Handlingsplan for Internasjonalisering 2012-2016

HØRINGSSVAR Referanse: SP, høringssvar Til: Kopi: Prorektor for utdanning Høgskoledirektør SP-styret Utdanningsdirektør Studentrådene Forskningsdirektør Int. Studentassistant Internasjonalt kontor (IK) Studentmediene i Bergen Innledning Handlingsplan for Internasjonalisering 2012-2016 takker for muligheten til å komme med høringssvar på forslag til Handlingsplan for internasjonalisering ved HiB for 2012-2016. I dette høringssvaret vil legge frem de innspillene som har kommet frem av debatter vi har hatt i. Forslaget til handlingsplan har blitt sendt til studentrådene, Internasjonal Gjeng (IG) og s medlemmer. Dette for at flest mulig studenter skulle ha mulighet til å komme med innspill til vårt høringssvar. På parlamentsmøte nr. 6-12 den 24.5.12 ble innspillene som var sendt inn i forkant presentert, og de som var til stede på møtet fikk så komme med sine innspill. Parlamentet gav SP-styret myndighet til å utarbeide et høringssvar basert på de innspillene som kom frem på møtet. I høringssvaret vil vi først komme med en overordnet tilbakemelding til det internasjonale arbeidet ved høgskolen, samt andre bemerkninger som ikke går på de enkelte målområdene. Siden vil vi kommentere de fire målområdene som handlingsplanen tar for seg kronologisk. På hvert av målområdene vil vi gi tilbakemeldinger på; ansvarsfordeling, tiltak som vi mener mangler eller bør legges til, suksessfaktorer og målsettinger. Generell del Det heter i mandatet for arbeidsgruppa at: «Handlingsplanen skal angi tiltak som vil skape en kobling mellom utdanning og forskning og den skal omfatte mål og tiltak som sikrer at et internasjonalt perspektiv blir integrert i all virksomhet ved høgskolen.» Vi er svært positive

til at arbeidsgruppen ønsker å fokusere på internasjonalisering i alle aspektene ved driften av høgskolen. Vi tror at et målrettet fokus på dette over tid vil gi positiv effekt for studiekvaliteten og læringsmiljøet for våre studenter. Det er viktig å ikke se internasjonalisering isolert sett, men som en del av den helhetlige virksomheten ved HiB. Det er det dessverre ikke gjort i dag, og vi synes høgskolen har hatt et nesten latterlig lavt antall innvekslingsstudenter de siste årene sammenlignet med andre relevante utdanningsinstitusjoner, både i Bergen og nasjonalt. Vi vil derfor spesielt trekke frem målet om å doble antallet utvekslingsstudenter årlig som positivt, samt poengtere viktigheten av at man må se på organiseringen av utveksling i dag og rydde opp i «sovende» avtaler. ønsker også å løfte debatten om organiseringen av «Internasjonal gjeng» (IG) ved høgskolen, og vil stille spørsmålet om denne fungerer hensiktsmessig i dag? IG er i dag ledet av Internasjonalt ansvarlig i, og består av de internasjonalt ansvarlige i studentrådene samt oftest også Internasjonal Studentassistant. Vårt inntrykk er at denne «gjengen» blir jobbende med mottak av internasjonale studenter og aktiviteter rettet mot disse. Det skal strengt tatt være Buddy-ordningen og Int. Studentassistant sitt ansvar, og ikke de tillitsvalgte i studentråd- og parlament. Sistnevnte burde jobbe med den internasjonale satsningen til HiB, oppfølging av handlingsplanen og det politiske bak HiBs internasjonaliseringsarbeid. Oppfølging av den enkelte innvekslingsstudent er HiBs ansvar, og det er ikke en god løsning å delegere dette til et forum av tillitsvalgte det er mer enn nok å ta tak i på HiB fra før av, om ikke de tillitsvalgte skal arrangere fester og skiturer for innvekslingsstudentene i tillegg. Med mindre høgskoleledelsen eller IK har gode forslag til et fokusskifte i dette foraet, vil revurdere hele IG. Internasjonal gjengs rolle på HiB kan handlingsplanen med fordel også kommentere. Målområde 1: Utdanning og læringsmiljø. Mål: Hva menes her med «alle studenter skal bli eksponert for en internasjonal komponent i faglig sammenheng og i studentaktiviteter på campus»? Punktet fremstår noe vagt for en handlingsplan. Vi er positive til at studenter skal ha mulighet til å velge enkelte fag på engelsk, hvis det er det som menes med internasjonal komponent. Vi er også enige i at studentaktiviteter på campus bør være tilgjengelige og tilpasses for alle studenter ved høgskolen, herunder også internasjonale studenter. Her bør også studentorganisasjoner ansvarliggjøres. Informasjon generelt bør minimum være tilgjengelig på engelsk.

