Årsmøteprotokoll 2015

SKIEN 24.04.2014 Utdanningsforbundet Notodden hadde pr. 31.12.14 522 medlemmer. Årsmøteprotokoll 2015 Utdanningsforbundet Notodden

SAK 1. GODKJENNINGER: INNKALLING, SAKLISTE OG MØTE- VALGREGLEMENT 2 SAK 2. KONSTITUERING 5 1 SAK 3 ÅRSMELDING FOR UTDANNINGSFORBUNDET NOTODDEN 2014/2015 6 SAK 4. REGNSKAP 19 SAK 5. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I PÅFØLGENDE ÅRSMØTEPERIODE 26 SAK 6. BUDSJETT 2015 OG 2016 29 SAK 7. ÅRSMØTESAKER 30 SAK 8. VALG OG NOMINASJONER 36 SAK 9. RESOLUSJONER 42

Sak 1. Godkjenninger: innkalling, sakliste og møtevalgreglement 1.1 Godkjenning av innkalling Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes. 2 Vedtak: Innkallingen godkjennes. 1.2 Godkjenning av sakliste Forslag til vedtak: Saklista godkjennes. Vedtak: Saklista godkjennes. 1.3 Valg av møte- og valgreglement Møtereglement: 1. Lokallagsleder åpner møtet og leder møtet inntil møteleder er valgt og møteleder overtar ledelsen av møtet. 2. Årsmøtedeltakere som ønsker ordet viser det til møteledelsen. Ønskes ordet til dagsorden, saksopplysninger eller replikk, vises dette særskilt. Saksinnledere og styremedlemmer kan få ordet utenom talelisten for å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger. 3. Forslag skal leveres skriftlig og undertegnes med navn. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes tilbake. 4. Alle forslag fremmet av styret eller forslag som er sendt inn fra klubber til årsmøtet innen fristen vedtas med simpelt flertall. Nye saker krever kvalifisert (2/3) flertall. Årsmøtet må også med 2/3 flertall vedta at saker utenom saklista skal behandles. ( 58.4) Møtet avgjør voteringsform.

Valgreglement for årsmøte i lokallag: Generelt om valgene Valgene gjelder for to år med virkningsdato fra 1. august etter årsmøtet, så sant ikke annen ordning blir vedtatt av årsmøtet forut for valgene. Alle valg skal være skriftlige. Møtelederen kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre åpen avstemning, dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen og ingen andre forslag foreligger. 3 Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene det er fremmet forslag om og som har sagt ja til å stille til valg. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Kandidater som det er fremmet forslag på, er: 2. Forslag fra valgkomiteen (pkt. 1 5 og 7 8) / lokallagsstyret (pkt. 7.6) 3. Kandidater som det fremmes forslag på under selve årsmøtet (benkeforslag). Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Gjennomføring av valgene på årsmøtet Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer i nummereringen nedenfor: 1. Valg av lokallagsleder (plenum) Lederen blir valgt først og ved særskilt valg. Den kandidaten som får minst halvparten av stemmene, er valgt. Om ingen av kandidatene får halvparten av stemmene, skal det holdes nytt valg mellom de kandidatene som har fått stemmer i første valgomgang. Kandidatene blir satt opp etter stemmetall. Dersom det er flere enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved omvalg mellom de to gjenstående kandidatene er den valgt som har fått flest stemmer. Får kandidatene likt stemmetall i to valgomganger trekkes det lodd mellom kandidatene. 2. Valg av nestleder i lokallaget (plenum) Her gjelder de samme valgreglene som i punkt 1. 3. Særmøter på årsmøtet for valg av hovedtillitsvalgte i virksomheter på kommunenivå ( 58.1.6.2) Valgkomiteen fremmer forslag på hovedtillitsvalgt(-e) for de aktuelle tariffområdene innenfor lokallaget. Valgene gjennomføres som særskilte valg i særmøter for årsmøtedeltakere innenfor de aktuelle tariffområdene på samme måte som for leder og nestleder i lokallagsstyret, jf. pkt. 1.

4. Valg av styrerepresentanter (plenum) Her velges det antall medlemmer av styret som gjenstår etter valg av leder og nestleder. Ved valg av øvrige medlemmer av lokallagsstyret skal stemmeseddelen inneholde navn på det antall kandidater som skal velges. Ut fra sammensetningen av de som allerede er valgt (antall kvinner/menn), opplyses årsmøtet om hvilken sammensetning etter kjønn som må ivaretas for å komme ut med riktig kvotering for resten av lokallagsstyret. I henhold til vedtektene 15.2 skal lokallagsstyret ( )settes sammen med en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene og minst én lederrepresentant». Deretter gis årsmøtet beskjed om at hver stemmeseddel skal inneholde den fordelingen som ivaretar disse kravene. Stemmesedler som ikke fyller alle disse kravene, forkastes. Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall, men likevel slik at kvinnelige kandidater med lavere stemmetall går foran når kjønnskriterium krever det. 4 5. Valg av varamedlemmer til lokallagsstyret (plenum) Det velges tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Disse velges fritt (uavhengig av tilhørighet til medlemsgruppe) i særskilte valg etter samme regler som for leder (pkt. 1). 6. Valg av valgkomité Jf. 64.1: Årsmøtet velger en valgkomité med minimum tre medlemmer. Valgkomiteen er sammensatt i samsvar med gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. Valgkomiteen konstituerer seg selv, eventuelt med et arbeidsutvalg. Lokallagsstyret fremmer forslag på et antall medlemmer og varamedlemmer til ny valgkomité for årsmøteperioden. Valgkomiteen velges på samme måte som for (øvrige) medlemmer av lokallagsstyret. Varamedlemmer velges på samme måte som varamedlemmer av lokallagsstyret. 7. Valg av delegater og varadelegater til fylkesårsmøtet (plenum) Så snart lokallagsstyret mottar melding fra fylkesstyret om fordeling av delegatplasser mellom lokallagene og eventuell sammensetning av delegasjonene innenfor de enkelte lokallagene, må lokallagsstyret videresende disse opplysningene til valgkomiteen. Det vises til egne retningslinjer for årsmøte i fylkeslag, der de enkelte fylkesstyrene innenfor generelle kriterier gis ansvar for fordelingen av delegatplasser til lokallagene. Valgkomiteen fremmer forslag på det antall og den sammensetning av delegater til fylkesårsmøtet som er fastsatt. Valgkomiteen fremmer også forslag på varadelegater i tilstrekkelig antall.

Delegater velges på samme måte som for (øvrige) medlemmer av lokallagsstyret. Varadelegater velges på samme måte som varamedlemmer av lokallagsstyret. 8. Forslag på kandidater til verv i fylkeslaget (plenum) Etter innstilling fra lokallagsstyret skal valgmøtet behandle forslag på kandidater til fylkesstyret og til valgkomiteen i fylkeslaget ( 59.1.3). Valgmøtene i lokallagene kan også bli gitt andre oppgaver knyttet til valgene på fylkesårsmøtet. Dette vil eventuelt framgå av melding fra fylkesstyret. 5 Forslag til vedtak: Framlagte forslag til møte- og valgreglement benyttes. Vedtak: Framlagte forslag til møte- og valgreglement benyttes. Sak 2. Konstituering 2.1. Valg av møteleder: Forslag: Marit Holm Vedtak: Marit Holm valgt som møteleder. 2.2. Valg av referent: Forslag: Marianne Ljosland Vedtak: Marianne Ljosland valgt som referent.

