Tariffering. Svein Sandbakken. Kurs: Budsjettering og tariffering. 3. og 4. oktober Trondheim Beddingen Trondheim

Like dokumenter
Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Tariffering av produksjon

Diverse tarifferingstema

Veileder marginaltap - hovedpunkter

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Rapportering fra EBLs arbeid med distribusjonsnettariffene

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

PROSJEKTRAPPORT Framtidig utforming av nett-tariffer

Anleggsbidrag Nettregulering

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Hvordan virker reguleringsmodellen

Hvordan virker reguleringsmodellen

PRISER. for. Nettleie. Fra

Nettleien Oppdatert august 2016

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS

PRISER. for. Nettleie. Fra

Anleggsbidrag Nettregulering

Norges vassdragsog energidirektorat

NVEs vurdering av tariff for mikrokraftverk

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Ny nettregulering - rammebetingelser

NORD-SALTEN KRAFT AS NETT-TARIFFER FOR 2011

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

Vedtak om at Mo Industripark har beregnet tariffer på riktig måte

Deres ref.: 16624/ Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

Hvordan virker reguleringsmodellen

Nettleien 2011 Oppdatert

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 12. mars 2008 Torgeir Olsen

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet

NVEs vurdering i klage på Tafjord Kraftnett AS sin tarifferingspraksis vedtak

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

Nettregulering - rammebetingelser

Norges vassdrags- og energidirektorat

Innføring AMS og tariffering

OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR AURDAL ENERGI

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

Nettregulering - rammebetingelser

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

EFFEKTTARIFFER TIL BESVÆR Vil vi ha hurtigladestasjoner? Kjetil Ingeberg. September 2017

TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember

Nettleien 2010 Oppdatert

Tariffer for transmisjonsnettet 2019

NVEs vurdering i klage på ny beregning av nettleie - vedtak

Harmonisering av nettariffer

Tariffer for transmisjonsnettet 2018

Høringssvar til høringsdokumentet om endringer i regelverket om anleggsbidrag

TARIFFHEFTE 2015 EIDSIVA NETT AS REGIONALNETT

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Kurs i NVE-rapportering

Klage på sentralnettstariffen for NVEs vurdering

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

NVEs vurdering i klage fra jordvanningslag i Vestfold på nettariff hos Skagerak Nett - vedtak

Notat Dato 2. oktober 2017

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, Ref 15031/ INNLEDNING FORVENTET UTVIKLING I BEHOV...

Nettregulering - rammebetingelser

6Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Kragerø Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

NVE PRESENTERER HØRINGSFORSLAGET

NVEs vurdering i klage på økning av nettleie - vedtak

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø /

3cs. 03, 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE ep/laek Arkiv: 623

Lær å forstå DEA-målingen

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet

Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Forslag til endringer i regelverket om anleggsbidrag HØRINGSDOKUMENT

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

Småkraft og nettregulering

Overføringsnett. Master ved Rjukanfoss

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd

SOLENERGI I LANDBRUKET

Lær å forstå DEA-målingen

Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

Lær å forstå DEA-målingen

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU)

Transkript:

Tariffering Svein Sandbakken Kurs: Budsjettering og tariffering 3. og 4. oktober 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim ECgroup AS www.ecgroup.no Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 Oslo Stortingsgata 22 0161 Oslo

Tarifferingsprosess 1. Fordeling av inntektsramme mellom regional- og distribusjonsnett 2. Fastsetting av årets tariffinntekt 3. Hvilke tariffer 4. Fordeling av tariffinntekt mellom tariffgrupper 5. Fordeling av inntekt fra tariffgruppene mellom de ulike tariffledd tariffstruktur 2

Tarifferingsprosess 1,2. Samlet inntekt distribusjon Fritidsboliger Husholdninger Stor næring 3. Fordeling mellom kundegrupper Liten næring 4. Fordeling mellom enkeltkunder? Antall kunder * Fastledd + Energi * Energiledd 3

1. Fordeling av inntektsramme En samlet inntektsramme fra NVE Ingen strenge føringer for fordeling av inntektsramme (..objektive kriterier.. ) Separat beregning av inntektsramme for regional- og distribusjonsnett etter de generelle beregningsprinsipper 4