Suksessfaktorer: Punktet om at en suksessfaktor er at «20 % av studentmassen har gjennomført et utenlandsopphold på mer enn tre måneder», må i første omgang være et mål for denne femårsperioden. For at dette skal være gjennomførbart, må forholdene legges til rette først. Ettersom en veldig stor gruppe studenter ønsker utveksling tror vi denne suksessfaktoren kan bli en realitet, men bare hvis det finnes nok gode tilbud til studentene. I den sammenheng må også tilgjengeligheten på informasjon både før og under søkeprosessen være et viktig virkemiddel. At det skal være et synlig kulturelt mangfold på campus er vi helt enig i; studentmassen skal og bør være en heterogen masse. Vi er derimot skeptisk hvis man tar i bruk virkemidler som kvoteplasser og tilleggspoenger i søknadsprosessen til institusjonen for å oppnå dette, og mener det må inn i en større debatt ved HiB en debatt vi ikke har sett særlig til så langt. Tiltak og ansvarsområde: Vi kan ikke se noen grunn for å fokusere på utvekslingsmuligheter i Europa, da det på mange studier gjerne er minst like relevant å være i andre deler av verden. Dette kommer også frem i handlingsplanens innledning, hvor BRIK-landene, Nord-Amerika og Afrika blir trukket frem. Å legge til rette for et godt læringsmiljø for internasjonale studenter og studenter med minoritetsspråklig bakgrunn, er et punkt vi er enige i. Vi mener derimot at dette er et punkt som kunne hatt en egen oppfølgingsplan. Her kan også LMU trekkes inn for å utarbeide en konkret plan for dette arbeidet, deretter kan det videre arbeidet legges under dekanens ansvarsområde. Vi ser det som positivt å innføre «Internasjonal uke» ved høgskolen, men mener også det er fornuftig å vente med dette til Kronstad. I dag er det vanskelig å arrangere fellesaktiviteter for alle studiestedene på høgskolen, og en slik uke er ikke noe avdelingene gjør separat. Vi ønsker at «alle gradsprogram skal tilby minst 15 studiepoeng på engelsk», men disse programmene skal være relevant for alle studenter, ikke bare internasjonale studenter som det står i tiltaket nå. Vi er heller ikke sikre på hva som menes med at studentene må kunne «dokumentere språkkunnskaper for å følge undervisning på engelsk». Holder det med en gitt karakter fra videregående, eller må annen dokumentasjon anskaffes? Her må midlene i handlingsplanen tydeliggjøres. Vi mener også at de samme eller høyere krav må stilles til den som skal forelese i disse fagene, for å sikre at kvaliteten vi ønsker på undervisning opprettholdes. Å uttrykke seg faglig (akademisk) på engelsk burde her være et mål på nødvendig ferdigheter hos HiBs ansatte, og ikke noe å gå ut i fra er på plass hos alle.

