Fylkesplan 2013-2016 handlingsprogram for Verdiskaping 2013

Fylkesplan 2013-2016 Vi våg a r lit tm eir! handlingsprogram for Verdiskaping 2013 U 26/13

1. HANDLINGSPROGRAM FOR VERDISKAPING 2013 3 Det regionale plansystemet 3 Gjennomføring av Fylkesplan 2013-2016 3 Kunnskapsgrunnlaget 3 Hovudmål for satsingsområde verdiskaping 4 2. VERKEMIDLAR OG ROLLER I NÆRINGSUTVIKLINGA 6 Målstruktur og roller i næringsutviklinga 6 Aktørane si rolle i næringsutviklinga i fylket 6 Møre og Romsdal fylkeskommune 6 Innovasjon Norge 6 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 7 Verkemiddel i distriktspolitikken 8 Fordeling av ramme 551.60 og andre tilskot 8 Oversikt verkemiddel 9 Andre løyvingar over fylkeskommunen sitt budsjett til utviklingsarbeid 11 3. RESULTATMÅL 12 Resultatmål 1 13 Resultatmål 2 15 Resultatmål 3 17 Resultatmål 4 19 Resultatmål 5 21 Resultatmål 6 23 Resultatmål 7 25 Resultatmål 8 27 2

1. Handlingsprogram for verdiskaping 2013 Handlingsprogram for verdiskaping er vedteke av fylkesutvalet 25.02.13 og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T- 7/12 og T-74/12. Det regionale plansystemet Fylkesplan 2013-2016 (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi 2012-2016, T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i plan- og bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi 2012-2016 prioriterer 13 regionale planar. Fylkesplan 2013-2016 er mellom desse. Dei 12 andre planane er omtala som regionale delplanar og skal vere forankra i fylkesplanen. Gjennomføring av Fylkesplan 2013-2016 Fylkesplan 2013-2016 er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan 2013-2016 har fire satsingsområde Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Handlingsprogramma skal rullerast årleg og skal medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen er avhengig av eitt breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. Handlingsprogram for verdiskaping er utarbeidd i partnarskap med LO, NHO, Innovasjon Norge, KS, NAV og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Handlingsprogram for verdiskaping legg føringar for heile partnarskapet si verksemd, inkludert sentralt styrte verkemidlar som vert nytta i fylket. Kunnskapsgrunnlaget Prioriteringane i fylkesplanen og i Handlingsprogram for verdiskaping er gjort med utgangspunkt i: sine publikasjonar Fylkesstatstikk, RISS, TEMP og Regionale utviklingstrekk (grunnlagsdokumentet til Regional planstrategi 2012-2016) Evaluering av Fylkesplan 2009-2012 og Fylkesdelplan Transport 2002-2011 Innspel frå nettverksmøte og høyringsuttalar (jf. T-74/12) Workshop i Regional- og næringsutvalet Det er sendt førespurnad om innspel til handlingsprogrammet til kommunar, høgskular, kunnskapsparkar, bransjeorganisasjonar og næringshagar. 3

Følgjande dokument har også vore viktig for prioriteringane i Handlingsprogram for verdiskaping: FoU-strategi for Møre og Romsdal 2012-2016, T-88/11 Landbruksmelding for Møre og Romsdal, T-76/12 Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 Havbruksnæringen i Møre og Romsdal En verdiskapingsanalyse I arbeidet med Handlingsprogram for verdiskaping er det tatt omsyn til nasjonale føringar for planarbeidet. For oversyn over lover, forskrifter, stortingsmeldingar ol., sjå planprogrammet til fylkesplanen (U- 106/12). Hovudmål for satsingsområde verdiskaping Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Ein stadig større del av verdas befolkning bur i by. Dagens sentraliserings- og urbaniseringstrendar er meir eit resultat av personlege preferansar enn nødvendige val. For å tiltrekke oss ønska arbeidskraft, må vi utvikle attraktive lokalsamfunn med urbane kvalitetar. Ålesund, Molde og Kristiansund har ei viktig rolle som motorar i regionen. Næringslivet i Møre og Romsdal er viktig for Noreg. Som eit av dei største eksportfylka i landet har vi klart oss godt grunna dei ressursbaserte næringane og den industrielle produksjonen som er bygd på erfaringsbasert kunnskap, lokale nettverk og realkompetanse. Eit gjennomgåande trekk er at næringslivet er på kunnskapsvandring, og bedriftene leverer i langt sterkare grad kunnskapsbasert produksjon og tenesteyting. Rekruttering av arbeidskraft med høg kompetanse er derfor ei sentral utfordring for verdiskapinga i regionen, også rekruttering av fagarbeidarar er ei utfordring. Arbeidsinnvandring er avgjerande for å sikre regionen nok arbeidskraft og vekst i befolkninga. Ikkje berre næringslivet, men og kommunane deltar i den globale konkurransen, noko som må få følgjer for det arbeidet fylkeskommunen og kommunane gjer for å legge til rette for næringslivet. Fylket Møre og Romsdal må vere ein attraktiv stad å kome til, enten det er eit stort internasjonalt konsern, ein ingeniør frå eit anna land eller ein ungdom oppvaksen i fylket. Når næringslivet blir stadig meir kunnskapsintensivt og kunnskapskrevjande, er det ikkje lenger naturressursane som er den viktigaste innsatsfaktoren, men kunnskap. Bedriftene blir footloose i den forstand at dei søkjer til dei områda der den beste kompetansen er å finne. Ei stor utfordring i vår region er å vidareutvikle dei praksisnære forskings- og utviklingsprosessane samtidig som vi aukar den formelle kompetansen, og bygger utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. I konkurransen med storbyane og universitetsmiljøa må vi utvikle Høgskolen i Møre og Romsdal som eit sterkt næringsretta utdannings- 4

