Et kritisk, reflekterende blikk på egen tekster

1 Bjørn Lindstad - kandidatnr.: 1590 Formidling og forleggeri Høsten 2009 Et kritisk, reflekterende blikk på egen tekster Innledning I denne artikkelen vil jeg ta for meg tre oppgavetekster som er skrevet i forbindelse med min masterstudie i faglitterær skriving ved Høgskolen i Vestfold. Et overordnet tema i oppgavene er, slik jeg ser det, presentasjon og promotering av egne tekster der målet er publisering. I oppgave 1 og 2 presenterer jeg et bokprosjekt som, blant annet, ser nærmere på hvordan ulike aktører i litteraturfeltet 1 benytter forskjellige retoriske virkemidler for å oppnå posisjoner. Et sentralt poeng i artikkelen er å vise hvordan jeg selv opptrer som en slik aktør. Jeg vil derfor, med vekt på oppgave 1 og 3, hovedsakelig konsentrere meg om å reflektere over hvilke strategier for selviscenesettelse som kan spores i oppgavene. For å kunne gi en nærmere beskrivelse av litteraturfeltets virkemåte vil jeg trekke frem den franske filosofen og sosiologen Pierre Bourdieu 2 og støtte meg på hans bruk av begrepene; felt, agent, kapital, kretsløp. Felt og feltspesifikke kretsløp Et felt kjennetegnes i første rekke av dets autonomi. Det vil si at det i stor grad er uavhengig av innflytelse fra andre felt. De som befolker et felt benevnes av Bourdieu som agenter. 3 Agentene kan ha ulike posisjoner i feltet og plasserer seg hierarkisk i forhold til hva slags ressurser, og hvor mye økonomisk, kulturell, symbolsk eller politisk 4 kapital de disponerer over. I litteraturfeltet skiller jeg, for enkelthets skyld, mellom to ulike delfelt det skjønnlitterære og det faglitterære. I det skjønnlitterære delfeltet definerer hver enkelt agent seg ved å avgrense og utelukke, det vil si ved å etablere en høy terskel for inntreden i delfeltet. 1 Eksempler på aktører i litteraturfeltet er: forfattere, forlag, kritikere og forfatterorganisasjoner 2 Dette gjelder i første rekke: Pierre Bourdieu, The Field of Cultural Production - Cambridge 1993 3 Pierre Bourdieu, 1993. Om agenter og deres status side 38 4 Pierre Bourdieu, Den kritiske ettertanke, Oslo 1993. Se intervju med Bjørn Nic Kvalsvik side 247-48 om politisk kapital. Se også Dag Solhjell, Kunst-Norge, Universitetsforlaget 1995 side 3

2 Avgrensningskriteriene er kunstnerisk kvalitet og litteraturhistorisk relevans. Her gjelder kunsten for kunstens skyld og begreper som selvstendighet, individualitet, integritet og oppofring står sentralt. Slik jeg oppfatter Bourdieu, vil agenter som deltar i dette delfeltet, søke symbolsk kapital i form av anerkjennelse fra andre agenter som besitter posisjoner høyere oppe i hierarkiet. I det faglitterære delfeltet definerer hver enkelt agent seg gjennom kvalitetskriterier som primært knyttes til stor tilgjengelighet, godt faglig skrivehåndverk og etterretterlighet. Det pedagogisk eksemplariske og bredde er sentrale begreper fordi agentene søker støtte i, og er orientert mot, den offentlige kulturpolitikken. 5 Mange ser på seg selv som eksekutører av denne politikken. Agenter som deltar i denne delen av litteraturfeltet søker politisk kapital. Porten inn gjøres vid. Man kan også skille ut et kommersielt kretsløp, men det er mindre relevant og vil ikke bli drøftet i denne sammenhengen. Kretsløpene anskueliggjør hvordan agentene søker å posisjonere seg i avgrensede hierarkiske systemer der mengden av ulike former for kapital avgjør deres status. Agentenes handlinger er ofte knyttet til det å få bekreftet eller å øke kapitalen. Ved å fortolke deres bevegelser i lys av retorikken og retorikkens virkemidler kan vi lettere forstå deres handlinger. Dette kommer jeg tilbake til lenger nede i artikkelen. Ulike metaperspektiver ved muligheter og begrensninger for publisering i det litterære feltet Høstens fagmodul i masterstudiet heter Formidling og forleggeri. Jeg oppfatter at modulens hovedmål er å problematisere forholdet mellom tradisjonell publisering gjennom forlag, og de mulighetene ny teknologi gir anledning til når det gjelder eget forlag eller digital publisering på nett. Dette er også essensen i den første oppgaven. Ordlyden i de første oppgaven tvang meg til å reflektere over flere interessante dilemmaer. For det første fordi jeg i min egen masteroppgave skal gjøre en diskursanalyse der jeg beskriver feltspesifikke prosesser innenfor det eksisterende litteraturfeltet. I arbeidet med moduloppgaven så jeg etter hvert at den digitale bokverden, der den enkelte 5 Utvalget av begreper og kvalitetskriterier i det faglitterære delfeltet bygger blant annet på min tolkning av professor Johan T. Tønnessons bok hva er SAKPROSA - Universitetsforlaget 2008, og hans vektlegging av litteraturpolitikkens betydning for sakprosaen. Se side 140-145

