Side 1 av 16 Nærings- og handelsdepartementet Tale 31. januar 2013, kl. 13:00 Taler: Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 30 min. Lengde ord Geonor-konferansen Regjeringens arbeid med strategi for mineralnæringen, Meyergården hotell, Mo i Rana Sjekkes mot framføring Kjære nord-norske og nordiske venner! Tusen takk for invitasjonen til å komme hit i dag. Det er inspirerende å møte så mange engasjerte og informerte representanter for mineralindustrien i Norden! Geonor-konferansen er en god anledning til å innhente regionale nordnorske perspektiver på mineralnæringen og samtidig få innblikk i svenske og finske tilnærminger til næringen. Lennart Gustavsson hadde mye interessant å si om Sveriges forestående mineralstrategi. Jeg gleder meg også til å høre det finske perspektivet fra Pekka Nurmi. Den norske regjeringen er på samme måte som den svenske, i sluttfasen av arbeidet med å ferdigstille vår strategi for mineralnæringen. 1
Side 2 av 16 La meg si litt om utgangspunktet vårt for strategien. Vi er avhengige av mineraler. De fleste gjenstander vi omgir oss med inneholder mineraler, fra mobiltelefonen og kaffekoppen, til veiene vi kjører på. I dag er verdens økonomiske tyngdepunkt i bevegelse fra vest og nord til sør og øst. Befolkningsvekst, teknologisk utvikling og økonomisk vekst, ikke minst i folkerike land i Asia, har ført til økt etterspørsel etter mineraler og metaller. Vi ser at råvarebehovet er økende. Vekst og stabilitet i verdensøkonomien forutsetter god tilgang på mineraler. De Nordiske landene ligger som utposter til Europa. Men vi regnes absolutt med: Nordiske fjell er EUs råvarelager! 1 Fra Norsk side har vi betydelige mineralressurser som kan bidra til Europas ressurstilgang. Norge er allerede i dag en viktig produsent av flere ressurser som eksporteres til europeiske og andre markeder. Eksemplene er mange: titanmineraler, jernmalm, kull, kalk, kvarts, nefelinsyenitt, olivin, pukk og naturstein. Norge er i tillegg Europas største produsent av aluminium, ferrolegeringer, kunstgjødsel, nikkelmetall og silisiummetall. 2 1 Dette kom også fram i Geonor-rapporten som kom i 2010. 2 Dette er produkter som i hovedsak er basert på import av mineralråstoff for videre bearbeiding. 2
Side 3 av 16 I dag er de fleste av de norske foredlings/smelteverkene avhengig av import av mineralråstoff fra land utenfor Europa. Noen unntak er det. For eksempel videreforedler både Eramet i Tyssedal og Kronos Titan i Fredrikstad ilmenittressursen til Titania i Rogaland. Men i fremtiden bør vi se flere positive synergier mellom norsk og europeisk mineralråstoff og foredlingsindustrien. La meg trekke frem en gladsak. Et eksempel på hvordan norsk mineralindustri kan ha strategisk betydning for Europa, er RHI Normags nye fabrikk på Herøya i Porsgrunn, som jeg var med å åpne i november i fjor. Fabrikken produserer ulike typer magnesiumoksid. Råvaren kommer fra Nordfra; fra Hammerfall dolomitt i Sørfold. Når de kommer i full produksjon vil fabrikken være det største fused-magnesia anlegget utenfor Kina! Dette er et eksempel på at norske mineralressurser og norsk industrikompetanse kan ha strategisk betydning for europeisk industri. Det er også et eksempel på en stor internasjonal industribedrift, som velger å etablere seg med en helt ny fabrikk i Norge. Så ikke alt forsvinner til Kina! Da jeg var til stede ved åpningen, fikk jeg vite at viktige grunner til at RHI ville etablere magnesiumoksid-produksjon i Norge var: tilgang på kvalitetsråstoff fra Hammerfall dolomitt. Men også rammevilkårene vi kan tilby i Norge spilte inn. Norge kan tilby et forutsigbart, ubyråkratisk forretningsklima, i tillegg til at det finnes god 3
