Programrapport 2016 FORNY2020 Forskningsbasert Nyskapning Programmets overordnede mål og formål FORNY2020 skal bidra til økt verdiskaping ved å bringe forskningsresultater og ideer fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner frem til markedet. FORNY2020 har to delmål: Programmet skal skape vekst i nye og eksisterende bedrifter ved å selektere og gi støtte til prosjekter med høy forventet kommersiell avkastning eller annen samfunnsnytte. Programmet skal stimulere til profesjonelle, effektive og spesialiserte kommersialiseringsaktører tilknyttet offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. For å ivareta den todelte rollen har FORNY2020 i dag tre primære støtteformer: en nasjonal, sentralt styrt konkurransearena for finansiering av verifiseringsprosjekter lokale prosjektmidler som tildeles og styres av programmets hovedsamarbeidspartnere (TTO) tiltak for strukturforbedring, kompetanseheving og nettverksbygging hos norske kommersialiseringsaktører (KA/TTO). I tillegg har FORNY2020 i 2016 hatt ansvar for en pilotordning for studententreprenørskap, STUD- ENT, som har som mål å få frem flere gründere og nye suksessbedrifter basert på ideer fra studenter ved norske universiteter og høgskoler. Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover FORNY2020 har i 2016 hatt følgende utlysninger: Verifiseringsmidler: én utlysning på våren og én utlysning på høsten. I tillegg har programmet hatt en løpende utlysning for videreføring av verifiseringsprosjekter (utvidelse), men denne ble besluttet ikke videreført med virkning fra 30. desember 2016. STUD-ENT: én utlysning på våren og én utlysning på høsten. STUD-ENT er en pilot og erfaringene tilsier at det er mest hensiktsmessig med kun én årlig utlysning, på våren. Struktur-, nettverk-, og kompetanseheving: en målrettet utlysning for å videreutvikle nye og eksisterende kommersialiseringsaktører. Lokale prosjektmidler følger et 2-årig intervall, neste utlysning er planlagt høsten 2017. Resultatene fra FORNY programmet kan tydeligst finnes igjen i innrapporterte nøkkeltall fra de samarbeidende kommersialiseringsaktører (BTO, Inven2, NTNU TTO, Kjeller Innovasjon, SINTEF TTO, Valide, Norinnova og Innoventus Sør). Det bør normalt forventes at det tar noen år fra utlyste midler gir utslag på innovasjonsresultatene. Resultatene for innrapporterte nøkkeltall viser en jevn positiv utvikling og alle nøkkeltall er på sitt høyeste nivå i 2016 sammenlignet med hele 5-årsperioden. Det planlegges med å videreføre gjeldende utlysninger på et sammenlignbart nivå som tidligere. 1
Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Resultatene for 2016 viser en positiv økning i alle nøkkeltall sammenlignet med 2015, og alle nøkkeltall er på sitt høyeste nivå i 2016 sammenlignet med hele 5-årsperioden. Det bør forventes at det tar noen år fra en økning i FORNY sitt budsjett gir utslag på innovasjonsresultatene, det er derfor svært positivt at man de siste 5 årene ser en jevn stigning i de fleste nøkkeltallene, i takt med FORNY sitt budsjett. Nøkkeltallene viser også en gradvis økning i kommersialiseringsaktiviteten i takt med at KAene blir mer profesjonelle, at kommersialisering i større grad blir en integrert del av forskningen samt at mer midler gjøres tilgjengelige for kommersialisering. Tabell 1: Innovasjonsresultater i form av nøkkeltall fra kommersialiseringsaktørene 1 2016 2015 2014 2013 2012 Innhentet fremmedkapital (mill. kr) 2 521,4 369,4 262,6 432,8 298,8 - Herav fra såkorn og venture 189,6 118,2 55,6 120,7 102,0 - Herav fra andre private aktører 252,1 159,6 129,1 182,5 77,2 - Herav fra offentlig forvaltning 3 79,7 91,5 78,0 129,6 119,6 Inntekter fra kommersialiseringer (mill. kr) 139,7 117,8 94,5 88,6 62,8 Forretningsideer mottatt ved KAene 1221 938 741 827 601 Bedriftsetableringer 53 43 43 37 25 Lisensavtaler og teknologisalg 109 108 97 70 65 Patenter 4 286 205 210 163 216 FORNY2020 budsjett (mill. kr) 5 280,86 197,00 138,75 117,75 117,75 1) Følgende KAer rapporterer til FORNY: Inven2, NTNU TTO, Bergen TO, Kjeller Innovasjon, SINTEF TTO, Norinnova Technology Transfer, Validè og Innoventus Sør. 2) Kapital innhentet det aktuelle året til selskaper etablert det samme året og de fire foregående årene, samt til prosjekter i arbeid hos KAene. Det er også hentet inn tall fra mikrobedrifter med verifiseringsprosjekt som ikke dekkes gjennom TTOenes rapporter. 