og forskingsmiljø gjennom tett samarbeid mellom våre tre høgskolar, og alliansar med relevante kunnskapsmiljø i inn- og utland. Møre og Romsdal har stort innslag av oljerelatert næringsliv, som har lyse utsikter grunna høg aktivitet på norsk og internasjonal sokkel og forventningar om fortsatt høg oljepris. Men delar av industrien, som ikkje er relatert til petroleumssektoren, slit meir. Fastlandsinvesteringane har ikkje vore så låge på mange år. Konkurransesituasjonen for eksportbedriftene er utfordrande med svak utvikling på viktige eksportmarknader og høg kostnadsutvikling her heime. Konkurransen om arbeidskrafta frå oljerelatert industri er også merkbar. Vi må ha eit særleg fokus på møbelnæringa og reiselivsnæringa, som er sårbare for konjunkturendringar. Breidde og mangfald i arbeidsmarknaden i fylket er viktig, ikkje minst i forhold til rekruttering. Å legge til rette for utvikling av kompetansekrevjande tenestenæringar og kulturnæringar er viktig i denne samanhengen. Generelt har næringslivet i Møre og Romsdal stort potensial for å løfte seg på marknadsorientering og merkevarebygging for å styrke konkurransekrafta. Vårt fortrinn ligg i dei sterke klyngene, særleg maritim og marin næring, der koplinga er tett mellom bedrifter og kunnskapsmiljø. Vi må legge til rette for å utvikle desse miljøa, styrke samspelet mellom dei, og legge til rette for fleire næringsklynger. Evna til å ta i bruk kunnskap på nye område er avgjerande for utvikling av både eksisterande og nye næringar. Dynamiske regionar er prega av sterke kompetansemiljø, nyskaping og entreprenørskap. Vi må ha fokus på å stimulere til innovasjon, utvikle entreprenørskapshaldningar gjennom heile utdanningsløpet og legge til rette for nyetableringar med større overlevingsgrad. 5

2. Verkemidlar og roller i næringsutviklinga Målstruktur og roller i næringsutviklinga Kommunal- og regionaldepartementet har konkretisert ein heilskapleg målstruktur for dei særskilde distriktsog regionalpolitiske verkemidla, og hovudtrekka i denne er: Verdiskaping Gode rammevilkår Attraktive regionar og sentra. Spesielle målgrupper er kvinner, unge og innvandrarar. Løyvingar til distrikts- og regionalpolitikken over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett er den viktigaste finansieringskjelda for Handlingsprogram Verdiskaping. Kap. 551 post 60 er den største budsjettposten. Det blir i tillegg nytta midlar frå Kap 551 post 61 i kommunar med auka arbeidsgivaravgift og til breibandutbygging. Midlane skal i hovudsak nyttast innanfor det distriktspolitiske verkeområdet (sjå kart bak). I tillegg inngår fylkeskommunalt tiltaksfond, og løyvingar over Landbruksog matdepartementet sitt budsjett. Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune har det leiande strategiske ansvaret for arbeid knytt til nærings- og regionalutvikling i Møre og Romsdal. er pådrivar og koordinator for den regionale partnarskapen. Frå 2010 er eigarskapen til Innovasjon Norge delt mellom fylkeskommunane (49 %) og staten (51 %). Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for å fremje fylket sine interesser i høve til nasjonale og internasjonale rammevilkår, og ansvar for forvalting av tilretteleggande verkemiddel for næringsutvikling og regional utvikling. Døme på tiltak som skal legge til rette for næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn er forsking og utvikling, næringshagar, bedriftsklynger (Norwegian Centres of Expertise/Arena), kunnskapsparkar, hoppid.no, reiseliv, utvikling av tettstader, lokal samfunnsutvikling, omstillingsarbeid, vassforsyning, kaier, næringsareal og breiband. Aktørane si rolle i næringsutviklinga i fylket Løyvinga over statsbudsjettet sitt kapittel 551 post 60 vert nytta både til tilretteleggande tiltak og til direkte bedriftsstøtte. forvaltar midlar til tilretteleggande tiltak og Innovasjon Norge forvaltar midlar til direkte bedriftsstøtte. For meir informasjon, sjå: http://mrfylke.no/tenesteomraade/regionalog-naeringsutvikling/oekonomisk-stoette Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal fremje bedriftsog samfunnsøkonomisk lønsemd og medverke til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Vidare skal Innovasjon Norge vere ein aktiv partnar for lokale og regionale styresmakter i arbeidet med næringsutvikling. Innovasjon Norge har rolla som fylkeskommunen sin operatør for bedriftsretta verkemiddel. Innovasjon Norge sine rammer frå Møre og Romsdal fylkeskommune til bedriftsog næringsutvikling omfattar, 6

etablerartilskot, møbelprogrammet, bedriftsutviklingstiltak, investeringstilskot og avsetning til tapsfond for risikolån. Meir om Innovasjon Norges lån, tilskot og garantiordningar: http://innovasjonnorg e.no/finansiering/ Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkestinget vedtok i desember 2012 ei landbruksmelding for Møre og Romsdal. Meldinga er retningsgjevande for utviklinga av næringa på regionalt nivå og skal bidra til å styrke landbruket og landbruksbasert næringsutvikling i fylket. Det overordna målet i meldinga er at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og synleg landbruk over heile fylket. Tiltak i landbruksmeldinga blir innarbeidd i Handlingsprogram Verdiskaping. Ei stor utfordring blir å auke landbruksproduksjonen i takt med folkeauken. 7

