KUNDE / PROSJEKT BoligPartner/ Naturfaglige vurderinger, B13 Holaker PROSJEKTLEDER Julie Kollstrøm Nguyen DATO PROSJEKTNUMMER 51010001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Jan Terje Strømsæther Julie Kollstrøm Nguyen TIL: Nannestad kommune Caroline Salberg, Ingeborg Lajord KOPI TIL: BoligPartner Knut Moe, Øyvind Haugaard REV. DATO Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune Registreringsstatus i planområdet Artskart og Naturbase ble undersøkt med tanke på å avdekke tidligere naturfaglige registreringer i planområdet. Det finnes ikke eksisterende registreringer innenfor planområdet. Rett utenfor planområdet i øst og i vest er det registrert forekomst av kjempespringfrø, som står oppført i norsk svarteliste i kategorien svært høy risiko (SE). Befaring Planområdet ble undersøkt av miljørådgiver/naturforvalter Jan Terje Strømsæther 8.6.2017. Figur 1. Undersøkt område. 1 (6) Sweco Drammensveien 260 NO-0212 Oslo, Telefon +47 67 12 80 00 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Jan Terje Strømsæther Mobil +47 971 47 913 JanTerje.Stromsaether@sweco.no
Naturverdier Planområdet ligger i sørboreal vegetasjonssone. Området er skogbevokst (med unntak av jorbruksarealer), og består av vegetasjonstype grandominert blåbærskog, med innslag av storbregner i forsenkninger/grøfter. Tre- og busksjikt består hovedsakelig av gran, rogn og bjørk, samt selje og vier i yngre og fuktigere deler sentralt i planområdet. Området er tydelig påvirket av hogst/skjøtsel, og de største delene av planområdet består av tett ungskog/løvskog. Deler av området sentralt er også nylig avvirket. Det er generelt lite forekomster av død ved i området. Den eldste skogen befinner seg vest i planområdet. Her domineres feltsjiktet av maiblom, gaukesyre, blåbær, skogstjerne, samt skogburkne, sauetegl og skogsnelle i forsenkninger. Figur 2. Grøft med soleiehov vest i planområdet. 2 (6)
Figur 3. Fra parti øst i planområdet. Sentralt i planområdet ligger en bred grøft med dybde antatt < 50 cm, der det ble observert larver av buttsnutefrosk. Vegetasjonen i grøften er dominert av myrkongle, gulldusk og småvasshår. 3 (6)
Figur 4. Brei grøft sentralt i planområdet. Det ble ikke observert rødlistede naturtyper eller arter, og heller ikke områder som oppfyller kriteriene i DN-håndbok 13 om naturtypekartlegging. Området er tydelig grøftet siden lang tid tilbake, og med enkelte fuktige partier. De fuktigere delene av området kan tenkes å ha en viss landskapsøkologisk betydning, men området vurderes ut over dette som ordinær skogsmark uten større naturfaglig verdi. Tilgrensende områder Planområdet ligger om lag 250 meter nord for Hetakermåsan, en naturtypelokalitet med verdi «svært viktig». Myra er klassifisert som «intakt lavlandsmyr i innlandet», og er en blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr. I senere tid er den dog registrert som høymyr (FM Oslo og Akershus, 2014). Intakt høymyr er en truet naturtype og kandidat til å bli utvalgt naturtype, noe som vil kunne medføre strenge restriksjoner på forvaltningen av naturtypen. Bekker innenfor planområdet drenerer til myra. Bekkene har ikke årssikker vannføring. Hydrolog anbefaler fortrinnsvis bruk av åpne overvannsløsninger. Ved valg av overvannsløsning må det tilstrebes å velge løsninger som ikke forstyrrer områdets hydrologi og overvannsdynamikk. 4 (6)
Åpne overvannsløsninger er gunstig i så måte. Figur 5. Avgrensning av naturtypelokaliteten Hetakermåsan. Kilde: Naturbase 2017. Vilt I følge en registrering av trekkende elg utført på 90-tallet inngår området rundt Hetakermåsan i en hovedtrekkvei for elg vest-øst, og det er etablert viltpassasje under riksvei 35 her 8Ellingsen & Sander, 1995). Hetakermåsan og området rundt er spesielt viktig for elg som kommer vestfra på forvinteren. Tiltaket vil medføre noe reduksjon i beitearealer (løvskog). Ved senere reguleringsarbeid i dette området som helhet må det tas hensyn til betydningen det har for vilt, slik at ytterligere fragmentering unngås. Svartelistearter Mot Gamle Dalsveg i nord ble det observert kornell, trolig sibirkornell (Kategori høy risiko - HI). Den svartelistede arten kjempespringfrø er registrert på naboeiendommer (Artsdatabanken, 2017). Denne har en formidabel evne til å spre seg, og er spesielt tilpasset spredning i vann. Ved utbyggingen må det treffes tiltak for å hindre at hogst, masseforflytning og lett tilgang til nye områder fasiliterer spredning av denne. Spredning inn på planområdet og derfra til Hetakermåsan vil være svært uheldig for det biologiske mangfoldet. 5 (6)
Figur 6. Forekomster av kjempespringfrø, markert med sorte kvadrater. Kilde: Artsdatabanken. Konklusjoner og anbefalinger Selv om det ikke er registrert noen spesielle naturverdier innenfor planområdet, vil eguleringsplanen kunne påvirke det biologiske mangfoldet i form av endret hydrologi i et skogs/myrområde, beslaglegging av beitearealer for hjortevilt og fasilitering av spredning av svartelistede arter. I planarbeidet og utbyggingsfasen vil følgende avbøtende tiltak være aktuelle: valg av åpne overvannsløsninger, bekjempelse av uønskede arter i forbindelse med utbygging, helhetlig forvaltning av området rundt Hetakermåsan i videre kommunalt planarbeid. Kilder Artsdatabanken (2017) Artskart 1.6. Ellingsen, Ø. og Sander, A.(1995) Gardermoenutbyggingen - konflikter med trekkende elg. Hovedoppgave ved Høgskolen i Telemark. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2014). Kartleggingsstatus for viktige naturtyper i Oslo og Akershus. Rapport nr. 5/2014. Miljødirektoratet (2017). Naturbase. 6 (6)