3 forfatter kan sette sin egen agenda ut i fra egne subjektive kvalitetskriterier, ville få karrige kår i litteraturfeltet. Sagt på en annen måte: Det digitale litteraturfeltet har ennå ikke materialisert seg i form av en infrastrukutur med makt og innflytelse! 6 For det andre synes jeg publisering på eget forlag, 7 eller gjennom et annet (ikkeredaksjonelt) digitalt medium, ikke hadde noen hensikt i mitt eget bokprosjekt. Heller ikke Chris Andersons forførende teori, 8 om den lange halen, som på en utmerket måte ble kommentert av Eirik Newth i PROSA nr 4, 09, 9 virket overbevisende. Siden jeg i masteroppgaven skulle gjøre en analyse av det norske litteraturfeltet følte jeg det riktig å forholde meg til de samme formidlingskanaler, og utsette meg for de samme aktørene, som jeg skulle beskrive og analysere. Publiseringsformen fikk dermed en avgjørende betydning. Jeg valgte derfor å stile min første oppgave som et innsalgsdokument til et tenkt forlag, studentforlaget. Videre i artikkelen kommer jeg gjennomgående til å bruke min egen forfatter/konsulentposisjon som eksempel på hvordan jeg representerer en agent i egne oppgavetekster. Strategier for selviscenesettelse i oppgavetekstene der hensikten er å komme inn i det litterære feltet Agentenes posisjonering Det har blitt skrevet mye om hvordan agenter i litteraturfeltet opp igjennom tiden har skapt seg et navn ved selv å ta regi for å fremme egen posisjon. Knut Hamsun og Arne Garborg er velkjente eksempler på det. 10 I dag skjer dette ofte i form av debattinnlegg i seriøse aviser eller lengre artikler i litterære tidsskrifter. 6 Vesentlige unntak er selvsagt nettidsskrifter og de store forlagens begynnende satsninger på digitale lærebøker. 7 Kular, C. (2006). "The venues for vanity. Methods and means of self-published books" i B. Cope and A.O. Phillips, The Future of the Book in the Digital Age. Oxford: Chandos Publishing 8 Anderson, C. (2006). The Long Tail. Why the Future of Business is Selling Less of More. New York: Hyperion 9 PROSA nr 4 2009 side 46 10 Om Garborg; se Rem side 121-144