Verkemiddel i distriktspolitikken Fordeling av ramme 551.60 og andre tilskot Resultatmål Fordeling av kap. 551.60 i 2013 - disponibel ramme (1000 NOK) Andre tilskot Tiltaksfond Sum andre tilskot RN IN Sum 551.60 IN FMLA IN 1 Kommune- og sentrumsutvikling 21 200 21 200 5 000 5 000 2 Forskingsbasert innovasjon 1 000 22 000 23 000 32 000 2 000 34 000 165 000 3 Klyngeutvikling 1 000 6 000 7 000 150 150 4 Nyetableringar 4 000 11 000 15 000 900 5 Verdiskaping frå petroleum 2 200 2 200 6 Reiseliv og kulturnæring 11 938 9 000 20 938 200 1 000 1 200 15 000 7 Forvaltning areal- og naturressursar - 17 400 8 Verdiskaping frå naturressursar 7 510 23 000 30 510 35 000 1 500 1 898 38 398 375 000 - Kommunale næringsfond * 26 520-26 520 - SUM 75 368 71 000 146 368 67 000 20 000 10 048 78 748 555 000 Lån 8

Oversikt verkemiddel Verkemiddel Kven Kva Regionale utviklingsmidlar (551.60) Midlane skal nyttast innafor det distriktspolitiske verkeområdet og støtte opp under mål og tiltak i Handlingsprogram Verdiskaping. Av denne ramma vert det også overført midlar årleg til kommunale næringsfond og til Innovasjon Norge som forvaltar midlar til bedriftsretta satsingar. Fylkeskommunalt tiltaksfond SkatteFUNN Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd Midlane vert løyvd til tilretteleggande utviklingstiltak i heile Møre og Romsdal. Rettighetsbasert offentleg støtteordning som skal medverke til auka forskings- og utviklingsaktivitet. Kommunale næringsfond Kommunane Støtte til utviklingstiltak og små bedriftsretta prosjekt Breiband Kommunal- og regional departementet løyver midlar til utbygging av breidbandttilgang i område der kommersielle aktørar ikkje er tilstade. VRI Norges forskningsråd, Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for VRI, som er ei programsatsing i samarbeid med Norges Forskingsråd, næringslivet, høgskolane, forskingsmiljø og Innovasjon Norge for å mobilisere til meir forsking. Programmet er finansiert av Norges forskingsråd og fylkeskommunen. Frå 2012 har fylkeskommunen sett i verk ei satsing for å mobilisere også aktørane i offentleg sektor til meir bruk av forsking for innovasjon. (VRI-Off) Etablerertilskudd Innovasjon Norge Etablerertilskudd til utvikling av nyskapande og marknadsorienterte forretningsidear. RDA- midlar Regionalt forskningsfond- Midt-Norge Kommunane og fylkeskommunen, Kunnskapsdeparte mentet, Norges forskingsråd Dette er regionale utviklingsmidlar gitt som kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift. Midlane går til dei kommunane som ikkje fekk gjeninnført differensiert sats i 2007 (Vanylven, Sande, Herøy, Haram, Stordal, Midsund, Aukra, Eide, Gjemnes, Nesset). Regionale forskningsfond Midt-Norge skal styrke forsking for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområde. Flåtefinansiering IN Lån til finansiering av fiskefartøy og kvoter. Flåtelån blir gitt som supplement til anna bankfinansiering. IFU/OFU-kontraktar IN Avtale mellom ei kundebedrift i privat sektor (IFU) eller ei offentleg verksemd (OFU) og ei eller fleire leverandørbedrifter. Innovasjon Norge medverkar 9

med kompetanse om internasjonal forretningsutvikling, og gir tilskot for å avlaste risiko. Maritim utvikling (Marut) IN Ordninga støttar prosjekt som utviklar nye lønsame produkt, tenester og produksjonsmetodar i maritime næringar, samt prosjekt som styrkar innovasjonsevna i næringa gjennom auka samarbeid mellom bedrifter, kunnskapsmiljø og det offentlege. Marint verdiskapingsprogram IN Hovudtiltak i programmet er marknadsretta bedriftsnettverk og tilførsel av marknads- og strategisk kompetanse. Arbeidsmåten er å styrke verdikjeda gjennom samarbeid, for å styrke konkurranseevna. Lavrisikolån IN Lån til langsiktig finansiering av anlegg, maskiner og andre strategiske investeringar. Blir gitt i tillegg til anna bankfinansiering. Risikolån IN Lån til finansiering av risikoprosjekt/innovasjonar samt til toppfinansiering av anleggsinvesteringar mv. Internasjonale kompetanseprogram: Miljøteknologiordninga IN Tech INCubator (TINC): Kompetanseprogram for IKT-bedrifter med internasjonalt vekstpotensial. Global Entrepreneurship Training (GET): Kompetanseprogram for høgteknologibedrifter med internasjonalt vekstpotensial. FRAM Marked: Kompetanseprogram som gir deltakarbedriftene eit betre utgangspunkt for inngang og vekst i utanlandsk marknad. Støtteordning for bedrifter som utviklar ny norsk miljøteknologi, og som skal i gang med pilot og demonstrasjonsanlegg. Bygdeutviklingsmidlar IN/FMLA Bygdeutviklingsmidlane er avsett i jordbruksavtalen og skal fremje lønsam og berekraftig næringsutvikling i og i tilknyting til landbruket. I tillegg har Landbruks- og matdepartementet løyvingar til oppfølging av regional handlingsplan for økologisk landbruk og Bioenergiprosjektet. 10