1. Fordeling av inntektsramme I 2008 = 50%*K 2006 +50%*K N 2006+JI+AKG 2008 * r K n-2 = DV n-2 *KPI n /KPI n-2 +AVS n-2 +BV n-2 *1,01*NVE-Rente n + ILE n-2 *KILE-satser n + Tap n-2 *Spot n NVE-Rente n =1,14*R n +2,39 % R n = 5-årlig statsobligasjonsrente i år n JI = INV n-2 * (1,6*NVE-Renten) 5

1. Fordeling av inntektsramme Forutsetninger pr 01.10.2007 KPI 2008 = 121,5 (117,7 i 2006) NVE-rente 2008 = ca 8,1 % (ST5X = 5,0 %) Investeringsrente 2007 = ca 12,9 % Tapspris 2008 = ca 38 øre/kwh 6

1. Fordeling av inntektsramme Inntektsramme 2008 5. desember Endringer sammenlignet med 2007 Slakk - vektrestriksjoner Forsyning av øyer Kalibrering av inntektsramme Til dels betydelige endringer i kostnader Pensjonskostnader Stønadsfinansierte anlegg 7

2. Årets tariffinntekt Årets brutto inntektsramme - Faktisk KILE = Årets netto inntektsramme + Kostnad til overliggende nett + Eiendomsskatt + Enova-avgift ± Innkreving/tilbakeføring mer- /mindreinntekt = Årets lovlige inntekt 8

2. Årets tariffinntekt Plan for innhenting av samlet lovlig inntekt i løpet av de nærmeste år Samlet inntektsramme Saldo mer-/mindreinntekt Kostnad til overliggende nett ++ Stabile tariffer eller stabil utvikling 9

2. Årets tariffinntekt Tariffutvikling over tid Langsiktig perspektiv Ikke overilte tariffendringer Unngå tarifføkning det ene året og tariffreduksjon det neste året 10

2. Årets tariffinntekt Inntektsramme - tariffinntekt Inntektsramme Tariffinntekt 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 11

2. Årets tariffinntekt Stabile tariffer eller stabil utvikling Forbruksutvikling Nye kunder Temperaturkorrigert forbruk Store variasjoner i kraftpris store forbruksvariasjoner Tariffstruktur Fordeling av inntekt mellom fastledd og forbruksavhengige ledd (energi- og effektledd) 12

2. Årets tariffinntekt Tariffutvikling over tid Langsiktig perspektiv Ikke overilte tariffendringer Unngå tarifføkning det ene året og tariffreduksjon det neste året 13

3. Hvilke tariffer Tariffgrupper antall ulike tariffer Kapittel 13. Generelt om tariffer 13-1,e Tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. Nettnivå ( 14-2) Det skal utarbeides separate tariffer for høyspent og lavspent uttak Prioritet ( 15-1) Skal tilby utkoblbar overføring til redusert tariff 14

3. Hvilke tariffer Tariffgrupper antall ulike tariffer Forskrift Nettnivå Prioritet 15

3. Hvilke tariffer Tariffgrupper antall ulike tariffer Ikke krav om forskjellige tariffer til f.eks. husholdning og fritidsboliger Ikke krav om forskjellige tariffer til f.eks. husholdning og små næringskunder Ikke krav om at noen skal ha tariff med effektledd 16

3. Hvilke tariffer Tariffgrupper antall ulike tariffer I hovedsak opp til selskapene Avveining mellom kostnadsriktighet/rettferdighet og enkelhet/praktikable tariffer Så store kostnadsforskjeller mellom forsyning til ulike kundegrupper at det er behov for egne tariffer til forskjellige kundetyper 17

3. Hvilke tariffer Tariffgrupper antall ulike tariffer Forskriftens krav Nettnivå Prioritet Egne valg Størrelse Forbruksmønster Husholdning kontra fritidsboliger Husholdning kontra små næringskunder Kunder med spesielt forbruk 18

4. Inntektsfordeling Fordeling av inntekt mellom tariffer Forskrift Regler for tariff for innmating I praksis ingen føringer for inntektsfordeling mellom H4, T4, T3.. ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold Kostnadsriktig - Rettferdighet 19

4. Inntektsfordeling Produksjon forbruk/uttak Fastledd produksjon sentralnettstariff retningsgivende = sentralnettstariff 0,56 øre/kwh (2007) 20