3) Innovasjon Norge, Norges forskningsråd (utenom FORNY2020 og SkatteFUNN) og andre offentlige midler. 4) Summen av innleverte prioritetssøknader, prioritetssøknader som er videreført som PCT-søknad og videreførte nasjonale og regionale søknader. 5) Sum av tildelinger fra NFD, KD og FKD. 2
I 2016 ble STUD-ENT lansert som en ny støtteform, rettet mot master studenter som ønsker å satse på en karriere som entreprenør. Studentprosjekter kan søke om inntil 1 mill. kr for å realisere sin forretningside basert på kunnskap de har opparbeidet seg gjennom studiene. Gjennom å støtte studentene direkte, forventes STUD-ENT indirekte å stimulere til økt innovasjonsog entreprenørskapsfokus blant universitets- og høgskolesektoren, noe som også vises gjennom økt interesse og mobilisering blant de universiteter og høgskoler hvor deres studentprosjekter ikke nådde helt opp i konkurransen. I 2016 gjennomførte Forskningsrådet to STUD-ENT utlysninger. Søknadene hadde generelt god kvalitet og kom fra ulike fagfelt, men når det gjelder koblingen til fagmiljøene ved UH ser vi at denne bør tydeliggjøres for å bidra ytterligere til å styrke innovasjons- og entreprenørskapskulturen. Alle universitet og mange høgskoler var representert i søknadsbunken, men NTNU var sterkest representert, både blant søkerne og vinnerne i konkurransen. Universitetene og høgskolene er svært positive til ordningen og vi opplever stor aktivitet blant skolene for å motivere deres studenter til å søke. Parallelt jobber institusjonene med å identifisere hvordan fagmiljøene kan ytterligere bidra til å støtte oppunder studententreprenørskapskulturen blant studentene. Tema-, fag, sektor- og næringsområder FORNY2020 har ingen prioriterte tema-, sektor- og næringsområder, men støtter prosjekter med høy forventet kommersiell avkastning eller annen samfunnsnytte uavhengig av bransje. Tildelingene i 2016 har fordelt seg på følgende sektorer: 29 % - informasjons og kommunikasjonsteknologi 29 % - Medisinsk teknologi/legemiddel/diagnostikk 14 % - Offshore/Petroleum 8 % - Marin/Aquakultur 4 % - Materialteknologi 16 % - Annet Forskningskapasitet Gjennom utlysningene for verifiseringsprosjekter og lokale prosjektmidler kompenserer programmet for lite tilgjengelig kapital for prosjekter i en tidlig fase. På dette tidspunktet er nytten og gevinstpotensialet ikke tilstrekkelig dokumentert og den teknologiske og økonomiske risikoen er for stor til at private eller offentlige aktører vil ta ansvaret for videre kommersialisering. I 2016 ble bevilgningen økt med 50 mill. kr fra NFD i tiltakspakken for økt sysselsetting og 20 mill. kr i revidert statsbudsjett. Midlene ble umiddelbart brukt til å øke rammen for verifiseringsprosjekter og lokale prosjektmidler. Verifiseringsprosjekter har normalt et tidsspenn på 2-3 år, noe som medfører at forpliktelsene i programmet strekker seg over et tilsvarende tidsrom. For å sikre forutsigbarhet overfor KAene ift. finansiering av eksisterende prosjekter samt nye utlysninger er programmet avhengig av at bevilgningene ikke reduseres, men videreføres eller økes (ref. anbefaling NIFU rapport 18/2015). Administrasjonen fokuserer parallelt med å effektivisere programdriften, både for å øke kvaliteten og redusere kostnadene. 3
Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Alle prosjekter som får bevilget verifiseringsmidler gjennomgår en to-trinns evalueringsprosess; først regionalt hos KAene, deretter en nasjonal konkurranse i regi av Forskningsrådet. Kun de beste regionale prosjektene kommer videre til den nasjonale konkurransen, det er derfor høy kvalitet på søknadene og høy innvilgelsesprosent på prosjektene. I 2016 mottok FORNY2020 79 søknader om verifiseringsmidler. 32 prosjekter fikk bevilging (41 % innvilgelsesgrad). I tillegg fikk 14 søknader innvilget forprosjektmidler på inntil 770 000 kroner for å forbedre prosjektet for senere finansiering. Alle prosjektene som ble innvilget i 2016 hadde hovedkarakter 5 eller 6 (skala fra 1-7 hvor 7 er best), hvilket tilsier meget gode prosjekter med høy utløsende effekt. Programplanen skal, iht. plan, revideres i 2017 hvor både kvalitet og effektivitet vil være i fokus, i tråd med de føringer som er gitt internt samt de erfaringer som er gjort. Internasjonalt samarbeid FORNY2020 jobber hovedsakelig nasjonalt og har ikke prioritert internasjonalt samarbeid. Flere prosjekter har likevel internasjonale samarbeidspartnere, og flere prosjekter har utløst støtte fra H2020. FORNY ønsker å sette i gang tiltak for kvalifisering og mobilisering til Horisont 2020 og andre internasjonale arenaer og vil utarbeide en plan for hvordan dette skal settes ut i praksis. Programadministrasjonen mener flere av prosjektene vil passe godt inn i EUs støtteordninger, og Forskningsrådet bør forsterke mobilisering til finansiering gjennom Horisont2020. Forskningssystemet FORNY2020 bidrar til økt kommersialisering av lovende forskningsresultater gjennom å gjøre verifiseringsmidler tilgjengelig overfor lovende prosjekter. På sikt skal nytteaspektet ved forskning inn i alle forskningsprosjekter og UH-sektoren utfordres på å videreutvikle sitt innovasjonsoppdrag. Instituttsektoren blir evaluert i 2016 og 2017. Evalueringen av de teknisk- industrielle instituttene peker på et betydelig større potensiale for kommersialisering fra deres forskning. Programmet har i denne sammenheng også avsatt personalressurser for å planlegge innføring av en ny støtteform i Rådet et tilbud om påskjøtingsmidler til forskerprosjekter med et høyt kommersielt potensiale. Lokale prosjektmidler bidrar til økt identifisering og kvalifisering av nye lovende forskningsresultater. Ved siste tildeling kvalifiserte åtte TTO-er til å motta lokale prosjektmidler. Kompetansemidler, strukturforbedring og nettverksbygging er en tredje støtteform rettet mot å bygge opp TTO-funksjon ved de universitetene som ikke allerede har en TTO funksjon eller der TTO funksjonen må forbedres og videreutvikles. For utlysningen i 2017 er målsetningen at det skal være etablert en TTO-funksjoner ved alle universiteter i landet. Foreløpig er universitetene prioritert, men vi ser også at mange høgskoler har gode forskningsmiljøer og tett kontakt med industri. Høgskoler har til nå i liten grad søkt støtte fra FORNY2020, dette kan skyldes at høgskolene ikke har etablerte TTO- funksjoner. Programmet vil etter hvert vurdere tiltak som også involverer høgskolene. STUD-ENT ordningen retter seg mot masterstudenter som har en kunnskaps- eller forskningsbasert idé med høyt forretningspotensial. Basert på erfaringer ser vi et behov for å styrke kravet til en tydelig kobling mellom studentene og relevant fag- eller forskningsmiljø ved et universitet eller en høgskole. På denne måten bidrar fagmiljøene med spisskompetanse inn i STUD-ENT-prosjektene samtidig som forskerne og institusjonene eksponeres for og opparbeider seg kunnskap om kommersialisering. 4