Andre løyvingar over fylkeskommunen sitt budsjett til utviklingsarbeid Forsking: VRI Møre og Romsdal 3,5 mill.kr. Styrking VRI-Offentleg sektor 1,0 mill.kr. NCE Maritime 2,5 mill.kr. Runde Miljøsenter 1,5 mill.kr. Møreforskning 1,5 mill.kr. Nofima 1,5 mill.kr. Bioforsk Økologisk 0,55 mill.kr. Kompetansesenter fornybar energi 1,0 mill.kr. Byen som regional motor 2,0 mill.kr. GassROR IKS 0,625Tjeldbergodden Utvikling 0,625 mill.kr. Reiseliv: NCE-tourism 0,367 mill.kr. Fjord-Norge AS 4,074 mill.kr. Møre og Romsdal Reiseliv 1,673 mill.kr. 11

3. Resultatmål HOVUDMÅL VERDISKAPING Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Resultatmål 1: Kommune og - sentrumsutvikling Sentrum av byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande. Resultatmål 2: Forskingsbasert innovasjon: Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Resultatmål 3: Klyngeutvikling Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Resultatmål 4: Nyetableringar Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Resultatmål 5: Verdiskapinga frå petroleum Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. Resultatmål 6: Aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet. Resultatmål 7: Forvaltning av areal- og naturressursar Areal og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Resultatmål 8: Verdiskaping landbruk, fornybar energi og sjømat Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast. 12

Resultatmål 1 Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande. Gjennom Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK) skal fylkeskommunen styrke plan- og utviklingskompetansen i kommunane, etablere samarbeid om utviklingsprosjekt, og kople samfunnsplanlegging og utvikling tettare saman. Gjennom Tettstadprogrammet skal fylkeskommunen vere pådrivar for å betre kvaliteten i dei fysiske omgjevnadane i kommunesentra, ved å setje søkelyset på den funksjonelle og estetiske kvaliteten, næringsmessig styrking og tettstaden som felles arena i lokalmiljøa. Dei tre mellomstore byane Ålesund, Molde og Kristiansund har ein viktig rolle som motor for vekst og utvikling i sine regionar. For å vere attraktive for rekruttering og tilflytting, treng ein å byggje større bu- og arbeidsmarknadar og byar med urbane kvalitetar. initierte den 3-årige foresightprosessen, Sunnmøre i framtida, i 2010. Prosjektet vart avslutta i oktober 2012. Sunnmøre regionråd skal frå 2013 vidareføre arbeidet gjennom tiltak for å møte dei identifiserte framtidsutfordringane. Den felles foresightprosessen, Nordmøre og Romsdal saman om framtida, er inne i sitt 3.prosjektår, og arbeider nå med konkrete tiltak for å møte utfordringane i dei to regionane. skal, saman med kommunane, bidra til at ungdom får internasjonal erfaring og engasjement gjennom Aktiv Ungdom. TILTAK ANSVARLEG Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK): Tilby kompetanseprogram innan utviklingsarbeid og prosessleiing for kommunar, arrangere erfaringskonferanse, følgje opp tiltak som har fått støtte, samt gjennomføre LUKutlysing i 2013. Arrangere konferanse med tema tilrettelegging for og inkludering av arbeidsinnvandrarar. Byen som regional motor: Utvikle og sette i gang tiltak som kan styrke byane som urbane sentra i sine regionar. Forankre prosjektet hos samarbeidspartar og søkje statleg finansiering. Fysisk infrastruktur: Fysisk tilrettelegging av kommunale næringsareal, kaier, hamner og vassforsyning. Tettstadprogrammet: Vere pådrivar og støtte kommunane i utvikling av byane og tettstadene, gjennom å visualisere alternativ og moglegheiter, gjennom prosess- og kompetansestøtte og, Ålesund, Molde, Kristiansund 13

fysisk opprusting. Auke kommunane sin kompetanse og nettverk gjennom å arrangere fagseminar og invitere til studieturar og konferansar. Breiband: Ved eventuell løyving over kap. 551.61 i 2013 vil desse midlane lysast ut. Bulyst: Støtte opp om prosjekt som kan finansierast frå den nasjonale utlysinga, samt følgje opp eksisterande bulystprosjekt. Foresightprosessane for Nordmøre/Romsdal: Det skal kartleggjast behovet for INN-kontor i Molde og Kristiansund etter same modell som i Ålesund. Arbeidet som er løfta i foresightprosessen skal overførast til andre fora for å sikre det langsiktige utviklingsarbeidet. Aktiv ungdom: Arrangere seminar og orienteringsmøte i samarbeid med Aktiv Ungdom og aktuelle kommunar. Rettleie kandidatar som ønskjer å gjennomføre Aktiv Ungdom prosjekt. BUDSJETT FOR 2013 (1000 KR) Møre og Romsdal fylkeskommune - verkemiddelbudsjett 21 200 Møre og Romsdal fylkeskommune Tiltaksfondet 5 000 14