Side 4 av 16 tilgang til kraften som var nødvendig i produksjonen. Til konkurransedyktige vilkår. Samtidig ønsker de ikke å bli for avhengige av Kina Nærheten til det europeiske markedet ble også trukket fram av RHI Norsk mineralnæring har alle forutsetninger for å gjøre det godt: Vi har ressursgrunnlaget: Norges geologiske undersøkelse har beregnet at norske kjente og undersøkte metallressurser med dagens priser har en verdi på rundt 1400 mrd. kroner! I tillegg kommer industrimineraler, pukk, grus, kull, naturstein og alle metallforekomster som ikke er undersøkt. En annen god forutsetning, og et særtrekk ved Norge, er at mineralutvinningen ofte finner sted langs kysten. Vi er nær havet og vi har isfrie havner! Dette er gunstig for frakt og skiping av ferdige produkter. I internasjonale undersøkelser gjør vi det generelt sett godt. Fraser Institute kom i 2012 med en ny utgave av sin internasjonale Mining Survey. Der har de spurt en rekke gruveselskaper, leteselskaper og konsulentmiljøer i flere gruveland om hvordan det er å drive virksomhet i de ulike landene. Spesielt gledelig var det at Norge ses på som et land med muligheter. 4
Side 5 av 16 Vi var ikke i toppdivisjonen der troner ikke overraskende gruveland som Canada og Australia. Våre naboland Finland og Sverige gjør det også svært bra, og langt bedre enn Norge. Men ressursgrunnlaget i Norge er godt. Og det gjør at mange internasjonale aktører vurderer Norge som et interessant land for investeringer. Nord-Norge spiller også en svært viktig rolle når vi snakker om Norge som mineral-land. Finnmark og Nordland er blant de største mineralfylkene i landet. Samlet sett hadde Norge 4 039 årsverk i mineralnæringen i 2011, og en omsetning på 12,4 mrd. kroner. 1597 av årsverkene lå i de nordligste fylkene våre. Samlet omsetning i mineralnæringen i Nord-Norge var 3 188 mill. kroner. Gode eksempler i Nord er: Jernmalmproduksjonen ved Sydvaranger gruve, Nefelinsyenittproduksjon til blant annet porselen og vinglass fra Sibelco Nordics på Stjernøy og jernmalm fra Rana gruber. For å nevne noen (Det er også flere aktører innenfor byggeråstoff og industrimineraler. Jeg kan blant annet nevne Brønnøy Kalk, Franzefoss Miljøkalk og Hammerfall Dolomitt). Da vi startet arbeidet med strategien visste vi at vi hadde noen utfordringer: 5
Side 6 av 16 For det første visste vi at Norge ikke er like gode på kartlegging som våre naboer Sverige og Finland. For det andre visste vi at det norske systemet kan oppleves som noe mer usikkert enn det i våre naboland. Kommunenes sterke posisjon i arealforvaltningen kan virke utfordrende for de som ikke kjenner det norske systemet. For det tredje visste vi at tilgang på kompetanse, kunnskap og kapasitet er et sted hvor skoen trykker. Men dette er ikke unikt for Norge. Jeg er opptatt av at vi skal legge til rette for at mineralnæringen kan bli en viktig vekstnæring i årene som kommer. Den nye mineralloven som trådte i kraft i 2010 var en viktig milepæl, og den fastsetter viktige juridiske rammer knyttet til næringens virksomhet. Med strategien tar vi viktige skritt videre. Formålet med strategien er å legge til rette for økt verdiskaping og sysselsetting i mineralnæringen, og det skal legges vekt på å skape rammevilkår som gir god forutsigbarhet for næringen. Strategien skal bidra til å synliggjøre Norge som et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i, samtidig som vi sikrer miljømessig forsvarlig og bærekraftig drift. Ei næring som kan leve i god sameksistens andre næringer og interesser og som er godt forankret i lokalsamfunnet. Strategien vil derfor blant annet omtale utdanning og kompetanse, forskning og utvikling, kartlegging av mineralressurser, og forutsigbare myndighetsprosesser og regelverk. 6
Side 7 av 16 God kunnskap om norsk berggrunn er viktig for økonomisk vekst i mineralnæringen. Kartlegging kan gi grunnlag for ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser. Når det gjelder geografisk kartlegging må det nok likevel innrømmes at vi er langt bak Finland og Sverige. Kun 30 prosent av landarealet i Norge har hittil blitt kartlagt. Likevel det er lys i tunellen..: vi har en sterk økning i kartleggingsvirksomheten og i prospekteringen i Norge. Arbeidet som gjøres av Norges geologiske undersøkelse (NGU) av stor betydning. Det gir mineralnæringen muligheter til å påvise og undersøke forekomster. Regjeringen har bevilget 100 mill. kroner over fire år til kartleggingsprogrammet for Nord-Norge. Når programmet er gjennomført ved utgangen av 2014 vil nesten 75 prosent av landarealet i Nord-Norge være kartlagt. I år har vi bevilget 10 mill. kroner til kartlegging i Sør-Norge. Dette som et bidrag til å øke kartleggingsgraden også i sør. Jeg vet at forutsigbarhet i planprosesser er et tema som engasjerer mange. Det er ikke så rart. Planlegging av mineraluttak er tidkrevende og dyrt. Både jeg og næringsministeren har tidligere signalisert at hensynet til et forutsigbart regelverk for mineralutvinning er blant temaene som vil bli vektlagt i arbeidet med strategien. Planprosesser knyttet til mineraluttak er ofte 7
