Journalpost:16/31299 Saksnummer Utvalg/komite Dato 100/2016 Fylkesrådet 29.03.2016 046/2016 Fylkestinget 25.04.2016 Komite for plan og økonomi 25.04.2016 Høring - forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten Sammendrag I Stortingets behandling av nærpolitireformen er det lagt opp til at politiet selv skal bestemme hvordan tjenestestedstrukturen skal være utformet. Her ble det også vedtatt at kommuner som var berørt av nedleggelse av politi- og lensmannskontor skulle få anledning til å klage. I forskriften som nå er på høring legges det opp til at berørte kommuner kan klage innen seks uker etter meddelelse. Klagen skal videre stiles til Politidirektoratet, men avgjøres av Justisog beredskapsdepartementet. Nordland fylkeskommune mener at det er viktig at Justis- og beredskapsdepartementet skal være mottaker av slike viktige endringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Videre er klagetiden på seks uke for kort, grunnet kommunenes politiske beslutningsstrukturer og behov for å utrede konsekvenser av en eventuell nedleggelse. Videre må vurderinger om nedleggelse av et politi- eller lensmannskontor også undergå bredere analyser knyttet til samfunnssikkerhet. Det foreslås videre at kommuner får en kompensasjon dersom de får større beredskapsansvar etter en nedleggelse av et politi- eller lensmannskontor. Høringsfrist er 29. april 2016 Bakgrunn Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Bakgrunnen for forslaget fremgår av Prop. 61 LS (2014-2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) og Innst. 306 S (2014-2015). I Stortingets behandling av saken 10. juni 2015 er det lagt opp til at Politidirektoratet sammen med det enkelte politidistrikt skal kunne bestemme hvordan politiets nett av tjenestesteder skal være utformet. I høringsbrevet poengteres det at endringer må gjøres i tråd med kriterier som skal sikre høy 1
kvalitet i polititjenesten og involvering av berørte kommuner. Dersom kriteriene ikke oppfylles, vil berørte kommuner kunne klage avgjørelsen inn for Justis- og beredskapsdepartementet. I Prop. 61 LS (2014-2015) uttales følgende om klageordningen: «Beslutning om sammenslåing av tjenestesteder skal treffes av Politidirektoratet etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Kommunene har legitime interesser i slike endringer, og vil ha vesentlige bidrag til vurderingen av dem. Den enkelte kommune kan imidlertid ikke representere alle de hensyn som må tas i betraktning i spørsmål om politiets organisering. Selv om de er viktige, bør dermed heller ikke kommunenes syn i seg selv være avgjørende for om det skal gjøres endringer. Den enkelte kommune som berøres av strukturendring, skal derimot kunne påklage Politidirektoratets beslutning på grunnlag av feil i saksbehandlingen og at endret tjenestestruktur ikke oppfyller kravene etter punkt 5.3 ovenfor. Justis- og beredskapsdepartementet er klageinstans». I Innst. 306 S (2014-2015) er klageordningen beskrevet slik: «F l e r t a l l e t viser til at kommuner kan klage på endringer i tjenestestedsstrukturen til Justis- og beredskapsdepartementet gjennom vedtak i kommunestyret. Alle berørte kommuner skal kunne klage på vedtak om endringer i tjenestestedsstruktur. Hvis de prosessuelle minimumskravene ikke er ivaretatt, skal dette tillegges avgjørende vekt i klagebehandlingen. Ved klagebehandlingen skal også kvaliteten på arbeidet med det ønskede sluttresultatet som er lagt frem for kommunene i forkant, og andre forhold som har betydning for helheten i politiets lokale tilgjengelighet, kunne vektlegges. Dette i tillegg til kriteriene i Prop. 61 (2014 2015) punkt 5.3. Klagen skal ha oppsettende virkning». Klageordningen vil gjelde for beslutninger fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer og politistasjoner. Med hensyn til kvalitet på tjenesten står det i proposisjonens kapittel 5.3 om krav til publikumsservice, forebygging samt tilgjengelighet og beredskap. Under «publikumsservice» er det presisert krav om tjenester og åpningstider på operative kontorer og at 90 % av innbyggerne skal kunne nå et kontor innen 45 minutter kjøreavstand. Med hensyn til «forebygging» er det krav om at alle kommuner skal ha en kontaktperson som jevnlig skal drøfte innretningen av det forebyggende arbeidet, samt vakt- og patruljetjenesten i området. Når det gjelder «tilgjengelighet og beredskap» skal de minst befolkede områdene i kunne nås innen 22 minutter i halvparten, og 45 minutter i 80 % av alle tilfeller ved 2