Resultatmål 2 Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Forskingsrådet, fylkeskommunen og Innovasjon Norge skal arbeide for å mobilisere nærings- og arbeidsliv til å etablere samarbeid med forskingsmiljøa. Gjennom å bygge langsiktig kompetanse i kunnskapsmiljøa i fylket, i tråd med næringslivets behov, styrker vi konkurransekrafta til næringslivet. er opptatt av å mobilisere til fleire forskingsrådsprosjekt som bidrar til å styrke forskingskompetansen i kunnskapsmiljøa, og å utvikle relevante etter- og vidareutdanningar ved høgskulane. Gjennom eigarskap i forskingsinstitusjonar og gjennom Råd for samarbeid med arbeidslivet og Forskingsforum Møre vil fylkeskommunen arbeide for ytterlegare utvikling av utdanning og forsking retta mot arbeids- og næringslivet. vil i samarbeid med Forskingsrådet arbeide for at nasjonale midlar vert utløyst til regionale kunnskapsbyggande prosjekt, herunder midlar til forskingsinfrastruktur. Innovasjon Norge skal gjennom sin løpande kundedialog utfordre på forretningsmodell og selskapa sin fokus på marknadsorientering, og der igjennom medverke til auka verdiskaping knytt til forskingsbaserte innovasjonsprosjekt. TILTAK ANSVARLEG Informasjon om offentleg finansiering av FOU: Det skal gjennomførast felles informasjonsmøter om offentleg finansiering og rådgiving knytt til FoU, slik at desse blir betre og meir effektivt utnytta. Regionalt forskningsfond Midt-Norge: Det skal gjennomførast utlysingar for både offentleg sektor og næringsretta område med ei samla ramme på 32 mill. kroner (jamfør handlingsplan) VRI: VRI-programmet skal vidareførast i 2013. Næringsfokus er marin og maritim inkludert petroleum. Dei faglege fokusområda er logistikk, media, teknologi. VRI-OFF: Programmet skal vidareførast i 2013. finansierer ein kompetansemeklar for denne satsinga. Fokusområdet er helse. Forskingsforum Møre: Medverke til at Forskingsforum Møre blir vidareutvikla som arena for konkrete forskingssamarbeid og kunnskapsløft. Norges Forskingsråd, fylkeskommunen Innovasjon Norge Regionalt forskningsfond Midt- Norge, Norges Forskningsråd, Norges Forskningsråd, 15

Råd for samarbeid med arbeidslivet: Følgje opp arbeidet og vere pådrivar for tettare samarbeidsalliansar mellom høgskolane og pilotprosjekt for utvikling av samfunnskontraktar i fellesskap med nærings- og arbeidslivet i regionen., Budsjett for 2013 (1000 kr) Innovasjon Norge tilskot 22 000 Innovasjon Norge lån 165 000 Møre og Romsdal fylkeskommune verkemiddelbudsjett 1 000 Møre og Romsdal fylkeskommune Tiltaksfondet 2 000 16

Resultatmål 3 Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Vårt forttrinn i regionen er dei komplette klyngene innan maritim og marin næring, der koplinga mellom kunnskapsmiljøa og næringa er tett. Mest innovasjon og verdiskaping skjer mellom bedrifter i klynger. Partnarskapet vil støtte nye klyngeinitiativ og nettverkssamarbeid som kjem frå næringane, og samtidig arbeide for å legge til rette for dei mest vekstkraftige og globalt posisjonerte klyngene, slik at dei har rammevilkår for ytterlegare vekst. skal bidra til utbygging av fysisk infrastruktur som gjer næringslivet konkurransedyktig; samferdsel, kraftforsyning, attraktive tettstader, næringsareal, vassforsyning mv. For samferdsel sjå Handlingprogram Samferdsel, når det gjeld attraktive tettstader, næringsareal og vassforsyning viser vi til resultatmål 1 i Handlingsprogram verdiskaping og for kraftforsyning sjå resultatmål 5. skal og fremje nasjonale og internasjonale næringspolitiske saker som har betyding for Møre og Romsdal. TILTAK ANSVARLEG Internasjonale rammevilkår: Politisk og administrativ deltaking i CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) og Nordsjøkommisjonen for å påverke rammetilhøve som er viktige for vårt næringsliv og kommunar. Politisk og administrativ deltaking i dei tematiske undergruppene Marine Ressursar og Transport i Nordsjøkommisjonen for å få våre regionale utfordringar med i konkrete handlingsplanar for oppfølging av Nordsjøstrategien 2020. Kompetanseheving og utviklingsprogram EU/EØS: Dialog med regionråda om internasjonalt samarbeid, kompetanseheving om rammevilkår som følgjer av EØS-avtalen og konkrete samarbeidsprosjektmoglegheiter i ulike EUprogram. Klyngeinitiativ petroleum: Stimulere til klyngearbeid innan petroleumssektoren gjennom informasjon om fasilitering og nettverkssamarbeid i bedriftsnettverk/arena. Støtte initiativ og stimulere klyngearbeid rundt petroleumsmiljøet i Kristiansund, Nyhamna og Tjeldbergodden, mellom anna i riggprosjektet, vidareføring av subseaprosjektet og Petropolen nettverk. Biomarin næring: Stimulere til klyngearbeid innanfor biomarin, Innovasjon Norge Innovasjon Norge, 17

sektor gjennom informasjon om fasilitering og nettverkssamarbeid i bedriftsnettverk/arena. Møbelprogrammet: Bidra til å posisjonere merkevare i internasjonale nisjar gjennom støtte til målretta innovasjon i forretningsmodellar. Mobilisere bedriftene og relevante alliansepartnarar til å søke om Arena-status i 2013. Norges forskningsråd Innovasjon Norge BUDSJETT FOR 2013 (1000 KR) Innovasjon Norge tilskot 6 000 Møre og Romsdal fylkeskommune - verkemiddelbudsjett 1 000 Møre og Romsdal fylkeskommune Tiltaksfondet 150 18