2.3. Valg av tellekorps: Forslag: Valgkomiteen Vedtak: Hilde Holland og Nga Krosshus fra valgkomiteen valgt som tellekorps. 6 2.4. Valg av to til å underskrive protokoll: Forslag: Christine Kollenberg og Femke Drenth. Vedtak: Christine Kollenberg og Femke Drenth valgt til å underskrive protokollen. Sak 3 Årsmelding for Utdanningsforbundet Notodden 2014/2015 3.1. Lokallagsstyret: Styret har i perioden vært: Leder: Hege Dordi Stordal Støa Barnehage Nestleder: Terje Tvervik Grunnskole Styremedlemmer: Sidsel Landvik (ledermedlem) Grunnskole Fram til 31.07.14 Veslemøy Eliassen (ledermedlem) Grunnskole Fra 01.08.14 Inger Lise Olsen Grunnskole May Iris Hjalte Grunnskole Marianne Ljosland Barnehage Anne Wangensten Norstrand Universitet Fram til 31.07.14 og høgskole Grete Etholm Grunnskole Fra 01.08.14 Varamedlemmer: Anne Wangensten Norstrand Universitet Fra 01.08.14 og høgskole Ann Kristin Selbo Stenersen Grunnskole Fram til 31.07.14 Vibecke Flittig Grunnskole Fram til 31.07.14 Torhild Landsverk Grunnskole Fra 01.08.14 Hanne Leth-Haukvik Grunnskole Fra 01.08.14

Styret har i årsmøteperioden avholdt 10 styremøter. Saker som har vært behandlet er blant annet følgende: Struktur ved Høgskolen i Telemark - fellesprosjektet mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder Inneklimaet på Sætre og NUSK 1. mai parole «Støtt lærernes kamp mot KS» Demonstrasjon i Skien etter bruddet i arbeidstidsforhandlingene skole Sentralt tariffoppgjør - streik Lokale forhandlinger Notodden kommunes budsjett for 2015 Planlegging av undervisningsopplegg for assistenter Organisasjonsmessig evaluering av tariff 2014 Godtgjøring til styret Frikjøp 2015 Nominasjon til fylkesstyret Politisk streik 28. januar Fusjon av Høgskolen i Telemark med Buskerud/Vestfold To-dagers kurs for styret og arbeidsplasstillitsvalgte 7 3.2 Tillitsvalgte: Hovedtillitsvalgt i Notodden kommune: Hege Dordi Stordal Støa Vara hovedtillitsvalgt i Notodden kommune: Terje Tvervik Arbeidsplasstillitsvalgte: KS Kommune Gransherad barne- og ungdomsskole Terje Larsen HUSK Hanne Leth-Haukvik Høgås skole Anne Lise Flåterud Lisleherad skole Tor Olav Aase Kåsa fram til 31.07.14 Nordbygda skole Torhild Aase fram til 31.07.14 NUSK Nancy Helgerud Rygi skole Martha Tverrli fram til 31.07.14 Sætre skole Helle Gudmundsen

Tinnesmoen skole Tveiten skole Yli skole May Iris Hjalte Ann Kristin Selbo Stenersen fram til 31.07.14 Heddal barneskole Voksenopplæringen Sissel Flaten Kommunale barnehager Ingeborg Bergestig (Rygi, Gransherad, Toppen, Solhaug Gunhild Barikmo og Meaksmoen KS fylkeskommune Notodden videregående Aashild Uglem Stat Høgskolen i Telemark Anne Wangensten Norstrand PBL-A Kattekleiv barnehager Linda Haave Tinnesmoen barnehage Tove Kristin Tveiten Virke Sætreåsen studentbarnehage Kaja Ødegården fram til 31.07.14 Bjørn Olav Tobro fra 01.08.14 Lisleherad Montessoriskole 8 Det har vært 8 møter for ATV/Klubbledere på KS området. Fylkeskommunen har egne ATV møter for sine tillitsvalgte på fylket. 3.3 Valgkomiteen har bestått av: Hilde Holland Aud Risvaag Aanjesen Kjetil Brårud Nga Krosshus Grunnskole Grunnskole Grunnskole Barnehage 3.4 Representasjon i fylkesstyret: Utdanningsforbundet Notodden har følgende representanter i Utdanningsforbundet Telemark sitt fylkesstyre: Styremedlem Vara styremedlem og kontaktperson høgskole Hege Dordi Stordal Støa (Barnehage) Anne Wangensten Norstrand (Høgskole)

3.5 Forhandlingsutvalget KS området: Forhandlingsutvalget oppnevnes av styret. Forhandlingsutvalg har i perioden bestått av: Hege Dordi Stordal Støa, leder Anita Løkamoen Terje Tvervik Vibecke Flittig og vara: May Iris Hjalte og Inger Lise Olsen 9 3.6 Frikjøp i lokallaget: Notodden kommune dekker 64 % av frikjøpet til Hovedtillitsvalgt etter Hovedavtalen. Utdanningsforbundet sentralt dekker 56 % frikjøp i forhold til medlemstallet. Av dette bruker leder/htv 100 % og nestleder/vara HTV 20 %. 3.7 Medlemmer: Utdanningsforbundet Notodden hadde pr. 31.12.14 522 medlemmer. Dette er en økning på 12 medlemmer siste året. Vi hadde størst økning fra mai-august med hele 15 stykker. Dette var midt i tariffoppgjøret/streiken på KS området. Vi er det tredje største lokallaget i Telemark. Fordelingen av medlemmer i lokallaget er som følger av tabellen: BHG Barnehage FAS Faglig administrativt støttesystem GSK Grunnskole HU Høgskole og universitet VGO Videregående Ikke tilknyttet Pensjonister Til sammen 56 26 199 64 40 18 119 522 3.8 Årsmøte 2014: Årsmøte ble avholdt på Brattrein hotell torsdag 3. april. Hilde Holland ble valgt til møteleder og vanlige årsmøtesaker ble behandlet. Fra fylket hadde vi besøk av Solveig Hals. Ho orienterte om tariffoppgjøret, kvalitet i skole og barnehage (profesjonell yrkesutøving), kompetanse og ansvar samt lønnsutvikling.