4. Inntektsfordeling Energiledd marginaltap 14-1. Utforming av tariffer for ordinære uttak i sentral- og regionalnett I sentral- og regionalnett skal energileddet fra 1. januar 2003 være referert til de enkelte tilknytningspunkter. Energileddet skal tidsdifferensieres. Tidsdifferensieringen skal som et minimum være vinter dag, vinter natt/helg og sommer. Marginale tapsprosenter skal så langt som mulig beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem og en produksjons- og lastsituasjon som er representativ for hvert enkelt tidsavsnitt. Når energileddet fastsettes individuelt for hvert tilknytningspunkt, skal tapsprosenten for henholdsvis uttak og innmating ha samme absoluttverdi, men motsatt fortegn. 21

4. Inntektsfordeling Energiledd marginaltap Kapittel 16. Praktisk utforming av tariffer for innmating fra produksjon 16-1. Energileddet for innmating skal avspeile de marginale tapskostnader i nettet ved innmating i tilknytningspunktet. 14-1 første ledd gjelder tilsvarende. NVE har i notat fjernet kravet om punktvise marginaltap for innmating i distribusjonsnett 22

4. Inntektsfordeling Energiledd marginaltap Til dels meget store variasjoner i marginaltap for produksjon i distribusjonsnett Marginaltap betydelig prissignal for om utbygging bør gjennomføres eller ikke Marginaltap for produksjon bør beregnes punktvis også i distribusjonsnettet 23

4. Inntektsfordeling Marginaltap for innmating eller uttak i et punkt i nettet Tapsendring i nettet samlet ved en marginal endring i innmating eller uttak i det aktuelle punktet 1,000 kw økt innmating 0,056 kw reduksjon i tap Marginaltap = -5,6 % for innmating 24

4. Inntektsfordeling Sentralnett Regionalnett Marginaltap sentralnett Innmating + 5,0 % Uttak - 5,0 % Marginaltap regionalnett Innmating - 3,0 % Uttak + 3,0 % ~ Marginaltap i punktet Innmating + 2,0 % Uttak - 2,0 % 25

4. Inntektsfordeling Marginaltap i overliggende nett + Marginaltap fra punkt i overliggende nett fram til punkt i eget nett = Marginaltap i punkt i eget nett 26

4. Inntektsfordeling Tidsoppløsning marginaltap Forskrift (Vd, Vn/h, resten av året) Statnett: Ukentlig fra 2007 (dag og natt/helg) Anbefaling Beregn for eget nett med forskriftens krav til tidsoppløsning (eller oftere) Endre marginaltap i punktene i eget nett med tidsoppløsning for marginaltap i overliggende nett 27

4. Inntektsfordeling Lastsituasjon som legges til grunn ved beregning av marginaltap Prinsipielt Marginaltap endring i nettets tapskostnad ved en marginal endring i produksjon/forbruk Normal lastsituasjon Faktisk overføring (inklusive transitt) og faktisk deling i nettet Men: Store forskjeller i marginaltap på hver side av et dele (Kraftverk) 28

4. Inntektsfordeling Øvre/nedre grense for marginaltap Sentralnettet: ± 10 % Forskriften Ingenting Prinsipielt Marginaltap endring i nettets tapskostnad ved en marginal endring i produksjon/forbruk Transportkorrigert kraftverdi Ingen øvre/nedre grense 29

4. Inntektsfordeling Eksempel Marginaltap innmating i sentralnettet = 10 % Marginaltap for innmating i punkt i regionalnettet (inklusive sentralnettet) = 17 % Grense for marginaltap i regionalnettet = 10 % Ingen inntekt fra nytt kraftverk til lokalt nettselskap Økning i tapskostnad i regionalnettet som følge av nytt kraftverk må dekkes av forbruk 30

4. Inntektsfordeling Oppsummering marginaltap Fastsett marginaltapssatser i punkter i distribusjons- og regionalnett som summen av tapsmarginaler i overliggende nett og beregnede tapsmarginaler i lokalt nett Ingen øvre/nedre grense for tapsmarginaler i lokalt nett 31

4. Inntektsfordeling Samlet tariffinntekt - Inntekt fra fastledd produksjon - Inntekt fra punktvise energiledd for innmating og uttak i regionalnett - Inntekt fra punktvise energiledd for innmating i distribusjonsnett = Resten av tariffinntekten 32

4. Inntektsfordeling - Rnett Sentralnettskostnad forbruk K-faktor modellen Avregningsgrunnlag forbruk F = F * k-faktor F = F * F / (Pt + F + 1,5 * KII) Forskjellig sentralnettskostnad for KIIforbruk og vanlig forbruk Tariffering av ulike typer forbruk 33