Resultatmål 4 Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Den største utfordringa knytt til entreprenørskap i Møre og Romsdal er å auke tilfanget av gode entreprenørar og prosjekt med stort nyskapingspotensiale. For å møte dette er det naudsynt å arbeide i breidda for å auke interessa for entreprenørskap, og i djupna med å velje ut og følgje prosjekt med særleg stort potensial. Verkemiddelapparatet skal vidareutviklast for å treffe behova. For mange nyetablerte bedrifter er det behov for finansiering over ein lengre periode for å unngå at potensielle vellukka etableringar går tapt i dei vanskelege tidlege åra. Det er avgrensa tilgang på risikokapital i dagens marknad, og verkemiddelapparatet vil arbeide for å legge til rette for at offentleg og privat såkornkapital er tilgjengeleg for gründerar. Gjennom partnarskapen hoppid.no skal vi styrke gründerhjelptilbodet i kommunane gjennom auka kompetanse i hoppid.no kontora og behovstilpassa utviklingstilbod til gründerane. Næringshagar, kunnskapsparkar og industriinkubatorar er viktige bidragsytarar for innovasjon og nyetableringar, og er viktig samarbeidspartnar / supplement til hoppid.no kontora. Fylkeskommunane og Kommunal og regionaldepartementet er eigar av næringshage programmet og Siva er operatør. gir og økonomisk støtte til kunnskapsparkane og industriinkubatorane. TILTAK ANSVARLEG Auka internasjonalisering: Arbeide for å utvikle fleire oppstartsbedrifter med internasjonalt vekstpotensial, blant anna gjennom spissa kompetanseprogram (TINC, GET, FRAM Marked). Fleire gode gründerar: Arbeide for fleire born globals, auka gründerskap og fleire levedyktige nyetableringar gjennom å følgje opp og tilføre kompetanse, nettverk/koplingar, rådgiving og finansiering, samt tilby kompetanseprogram (Mentorordninga, Midt-Norge Take Off). Styrking av gründerfylket Møre og Romsdal: Lyse ut midlar til prosjekt som skal fremje innovasjon og gründerånd. hoppid.no-kontora: Utvikle hoppid.no-kontora gjennom kompetanseheving, metodeutvikling, verktøy, nettverk og møteplassar. Alle kommunar skal ha fornya partnarskapsavtale for fire nye år. Innovasjon Norge Innovasjon Norge 19

hoppid.no merkevare: Formidle profilmateriell som skal nyttast til marknadsføring av hoppid.no i kommunen, og medverke til at alle hoppid.no-kontora er synleggjort. Legge til rette for tettare kopling mellom hoppid.no, kunnskapsparkar, inkubatorar og næringshagar. hoppid.no etableraropplæring: Tilby kurs for etablerarar i heile fylket i samarbeid med hoppid.no kontora. hoppid.no bygdemobilisering: Sette i verk tre nye bygdemobiliseringsprosjekt. Prosjekt som er i gang skal følgjast opp med tilbod om nettverk og kompetanseheving. Fylkesmannens landbruksavdeling hoppid.no entreprenørskap i utdanning: Bidra til at entreprenørskap som metode blir nytta i heile utdanningsløpet, frå barneskule til høgskule. Entreprenørskapsløype 2011-2013 for grunnskole og temabaserte gründercampar for vidaregåande og høgskolar., Ungt Entreprenørskap BUDSJETT FOR 2013 (1000 KR) Innovasjon Norge tilskot 11 000 Møre og Romsdal fylkeskommune - verkemiddelbudsjett 4 000 Fylkesmannen i Møre og Romsdal BU-midlar 900 20

Resultatmål 5 Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. Norskehavet og deler av Barentshavet er hovudinteresseområdet for Møre og Romsdal når det gjeld petroleumsverksemd. skal gjennom kompetanse og nettverk arbeide for auka verdiskaping i Møre og Romsdal. Etablering av ny gassinfrastruktur gjennom Polarled frå Aasta Hansteen til Nyhamna er avgjerande for vidare utvikling av Norskehavet og petroleumsrelatert verksemd i regionen, og grunnlag for vidare leiteverksemd og produksjon frå nye gassfelt. Tilgang til nok kraft og forsyningssikkerhet er viktig for utvikling av Tjeldbergodden og Nyhamna. har etablert ein uformell arena og nettverk mellom OED, OD, Gassco, oljeselskap NVE og Statnett der krafttilgang og forsyningssikkerhet er vesentleg. Etablering av ny gassbasert industri som forsterking av den gassbaserte industrien på Tjeldbergodden er viktig for å auke interessa hos fleire føretak til å etablere seg i fylket. Handtering av CO 2 frå gass og industri vil vere ei god løysing for å redusere klimagassutsleppa og skape grunnlag for ny industriaktivitet i regionen. TILTAK ANSVARLEG Gassknutepunkt Nyhamna: Vidareføre arbeidet med etablering av Nyhamna som gassknutepunkt for felt i Norskehavet og Barentshavet. Lokalisering av base- og driftsorganisasjonar i Kristiansund: Arbeide for lokalisering av base- og driftsorganisasjonar for nye felt i Norskehavet til Kristiansund. Petroleumsretta utdanning: Arbeide for etablering av petroleumsretta ingeniørutdanning(bachelor) i Kristiansund, vidareutvikle utdanning i petroleumslogistikk på masternivå og vidareutvikle petroleumsrelatert fagskoleutdanning. CO 2 knutepunkt Tjeldbergodden: Arbeide for etablering av CO 2 knutepunkt ved Tjeldbergodden med tilrettelegging for gassbasert industri, Ironman mv og påverke etablering av CO 2 infrastruktur i Norskehavet. Gass til transportsektoren: Arbeide med å legge til rette for utnytting av gass til land og sjøtransport. Industriell bruk av gass: Arbeide med å legge til rette for utnytting av gass på ilandføringsstadane i fylket for etablering 21