Anne Wangensten Norstrand, hovedtillitsvalgt på Høgskolen, ga frammøtte en grundig orientering om fusjonssaken mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder. Sidsel Landvik gikk av som styremedlem etter et år i lokallagsstyret. Ann-Kristin Selbo Stenersen og Vibecke Flittig gikk av som varamedlemmer etter to år. 10 Terje Tvervik ble valgt som nestleder og vara HTV for to år. Etter møtet var det årsmøtemiddag på Brattrein hotell. 3.9 Pensjonistene: Medlemsgruppen pensjonister var ved årsskiftet 119 stykker. I pensjoniststyret sitter Lasse Koslung, Berit Kvisli, Berit Moe-Gumø og Tore Fløistad. Disse har sittet i pensjoniststyre siden oppstart i 2010. Lokallagsleder har ansvaret for kontakt/møter med pensjoniststyret og deltar på arrangementene. Vi har en aktiv pensjonistgruppe. I løpet av året gjennomføres to større arrangementer lokalt, et på våren og et på høsten. I tillegg er det lesesirkel og fellesskapsgruppe som møtes for å gå på teater og utstillinger. I november 2014 var alle pensjonistmedlemmer invitert til utstillingen FLUKTEN FRA TELEMARK - Telemark i norsk kunsthistorie, på Telemarksgalleriet. Til årsmøte/vårmøte for pensjonistene i fylket 19. mars reiser Berit Kvisli fra pensjoniststyret og Hege Dordi Stordal Støa fra lokallagsstyret. 3.10 Medlemsmøter i perioden Medlemsmøte KS området da sentral forhandlingsdelegasjon hadde anbefalt riksmeklingsmannens skisse i forkant av uravstemningen. Medlemsmøte PBL barnehager sammen med Utdanningsforbundet Bø i forbindelse med tariffoppgjøret for PBL. Medlemsmøte KS området i forkant av lokale forhandlinger i høst. «Hvis klær kunne fortelle» (Aldri mer Christoffer) i samarbeid med Notodden kommune og Høgskolen i Telemark.

3.11 Årsmelding UDF Notodden fra hovedtillitsvalgt ved Høgskolen i Telemark - Anne W. Norstrand Anne W. Norstrand er både hovedtillitsvalgt på Høgskolen i Telemark og klubbtillitsvalgt ved fakultetet EFL Som hovedtillitsvalgt har hun deltatt i månedlige IDF møter med rektoratet og vært forhandlingsleder under de lokale forhandlingene. Den største saken i 2014 var fusjonssaken. 11 Som plasstillitsvalgt har hun deltatt i lokale IDF møter og hatt en del personsalsaker. Året 2014 handlet mye om en mulig fusjon mellom Universitetet i Agder(UIA) og Høgskolen i Telemark (HIT). Målet med fusjonen var å bli et universitet. Det hadde pågått et fusjonsprosjekt med utredninger vedrørende sammenslåing med UIA i tre år. Dette skulle avsluttes våren 2014. Utover året 2014 viste det seg at store deler av ledelsen ved de to institusjonene var positive til en fusjon. Styrene ved de respektive institusjonene skulle behandle et vedtak om fusjon den 18. juni 2014. Årsaken til denne utredningen var at Høgskolen i mange år har prøvd å bli universitet. Dette på bakgrunn av Stjærnøutvalgets NOU 2008:3 «Sett under ett. Ny struktur i høgere utdanning» Det har vært styrevedtak om primært å bli universitet alene, sekundært sammen med andre. Først prøvde høgskolen å bli det alene. Man prøvde å få næringslivet med seg for å sponse med penger. Det viste seg vanskelig. Da prøvde man å finne samarbeidspartnere, man vendte seg både mot vest og øst. Så ble det vedtatt å søke samarbeid med Agder. Denne utredningsprosessen tok altså tre år. De ulike fakultetene i Telemark har ulik samarbeidserfaring med Agder. Noen har langvarig samarbeid, noen har nesten ikke hatt samarbeid. Motstanden ved HIT økte utover våren 2014. Dette skjedde særlig etter at det ble utarbeidet diverse rapporter om konsekvenser av en fusjon. En av disse het «Ett eller to». Her kom det fram ulike scenarier der man så på styrkeforhold ved institusjonene og det framkom at noen av studiestedene ved HIT over tid kunne blitt lagt ned. En annen ting var at UIA og HIT hadde ulike modeller for organisering av fakulteter. UIA organiserte etter en matrise modell, mens HIT med en «School modell». Det siste innebærer at fakultetene er organisert etter utdanningsveier, slik som EFL som, som er et fakultet for lærerutdanning av ulike slag. Vi kunne ved en matrisemodell bli organisert under mange fakultet på mange steder i to fylker. Ved EFL var motstanden stor. Her har vi stort sett samarbeidet østover og mange mente det var underlig å skulle samarbeide vestover. Dette sammen med det som kom fram i «Ett eller to» var med på å øke motstanden ved EFL.

Etter hvert viste det seg at motstanden i Agder var stor. Til slutt var det bare rektor i ledelsen der som var positiv. Helt mot slutten av prosessen, rett før styrevedtaket, sa hun at hun kom til å stemme nei. Dermed visste vi at det ikke ville bli fusjon. Ledelsen ved HIT gjennomførte styremøte den 18. juni og det viste seg at det var et flertall MOT fusjon. Men siden begge steder måtte si ja får at fusjonen skulle bli noe av hadde det ingen betydning for resultatet hva de svarte. Det var særlig de ansattes representanter i styret som sa nei. Tillitsvalgt har jobbet for å informere politikere i Notodden kommune om mulige konsekvenser en fusjon kunne få for kommunen. Alle gruppelederne samt noen flere representanter for politikerne på Notodden ble invitert til et lunsjmøte den 12. mars der dekan, en instituttleder og et par ansatte informerte om mulige konsekvenser. Resultatet av dette møtet var at vi ble invitert til et kommunestyremøte om saken. Kommunestyremøte var høringsinstans. Det var også lokallaget, fylkeslaget og klubben ved HIT. 12 Alle fagforeningene samlet seg og gjennomførte en høring blant alle medlemmene. Denne viste at flertallet av de medlemmene som svarte var imot fusjon. Tillitsvalgt har også blitt intervjuet av Telen. 3.12 Retningslinjer for arbeidet inneværende årsmøteperiode Utdanningsforbundets formål: 2.1 Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagforening for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer. 2.2 Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. 2.3 Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og voksne skal få et kvalitativt godt opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet. Utdanningsforbundet Notodden har hatt følgende målsetninger med tiltak for årsmøteperioden: 1. Lønns og arbeidsvilkår 2. Organisasjonsutvikling 3. Kvalitativt opplæringstilbud

Mål: Sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår. Mulige tiltak: Jobbe for tydelige og gode arbeidsavtaler i skole og barnehage. Skolering i lokal arbeidstidsavtale når den er på plass, helst sammen med arbeidsgiver. Være med å definere hva som er kvalitetsavvik i kommunen. Samarbeid med vernetjenesten. Utarbeide årshjul for medbestemmelse som kan brukes på de ulike arbeidsplassene. Gjennomført: I forkant av inneværende årsmeldingsperiode blei det brudd i forhandlingene om sentral arbeidstidsavtale i skole. Sentral arbeidstidsavtale blei da en del av tariffoppgjøret 2014. I påvente av resultatet sentralt jobbet vi ikke for å gjøre endringer i lokal avtale. Gammel sentral avtale ble gjort gjeldene også skoleåret 2014/2015. Hovedtillitsvalgt og vara hovedtillitsvalg har vært på fellesskolering i forhold til ny avtale og det er enighet om å gjennomføre fellesskolering lokalt nå på våren 2015. Arbeidstidsavtale for kommunale barnehager har ikke blitt reforhandlet inneværende barnehageår. Gjeldende avtale skal nå evalueres. Det oppleves noe kunstig fra både medlemmer og ledere å skulle ha en skriftlig avtale når man i realiteten gjør det samme som er gjort i alle år. HTV og vara HTV har deltatt på fellesskolering sammen med seksjonsleder og rådgiver oppveks. Det er enighet om fellesskolering lokalt nå på våren for rektorer og ATV. Det har vært oppstartsproblemer med det nye avvikssystemet. HMS avvik har blitt prioritert. Det viktigste er at medarbeidere tar systemet i bruk og melder avvik. Er man i tvil så melder man. Disse avvikene blir så grunnlag for diskusjon og vil være til hjelp når hva som er avvik skal defineres. Vi har kontor i samme gang som hovedverneombudet og det er enkelt å lufte saker. Det er en utfordring at hovedverneombudet kun har 60 % stilling/ 3 dagers uke. Ikke gjennomført 13

