1 million tonn laks, - og hva så?



Like dokumenter
Et nytt haveventyr i Norge

Havet som matfat i globalt perspektiv

Har Norge en teknologistrategi for havbruksnæringen, slik andre viktige næringer har?

Havet som matfat i globalt perspektiv

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Verdiskaping fra produktive hav mot 2050.

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet

13. Desember Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Hvor vil norsk oppdrettsnæring være om 20 år?

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Teknologi og teknologibruk angår deg

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Analyse av marin ingrediensindustri

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Marine næringer i Nord-Norge

Høstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050"

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

Taredyrking som klimatiltak

Nor-Fishing teknologikonferanse 2010 Konsekvenser av fritt redskapsvalg

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

SINTEF Fiskeri og havbruk

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Matproduksjon og verdiskapning

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Hva kan SINTEF bidra med for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Hanne Digre, SINTEF Ocean Næringsforeningens møljelag

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst

Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Sustainable food. Ole Torrissen

HVORDAN KAN OFOTEN-REGIONEN BIDRA TIL VERDISKAPING FRA BIOMARINE NÆRINGER I NORGE? Karl A. Almås, Ph.D Styreleder SINTEF Nord AS

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Velkommen. Sjømatbarometer PwC

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

ET HAV AV MULIGHETER

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Norge verdens fremste sjømatnasjon

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

SAMMENDRAG AV VEIKART FOR HAVBRUKSNÆRINGEN SUNN VEKST

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

Bærekraftig norsk sjømatproduksjon i en global sammenheng. Med fokus på havbruk

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

Tenke globalt, handle lokalt

Havbruksnæringa og ringverknader

Taredyrking som klimatiltak

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Transkript:

TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1

1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, (DKNVS,1760) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi

Hovedkonklusjoner fra SINTEF-rapporten 1999 Mrd.kr. 300 250 200 150 100 50 0 2000 2010 2020 2030 År Utstyr og kompetanse Fòr, høyproduktive havområder Biokjemikalier, enerigbærere Nye arter, skjell og alger Laks og laksefisk Tradisjonell fiskerinæring

Begrensende faktorer for matprodukson frem mot 2050 9.5 milliard mennesker 2050 Vann Matvareproduksjonen krever i dag 900 kubikkmeter ferskvann pr. person.pr år. Landareal Dyrkbart areal må økes med 50-70 % Vekst i havbruk krever nye forkilder og andre arter 5

Marin eller terrestrisk matproduksjon? Total bioproduksjon (%) Til humant konsum (%) På land 50 % Fra land 98 % I sjøen 50 % (På kaloribasis) Fra sjøen 2 %

Global produksjon av mat FAO 2006 FAO, 2006 7

Global produksjon av fisk (mill. tons, FAO 2006) 200 180 160 140 120 Norge står for 1,7 % 100 80 60 40 20 0 1980 1990 2000 2010 2020 2030 Wild capture Aquaculture 8

Norsk diskusjon om bærekraftighet i oppdrettsnæringen?

Bærekraftig? Herring Mackerel Haddock Cod Næringsmiddel Kg fòr / kg produkt Oksekjøtt 10 Svinekjøtt 5 Kylling 2 Salmon Chicken Oppdrettslaks ( sjøanlegg) 1,5 Pork Beef 0 5 10 15 20 25 30 35 Greenhouse Gas emissions (kg CO 2 e/kg edible part at slaughter/landing)

Bærekraftig havbruksnæring Teknologisk ledende Visjon: Teknologi: Konkurransefortrinn nr. 1 for norsk havbruksnæring 12