At man først skal begynne med sluttevaluering av utveksling for innkommende studenter til høsten 2013 er vi meget kritiske til. Vi kan ikke se noen grunn for at dette ikke skal starte allerede til høsten, med de studentene som er på utveksling hos oss da. Vi ønsker at IK skal prioritere dette, slik at man kan fremskynde arbeidet. Tilbakemeldingene her vil også være relevant for de andre tiltakene i perioden frem til 2016. Målområde 2: Forsking, utvikling, nyskapning, kunstnerisk utviklingsarbeid. Innenfor dette målområdet savner vi generelt et større studentfokus. mener at «Forsknings, utviklings- og nyskapningsarbeid (FoU/N) handler om å skape, forstå, utvikle og formidle kunnskap». ( sitt prinsipprogram, 2012-2013) vil understreke at forskning innenfor høyere utdanning og utdanningen i seg selv alltid må sees i sammenheng og ikke uavhengig av hverandre. Slik sett blir ganske meningsløst å snakke om forskningsopphold eller internasjonal vitenskapelig publisering for dennes egen del, uten at sammenhengen og verdien for utdanning også blir poengtert. Prorektor skriver i rektoratets blogg om Handlingsplan for internasjonalisering at: «Kunnskapsdepartementet forventer av oss at vi skal drive utdanning og FoU/N-arbeid av høy internasjonal kvalitet. Et mål på dette er om vi er en interessant samarbeidspartner for utenlandske institusjoner vi gjerne vil samarbeid med. Høgskolen har de siste årene fått flere mastergradsstudier og flere masterstudenter. På dette nivået er internasjonalt samarbeid nødvendig, og her må kobling mellom utdanning og forskning stå sentralt, dette er et av områdene vi vil ta opp i handlingsplanen.» Vi støtter målet om «å ha flere internasjonale samarbeidsavtaler hvor forskning og utdanning er integrert», men savner studentperspektivet uttrykt i målområdet. Det kan tenkes at dette ligger implisitt i formuleringene, men det er ikke klart uttrykt at studentene er en del av dette. Høgskolen i Bergen, og sektoren for øvrig, er heller ikke der at det er naturlig å snakke om studenter som en selvsagt del av internasjonale samarbeidsavtaler innen forskning i dag. Høgskolen har både i Strategisk plan og FoU/N-strategien gjennomgående et fokus på å få studenter inn i forskningen, drive forskningsbasert utdanning og komme med god informasjon til studentene slik at de har reell mulighet til å sette seg inn i forskningen som foregår innenfor sitt fagområde. I Høgskolen i Bergen sin Strategi for Forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N), heter det at forskningsbasert utdanning

og studentinvolvering i forsking skal være integrert i alle studieprogrammer ved HiB, dette må også gjelde studieprogrammer med større eller mindre internasjonalt preg. I Strategisk plan heter det at HiB skal nå målene innen målområde 2, FoU, ved å: «Leggja til rette for at studentane kan delta i forsking». Dette må også gjenspeiles i HiBs internasjonale handlingsplan. En snakker om «flere vitenskapelig ansatte som drar på internasjonale forskeropphold», «drar på konferanser» eller «deltar i forskningsprosjekter», men svært lite om studentenes rolle i FoU-aktiviteten til høgskolen, bortsett fra at en formulering om «undervisningssamarbeid og fellesgrader på masternivå». Det bør være et mål at studenter også kan dra på utveksling for å drive med forskningsprosjekter, eller for å samle inn informasjon til sin bachelor- eller masteroppgave, og at studentene på HiB også møter internasjonale gjesteforelesere med spisskompetanse på sine felt i hele utdanningsløpet. mener at HiB har ansvar for profilering av forskning mot studentene, og at alle studenter ved HiB, også de internasjonale, skal være informerte om og ha mulighet til å sette seg inn i det FoU/N-arbeidet som skjer