Jobbe for gode medbestemmelsesrutiner på alle nivå med spesielt fokus på barnehage og ppt. Være tilgjengelig for klubbene. Tid til ledelse i skole og barnehage. Være pådrivere for at kommunen prioriterer etter- og videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Hjelpe medlemmer i spørsmål om lønnsplassering. Det er gjennomført møter med PPT og barnehage, men det er en utfordring når denne medbestemmelsen ikke er mellom leder og arbeidsplasstillitsvalgt. Spesielt på PPT bør vi jobbe for å få på plass arbeidsplasstillitsvalgt. Tilbakemelding fra flere har vært at de opplever oss som tilgjengelige og lett å ta kontakt med. Utfordrende å få til mer tid til ledelse samtidig som kommunebudsjett kuttes for å komme ut av Robek. Utfordrende å få administrativ og politisk ledelse til å prioritere dette når det kuttes i kommunebudsjett for å komme ut av Robek. Tegnspråkkompetanse er prioritert og det er sendt ut oppfordring om å søke dette studiet. Det er enighet mellom partene om å velge vikarordningen framfor stipendordningen. Dette er i tråd med hva Utdanningsforbundet mener også. Det har vært flere saker hvor vi har hjulpet og/eller avklart. Har man spørsmål så er det viktig at lokallaget får forespørselen så tidlig som mulig. 14 Mål: Sikre medlemmer god lønnsvekst med vekt på objektive etterprøvbare kriterier Mulige tiltak: Gjennomført: Være godt forberedt og Streiken gjorde oppstart av lokale forhandlinger noe sikre gode prosesser før og hektisk. Vi gjennomførte medlemsmøte før krav ble etter lokale forhandlinger. levert. Her møtte fire stykker i tillegg til HTV / vara HTV. Vi var godt forberedt til drøftingsmøtet og hadde i tillegg et eget drøftingsmøte med arbeidsgiver i forhold til lønnstillegg kap. 4C (skole) Totalt fikk vi ut 943 254 i kap.4 forhandlingene. Dette er tett opp mot 98 % av vår andel/pro rata. Til sammenligning fikk vi i 2012 85 %. Det vi ikke er fornøyde med er hva vi fikk til i forhold til formell kompetanse. Her hadde vi krav på

245 000 og fikk kun 45 000. Vi fikk også hevet kontaktlærertillegget fra kr 800 til kr 1000 pr elev t.o.m. 16 elever og kr 1100 pr elev f.o.m 17. eleven. Ledere i kap. 4 (inspektører og styrere) fikk et lønnsløft. Pedagogiske ledere i barnehage fikk ikke høyere sikring, men lønnes pr 1/9 kr 20 000 over minstelønn. 15 Lærere og adjunkter med 16 års ansiennitet lønnes pr 1/9 kr 10 000 over minstelønn. Begge de to siste er individuelle tillegg og gjelder kun de som hadde disse stillingskodene da vi forhandlet. Gjøre kjent og bruke de forhandlingsbestemmelsene som finnes i Hovedavtalen. Være pådriver om lønnspolitisk plan skal evalueres/endres. Det er viktig at alle følger med på lønnsslippen sin og tar kontakt dersom noe er uklart. Vi har fått få krav i forhold til endring av lønn som følge av økt kompetanse, HTA 4.A.4. I forhandlingene har ikke arbeidsgiver vært villige til å bruke penger utom pottforhandlinger. Vi har ikke fått inn krav i forhold til beholde og rekruttere, 4.A.3. Heller ingen krav i forhold til 4.A.2, særskilte forhandlinger. Vi blei oppfordret fra sentralt om la gjeldene lønnspolitiske plan være til etter at sentralt oppgjør var ferdig. Mål: Sikre og støtte de ansattes arbeidsforhold og rettigheter Mulige tiltak: Være tilgjengelig for enkeltmedlemmer og støtte de i dialogmøter, personalsaker og nedbemanningsprosesser. Gjennomført: Det er HTV som har deltatt i disse møtene. Det har vært en økning i forhold til vår deltagelse dialogmøter. Om dette er fordi medlemmer har valgt/forstått at det å ha med seg en støtte i disse møtene eller om det er fordi arbeidsgiver har blitt flinkere til å informere medarbeidere er uvisst. Tilbakemelding fra medlemmer i slike saker er god.

Det har vært flere personalsaker på flere tariffområder i år. Viktig at dette arbeidet prioriteres. Nedbemanningsprosesser er utfordrende. Spesielt utfordrende blei prosessen på Tinnesmoen skole som følge av privatisering av Lisleherad skole. Mål: Alle medlemsgrupper skal føle seg inkludert i lokallaget 16 Mulige tiltak: Ha faste kontaktmøter hvert halvår med tillitsvalgt på videregående og HiT. Lederråd to ganger i året med tema lederne ønsker. I tillegg møte i forbindelse med lokale forhandlinger. Faste møter med pensjoniststyret og delta på deres arrangementer. Gjennomført: Vi har ikke hatt faste møter, men har hatt god dialog med tillitsvalgt både på videregående og høgskolen. Det har vært en fordel at tillitsvalgt på høgskolen også har vært en del av lokallagsstyret. Dette har økt samhandlingen i organisasjonen. Vi hadde lederrådsmøte med besøk av lederrepresentanten i fylkesstyret, Kjell Kålås i starten av desember. Det har vært jevnlige faste møter med pensjoniststyret. Leder deltok på arrangementet på Telemarksgalleriet i november. Undersøke hva Ikke gjennomført. enkeltmedlemmer uten klubbtilhørighet vil ha av arrangement og informasjon. Mål: Øke medlemsengasjementet, yrkesstoltheten og fagforeningsbevisstheten. Mulige tiltak: Skolering av arbeidsplasstillitsvalgte. Gjennomført: Modul 1 blei gjennomført lokalt i september med to nye tillitsvalgte. Nestleder deltok sammen med to nye arbeidsplasstillitsvalgte på modul 2 og 3 i høst. Fire ATV grunnskole deltok på Modul 4-arbeidstid. Delta på klubbmøter. Hovedtillitsvalgt og/eller vara hovedtillitsvalgt har deltatt på klubbmøter på Heddal barneskole, Kattekleiv barnehage, Sætre skole, Kommunale