4. Inntektsfordeling - Rnett MW Avregningsgrunnlag forbruk med totalforbruk = 100 MW 120 100 Produksjon = 0 MW Produksjon = 50 MW 80 60 40 20 0 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel KII-forbruk 34

4. Inntektsfordeling - Rnett Mill kr Sentralnettskostnad forbruk med totalforbruk = 100 MW 20,0 18,0 16,0 Produksjon = 0 MW Produksjon = 50 MW 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel KII-forbruk 35

4. Inntektsfordeling - Rnett Fordeling av KII-rabatt i sentralnettet Generell tariffreduksjon for alt forbruk Hele rabatten til KII-forbruk Sentralnettskostnad vanlig forbruk uavhengig av andel KII-forbruk 36

4. Inntektsfordeling - Rnett Mill kr Fordeling av sentralnettskostnad 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 KII-forbruk Vanlig forbruk 2,0 0,0 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel KII-fobruk 37

4. Inntektsfordeling - Rnett Forskjellig sentralnettskostnad (kr/kw) for forbruk i ulike sentralnettspunkt for et regionalnett Punkt- eller områdevis fordeling av sentralnettskostnader eller Lik sentralnettskostnad (kr/kw) for alt forbruk av samme type Fordeling av gevinst av produksjonsnærhet 38

4. Inntektsfordeling - Rnett Rabatt for KII-forbruk for overføring i regionalnettet? Mulig å finne kostnadsmessig begrunnelse? Kostnaden for å bygge nett for å transportere en MW uavhengig av brukstid Krav/ønsker om sikrere forsyning Nei ingen rabatt 39

4. Inntektsfordeling - Rnett Dekning av kostnader for forbruk/uttak tilknyttet ulike nettnivå Tilknytning hovedfordeling Tilknytning understasjon Sentralnettskostnad X X Kostnad hovedfordeling X X Kostnad understasjon X Administrative kostnader X X 40

5. Tariffstruktur - Rnett 17-2. Ordinære uttak direkte fra kraftverk For uttak til distribusjonsnett direkte fra felles nettanlegg tilknyttet kraftverk hvor det over året er netto innmating mot regional- eller sentralnett, skal andre tariffledd beregnes slik at hele gevinsten, sett i forhold til tariffen ved direkte tilknytning mot sentralnettet, tilfaller uttaket. Kostnader i nettanlegg som kun benyttes til uttak, skal dekkes av distribusjonsnettet. Uttak skal avregnes energiledd referert tilknytningspunktet, jf. 14-1. 41

5. Tariffstruktur - Rnett Avregningsprinsipp effektledd Sentralnettskostnader Avregning etter samme prinsipp som i sentralnettet Inntekt til dekning av faste kostnader i regionalnettet Avregningsgrunnlag Forbruk Uttak K-faktor modell 42

5. Tariffstruktur - Rnett Regionalnett D1 P = 50 MW F = 100 MW D2 P = 0 MW F = 100 MW 43

5. Tariffstruktur - Rnett Inntektsfordeling Bruttotariffering (forbruk) D1: 50 % D2: 50 % Nettotariffering (uttak) D1: 33 % D2: 67 % K-faktor modell D1: 40 % D2: 60 % K-faktor modell betydelig forenkling 44

5. Tariffstruktur - Rnett Inntektsfordeling Riktigst fordeling Påvirkning på kostnader i regionalnettet Produksjonen i distribusjonsnettene av en slik type at det kan tas hensyn til denne ved dimensjoneringen av regionalnettet Varierer fra regionalnett til regionalnett Bestilt effekt 45

4. Inntektsfordeling - Dnett Fordeling av inntekt mellom tariffer for uttak Direkteførte kostnader Kostnader overliggende nett Kostnader energitap Faste kostnader i nettet Kunderelaterte kostnader Indirekte kostnader - felleskostnader 46

4. Inntektsfordeling - Dnett Kostnader overliggende nett Kostnader effektledd Bidrag til maksimaleffekt Andel av energiuttak fra overliggende nett Kostnader energiledd Andel av energiuttak fra overliggende nett Dekkes av kunder med uttak på alle nettnivå 47