innenfor sitt fagområde. mener også at alle studenter skal kunne delta i et forskningsprosjekt i løpet av grunnutdanningen, for å få erfaringer fra skjæringsfeltet mellom teori og praksis. For at studentene skal kunne være aktive deltakere i forskningsprosjekt, er en avhengig av tett kontakt med forskningsmiljøet. Det gjelder også på det internasjonale området når studenter for eksempel skal på utveksling eller tar deler av sitt studie ved HiB. Forskningsbasert undervisning er viktig for å skape gode utdanninger og kompetente yrkesutøvere. Her viser vi til Norsk studentorganisasjon (NSO) sin forskningspolitiske plattform, vedtatt dette året, der det heter at: «Forskingsbasert undervisning skal gjere studentane i stand til å bidra i fagleg utvikling gjennom kritisk tenking, refleksjon og innsikt i vitskapleg metode i studiar og arbeidsliv. Det er viktig for at studentane sjølv skal kunne vere ein premissleverandør for god utøving og kontinuerleg utvikling av sitt fagfelt.» Dette perspektivet mangler i dagens utkast til handlingsplan, og vi oppfordrer HiB til å gå en runde til på dette punktet. Vi er altså ikke kritiske til suksessfaktorene isolert sett, men mener de i for stor grad handler om den enkelte forskeren og dennes arbeid, og ikke om utdanningsperspektivet og gevinsten det internasjonale perspektivet vil kunne ha for

kvaliteten på HiBs utdanninger og kompetansen til kandidatene som har studert ved institusjonen. mener at: «HiB skal legge vekt på å kunne tilby fulle utdanningsløp fra bachelor til mastergrad og eventuelt ph.d-grad i grunnutdanningene, og studenter som tar grunnutdanning ved HiB skal ha kompetanse til å ta videreutdanning/mastergrad.» (SPs prinsipprogram 2012-2013). For å få realisert dette er det helt sentralt med god sammenheng mellom de ulike utdanningsnivåene, for å skape interesse for videre utdanning på masternivå og eventuelt PhD-nivå må en legge til rette for tett kontakt med de vitenskapelige ansatte samt at studenter allerede i grunnutdanningene skal møte de gode forskningsmiljøene, både de ved høgskolen og med gjesteforelesere og i internasjonale forskningssamarbeid. Til slutt vil vi kommentere at det ikke står noe om Open Access (OA) i handlingsplanen. Vi ønsker vi at høgskolen skal utarbeide noen punkter her, og regner med å få være med i på debatten rundt bruken av OA ved Høgskolen i Bergen i fremtiden. Det er spørsmål en såpass stor og sentral institusjon som HiB bør ta stilling til, og vi mener at en handlingsplan for internasjonalisering er en ypperlig arena til dette. Målområde 3: Samhandling med samfunns- og næringsliv. vil her trekke frem to punkter som er svært viktige for oss, og som vi mener bør prioriteres enda tydeligere. Det første punktet er det første tiltaket som er foreslått: «Gjennomgå høgskolens avtaleportefølje med tanke på i hvilken grad de bidrar til høgskolens målsettinger særlig i forhold til mobilitet, faglig samarbeid og kobling mellom forskning og utdanning og avslutte alle «sovende» avtaler». Dette ser vi på som en høyprioritetssak, og det kan ikke ventes med et helt år. Dette er også viktig fordi mange studenter har irritert seg over at tilbudet ikke er likt det som det blir informert om i informasjonskanalene til høgskolen. Mange så på dette som en grunn til å velge HiB som sin institusjon for høyere utdanning, og tilbudet må samsvare med inntrykket studentene får. Vi mener dermed at dette bør være klart før høstsemesterets avslutning 2012, slik at potensielle søkere ikke blir misledet i søknadsprosessen for neste år. Dette vil også gjelde studenter som allerede studerer ved høgskolen, som skal ta fagvalg i løpet av det kommende studieåret. Tilbudet må stemme med inntrykket skapt på hjemmesidene.