barnehager, Barnevernet, Høgås skole, Lisleherad Montessori, Voksenopplæringen og PPT. Flere av arbeidsplassene har vi vært to ganger i år. Arrangere medlemsmøte med pedagogisk tema og/eller utdanningspolitiske spørsmål. Invitere nytilsatt til eget møte på høsten med tema: Hva har fagbevegelse egentlig gjort for oss? Bruke den profesjonsetiske plattformen i intern møtevirksomhet/kursing. 24. april mobiliserte vi og dro med buss til Skien for å demonstrere mot KS. 1. mai toget vi hadde meldt inn parolen «Støtt lærernes kamp mot KS». Denne samlet flere medlemmer enn vi har opplevd på flere år. 20. august fikk vi med en stor flokk av lærere til Skien på streikemarkering. 2. september hadde vi planlagt streikearrangement på Notodden. Vi arrangerte politisk streik i samarbeid med de andre UNIO organisasjonene, LO og YS 28. januar i protest mot regjeringens endringsforslag til arbeidsmiljøloven. Ikke gjennomført. På grunn av nedskjæringer var det få nytilsatte i høst. Vi deltok på vervestand sammen med pedagogstudentene og fylkeslaget i august og det blei til sammen vervet 170 nye medlemmer på to dager. Leder deltok på årsmøte til nyopprettet pedagogstudentlag ved Høgskolen i Telemark i starten av februar. Ikke gjort aktivt. 17 Mål: Arbeide for budsjett og ressurser som samsvarer med det oppdrag virksomhetene har etter lover og regelverk. Mulige tiltak: Gjennomført: Delta i den offentlige Debatten siste året har gått på skolestruktur. Hvilke debatten angående skolestruktur kommune skal ha er ikke en sak for barnehage- og organisasjonen. Våre medlemmer har delte meninger skolepolitiske saker. om denne saken og styret har bevist valgt å ikke ta standpunkt.

Informere og påvirke lokale politikere i viktige saker. Påvirke inn mot revidert budsjett og budsjett for 2015. Sikre at det ved omstillinger foretas pedagogiske konsekvensutredninger og begrunnelser før de iverksettes. Bruke media. Dialog og samhandling med ledelsen. Samarbeide med andre fagforeninger der det er hensiktsmessig. Vi har både muntlig og skriftlig uttrykt vår bekymring for kutt innenfor tjenestene. Kommunestyreflertallet har vært opptatt av å komme raskt ut av Robek, ikke av kvalitet. Leder og/eller nestleder har deltatt på de fleste møtene i oppvekstutvalget. Inn mot kommunestyrebehandlingen sendte vi skriv med våre synspunkter/kommentarer til den politiske ledelsen. Både politikere og administrasjonen har vært opptatt av økonomiske konsekvenser, ikke de pedagogiske. Vi har vært aktive i media. Det har vært 17 oppslag i lokalavisa og lokallagsleder har vært på radio/telemarkssendinga to ganger. Vi har faste møter med rådmannen og seksjonslederne hver 14. dag. I tillegg har HTV/vara HTV møter ved behov med seksjonsleder Oppvekst. Vi opplever å ha god samhandling med seksjonsleder. Uenighet håndteres når det oppstår. Vi kan bli flinkere til å ha faste møter. Vi har tatt initiativ til faste formøter med de andre fagforeningene før samhandlingsmøte med arbeidsgiver. På høgskolen har vi også tatt initiativ til samarbeid på tvers i prosessene med fusjon. 18 Mål: Påvirke både sentral og lokal utdanningspolitikk slik at barn- og elevers opplæringstilbud blir best mulig Mulige tiltak: Gjennomført: Aktiv bruk av informasjon Vi har sendt ut undersøkelse om tidsbruk for lærere i og undersøkelser. forhold til å planlegge for assistenter. Her har vi fått inn få svar fra klubbene.

Delta i høringer. I den store organisasjonsmessige tariffhøringen i etterkant av tariffoppgjøret 2014 deltok både de store og de mindre arbeidsplassene. HTV /vara HTV var med på flere av disse møtene. Forslag til vedtak: Årsmeldingen godkjennes av årsmøte. 19 Vedtak: Årsmeldingen godkjennes av årsmøte. Sak 4. Regnskap Årsrapport for 2014 Inneholder: Årsberetning Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noteopplysninger Revisjonsberetning

20

21

22

23

24

25

Forslag til vedtak: Regnskapet for 2014 godkjennes av årsmøte. Vedtak: Regnskapet for 2014 godkjennes. Sak 5. Retningslinjer for arbeidet i påfølgende årsmøteperiode 26 Utdanningsforbundets formål: 2.1 Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagforening for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer. 2.2 Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. 2.3 Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og voksne skal få et kvalitativt godt opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet. Utdanningsforbundet Notodden har satt opp følgende målsetninger med tiltak for kommende årsmøteperiode: 1. Lønns og arbeidsvilkår 2. Organisasjonsutvikling 3. Kvalitativt opplæringstilbud Mål lønns og arbeidsvilkår: Sikre medlemmene gode lønnsog arbeidsvilkår. Mulige tiltak: Være tilgjengelig for klubbene, delta på klubbmøter. Jobbe for tydelige og gode arbeidsavtaler i skole og barnehage. Jobbe for gode arbeidsplasser i tråd med arbeidsplassforskriften i skoler og barnehager. Være med å definere hva som er kvalitetsavvik. Samarbeid med vernetjenesten. Utarbeide årshjul for medbestemmelse som kan brukes på de ulike arbeidsplassene. Jobbe for gode medbestemmelsesrutiner på alle nivå.

Sikre medlemmer god lønnsvekst med vekt på objektive etterprøvbare kriterier Sikre og støtte de ansattes arbeidsforhold og rettigheter Mål organisasjonsutvikling: Alle medlemsgrupper skal føle seg inkludert i lokallaget Tid til ledelse i skole og barnehage. Være pådrivere for at kommunen prioriterer etter- og videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Hjelpe medlemmer i spørsmål om lønnsplassering. Være godt forberedt og sikre gode prosesser før og etter lokale forhandligner. Gjøre kjent og bruke de forhandlingsbestemmelsene som finnes i Hovedavtalen. Være pådriver om lønnspolitisk plan skal evalueres/endres. Være tilgjengelig for enkeltmedlemmer og støtte de i dialogmøter, personalsaker og nedbemanningsprosesser. Ha god kontakt med fylkesstyret og støtteapparatet sentralt. Mulige tiltak: Ha god kontakt med tillitsvalgt på videregående og HiT. Lederråd lokalt to ganger i året med tema lederne ønsker. Faste møter med pensjoniststyret og delta på deres arrangementer. Undersøke hva enkeltmedlemmer uten klubbtilhørighet vil ha av arrangement og informasjon. Delta på klubbmøter på alle avtaleområder. 27 Øke medlemsengasjementet, yrkesstoltheten og fagforeningsbevisstheten. Skolering av arbeidsplasstillitsvalgte. Delta på klubbmøter.

