbing på nett. 3. Mål for skolens læringsmiljø
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerForslag til endringer i opplæringslova
Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring
Side 1 av 10 Plan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring 1 Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst 2015 06.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerMobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange
DetaljerPlan for å sikre el evene i Len vik kom m un e et trygt og godt psykososialt skole m il jø
Plan for å sikre el evene i Len vik kom m un e et trygt og godt psykososialt skole m il jø Alle elever har rett til e t try gt og godt skolemiljø som fremme r helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2017
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2014 30.06.2015 Høst 2013 30.06.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerProsedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres
Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres Formål: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst 2017 07.01.2018 Elevundersøkelsen Indekser Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Trivsel 4,5 Støtte fra lærer 4,6 Støtte hjemmefra
DetaljerKoordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen
Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid
DetaljerGjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017
Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø Quality hotel 9. juni 2017 Tema i dag Prosessen Overordnet om kapittel 9A Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse og
DetaljerRegelverksamling på skoleområdet
Regelverksamling på skoleområdet Mål for økta Fylkesmannens rolle ( 9A-6). Erfaring og refleksjon( 9A-4 og 9A-5) Case Erfaringsdeling: En skoleeier og en rektor forteller om erfaringer To dommer, gammelt
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og antisosial atferd
Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd 1. HVA ER MOBBING? Definisjon av mobbing: med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer utført av enkeltpersoner eller
DetaljerPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE
2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerHandlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret
Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole Skoleåret 2018-19 Innledning Arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen kan deles inn i tre områder: forebyggende arbeid, brukermedvirkning
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst 2015 15.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på?
DetaljerDet er mobbing når noen plager andre
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLDEN SKOLE Mål for planen: Det er nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering på Planen bygger på Opplæringslovens 9 A2. Alle elever har rett
DetaljerTRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE
TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerHURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:
HURUM KOMMUNE Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Vedlegg til planen: Vedlegg 1: Opplæringslovens Kap 9A Vedlegg 2: Ordensreglement for Tofte skole Vedlegg 3: Aktivitetsplan
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole
HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på
DetaljerET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ
ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Alle elevene i Bodø-skolen opplever et godt og inkluderende skolemiljø som fremmer trygghet, helse, trivsel og læring Skolens årshjul Forebyggende og holdningsskapende arbeid
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerRegelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød
Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Hva er nytt? o Retten til et «trygt og godt» skolemiljø 9A-2 o Nulltoleranse mot mobbing
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret
1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet Grunnskolen Skoleåret 2017/2018 1 Forord Steinerskolen i Trondheim arbeider for at den enkelte
DetaljerSystematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø
Fernanda Nissen skole Systematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø Endring i opplæringsloven 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerHandlingsplan. T r akassering. mobbing
Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid
Detaljer