ekstraordinære hendelser. Problemstilling Det er flere problemstillinger knyttet til forslaget fra Politidirektoratet. I Stortingets vedtak går det fram at Justis- og beredskapsdepartementet skal være klageinstans, i forslaget til forskrift framgår det at det er Politidirektoratet som skal være mottaker av klagen. Videre vises det til punkt 5.3 i proposisjonen. Flere av kravene gjelder kvalitetsstandarder som er gjennomsnittskrav for hele politidistriktet. Det er derfor mulig å fjerne politiressurser fra områder med få innbyggere og allikevel oppnå måloppnåelse for distriktet som helhet. Vurderinger I forslaget går det fram at kommunestyret må vedta å klage før klage kan sendes, samtidig som fristen settes til seks uker. I praksis vil dette være vanskelig uten å måtte avholde ekstraordinære møter. En klage skal videre inneholde en begrunnelse. Slike begrunnelser må normalt ha en utredning knyttet til seg, dersom en skal imøtegå den politifaglige begrunnelsen for nedleggelse av et kontorsted. Klagefristen bør derfor være minimum 3 måneder. Når Stortinget har vedtatt at Justis- og beredskapsdepartementet skal være klageinstans er det naturlig at de også er mottaker av klage. Kvalitetskravene i kapittel 5.3 i proposisjonen gjelder som nevnt politidistriktet samlet. Det er uheldig at en kan fjerne politiressurser fra områder med få innbyggere og allikevel oppnå de totale mål om responstid. Dette kan gjøre at enkelte områder/kommuner står svært svakt knyttet til responstid i kritiske/ekstraordinære nødsituasjoner. I små kommuner med en liten brann- og redningsetat vil en også kunne stå i fare for ikke å ha operative ressurser tilgengelig i en krisesituasjon. Flere brann- og redningsetater har fra før prosjekter som «mens vi venter på ambulansen», nå har de også fått prosjekter som går i retning av «mens vi venter på politiet». Selv om kompetansen da ofte er på plass lokalt i eksempelvis brann- og redningstjenesten, kan det være en utfordring at det er de samme personene som er opplært til å kunne håndtere flere samfunnssikkerhetsoppgaver. Dette gjør at en ved større hendelser kan stå i fare for ikke å kunne ivareta både brann/redning, helse og sikkerhet på samme tid. Konsekvenser Høringen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Nordland fylkeskommune. Fylkesrådets innstilling til vedtak Fylkestinget i Nordland har følgende høringssvar til «Forskrift om klageordning for berørte 3
kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten» 1. Fylkestinget i Nordland vil påpeke at Stortinget i sin behandling av Prop. 61 (2014 2015) sier at Justis- og beredskapsdepartementet skal være klageinstans. Det er derfor naturlig at eventuelle klager sendes departementet direkte. Politidirektoratet skal forholde seg til departementet i slike viktige saker for kommunene, ikke omvendt. 2. Fylkestinget i Nordland mener at seks uker klagefrist er for kort tid til at kommunen skal kunne avgi en faglig forankret klage som skal vedtas av kommunestyret. Klagefristen bør være minst 3 måneder. 3. Politidirektoratet viser i høringen til kvalitetskravene i kapittel 5.3 i proposisjonen. Dette kan åpne for å fjerne politiressurser fra områder med spredt bebyggelse og allikevel oppnå mål om responstid i distriktet som helhet. Fylkestinget Fylkesrådet ber om at det legges inn en forutsetning om at større geografiske områder ikke kan bli uten stedlig representasjon fra politietaten i den nye organiseringen, selv om et svakt befolkningsgrunnlag kan tilsi at dette er politifaglig riktig. Fylkestinget Fylkesrådet mener at Justis- og beredskapsdepartementet må gjøre en vurdering av den totale samfunnssikkerheten, før det tas avgjørelse om nedleggelse av kontorer. Dette må være vurderinger som går utover det rent politifaglige. 4. Fylkestinget i Nordland ser at små kommuner, som også har en liten brann- og redningsetat, vil kunne stå i fare for å ikke ha operative ressurser tilgengelig ved en krisesituasjon. Brann- og redningsetatene har ofte fra før prosjekter som «mens vi venter på ambulansen» nå også etter hvert prosjekter som går i retning av «mens vi venter på politiet». Når det er de samme personene som gjerne ivaretar flere slike viktige samfunnssikkerhetsoppgaver, vil en under større hendelser kunne stå i fare for ikke å kunne ivareta både brann/redning, helse og sikkerhet på samme tid. 5. Fylkestinget i Nordland mener det er uheldig at de statlige nødetatene ved ambulanse og politi i stadig større grad velger å samle sine ressurser på færre steder. Med dette lar de kommunene overta et stadig større ansvar for helse og sikkerhet i de minst befolkede områdene av landet. Dersom de kommunale brann- og redningsvesener får oppgaver av staten innen helse- og politirelaterte oppgaver bør dette også kompenseres. Politiet bør derfor gå inn i dialog med berørte kommuner med brannog redningsvesen med henblikk på en økonomisk kompensasjon dersom politiet ikke har ressurser til å nå et område innen 22-45 minutter. Bodø den 29.03.2016 Tomas Norvoll fylkesrådsleder sign Mona Fagerås fylkesråd for næring sign 29.03.2016 Fylkesrådet Votering i Fylkesrådet Innstilling fra Fylkesrådet 4
Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt 25.04.2016 Komite for plan og økonomi Komiteen slutter seg til fylkesrådets innstilling i saken. Votering i Komite for plan og økonomi Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra Komite for plan og økonomi Fylkestinget i Nordland har følgende høringssvar til «Forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten» 1. Fylkestinget i Nordland vil påpeke at Stortinget i sin behandling av Prop. 61 (2014 2015) sier at Justis- og beredskapsdepartementet skal være klageinstans. Det er derfor naturlig at eventuelle klager sendes departementet direkte. Politidirektoratet skal forholde seg til departementet i slike viktige saker for kommunene, ikke omvendt. 2. Fylkestinget i Nordland mener at seks uker klagefrist er for kort tid til at kommunen skal kunne avgi en faglig forankret klage som skal vedtas av kommunestyret. Klagefristen bør være minst 3 måneder. 3. Politidirektoratet viser i høringen til kvalitetskravene i kapittel 5.3 i proposisjonen. Dette kan åpne for å fjerne politiressurser fra områder med spredt bebyggelse og allikevel oppnå mål om responstid i distriktet som helhet. Fylkestinget ber om at det legges inn en forutsetning om at større geografiske områder ikke kan bli uten stedlig representasjon fra politietaten i den nye organiseringen, selv om et svakt befolkningsgrunnlag kan tilsi at dette er politifaglig riktig. Fylkestinget Fylkesrådet mener at Justis- og beredskapsdepartementet må gjøre en vurdering av den totale samfunnssikkerheten, før det tas avgjørelse om nedleggelse av kontorer. Dette må være vurderinger som går utover det rent politifaglige. 4. Fylkestinget i Nordland ser at små kommuner, som også har en liten brann- og redningsetat, vil kunne stå i fare for å ikke ha operative ressurser tilgengelig ved en krisesituasjon. Brann- og redningsetatene har ofte fra før prosjekter som «mens vi venter på ambulansen» nå også etter hvert prosjekter som går i retning av «mens vi venter på politiet». Når det er de samme personene som gjerne ivaretar flere slike viktige samfunnssikkerhetsoppgaver, vil en under større hendelser kunne stå i fare for ikke å kunne ivareta både brann/redning, helse og sikkerhet på samme tid. 5. Fylkestinget i Nordland mener det er uheldig at de statlige nødetatene ved ambulanse og politi i stadig større grad velger å samle sine ressurser på færre steder. Med dette lar de kommunene overta et stadig større ansvar for helse og sikkerhet i de minst befolkede områdene av landet. Dersom de kommunale brann- og redningsvesener får 5
oppgaver av staten innen helse- og politirelaterte oppgaver bør dette også kompenseres. Politiet bør derfor gå inn i dialog med berørte kommuner med brannog redningsvesen med henblikk på en økonomisk kompensasjon dersom politiet ikke har ressurser til å nå et område innen 22-45 minutter. Beate Bø Nilsen komiteleder Marius Meisfjord Jøsevold saksordfører 25.04.2016 Fylkestinget Plan og økonomikomiteens innstilling ble lagt fram av saksordfører Marius Meisfjord Jøsevold, SV: Fylkestinget i Nordland har følgende høringssvar til «Forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten» 1. Fylkestinget i Nordland vil påpeke at Stortinget i sin behandling av Prop. 61 (2014 2015) sier at Justis- og beredskapsdepartementet skal være klageinstans. Det er derfor naturlig at eventuelle klager sendes departementet direkte. Politidirektoratet skal forholde seg til departementet i slike viktige saker for kommunene, ikke omvendt. 2. Fylkestinget i Nordland mener at seks uker klagefrist er for kort tid til at kommunen skal kunne avgi en faglig forankret klage som skal vedtas av kommunestyret. Klagefristen bør være minst 3 måneder. 