Side 8 av 16 kompliserte og en del kommuner har ikke erfaring eller tilstrekkelig kompetanse til å håndtere slike oppgaver. Derfor vurderer vi mulige tiltak som kan gi økt forutsigbarhet og mer tids- og kostnadseffektive beslutningsprosesser. Det er dessuten et generelt mål for regjeringen å redusere næringslivets administrative kostnader som følger av lovpålagte krav, herunder planlovgivningen. Dette vil gi bedriftene mindre byråkratisk hodebry og mer tid til verdiskaping. Samtidig når jeg er inne på dette temaet - så er det viktig for meg å presisere at det ikke er aktuelt for regjeringen å rokke ved kommunenes beslutningsmyndighet. Det lokale selvstyret står sterkt i Norge. Strategien forandrer ikke på dette. Direktoratet for mineralforvaltning er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene. I en voksende næring blir direktoratet stadig viktigere. Dette krever økt satsing, og derfor styrkes direktoratet for mineralforvaltning med fire nye stillinger i 2013. I tiden fremover vil direktoratet for mineralforvaltning se på effektivisering av egne prosesser og saksbehandling med sikte på en enda bedre kommunikasjon med og rådgivning overfor mineralnæringen, kommuner og andre. Det skal bli lettere å få tilgang på relevant kunnskap om etablering og drift av mineralvirksomhet i Norge. I strategien vil Regjeringen dessuten forsterke samarbeidet mellom NGU og Direktoratet for Mineralforvaltning. Dette samarbeidet skal bidra til økt kapasitet og vil styrke fagbredden i direktoratet. 8
Side 9 av 16 Omdømme, samfunnsansvar, miljø og forholdet til lokalsamfunnet, blir stadig viktigere. Lokalsamfunnene forventer positive ringvirkninger av mineralnæringens virksomhet, og at bedriftene driver miljømessig forsvarlig. Regjeringen forventer at selskaper som driver eller ønsker å drive mineralvirksomhet i Norge har en aktiv holdning til samfunnsansvar, miljø og sin rolle i lokalsamfunnet. De siste årenes sterke økning i prisene på metaller og mineraler har gjort at det er økende interesse for å starte opp nye og gjenåpne gamle gruver i Norge. Dette gir muligheter for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i distriktene. Samtidig fører slik aktivitet til utfordringer som må tas på alvor. Både i forhold til naturinngrep, hensynet til kulturminner og forurensingsutfordringer. Vi har en høy ambisjon om at norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige. Samtidig må vi finne en god balanse mellom næringsmessige hensyn og miljøhensyn. Norge har strenge miljøkrav. All mineralutvinning må ha tillatelse etter mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Hver sak skal vurderes konkret. Tillatelse skal bare gis dersom samfunnsnytten ved utvinning vurderes som større enn ulempene. I denne prosessen har vi kompetente fagmiljøer og offentlige etater og et godt etablert system. Dette systemet skal vi fortsette å bruke, men vi skal gjøre det bedre. 9
Side 10 av 16 Mange metall- og mineralressurser i Norge befinner seg i kystnære områder. For utvinning av slike ressurser kan sjødeponi være et aktuelt alternativ til landdeponi. Om noen skulle være i tvil - Vi er godt kjent med de utfordringene som både sjømatnæringen og miljøinteressene påpeker i den forbindelse. Dette tar vi på alvor. I samarbeid med blant annet Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet vil vi derfor finne frem til løsninger som gir en god balanse mellom miljøhensyn, sjømatnæringens behov og tilrettelegging for utvikling av mineralnæringen. Hensynet til en bærekraftig utvinning av