av industri basert på gass som råstoff og energikjelde. Forsyningssikkerhet: Arbeide for auka forsyningssikkerhet til ilandføringsanlegga Nyhamna og Tjeldbergodden. Utnytting av spillvarme frå petroleumsverksemda: Sikre tilgang til og arbeide for å legge til rette for utnytting av spillvarme frå prosessanlegga ved Nyhamna og Tjeldbergodden BUDSJETT FOR 2013 (1000 KR) Møre og Romsdal fylkeskommune - verkemiddelbudsjett 2 200 22

Resultatmål 6 Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet. Det totale opplevingsproduktet i vår region er avhengig av samspelet mellom reiseliv, kultur og landbruk. Ved å vere med på å utvikle fleire aktivitetar og opplevingar, støttar vi opp under ambisjonen om at Møre og Romsdal skal vere Aktivitets- og opplevingsfylke nummer 1. Viktige vilkår for å få dette til er god infrastruktur og tilgjenge til attraksjonar, å støtte opp om og nytte NCE-Tourism Fjord Norway og Fjord Norge til å utvikle og marknadsføre gode produktpakkar i Møre og Romsdal. Vestlandsrådet vedtok i 2012 ein felles reiselivsstrategi for Vestlandet. Eit av tiltaka i Regjeringa sin reiselivsstrategi Destinasjon Norge er omorganisering i reiselivsnæringa. Regjeringa vil etablere landsdelselskap i heile landet og redusere talet på destinasjonsselskap. må vere involvert i prosessen. TILTAK ANSVARLEG Marknadsorientert opplevingsproduksjon: Følgje opp nettverka som fekk midlar i reiselivssatsinga i 2012. Aktivitets- og opplevingsfylke nr 1: Støtte gode prosjekt/tiltak som byggjer opp under posisjonen Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr 1 i landet. Omorganisering av reiselivsnæringa: Følgje opp arbeidet rundt omorganisering av reiselivsnæringa. NCE Tourism Fjord Norway: Ta initiativ til at fleire bedrifter frå Møre og Romsdal deltar i NCE Tourism Fjord Norway. Kultur næring: Det skal etablerast ei satsing for kulturnæringar, med oppstart andre halvår 2013. Mat og reiseliv: Opprette og vedlikehalde nettverk for verdiskaping basert på lokale råvarer i grenseflata mellom reiseliv og kultur. Strekninga Trollstigen-Geiranger er inkludert i prosjektet «Mat langs nasjonale turistvegar». Atlanterhavsvegen er invitert med i prosjektet. Utvikle naturbasert reiseliv og fritidsprodukt: Legge til rette for berekraftig bruk av verneområde og anna natur. Bygge infrastruktur utanfor verna område. Utvikle jakt, fiske, turvandring og naturstudium som reiselivsprodukt., Innovasjon Norge, Innovasjon Norge (Regional- og næringsavd. og Kulturavd.), Innovasjon Norge Fylkesmannen,, hoppid.no-kontora., Fylkesmannen 23

BUDSJETT FOR 2013 (1000 KR) Innovasjon Norge tilskot 9 000 Innovasjon Norge lån 15 000 Møre og Romsdal fylkeskommune verkemiddelbudsjett 6 000 Møre og Romsdal fylkeskommune verkemiddelbudsjett Kultur-næring 5 938 Møre og Romsdal fylkeskommune Tiltaksfondet 1 000 Fylkesmannen i Møre og Romsdal BU-midlar 200 24