Teknologiske utviklingsoppgaver Redusere produksjonskost og øke effektivitet Redusere miljøpåvirkning (fòrspill, kjemikalier I forb. med begroing og lakselus, rømming, energiforbruk) Øke fiskevelferd merdsom fiskens bolig, optimale veksbetingelser Øke sikkerheten i arbeidsoperasjoner (HMS) Bidra til mer kompetansebasert oppdrett gjennom å forstå ulike mekanismer som råder i merden Sporbarhet og dokumentasjon Teknologiutvikling ved førstehåndtering og slakting av vill og oppdrettet fisk Automatisering og prosessutvikling fra levende fisk til konsumprodukt Prosessteknologi, nye konsepter for optimalisert utnyttelse av råstoff og restråstoff Måleteknikker for datafangst 13

Fiskeolje en begrensende faktor! Totalproduksjon i dag : ca. 1000 ktonn Ca. 800 ktonn tilgjengelig for oppdrett Etterspørres til for, ca. 300 ktonn brukt til laks i 2010 Omega 3, humant konsum 130 ktonn i 2010 Utfordringer fremover dersom dagens forsammensetning opprettholdes Muligheter: Bruke mindre innblanding Global bycatch Høsting på lavere trofisk nivå ( krill og raudåte) Algefermentering Bioproteing / Biolipid?

Teknologi fra andre sektorer Industrial sector + Generic technology Application in seafood production Medical MRI, Diagnosis Quality control, Traceabilit Pharma Biotechnology Enzyme technology Vaccines Car industry Automation ICT Packaging Processing Oil and gas Reactor technology Processing Materials 15 Surface science Nanotechnology Sensors Fouling

Integrated Multi-Trophic Aquaculture Intensive fed aquaculture (salmon) Filtering species culture (mussels) Photosynthetic aquaculture (seaweed) 17

Forsøksanlegg i Trøndelag (2009; SINTEF) 3,5 mnd. i sjø 18 2,5 mnd. i sjø

Arealeksempler Dyrkingsareal som trengs for å dekke 5% av årlig norsk drivstoffforbruk (ca 650 km2) Dyrkingsareal som trengs for å dekke 100 % av årlig norsk drivstoff-forbruk (13 000 km 2)

Hva innebærer det å være verdens fremste sjømatnasjon? Langsiktige ambisjoner nasjonalt og internasjonalt Bærekraftig produksjon Miljømessig ( ressurser) Økonomisk Sosialt Teknologisk ledende Effektiv høsting og produksjon Eksport av kompetanse og utstyr Utvikle hele det biomarine clusteret 20

Teknologi som konkurransefortrinn nr. 1 TEKMAR Leverandørindustri

Forskning vil fortsatt være helt avgjørende! Hvilke flaskehalser har vi?

Forskerens hverdag i 2010?

Hvordan sikre optimal utnyttelse av industriens FoU-ressurser? Konkurranseutsette oppgavene i FHF Styrke næringens teknologiske konkurransefortrinn. Mindre konkurranseutsetting gir mer akademisering av forskningen. Dårligere relevans for næringen. Utnytte forskningsfronten innen andre industrisektorer. Kvalitetssikre den vitenskapelige kvaliteten gjennom samarbeid med Forskningsrådet. Korte ned avstanden mellom industrien og forskningsmiljøene Minske mengden meta-arbeid i forskningsmiljøene Langsiktig engasjement innenfor EU`s forskningsprogrammer gjennom EATIP. 24

Prognose for produksjon av olje og gass) (Oljedirektoratet 2009)

Langsiktige ambisjoner nasjonalt? 1999 :NTVA / DKNVS, SINTEF Rapporten har stort sett slått til så langt. Mrd.kr. 300 250 200 150 100 50 Utstyr og kompetanse Fòr, høyproduktive havområder Biokjemikalier, enerigbærere Nye arter, skjell og alger Laks og laksefisk 0 2000 2010 2020 2030 År Tradisjonell fiskerinæring

Konklusjoner Sjokkerende tall i SINTEF rapporten fra 1999 viste seg realistiske! Næringen må være teknologisk ledende for oppnå økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Anvendelse av næringens FoU-ressurser (FHF-fondet) må konkurranseutsettes og kvalitetssikres. Norge må ha som mål minst å doble sin oppdrettsproduksjon frem mot 2020.