mineralressurser, samfunnsansvar og dialog med lokalsamfunnet som mineralbedriftene opererer i, er en rød tråd i vårt arbeid med strategi for mineralnæringen. Denne tilnærmingen er også sentral for å sikre sameksistens mellom mineralnæringen og samiske interesser. Statens generelle konsultasjonsplikt med Sametinget og bestemmelsene i Mineralloven skal sikre god dialog mellom myndighetene og berørte samiske interesser, slik at man kan få til balanserte løsninger. Det er også viktig at mineralbedrifter selv tar ansvar for å sikre god dialog med lokale myndigheter og lokalsamfunnet. Samtidig forutsetter sameksistens en konstruktiv faktabasert dialog og en gjensidig vilje til å foreta tilpasninger. Etter mitt syn er det å legge til rette for god sameksistens et ansvar som påligger alle berørte parter. 10
Side 11 av 16 Næringen må ta samfunnsansvar. Selskapene får utnytte ressursene. Da bør de også gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Gjennom arbeidsplasser, vekst og verdiskaping. Og gjennom et ryddig forhold til miljøspørsmål, andre næringer og samiske interesser. Kunnskap og kompetanse er nøkkelen til en lønnsom og bærekraftig mineralnæring. For en teknologidrevet og innovativ næring. En næring som klar til å møte fremtidens utfordringer. For det første: Næringen trenger flere ingeniører. Mange bergingeniører er i ferd med å nå pensjonsalder. Det har vært lav rekruttering til bergingeniørstudiet over tid både i Norge og andre europeiske land. Det at norske geologer og andre realister har kunnet gå til petroleumsnæringen har også vært en utfordring for rekrutteringen til mineralnæringen. De kommende årene er det derfor nødvendig med betydelig rekruttering For det andre: Utviklingen i næringen skjerper kravene til kompetanse. En ting er at det er formelle kompetansekrav nedfelt i den fortsatt relativt nye mineralloven. Noe annet er den kraftige teknologiutviklingen vi ser i næringen, som vil kreve både nyrekruttering og etter- og videreutdanning. 11
Side 12 av 16 Og dessuten: Økte kompetansekrav handler om mer enn teknologi. Det handler om å bruke de beste og mest effektive driftsmetodene og utstyret, men også gode og effektive forretnings- og logistikkmodeller. For det tredje: Kunnskap driver produktutviklingene fremover. Kompetanse er helt sentralt for å kunne utvikle produkter markedet og kundene etterspør. Prisen mineralaktørene kan oppnå på sine produkter kan variere mye: Ofte basert på renhet eller i hvilken grad de an møte kundens behov. Da kan det ha mye å si for bunnlinjen om en bedrift er best på sitt område eller bare ganske flink. Regjeringen tar kunnskapsutfordringene i norsk næringsliv på alvor. Blant annet skal realfagstrategien bidra til å: Øke interessen for realfag og teknologi; Styrke rekrutteringen og gjennomføringen på alle nivåer, Øke rekrutteringen av jenter til matematikk, fysikk, kjemi og teknologifagene; Og å styrke norske elevers kompetanse i realfag. Når det gjelder rekruttering, må jeg si at det er svært gledelig å notere: 12
Side 13 av 16 at opptakene til de ulike ingeniørutdanningene i Norge har steget med 50 prosent mellom 2005 til 2012. 3 I 2012 var det hele 25 prosent flere søkere til ingeniørutdanningen enn året før. Utdanningsinstitusjonene har de senere årene gjort en kjempejobb med å opprette studieplasser på de mest etterspurte studiene og ta i mot flere søkere. Det går den rette veien! Spørsmålet er om de etter hvert vil velge mineralnæringen eller petroleum. Vi kan bidra gjennom å legge til rette men også mineralnæringen må gjøre sin del, og vise frem at den kan by på interessante og attraktive jobber. Mineralnæringen har Norge i tillegg flere gode institusjoner og fagmiljø å trekke på: NTNU har et av landets mest spesialiserte miljøer med et eget institutt for geologi og bergteknikk. SINTEF har også et sterkt fagmiljø knyttet til dette. Universitetet i Tromsø tilbyr geologistudier på bachelor- og masternivå og spiller en sentral rolle i kunnskapsutviklingen på lete- og prospekteringsområdet. Høyskolen i Narvik er Nord-Norges teknologihøyskole og en viktig aktør for å sikre kompetanse og arbeidskraft til nordområden. Med sin beliggenhet midt i Europas ressurskammer vil den bli en viktig bidragsyter i utviklingen av mineralnæringen. 13