Kommunikasjon og rådgivning Årlig gjennomføres FORNY-forum som samler alle TTO-ene tilknyttet hvert enkelt universitet og tema i 2016 var Lean Startup. KA-lederforum arrangeres 3-4 ganger pr år som en samarbeidsarena mellom programmet og KAene og som en arena for forbedring og kompetansebygging. STUD-ENT har vakt stor medieinteresse, både ved lansering av ordningen, samt ved utlysning og tildelinger. Ordningen har blitt omtalt i godt over 100 mediesaker i 2016, i alt fra studentaviser til riksdekkende presse, radio og TV. Ordningen har blitt svært godt mottatt og prosjektene opplever interesse fra både lokal og riksdekkende presse. Forskningsrådet har også aktivt søkt medieomtale i forbindelse med både utlysning og tildelinger, dette for å skape økt oppmerksomhet og mobilisere enda flere søkere. Det har blitt gjennomført informasjonsmøter om STUD-ENT ved nesten alle universitetene. Monica Mæland og Forskingsrådets direktør var til stede under et informasjonsmøte ved UiO med over 200 deltakere, dette ble også dekket av riksdekkende media. FORNY2020 har fokus på godt samspill mellom virkemiddelapparatene. Forskningsrådet har derfor bl.a. tatt initiativ til dialog med Innovasjon Norge ifm. STUD-ENT-ordningen. Flere møter har blitt avholdt og det er kommet på plass en gjensidig ordning hvor potensiell søkere informeres om hvordan de ulike støtteformene utfyller hverandre. Inntekter og ressurser Programmet tildeles midler fra NFD og KD. Programmet har opplevd økte bevilgninger over flere år men for 2017 er bevilgningene noe lavere enn det foregående år. Økte bevilgninger medfører også økte utlysninger hvor tilhørende utbetalinger fordeles over kommende år. Når programmet nå opplever noe lavere bevilgning medfører dette at programmet har færre midler til allerede inngåtte forpliktelser samt nye utlysninger. Tildelingen for 2017 er 50 mill. lavere enn anbefalingen i NIFU rapport 18/2015 som foreslår en opptrapping av utlysninger til 300 mill. kr. Med bakgrunn i dette anbefaler Forskningsrådet derfor at budsjettet for 2018 økes med 30 mill. til totalt 280 mill. Pilot STUD-ENT ordningen vil bli evaluert høsten 2017, men basert på alle de positive erfaringene som allerede er gjort anbefaler administrasjonen at piloten STUD-ENT gis et langsiktig perspektiv. 5
Nøkkeltall NØKKELTALL FOR FORNY2020 2015 2016 mill. kroner 2015 2016 Medlemmer i programstyret 31.12 FoU-inntekter 197,0 280,9 Karl-Christian Agerup Nærings- og fiskeridepartementet 180,8 249,6 Torkil Bjørnson Kunnskapsdepartementet 16,2 31,2 Ragne Kristin Farmen Gøril Forbord Disponibelt budsjett 210,3 309,4 Katinka Greve Leiner Forbruk 180,7 264,2 Jan Nylander Overføringer 13,3 29,6 Kjell Håkan Närfelt Lise Reinertsen (frem til sep 2016) Intern administrasjon - bidrag 7,5 7,7 Antall programstyremøter 5 5 Ekstern administrasjon 3,5 3,3 Drift, søknadsbehandling 2,2 2,8 Totalt antall aktive prosjekter 97 118 Kunnskapsgrunnlag og utredning 0,0 0,0 Antall utlysninger 4 5 Kommunikasjon og formidling 1,3 0,5 herav fellesutlysninger 1 1 Antall søknader 91 171 Prosjektbevilgninger 166,4 266,5 Antall søknader med karakter 6 & 7 22 22 Farmasi, medisin, bioteknologi 17,4 44,5 Antall nye prosjekter 50 64 Kunnskaps-, teknologi og IKT-næringen 24,2 28,7 Antall avsluttende prosjekter 40 34 Olje og gass 12,5 21,5 Innvilgelsesprosent FORNY verifiseringsmidler Prosess- og foredlingsindustri 10,7 19,6 Utlysning 1 55 50 Fiskeri og havbruk 8,8 6,7 Utlysning 2 41 33 Vareproduserende industri 3,7 9,5 Antall prosjektledere 97 118 Annen støtte 162,6 264,8 Antall nye prosjektledere 50 64 Annen prosjektstøtte 3,8 0,4 Andel kvinnelige nye prosjektledere 26 % 22 % Ingen søknadstype 0,0 1,2 Andel kvinnelige prosjektledere 25 % 26 % Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere 22 % 29 % Humaniora 1,1 3,8 Landbruks- og fiskerifag 10,7 16,3 Søkte patenter 205 286 Mat.nat. 12,5 13,7 Inngåtte lisensieringskontrakter 108 109 Samfunnsvitenskap 0,0 0,0 Nye foretak som følge av prosjektet 43 53 Medisin og helsefag 2,1 7,1 Teknologi 74,7 164,7 Samarbeidspartnere i prosjektene Antall UoH-sektor 38 45 Grunnforskning 0,0 0,0 Antall Instituttsektor 34 39 Anvendt forskning 29,5 119,2 Antall Næringsliv 28 37 Utviklingsarbeid 48,5 127,1 Antall Utland 10 12 Universitet- og høgskolesektor 0 0 Instituttsektor 0 0 Næringsliv 166,4 266,5 Øvrige institusjoner 0 0 Landsdel Agder og Rogaland 9,0 16,0 Vestlandet 28,1 51,1 Oslo og Akershus 71,4 90,1 Sørøstlandet 0,0 0,8 Hedmark og Oppland 0,0 0,2 Trøndelag 53,5 94,4 Nord-Norge 4,5 13,8 Svalbard og Jan Mayen 0,0 0,0 6