4 Fløgstad/Pryserdebatten, som vi har kunnet følge i aviser og tidsskrifter det siste halve året, er et eksempel på dette. 11 Etter min oppfatning kan forfatterens kamp for å posisjonere seg beskrives i 3 faser. Streben etter å komme innenfor litteraturfeltet gjennom publisering Søke innflytelse gjennom aktiv deltakelse i litteraturfeltet Oppnå definisjonsmakt gjennom anerkjennelse fra andre aktører i litteraturfeltet. I denne artikkelen skal jeg konsentrerer meg om retoriske virkemidler som kan knyttets til den første fasen. Retoriske virkemidler Den norske litteraturinstitusjonen beskrives ofte som gjennominstitusjonalisert der det er tette bånd mellom agentene. En forfatter er avhengig av å bli sett, lest og kritisert innenfor dette systemet for å oppnå anerkjennelse. Det å bevege seg utenfor er det samme som ikke å bli tatt seriøst av viktige portvoktere. Er man et ubeskrevet blad blir et viktig mål å overtale agentene i litteraturfeltet om at man har noe å fare med. I alle tre oppgavetekstene gjøres det utstrakt bruk av både etos, patos og logoelementer ved retorikken. Retorikk kalles ofte for kunsten å overtale. 12 Etos knyttes til talerens troverdighet, patos til talerens evne til å vekke følelser og logos til talerens evne til å gi gode argumenter. Paratekster De retoriske virkemidlene blir tydelige hvis man betrakter oppgavetekstene som paratekster. 13 Begrepet ble i 1987 introdusert av Paul Genette. 14 og har senere vist seg å være svært anvendelig for å påvise hvordan tekster kan forstås i et samspill med 11 Denne debatten startet etter at historikeren Tore Pryser gikk ut i Dagbladet og anklaget Kjartan Fløgstad for ikke å oppgi han som kilde til mye av det historiske materialet som forelå i Fløgstads nye roman; Grense Jacobselv. 12 Se også oppgave 2 side 6 13 Paratekster forklarer eller formidler informasjon om boken/verket. En bokanmeldelse er et eksempel på det. Se også fotnoten under. 14 Gérard Genette, Paratexts. Tresholds og interpretaton (Seuils, Paris: Seuil,1987). Jeg viser også til Siri Nergaards foredrag Formidling og forleggeri Boken som helhetlig produkt på Høgskolen i Vestfold sept. 09.

5 verkeksterne 15 aspekter. I denne sammenhengen mener jeg man kan betrakte prosjektskissen (oppgave 1) og konsulentuttalelsen (oppgave 3) som paratekster. Prosjektskissen som en beskrivelse av et konkret bokverk som ennå ikke eksisterer og konsulentuttalelsen som et søknadsskjema 16 til å befeste sin posisjon som konsulent i forlaget. Som paratekster har de to hovedfunksjoner; å formidle verket og dets forfatter samt å sette dem i en større sammenheng. Begge funksjonene har retorisk verdi som jeg her vil belyse nærmere gjennom eksempler fra oppgave 3. I oppgave 3 er utgangspunktet en prosjektskisse som en forfatter har sendt inn til vurdering. I denne artikkelen velger jeg å se forfatterens henvendelse til forlaget som et forsøk på å komme innenfor litteraturfeltet gjennom publisering. Dette gjør hun ved å trekke frem sider som fremmer hennes troverdighet. I denne artikkelen vil jeg argumentere for at konsulentuttalelsen, handler like mye om meg som konsulent, som forfatteren. Dette blir mer tydelig hvis man ser nærmere på hvilke kvaliteter som ligger implisitt i teksten. Under har jeg trukket frem fem forskjellige eksempler på kvaliteter ved konsulentuttalelsen som belyser positive sider ved konsulenten. 1. Den ryddige Jeg har valgt å bruke gjennomgående mye sitater i uttalelsen. Dette er fordi jeg vil levere en uttalelse som gjør at redaktøren, som ikke har lest skissen, lett kommer inn i stoffet. Selv om jeg skriver at skissen er uoversiktlig (side 1) tar jeg stilling til den foreliggende teksten ved å lage en disposisjon som skal gjøre det enklere for redaktøren å forstå strukturen. 2. Den kritiske Jeg forsøker å vise at jeg ikke tar alle utsagn for gitt når forfatteren skriver at: Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom kreative og kunstneriske fag på den ene siden, og utviklingen av språket på den andre. (side 2) 15 Det verkinterne henspiller på teksten alene som tolkningsgrunnlaget for innholdet. Det verkeksterne kan trekke inn andre tekster og litteraturhistoriske forhold som tolkningsgrunnlag for teksten. 16 Tønnesson 2008, side 74. Her bruker han Stig Sæterbakken som eksempel.