Side 14 av 16 Fagskoleutdanningene er også en viktig bidragsyter for å utdanne kompetent arbeidskraft til mineralnæringen. Forskning og kunnskapsutvikling er en forutsetning for utvikling av en effektiv, lønnsom og miljøvennlig mineralnæring. Forskningsrådet finansierer flere ordninger som også bør treffe mineralnæringens behov. Innovasjon Norge har også en rekke virkemidler som bør være attraktive for næringen. Sammen kan de blant annet tilby BIA, miljøteknologiordning, forsknings- og utviklingskontrakter og nærings-phd er. Jeg tror vi kan være enige om at næringen fortsatt har et potensial til å utnytte de mulighetene som ligger i virkemiddelapparatet.. En bedrift som på forbilledlig vis greier å ta ut samarbeidspotensialet med fagmiljøene er The Quartz Corp Norway AS på Drag i Nordland. Kvartspulveret fra verket eksporteres til kunder over hele verden som benytter produktene innenfor optisk-, solcelle- og elektronikkindustri. Denne vekstbedriften er en av to ledende bedrifter i verden innen foredling av de høyeste kvalitetene av kvarts. Og de satser mye på FoU. FoU-aktiviteten skjer i betydelig grad i nært samarbeid med blant annet NTNU Institutt for geologi og bergteknikk og SINTEF Materialer og kjemi. Mineralklynge Nord ble høsten 2012 plukket ut som en av syv nye næringsklynger som fikk status som Arenaprosjekt under Innovasjon Norge. Mineralklynge Nord samler viktige gruve- og mineralaktører fra hele Nord-Norge. Disse ønsker i felleskap å 14
Side 15 av 16 øke aktiviteten, verdiskapingen og sysselsettingen i mineralnæringen og vil forhåpentligvis bli en viktig motor for økt aktivitet, verdiskaping og ikke minst sysselsetting i bransjen. Som jeg sa innledningsvis. De nordiske landene ligger som utposter til Europa. Men vi regnes absolutt med og vi samarbeider. Hensikten med det nordiske samarbeidet i Nordisk Ministerråd er å arbeide mot felles løsninger som har konkrete positive effekter - nordiske synergier - for innbyggerne i de enkelte nordiske land. Et ekspertnettverk kalt NordMin er i ferd med å bli etablert og vil bringe sammen aktører innenfor mineralsektoren for å styrke konkurranseevnen til mineralnæringen. Dette samarbeidet kan ha positive effekter både for utveksling av kunnskap mellom de nordiske forskningsinstitusjoner og utveksling av kunnskap mellom mineralbedriftene i Norden.. Barentsregionen tiltrekker seg i økende grad internasjonal oppmerksomhet. Det er en region med enorme ressurser og et stort potensial for ny økonomisk utvikling. Under det norske formannskapet i Barens Euro-Arctic Council og arbeidsgruppen for økonomisk samarbeid (2011-2013), vil Norge ha et særlig fokus på nye muligheter for økt samarbeid mellom medlemslandene i maritim trafikk, mineralsektoren, marin bioprospektering, grenseoverskridende næringssamarbeid og tverrgående samarbeid. 15
Side 16 av 16 Og I mai 2013 vil det norske formannskapet organisere en Barents Industrial Partnership konferanse i Tromsø, med fokus på mulighetene for økonomisk samarbeid i Barentsregionen. Jeg er glad for at vi ser en økende optimisme i mineralnæringen, og at så mange mineralbedrifter jobber aktivt for å utnytte mulighetene som ligger i norske fjell. Den norske mineralstrategien vil ikke gi svar på alle spørsmål eller løse alle utfordringer. De som forventer det vil nok bli skuffet. Men jeg føler meg trygg på at den vil peke i en retning som vil gi mer forutsigbarhet og som vil gi grunnlag for en videreutvikling av en fremtidsrettet og bærekraftig mineralnæring. Strategien vil omhandle temaene jeg har vært inne på i dag; kartlegging, et forutsigbart rammeverk, samfunnsansvar og miljø, en kompetent og fremtidsrettet mineralforvaltning, utdanning, forskning, innovasjon og samarbeid på tvers av grensene. Jeg har naturlig nok ikke vært særlig detaljert, men det kan jeg jo heller ikke all den tid arbeidet med strategien ikke er avsluttet. Jeg ser frem til resten av dagen og ønsker oss lykke til i det videre samarbeidet. 16