4. Inntektsfordeling - Dnett Kostnader på de ulike nettnivå Kostnader for energitap Etter andel av energioverføringen på de ulike nettnivå Faste nettkostnader Kundenære deler av nettet (LS og NS) Resten av nettet (HS) 48

4. Inntektsfordeling - Dnett Kundenære deler av nettet (LS og NS) Avhenger av kundestørrelse Dimensjonering, lengde lavspenningsnett Fordelingstrafoer ulike kundetyper forsynes fra Finne sammenheng mellom kundestørrelse og overføringskostnad 49

4. Inntektsfordeling - Dnett Nyverdi lavspent linje og kabel Kroner pr meter og mm2 10,0 9,0 8,0 Jordkabel i asfalt Luftlinje (EX) - normale forhold 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0 50 100 150 200 250 Tverrsnitt (mm2) 50

4. Inntektsfordeling - Dnett Nyverdi fordelingstrafoer som funksjon av ytelse Kroner/kVA 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 Ytelse [kva] 51

4. Inntektsfordeling - Dnett Kundenære deler av nettet Avhenger av kundestørrelse Kostnad pr. kwh eller kw avtar med økende kundestørrelse Kvantumsdifferensiering (avtagende pris med økende kundestørrelse til dekning av kostnader i de kundenære deler av nettet) Betydelige variasjoner mellom selskap 52

4. Inntektsfordeling - Dnett Øvrige deler av nettet (HS) Kapitalkostnader Andel av maksimaleffekt Sammenlagring Energioverføring Driftskostnader Tilnærmet uavhengig av kapasitet 53

4. Inntektsfordeling - Dnett Kroner/meter Nyverdi høyspent linje og kabel 700 600 500 400 300 200 Jordkabel i asfalt 100 Luftlinje FeAl - normale forhold 0 0 50 100 150 200 250 300 Tverrsnitt (mm2) 54

4. Inntektsfordeling - Dnett Kunderelaterte kostnader I utgangspunktet etter antall kunder Forskjellige kostnader pr. kunde for ulike typer kunder Tilsyn Måling Avregning 55

4. Inntektsfordeling - Dnett Indirekte kostnader Kunde tilknyttet Felleskostnad Høyspent Nettstasjon Lavspent Hjelpefunksjoner Teknisk ledelse/ administrasjon Kostnadsnivå har sammenheng med aktivitetsnivå i nettet. Dekkes derfor i mindre grad (øre/kwh) av kunder med uttak i høyspentnettet enn i lavspentnettet Del som har sammenheng med aktivitetsnivå i nettet, dekkes i mindre grad (øre/kwh) av kunder med uttak i høyspentnettet enn i lavspentnettet Del som er uavhengig av aktivitetsnivå i nettet, dekkes i samme grad (øre/kwh) av alle kunder uavhengig av tilknytningsnivå Generell administrasjon Dekkes i samme grad (øre/kwh) av alle kunder uavhengig av tilknytningsnivå 56

5. Tariffstruktur - Dnett Føringer Forskrift Tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet Fastledd >= Kunderelaterte kostnader Energiledd >= Kostnad for marginale tap 57

5. Tariffstruktur - Dnett Fastledd [Kr/år] 5000 4500 Kostnad marginaltap Tariffregulering 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Kunderelaterte kostnader (måling, fakturering...) 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Energiledd [øre/kwh] 58

5. Tariffstruktur - Dnett Vurderinger Best mulig utnytting av eksisterende nett Energiledd = Nettets kostnad for overføring av en ekstra kwh Effektledd = Nettets kostnad for overføring av en ekstra kw Rettferdighet store små kunder Inntektsstabilitet Enkelhet Eller bare skaffe inntektene 59

5. Tariffstruktur - Dnett Tariff uten effektledd Nivå på fastledd kontra energiledd Tariff med effektledd Nivå på fastledd kontra energi- /effektledd Nivå på energiledd kontra effektledd Avregningsprinsipper for effektledd 60

5. Tariffstruktur - Dnett Kostnadstype Best mulig "Kostnadsriktighet" nettutnyttelse Kundespesifikke kostnader Fastledd Fastledd Faste nettkostnader Kundenære nettdeler Overordnede nettdeler Fastledd Fastledd Fastledd Effektledd Kostnader for å øke nettkapasiteten Effektledd Effektledd Kostnader for marginale tap Energiledd Energiledd Kostnader i overliggende nett Effektledd Energiledd Effektledd Energiledd Effektledd Energiledd 61