3. Politidirektoratet viser i høringen til kvalitetskravene i kapittel 5.3 i proposisjonen. Dette kan åpne for å fjerne politiressurser fra områder med spredt bebyggelse og allikevel oppnå mål om responstid i distriktet som helhet. Fylkestinget ber om at det legges inn en forutsetning om at større geografiske områder ikke kan bli uten stedlig representasjon fra politietaten i den nye organiseringen, selv om et svakt befolkningsgrunnlag kan tilsi at dette er politifaglig riktig. Fylkestinget Fylkesrådet mener at Justis- og beredskapsdepartementet må gjøre en vurdering av den totale samfunnssikkerheten, før det tas avgjørelse om nedleggelse av kontorer. Dette må være vurderinger som går utover det rent politifaglige. 4. Fylkestinget i Nordland ser at små kommuner, som også har en liten brann- og redningsetat, vil kunne stå i fare for å ikke ha operative ressurser tilgengelig ved en krisesituasjon. Brann- og redningsetatene har ofte fra før prosjekter som «mens vi venter på ambulansen» nå også etter hvert prosjekter som går i retning av «mens vi venter på politiet». Når det er de samme personene som gjerne ivaretar flere slike viktige samfunnssikkerhetsoppgaver, vil en under større hendelser kunne stå i fare for ikke å kunne ivareta både brann/redning, helse og sikkerhet på samme tid. 6
5. Fylkestinget i Nordland mener det er uheldig at de statlige nødetatene ved ambulanse og politi i stadig større grad velger å samle sine ressurser på færre steder. Med dette lar de kommunene overta et stadig større ansvar for helse og sikkerhet i de minst befolkede områdene av landet. Dersom de kommunale brann- og redningsvesener får oppgaver av staten innen helse- og politirelaterte oppgaver bør dette også kompenseres. Politiet bør derfor gå inn i dialog med berørte kommuner med brann- og redningsvesen med henblikk på en økonomisk kompensasjon dersom politiet ikke har ressurser til å nå et område innen 22-45 minutter. Votering i plenum Komiteinnstillinga enstemmig vedtatt med 45 stemmer. FT 046/2016 Vedtak Fylkestinget i Nordland har følgende høringssvar til «Forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten» 1. Fylkestinget i Nordland vil påpeke at Stortinget i sin behandling av Prop. 61 (2014 2015) sier at Justis- og beredskapsdepartementet skal være klageinstans. Det er derfor naturlig at eventuelle klager sendes departementet direkte. Politidirektoratet skal forholde seg til departementet i slike viktige saker for kommunene, ikke omvendt. 2. Fylkestinget i Nordland mener at seks uker klagefrist er for kort tid til at kommunen skal kunne avgi en faglig forankret klage som skal vedtas av kommunestyret. Klagefristen bør være minst 3 måneder. 3. Politidirektoratet viser i høringen til kvalitetskravene i kapittel 5.3 i proposisjonen. Dette kan åpne for å fjerne politiressurser fra områder med spredt bebyggelse og allikevel oppnå mål om responstid i distriktet som helhet. Fylkestinget ber om at det legges inn en forutsetning om at større geografiske områder ikke kan bli uten stedlig representasjon fra politietaten i den nye organiseringen, selv om et svakt befolkningsgrunnlag kan tilsi at dette er politifaglig riktig. Fylkestinget Fylkesrådet mener at Justis- og beredskapsdepartementet må gjøre en vurdering av den totale samfunnssikkerheten, før det tas avgjørelse om nedleggelse av kontorer. Dette må være vurderinger som går utover det rent politifaglige. 4. Fylkestinget i Nordland ser at små kommuner, som også har en liten brann- og redningsetat, vil kunne stå i fare for å ikke ha operative ressurser tilgengelig 7
ved en krisesituasjon. Brann- og redningsetatene har ofte fra før prosjekter som «mens vi venter på ambulansen» nå også etter hvert prosjekter som går i retning av «mens vi venter på politiet». Når det er de samme personene som gjerne ivaretar flere slike viktige samfunnssikkerhetsoppgaver, vil en under større hendelser kunne stå i fare for ikke å kunne ivareta både brann/redning, helse og sikkerhet på samme tid. 5. Fylkestinget i Nordland mener det er uheldig at de statlige nødetatene ved ambulanse og politi i stadig større grad velger å samle sine ressurser på færre steder. Med dette lar de kommunene overta et stadig større ansvar for helse og sikkerhet i de minst befolkede områdene av landet. Dersom de kommunale brann- og redningsvesener får oppgaver av staten innen helse- og politirelaterte oppgaver bør dette også kompenseres. Politiet bør derfor gå inn i dialog med berørte kommuner med brann- og redningsvesen med henblikk på en økonomisk kompensasjon dersom politiet ikke har ressurser til å nå et område innen 22-45 minutter. Vedlegg Tittel DokID Til høring - forskrift om klageordning for berørte kommuner i 657192 forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten - høringsfrist 29.04.2016 Høring - klageordning for berørte kommuner - notat 657193 8