Resultatmål 7 Areal og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. For akvakulturnæringa er tilgang på gode lokalitetar viktig for både å ha ein økonomisk og miljømessig berekraftig produksjon. har ei koordinerande rolle i lokalitetsgodkjenninga og kan legge inn motsegn mot kommunale arealplanar som ikkje tek omsyn til arealbehova til akvakulturnæringa. For eit framtidig livskraftig jordbruk er vern av dei beste produksjonsareala, samt å sikre rekruttering inn til næringa avgjerande. I tillegg er natur- og kulturlandskapet viktig for både bulyst og reiselivsnæringa, og ein må hindre tap av artar, samt nedbygging og gjengroing av viktige landskap. Viktige område må sikrast gjennom bruk av plan- og bygningslova og naturmangfaldlova. Vatn er vårt viktigaste næringsmiddel, er grunnlag for både kraftproduksjon og fiskeri- og havbruksnæringa, og ei kjelde til rekreasjon og naturopplevingar. TILTAK ANSVARLEG Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond: Utlysing av midlar til tiltak/prosjekt som skal fremje ei berekraftig havbruksverksemd og fremje villaksinteressene i Møre og Romsdal. Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket: Lyse ut midlar til prosjekt/tiltak som fremjar rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket. Tiltaksprogram for vassregion Møre og Romsdal: I 2013 skal det utarbeidast lokale tiltaksanalyser i dei fem vassområda, der alle vassførekomstar som er satt i risiko skal få ei vurdering på kva for tiltak som er naudsynt for å betre miljøtilstanden. Auke landbruket sitt bidrag for eit betre klima: Formidle kunnskap om klimagassutslepp frå landbruket, CO₂-binding og auka bruk av klimanøytrale produkt. Eksempel er satsing på miljøvennleg gjødselspreiing og grøfting. Vern om produksjonsgrunnlaget og kulturlandskapet: Arbeide for å redusere avgangen av dyrkajord for å halde oppe potensialet for matproduksjon. Auka verdiskaping frå skogbaserte næringar: Legge til rette for effektive transportruter for tømmer og skogprodukt. Medverke til oppbygging av profesjonelle aktørar i den skogbaserte verdikjeda. Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen 25

Ta vare på mangfaldet i natur og landskap: Arbeide for å ta vare på viktige leveområde til plantar og dyr, og verdfulle landskap. Områda er viktige i næringsutvikling og for lokal bulyst og stadkjensle. Effektiv forvaltning: Sikre ein effektiv forvaltning innan akvakultur, vatn og vilt som legg til rette for næringsutvikling., Fylkesmannen, Kommunane Budsjett for 2013 (1000 kr) Møre og Romsdal fylkeskommune Rekruttering, likestilling, kompetanse 1 480 landbruket* Fylkesmannen: Ulike miljøverkemiddel 17 400 * 2012-ramme. Har ikkje mottatt endeleg ramme for 2013 26

Resultatmål 8 Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast. Tilgangen og etterspurnaden etter sjømat er venta å vere stor dei nærmaste åra. Som det største sjømatfylket i Norge vil Møre og Romsdal legge til rette for både konvensjonell fiskeindustri og havbruk. Næringa må saman med forsking og forvaltning løyse felles utfordringar for å sikre framtidige marknader og utvikle gode produkt. vil legge til rette for marin verdiskaping gjennom kompetanse- og finansieringsstøtte innanfor bioteknologi, produktutvikling og omdømme. Innovasjon Norge vil fokusere på aktivitetar som understøttar marknadsorientering, internasjonalisering, lønsemd, berekraft, nettverk og kapital. Marknaden etterspør meir elektrisitet til prosessindustri, anna stasjonært forbruk og landtransport i åra framover. Dette vil i hovudsak kunne dekkast gjennom auka import, og auka eigenproduksjon av elektrisitet frå i hovudsak vatn og vind og i mindre skala frå sol og bio. vil bidra til vidare utbygging av fornybar energi. Energieffektivisering er eit gjennomgåande tema for all nytte av energi og utnytting av spillvarme. For landbruket er det viktig å styrke kompetansen og ha god tilgang på kapital til nødvendige investeringar og omstillingar TILTAK ANSVARLEG Fornybar energi: Auke innslaget av fornybar energi i energiforsyninga, særleg gjennom å synleggjere og legge til rette for utbygging av vasskraftanlegg, vind og bioenergi. Bidra til forbetring av teknologi innanfor fornybar energi og utvikling av ny teknologi. Kompetansesenter fornybar energi: Medverke til vidareutvikling av kompetansesentra fornybar energi. Energieffektvisering: Stimulere næringslivet til energieffektivisering gjennom energieffektiviseringsprogrammet. FoU-basert marin nyskaping: Arbeide for å kople FoU og næring og initiere nye næringsretta FoU-prosjekt, med fokus på merkevarebygging, lønnsemd, sjømatkvalitet, produktutvikling, marin bioteknologi og berekraftsutfordringar i havbruksnæringa. Profilere sjømatfylket Møre og Romsdal: Profilere og synleggjere sjømatfylket Møre og Romsdal, mellom anna ved messedeltaking på Aqua Nor. Auka rekruttering: Arbeide med rekruttering til landbruksnæringa og å berge livskraftige landbruksbedrifter i, Innovasjon Norge, Norges forskingsråd Fylkesmannen, Møre 27

Møre og Romsdal. «Best på fôr»: FMLA, Norsk Landbruksrådgjeving og Tine skal samarbeide om å heve kvaliteten på for til mjølkeproduksjon. Programmet skal løfte nivået og få større merksemd rundt fôrproduksjon ved å etablere «elitegrupper» av fôrprodusentar. Opprette prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal : Målet er å auke bruken av og kompetansen om tre som byggemateriale, vidareutvikle regional treindustri og auke verdiskapinga basert på skogressursane. og Romsdal bondelag Fylkesmannen Fylkesmannen BUDSJETT FOR 2013 (1000 KR) Innovasjon Norge tilskot 23 000 Innovasjon Norge lån 375 000 Møre og Romsdal fylkeskommune - verkemiddelbudsjett 7 510 Møre og Romsdal fylkeskommune Tiltaksfondet 1 898 Fylkesmannen i Møre og Romsdal BU-midlar 1 500 28

NOTAT 29

Fylkeshuset, Julsundvegen 9, 6404 Molde Tlf: 71 25 80 00 - E-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no/fylkesplan