Det er andre vi her vil trekke frem er punktet «Samarbeide med relevante regionale aktører i internasjonaliseringsarbeidet». Her vil trekke frem at man bør samarbeide med institusjoner både lokalt og nasjonalt som tilbyr samme utdanninger som høgskolen for å få et bredere utvekslingstilbud, og mener en her har mye ubrukt potensiale. Det er ikke nødvendig at hver enkelt institusjon skal lage sine egne utvekslingsavtaler; for eksempel bør lærerstudentene på HiB kunne benytte seg av utvekslingsavtalene til Høgskolen i Volda, og sjukepleierne på Høgskolen i Stord/Haugesund kunne benytte HiB sine avtaler. Ofte er også noen institusjoner sterke på visse geografiske områder, og det bør en bli flinkere til å dra gevinstene av. Kort sagt: Alle trenger ikke særegne avtaler! I utdanninger med samme rammeplan bør det spesielt gå an å samarbeide, det vil komme studentene til gode og både gi et bredere tilbud men også bidra til kvalitetssikring. Her kan blant annet det regionale samarbeidet i UH-nett vest benyttes, for å få gode utvekslingstilbud til både HiBs studenter og ansatte. Målområde 4: Ledelse, organisasjonsutvikling og forvaltning På generelt grunnlag stiller vi oss skeptiske til ambisjonsnivået i handlingsplanen. Vi ser at veldig mye ansvar blir lagt på sentrale personer i ledelsen. Disse personene har allerede mye å gjøre med spesielt samlokaliseringen på Kronstad i samme tidshorisont. Hvis man ser det som urealistisk at dette er ansvarsområder som blir prioritert og arbeidsoppgavene ferdigstilt i henhold til fristene, ser vi på det som uheldig at de samme personene også skal ha ansvaret her. Da bør man enten delegere ansvarsområder til avdelingene eller IK, eller finne andre måter å løse det på. Ettersom dette ser ut til å bli et veldig sammenhengende og omfattende arbeid de kommende årene, og arbeidet er svært viktig for studentene vi representerer, håper vi ledelsen ved HiB ikke gjennomfører handlingsplanen halvveis. Det er bra at enkeltpersoner får ansvaret for de ulike tiltakene, dette vil gjøre det mer oversiktlig med tanke på hvem man skal kontakte i den videre prosessen, og enklere for å følge opp punktene. Vi håper at det vil komme statusoppdateringer jevnlig til oss slik at vi kan få et innblikk i fremdriften og resultatene på de ulike tiltakene; Dette bør gjøres i minste fall to ganger i semesteret, slik at det videre arbeidet blir gjennomsiktig og vi kan være med å stake ut kursen underveis.

Av samme grunn tror vi også det blir stadig viktigere å ha en større internasjonal administrasjonsdel som kan ha ansvaret for oppfølgningen av handlingsplanen i det daglige, og HiB bør vurdere om en har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet her i dag; vårt inntrykk er at studentene ikke får god oppfølgning og hjelp i dag, mye grunnet kapasitetsproblemer. Selv om det faglige ansvaret ligger på instituttledere/programansvarlige, må de administrative ressursene være tilstrekkelige. I dag blir veldig mye av det praktiske ansvaret lagt på instituttledere/seksjonsledere, uten at disse nødvendigvis har nødvendig oversikt og ressurser til å drive dette arbeidet i tillegg til sin daglige virksomhet i forskning og utdanning. er godt fornøyd med at en så helhetlig handlingsplan for internasjonalisering blir laget. Det er mye av innholdet i handlingsplanen vi har ønsket å få gjennomført i lang tid, og vi ser frem til et godt samarbeid med høgskolen her. ønsker høgskolen lykke til med handlingsplanen og ser frem til det videre arbeidet! Med vennlig hilsen ved Høgskolen i Bergen Anders Veggeland Politisk nestleder Anders Kvernmo Langset Leder