Bruke den profesjonsetiske plattformen i intern møtevirksomhet/kursing. Mål kvalitativt opplæringstilbud: Arbeide for budsjett og ressurser som samsvarer med det oppdrag virksomhetene har etter lover og regelverk. Påvirke både sentral og lokal utdanningspolitikk slik at barnog elevers opplæringstilbud blir best mulig Mulige tiltak: Delta i den offentlige debatten angående barnehage- og skolepolitiske saker. Informere og påvirke lokale politikere i viktige saker. Påvirke inn mot revidert budsjett og budsjett for 2016. Sikre at det ved omstillinger foretas pedagogiske konsekvensutredninger og begrunnelser før de iverksettes. Bruke media. Dialog og samhandling med ledelsen. Samarbeide med andre fagforeninger der det er hensiktsmessig. Aktiv bruk av informasjon og undersøkelser. Jobbe for å øke voksentettheten i barnehage lokalt. Invitere lokale politikere på barnehagebesøk. Delta i høringer. 28 Forslag til vedtak: Retningslinjene for kommende årsmøteperiode godkjennes med spesiell vekt på målet om å øke medlemsengasjementet, yrkesstoltheten og fagforeningsbevisstheten. Tilleggsforslag fra Inger-Lise Olsen: Styret skal utarbeide og behandle en plan for påfølgende årsmøteperiode med målsettninger, tidsplan og konkrete tiltak. Vedtak: Retningslinjene for kommende årsmøteperiode godkjennes med spesiell vekt på målet om å øke medlemsengasjementet, yrkesstoltheten og fagforeningsbevisstheten. Styret skal utarbeide og behandle en plan for påfølgende årsmøteperiode med målsettninger, tidsplan og konkrete tiltak.

Sak 6. Budsjett 2015 og 2016 29

Forslag til vedtak: Forslag til budsjett for 2015 og 2016 godkjennes. Vedtak: Forslag til budsjett for 2015 og 2016 godkjennes. Sak 7. Årsmøtesaker 30 Sak 7.1 Lærertetthet i skole og barnehage. Kommunal styring fører til kommunale forskjeller. Hvem er taperne? Jo, barna elevene framtida i landet. Det er et politisk ansvar å endre dette. Regjerning og Storting må ta dette ansvaret. Fjorårets streik viste at det er et sprik mellom nasjonale ambisjoner og kommunal virkelighet. En nasjonal norm for minsteressurs vil sikre et likeverdig tilbud for alle, uansett hvor de bor i landet. Barnehageloven forteller hvor mange barn en pedagog kan ha ansvaret for. Det er få kommuner eller private eiere som forholder seg til minimumstallet, de aller fleste bruker maksimumstallet. Normen for antall barn har ikke endret seg siden -50 tallet. Barnehage som pedagogisk virksomhet har endret seg totalt. Klassedelingstallet forsvant i 2003. Da ba Stortinget regjeringen gjennom tilsynsordninger påse at delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Da saken om nasjonal norm for lærertetthet i skolen var oppe i stortinget i februar i år ble følgende forslag nedstemt. KrF fremmet først forslag om å øke den tidlige innsatsen i barneskolen, gjennom å fastsette nasjonale normer for hvor mange elever det kan være per lærer, på de minste trinnene på barneskolen. SV ønsket å utvide dette, og foreslo å etablere nasjonale standarder for alle klassetrinn. AP og Sp ønsket derimot at regjeringen skulle fremme forslag for Stortinget for «hvordan en nasjonal bestemmelse for lærertetthet i grunnskolen kan innføres på skole- eller kommunenivå». Ingen av forslagene ble vedtatt. Dette er for svake signaler fra regjering og storting. Internasjonal undersøkelse viser til at Norge er det eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 prosent pedagoger eller 80 prosent ansatte med barnefaglig kompetanse.

Barnehagen er det første steget i utdanningsløpet, og barnehagelærere er avgjørende for kvaliteten. Norge får kritikk for å ha så få utdannede ansatte i barnehagen. Utdanningsforbundet gjennomførte en undersøkelse før jul som viste at over 70 prosent av kommunene planlegger kutt i barnehagetilbudet med mellom 1 og 5 prosent, mens 80 prosent vil kutte tilsvarende for grunnskolen. 31 Hovedårsaken til kuttene viser seg å være svak kommuneøkonomi. Vi vet at omkring 90 % av budsjettene til skoler og barnehager er lønn så kutt på disse områdene betyr kutt i stillinger. En sentral minstenorm koster, men har vi råd til å la være? Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Notodden krever at det snarest settes en sentral minstenorm for lærertetthet i skole og barnehage. Saken oversendes fylkesårsmøtet. Vedtak: Utdanningsforbundet Notodden krever at det snarest settes en sentral minstenorm for lærertetthet i skole og barnehage. Saken oversendes fylkesårsmøtet. Sak 7.2 Skolestruktur i Notodden kommune. Skolestruktursaken var oppe i Oppvekstutvalget 4. mars og i formannskapet den 5. mars. Den skal behandles i kommunestyret den 12. mars. «Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Notodden kommunestyre legger følgende alternativer for utbygging av skoler i Notodden kommune til grunn for høring i henhold til Opplæringslovens 9a-6: Alt. 1: Heddal Barneskole på Sem, Notodden Barneskole på Sætre, Heddal Ungdomsskole og Notodden Ungdomsskole lokalisert på ny tomt. Alt. 2: Heddal Barneskole på Sem, Notodden Barneskole på Sætre, Heddal Ungdomsskole og Notodden Ungdomsskole lokalisert på Sætre. Alt. 3: Heddal Barnskole på Vidar, Heddal Ungdomsskole på Sem, Notodden Barneskole og Notodden Ungdomsskole lokalisert på Sætre. Alt. 4: Heddal Barneskole og Heddal Ungdomsskole på Sem, Notodden Barneskole og Notodden Ungdomsskole lokalisert på Sætre.

Alt. 5: Heddal Barneskole på Vidar, Heddal Ungdomsskole på Sem, Notodden Barneskole og Notodden Ungdomsskole rehabiliteres/pusses opp på Sætre. Alt. 6: Heddal Barneskole på Vidar, Heddal Ungdomsskole på Sem, Notodden Barneskole på Sætre og Notodden Ungdomsskole på ny tomt. Alt. 7: Heddal barneskole på Vidar, Notodden barneskole på Sætre og felles ungdomsskole for Heddal (HUSK) og Notodden (NUSK) lokalisert på Sem. Alternativet kostnadsberegnes før saken sendes ut på høring. 32 2. I tillegg til dagens elever på Sætre, legges det til rette for flytting av elevene på Tinnesmoen skole til Notodden Barneskole lokalisert på Sætre i alle alternativene. Tinnesmoen skole legges ned når ny Notodden Barneskole på Sætre er klar til bruk. 3. I alternativene som forutsetter bygging av ny skole på ny tomt, som gjelder for alternativene 1 og 6, fremmes lokalisering/tomtevalg som egen sak etter at høringsrunden er gjennomført. 4. Ut fra skolefaglige vurderinger som bl. a. omfatter: Størrelse på skoler i både et pedagogisk og økonomisk perspektiv Størrelse på fagmiljøer, som bedre ivaretas på større enn mindre skoler Lokaler tilpasset dagens læringsformer/pedagogikk og muligheter for fleksibilitet i forhold til endringer av disse Lokalisering som innebærer at nye skolebygg plass- og størrelsesmessig kan planlegges og bestå i et 40 50 års perspektiv vil rådmannen fremheve alt. 1 som det mest aktuelle, og ber høringsinstansene spesielt om synspunkter og vurderinger i forhold til dette. 5. Etter at høringen er gjennomført, legges det frem ny sak for kommunestyret som først da tar stilling til endelig fremtidig skoleutbygging i Notodden kommune. 6. Den fremtidige skolestrukturen og skoleutbyggingen vil kunne få en delfinansiering ved positive driftsmessige konsekvenser. For øvrig gjelder at realiseringen av ny skolestruktur vil måtte tilpasses de muligheter og den fremdrift som økonomien i Notodden kommune til enhver tid tillater. 7. Planlegging av nye/endring av dagens skolebygg legges opp som pedagogiske utviklingsprosjekter med bred involvering av representanter for skolenes personell, tillitsvalgte, foreldrerepresentanter, ekstern skolefaglig bistand med mulige flere. Dette gjennomføres ved å opprette og organisere et omfattende og forpliktende skoleutviklingsprosjekt basert på gjensidig utvikling av ny skolestruktur, nye skolebygninger