6 3. Den faglig oppdaterte Jeg har nylig hatt anledning til å treffe forfatteren på et seminar om estetikkens plass i pedagogiske tekster rettet mot barn (...). (side 7) 4. Den ballanserte Samlet sett vurderer jeg at forfatteren argumenterer med stor tyngde men at hun i større grad bør trekke inn forskning som belegger hennes påstander. Slik det fremstår nå bærer påstandene preg av det inneforståtte. (side 2) 5. Den positive. byggende Flere steder opplever man som leser inspirerende anslag i teksten. Dette øker lysten og nysgjerrigheten til å vite mer. (side 5) Som leseren vil se peker begge paratekstene (oppgave 1 og 3) tilbake på meg. Hensikten er å få frem min egen troverdighet som hhv. forfatter og konsulent. Denne effekten forsterkes yterligere når man oppdager hvordan parateksene setter tekstene og forfatteren/konsulenten inn i kontekster. Kontekster Kontekstenes funksjon er å plassere teksten og dens forfatter i en større sammenheng. På den måten danner kontekstene referanserammer for hvordan teksten skal forståes. Teksten og forfatteren blir satt i sammenheng med noe annet som kaster lys over teksten eller som styrer leserens oppfatning av dem. Også disse funksjonene har retorisk verdi som jeg her kort vil belyse nærmere gjennom eksempler fra både oppgave 1 og 3. I oppgave 1 påpeker jeg at en slik diskursanalyse ikke er behandlet i bokform tidligere. (side 1). Slik viser jeg til at mitt prosjekt er knyttet til tunge kontekster som; det originale, det nye, det uventede. På den måten lenker jeg meg selv indirekte opp til litteraturfeltets historiske kontekst. Det samme skjer når jeg kobler meg opp til tunge agenter som; Morgenbladet (...) Aftenposten og Dagsavisen., (side 5) samt viser til at jeg har mottatt stipend fra NFF. (side 5). Dette er referanser som nyter stor anerkjennelse fra andre agenter i

7 litteraturfeltet, en anerkjennelse som, gjennom å slippe til meg som forfatter, smitter over på min person. I oppgave 3 kobler jeg meg opp mot pedagogikkens fagfelt ved å påpeke at; Jeg har nylig hatt anledning til å treffe forfatteren på et seminar om estetikkens plass i pedagogiske tekster (...). (side 7). Med dette signaliserer jeg at jeg holder meg oppdatert og er på høyde med hva som foregår i markedet. På denne måten bidrar kontekstene til å sette tekstene og dets forfatter inn i attraktive og tildels flatterende sammenhenger. Hensikten er å vekke interesse hos andre som nyter anerkjennelse i litteraturfeltet Oppsummering Jeg har i denne artikkelen forsøkt å vise hvordan oppgave 1og 3 kan tolkes som paratekster. Som paratekster er deres funksjon å formidle tekstene og deres forfatter på en måte som gir troverdighet samt å sette disse inn i sammenhenger som gir anerkjennelse i litteraturfeltet - i dette tilfellet det faglitterære delfeltet. Litteraturliste Pierre Bourdieu, The Field of Cultural Production - Cambridge 1993 Pierre Bourdieu, Den kritiske ettertanke Oslo 1993. Dag Solhjell, Kunst-Norge Universitetsforlaget 1995 Johan T. Tønnesson, hva er SAKPROSA - Universitetsforlaget 2008 Kular, C. "The venues for vanity. Methods and means of self-published books" i B. Cope and A.O. Phillips, The Future of the Book in the Digital Age. Oxford: Chandos Publishing 2006 Anderson, C., The Long Tail. Why the Future of Business is Selling Less of More. New York: Hyperion 2006 PROSA nr 4, 2009 Gérard Genette, Paratexts. Tresholds og interpretaton, Paris: Seuil,1987 Siri Nergaards foredrag Formidling og forleggeri Boken som helhetlig produkt Høgskolen i Vestfold sept. 09.