5. Tariffstruktur - Dnett Fastledd [Kr/år] 3500 Husholdningstariffer 2007 62 % fra fastledd 3000 2500 2000 1500 1000 500 10 % fra fastledd 0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Energiledd [øre/kwh] 62

5. Tariffstruktur - Dnett Fastledd kontra energi- og eventuelt effektledd Nettkapasitet God nettkapasitet øk fastledd Rettferdighet mellom store og små kunder Behov for differensiering av fastledd ved fastledd over et visst nivå 63

5. Tariffstruktur - Dnett Fastledd kontra energi- og eventuelt effektledd Små kunder Fastledd = kunderelaterte kostnader + kostnader i kundenære deler av nettet Ikke behov for differensiering av fastledd Store kunder Fastledd = kunderelaterte kostnader + kostnader i kundenære deler av nettet slik at resulterende pris for denne delen av fastleddet gjenspeiler reduksjonen i leveringskostnaden med økende kundestørrelse i disse deler av nettet Ikke behov for differensiering av fastledd 64

5. Tariffstruktur - Dnett Energiledd kontra effektledd Hva er kostnadsdrivende Nettkapasitet God nettkapasitet lave effektledd Liten nettkapasitet høye effektledd eller tidsdifferensiert energiledd 65

5. Tariffstruktur - Dnett Avregningsprinsipper effektledd Avhengig av nivå på effektledd hvilke kostnader som dekkes gjennom effektleddet Effektkostnader overliggende nett Avregning kun under tunglast Faste nettkostnader kundenært nett Avregning hele året - kvantumsdifferensiering Faste nettkostnader i resten av eget nett Avregning under tunglast 66

5. Tariffstruktur - Dnett Avregningsprinsipper effektledd Årets høyeste Middel av noen månedsmakser Månedsavregning Lave effektledd Kunde med jevnt forbruk i løpet av året betaler mange ganger så mye som en kunde med samme korttidsforbruk om vinteren 67

5. Tariffstruktur - Dnett Avregningsprinsipper effektledd For å redusere/unngå behov for spesialtariffer Effektavgift under tunglast en fastsatt pris Effektuttak i lettlastperioder som overstiger effektuttaket under tunglast til redusert pris 68

5. Tariffstruktur - Dnett Ikke noe entydig svar på hva som er en riktig tariffutforming Må ses i forhold til nettkapasiteten i det enkelte everk Men I hovedsak god nettkapasitet Økning av fastledd 69

5. Tariffstruktur - Dnett Anbefaling Små kunder (fastledd og energiledd) Store kunder (fastledd, energi- og effektledd) Høyspent og lavspent 70

5. Tariffstruktur - Dnett Anbefaling (avveining mellom best mulig nettutnyttelse og kostnadsriktighet/rettferdighet) Små kunder (<= x Ampere) Fastledd Kunderelaterte kostnader Kostnad i kundenære deler av nettet (LS og NS) Energiledd Kostnad til overliggende nett Faste kostnader i ikke kundenære deler av nettet (HS) Kostnader for energitap Tidsdifferensiert 71

5. Tariffstruktur - Dnett Fastledd [Kr/år] 5000 4500 Kostnad marginaltap Tariffregulering Best nettutnyttelse 4000 3500 Favoriserer de største 3000 2500 2000 1500 1000 500 Rettferdig uten differensiert fastledd Kunderelaterte kostnader Favoriserer de minste 0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Energiledd [øre/kwh] 72

5. Tariffstruktur - Dnett Anbefaling Store kunder(> x Ampere) Fastledd Kunderelaterte kostnader Kostnad i kundenære deler av nettet (LS og NS) (Kr/Ampere) Energiledd Kostnader for marginale tap i eget og overliggende nett Tidsdifferensiert Effektledd Effektkostnader til overliggende nett Faste kostnader i ikke kundenære deler av nettet (HS) Ingen kvantumsdifferensiering Avregning under tunglast 73

5. Tariffstruktur - Dnett Tariff utkoblbar overføring Energiledd marginale tapskostnader Fastledd 1 kunderelaterte kostnader (kr) Fastledd 2 øvrige kostnader (kr/kw installert ytelse) Tariff for reaktivt uttak (cos φ < x) Kostnadsriktighet Tapskostnader Økt investeringsbehov Stimulere til kompensering 74