og mulig endring av pedagogikken i forhold til hva bl.a. anerkjent forskning tilsier og tilrår på det området. Det er ønskelig å samarbeide med fagfolkene innen pedagogikk på Høgskolen i Telemark i dette prosjektet». Kommunen har følgende vedtak om skolestruktur vedtatt i kommunestyret sist 22.03.13: Notodden barneskole på Sætre. Nusk på Sætre. HUSK på Sem. Barneskole på Vidar. 33 Dette er likt alternativ 5 i høringsforslaget nå. Skolestruktur har vært tema i mange år nå. I forrige høringsrunde var tema felles ungdomsskole på Hydroområdet. Dette var det ingen av våre klubber som var for. Det kan ha vært medlemmer som var for felles ungdomsskole den gangen, men plasseringen gjorde at alle klubber/høringssvar var i mot. Som privatpersoner har vi alle ulike meninger om skolestruktur, men som fagforening bør vi tørre å ta diskusjonen om skole. Årsmøtet er vårt høyeste organ. Her har alle medlemmer møte-, tale, forslags- og stemmerett. Hvis Utdanningsforbundets årsmøte samler seg om et vedtak har vi håp om at politisk ledelse hører på oss. En investering i størrelsen 300 millioner i skole bør vi som fagpersoner/medlemmer mene noe om. Styret la opp til gruppediskusjon som en del av årsmøtet. Styret la ikke fram forslag til vedtak i denne saken og det kom ingen forslag til vedtak i møtet. Diskusjonsspørsmålene de fikk var: Hva er fordeler/ulemper med felles ungdomsskole? Fordeler/ulemper med to/fler-parallell for barnetrinnet? Hvordan påvirker plassering av skole dine synspunkter? (Hydroparken / Nesøya) Endring av pedagogikken/framtidige undervisningsformer. Hvordan tenker dere det virker inn på valg av skolestruktur? Lærerens fremtidige rolle og funksjon i forhold til elevene. Hva har dette å si for valg av skolestruktur? Framtidige kvalifikasjonskrav for lærere/undervisningskompetanse. Fordeler/ulemper på store kontra mindre skoler?

Deltagerne delte seg i syv grupper. Gruppene kunne velge hvilke spørsmål de ville starte med selv. Av svarene ser vi at gruppene startet på de første spørsmålene og rakk ikke å svare på alle spørsmålene. Svarene fra gruppediskusjonene på de ulike spørsmålene var: Hva er fordeler/ulemper med felles ungdomsskole? Større fagmiljø (språkfag, flere valgfag) * 7 grupper Større sosialt miljø for elevene * 4 grupper Mulighet til skolebytte forsvinner ved felles ungdomsskole * 4 grupper Elevene har flere å spille på i større miljøer * 3 grupper Vi klarer å møte kompetansekravene lettere * 2 grupper Mange muligheter stordriftsfordeler; areal, språklab, Moderne/fremtidsrettet skole * 2 grupper Kan være negativt å gå et løp fra 1-10 klasse. Trenger et sosialt skifte etter barneskolen. Syns lettere i et mindre miljø. Større valgmuligheter for elevene. Større elevmasse/bli kjent. Plass må være nok plass både ute og inne. Uoversiktlig kan bli for stort i forhold til det sosiale. Uoversiktlig miljø, kan forsvinne i massen. Mindre sårbart ved fravær. Større organiseringsmuligheter; TPO og spes. ped. Erfaringsutveksling. Vanskelig å ha oversikt, kjenne alle elevene. Kan være vanskeligere å se sosiale utfordringer. Krever mer til å «se» mobbing. Lettere tilgjengelighet for mobbing. Nivådeling. Større mulighet til å fylle stillingen på et arbeidssted innenfor sin fagkrets. Uoversiktlig både for elever og lærere. Lang reiseveg. 34

Fordeler/ulemper med to/fler-parallell for barnetrinnet? Mye av det samme som forrige spørsmål *4 grupper Økt fagmiljø, ulik kompetanse, flere å spille på, bedre mulighet å utnytte kompetansen * 3 grupper Barna har flere å spille på, skape flere relasjoner * 2 grupper Godt å ha noen å samarbeide med i forhold til ukeplaner, daglig arbeid. Lettere/fordeler å kunne samarbeide på f.eks. foreldremøter o.l. ukeplaner, fagplaner. Profesjonell på trinnet. Spes. Ped. Ressursen. Bedre utnyttelse av materiell. Gir mulighet til mer styrking i mindre grupper. Ressurser blir kuttet pga større fagmiljø. Flere voksne å forholde seg til. Tøffere miljø. Lang reiseveg. 35 Hvordan påvirker plassering av skole dine synspunkter? (Hydroparken / Nesøya) Ikke i det hele tatt. Ønsker et nytt bygg og et godt uteområde. Det viktigste er nærhet til skog og natur, og utviklingen av skolen. Næringsparken mangler nærhet til natur og idrettsanlegg. Pluss nærhet til videregående eks. språklab. Fleksibel bruk. Kulturskolen. Påvirker positivt i forhold til nærhet til sambruk av lokaler og lærerkrefter, videregående og kulturskolen. Uoversiktlig for foreldre. Alle lærere kjenner ikke alle elevene. Dette er spesielt i en overgangsperiode. Mye delte meninger pga ulike interesser. Dersom vi snakker om en fremtidig skole er det mange faktorer som påvirker valg av plassering. Litt utenfor sentrum. Hydroparken. Negativt: lite å ta seg til, uteområdet. Industri og for nære

videregående. Nesøya. Nei, stenger for næring. Grotbæk. Natur og kort vei til Sætre. Endring av pedagogikken/framtidige undervisningsformer. Hvordan tenker dere det virker inn på valg av skolestruktur? Se over: sambruk, fagkompetanse, fremtidsrettet. Viktig med godt fysisk miljø og ro. En avgjørelse må tas og stå for den. Med hensyn til teknologiske raske endringer kan skolestruktur ha stor betydning. 36 Lærerens fremtidige rolle og funksjon i forhold til elevene. Hva har dette å si for valg av skolestruktur? Støttefunksjon ved å få jobbe i team. Er veldig aleine på en-parallelle skoler. Jobbe i team: fagteam, trinnteam. Lærertetthet. Framtidige kvalifikasjonskrav for lærere/undervisningskompetanse. Fordeler/ulemper på store kontra mindre skoler? Dette har vi nevnt på mange av områdene. Bare fordeler med større skoler. Småskolene har problemer med å klare nye krav om undervisningskompetanse. Blir en utfordring. Sak 8. Valg og nominasjoner Valgkomiteen har bestått av: Hilde Holland (leder), Aud Risvaag Aanjesen, Nga Krosshus og Kjetil Brårud. Leder og nestleder velges for 2 år, styremedlemmer for 2 år og varamedlemmer for 1 år. Varamedlemmer innkalles fast til styremøtene. I følge vedtektene skal et styremedlem være et ledermedlem.

Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får en rimelig prepresentasjon fra de ulike medlemsgruppene (barnehage, grunnskole, videregående, universitet og høgskole, FAS) 8.1 Valg av leder Valgkomiteens innstilling av leder: Valgkomiteens innstilling: Hege Dordi Stordal Støa 37 Vedtak: Hege Dordi Stordal Støa gjenvalgt for 2 år. 8.2 Valg av hovedtillitsvalgt Hovedtillitsvalgt og vara hovedtillitsvalgt velges av medlemmer som har Notodden kommune som arbeidsgiver. Disse velges for to år. Valgkomiteens innstilling: Valgkomiteens innstilling: Hege Dordi Stordal Støa Vedtak: Hege Dordi Stordal Støa gjenvalgt for 2 år. 8.3 Valg av styremedlemmer til lokallagsstyret Valgkomiteens innstilling styremedlemmer: Valgkomiteens innstilling legges på nettet og sendes klubber/medlemmer så snart den er klar. Nestleder: Terje Tvervik Grunnskole Ikke på valg Styremedlemmer: Inger Lise Olsen Grunnskole Ikke på valg Grete Etholm Grunnskole Ikke på valg May Iris Hjalte På valg, 2 år Veslemøy Eliassen (ledermedlem) Grunnskole Ikke på valg Marianne Ljosland På valg, 2 år

Vedtak: ÅRSMØTE 2015 Nestleder: Terje Tvervik Grunnskole Ikke på valg Styremedlemmer: Inger Lise Olsen Grunnskole Ikke på valg Grete Etholm Grunnskole Ikke på valg May Iris Hjalte Grunnskole Gjenvalgt for to år Veslemøy Eliassen (ledermedlem) Grunnskole Ikke på valg Marianne Ljosland Barnehage Gjenvalgt for to år 38 8.4 Valg av varamedlemmer til lokallagsstyret Valgkomiteens innstilling av varamedlemmer: Valgkomiteens innstilling legges på nettet og sendes klubber/medlemmer så snart den er klar. 1 Anne Wangen Norstrand 1. varamedlem På valg, 1 år 2 Thorild Landsverk 2.varamedlem På valg, 1 år 3 Elisabeth Ree Arvesen 3.varamedlem På valg, 1 år Vedtak: 1 Anne Wangen Norstrand 1. varamedlem Gjenvalgt for 1 år 2 Thorild Landsverk 2.varamedlem Gjenvalgt for 1 år 3 Elisabeth Ree Arvesen 3.varamedlem Nyvalgt for 1 år 8.5 Valgkomité: Årsmøtet velger en valgkomité med minimum tre medlemmer etter nominasjon fra lokallagsstyret. Lokallagsstyrets innstilling: Astri Johanne Aasen- styrer Meaksmoen bhg Kjetil Brårud- Lærer Tveiten skole Aud Risvaag Aanjesen- Lærer Notodden barneskole avd. sætre Merete Nesholmen- Lærer Notodden ungdomskole Terje Arnesen- Lærer Heddal ungdomskole Vedtak: Astri Johanne Aasen- styrer Meaksmoen bhg Kjetil Brårud- Lærer Tveiten skole Aud Risvaag Aanjesen- Lærer Notodden barneskole avd. sætre Merete Nesholmen- Lærer Notodden ungdomskole Terje Arnesen- Lærer Heddal ungdomskole

8.6 Valg av delegater til fylkesårsmøtet5.-7. mai: Utdanningsforbundet Notodden kan sende 9 delegater til fylkesårsmøtet. Disse er fordelt i forhold til medlemsgruppene i vår region (Notodden, Hjartdal, Nome, Bø og Sauherad). Ingen av medlemsgruppene skal ha over 50 % av delegatene totalt på fylkesårsmøtet. Leder, Hege Dordi Stordal Støa, sitter i fylkesstyret og har derfor delegatplass derifra. Anne Wangensten Norstrand sitter som vara til fylkesstyret og har ikke delegatplass derifra. 39 Valgkomiteens innstilling til delegasjon: Delegat: Medlemsgruppe: Vara: 1 Elisabeth Ree Arvesen Barnehage Gunn Marit Karlsen 2 Terje Tvervik Grunnskole Marit Holm 3 Inger Lise Olsen Grunnskole Hilde Holland 4 May Iris Hjalte Grunnskole Hege Tørre 5 Veslemøy Eliassen Leder (skole eller barnehage) 6 Aashild Uglem Videregående 7 Videregående 8 Anne Wangensten Høgskole/Universitet Norstrand 9 Høgskole/Universitet Lokallagsstyret får fullmakt til å finne resten av delegatene og varaene til Fylkesårsmøtet. Vedtak: Delegat: Medlemsgruppe: Vara: 1 Elisabeth Ree Arvesen Barnehage Gunn Marit Karlsen 2 Terje Tvervik Grunnskole Marit Holm 3 Inger Lise Olsen Grunnskole Hilde Holland 4 May Iris Hjalte Grunnskole Hege Tørre 5 Veslemøy Eliassen Leder (skole eller barnehage) 6 Aashild Uglem Videregående 7 Videregående 8 Anne Wangensten Høgskole/Universitet Norstrand 9 Høgskole/Universitet

Lokallagsstyret får fullmakt til å finne resten av delegatene og varaene til Fylkesårsmøtet. 8.7 Forslag på kandidater til verv i fylkeslaget: Lokallagsstyrets innstilling: Nytt Fylkesstyre 2015-2019: Funksjon Navn Alder Medlemsgrup pe Lokallag 40 Leder: Nestleder: Marit Myhrer 47 GSK Skien Styremedl: Inger-Lise Olsen 55 GSK Notodden Styremedl: Geir Evensen 44 GSK Porsgrunn Styremedl: Heidi Lindhagen 48 GSK Kragerø (lederrep.) Styremedl: Aud Lillian Hustveit 33 GSK Vinje Styremedl: Morten Cowles 44 Vgo Nome Styremedl: Morten Kleiv 42 Vgo Bø/ Seljord Styremedl: Ida Oterholt 38 Bhg Skien Styremedl: Hege Dordi Stordal Støa 46 Bhg Notodden Styremedl: Katrine Bull 35 Bhg Bamble (En av de over må være lederrepresentant) Varamedl: Anne W Nordstrand 59 UH Notodden Det ble stilt spørsmål i møtet til hva som var årsaken til at lokallagsstyret ikke hadde innstilt på kandidat til fylkesleder. Svaret som ble gitt fra lokallagsstyret var at forslagene fra valgkomiteen inneholdt kun et alternativ til lederkandidat og lokallagstyret ønsket et skifte i ledelsen. Vedtak: Nytt Fylkesstyre 2015-2019: Funksjon Navn Alder Medlemsgrup pe Lokallag Leder: Nestleder: Marit Myhrer 47 GSK Skien