Veileder 13. Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten

Veileder 13 Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten

Natvig, H. Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten. Veileder 13. Østerås: Statens strålevern, 2011. Petroleumsvirksomhet, NORM, radioaktiv forurensning, radioaktivt avfall, tillatelse, deklarering, håndtering, deponering Veilederen forklarer og utdyper krav i forurensningsloven og strålevernloven med tilhørende forskrifter, som vil ha betydning for håndtering av radioaktive stoffer i petroleumsvirksomheten. Dette omfatter blant annet reglene for utslipp, avfallsbehandling, lagring, deponering og eksport og import av radioaktivt avfall. Natvig, H. Guideline for radioactive pollution and radioactive waste from oil and gas industry. Veileder 13 Østerås: Norwegian Radiation Protection Authority, 2011. Language: Norwegian. Oil and gas industry, NORM, radioactive pollution, radioactive waste, approval, declaration, handling, repository The guidance handbook explains and elaborates requirements in the pollution control act and the radioactive protection act and their accompanying regulations, related to handling of radioactive substances from oil and gas industry. It includes subjects like: discharges, waste treatment, storage, export and import of radioactive waste. Direktør, Statens strålevern 44 sider Utgitt 09.06. 2011. Statens strålevern, Postboks 55, 1332 Østerås. Telefon 67 16 25 00, telefax 67 14 74 07. e-post: nrpa@nrpa.no www.nrpa.no ISSN 1503-6804 Publikasjonen finnes kun i elektronisk format.

Forurensningsloven er fra 1. januar 2011 gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Dette er bestemt ved forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Det er også fastsatt et nytt kapittel 16 om radioaktivt avfall i avfallsforskriften. Dette betyr at radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall nå reguleres etter det samme regelverket som annen forurensning og annet avfall. Videre har regjeringen vedtatt ny strålevernforskrift som trådte i kraft 1. januar 2011 med noen overgangsordninger. Den nye strålevernforskriften er hjemlet i strålevernloven av 2000 og erstatter strålevernforskriften fra 2003. Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet. Denne veilederen forklarer og utdyper krav i forurensningsloven og strålevernloven med tilhørende forskrifter, som vil ha betydning for håndtering av radioaktive stoffer i petroleumsvirksomheten. Dette omfatter blant annet reglene for utslipp, avfallsbehandling, lagring, deponering og eksport og import av radioaktivt avfall. Det er også laget en generell kommentar til forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall som gir utfyllende informasjon om hvordan forskriften er å forstå. Veilederen her fokuserer på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, og er ikke utfyllende for loggekilder og bruk av sporstoffer. Denne veilederen erstatter veileder 11. Håndtering av naturlig radioaktive stoffer i forbindelse med petroleumsvirksomhet Det er viktig at lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere leses i sammenheng. Enhver virksomhet plikter å sette seg inn i og overholde dette regelverket og øvrig regelverk som er relevant for strålevern og bruk av stråling.

Radioaktive stoffer i avfall og utslipp fra petroleumsvirksomheten kan bidra til økning i den ioniserende strålingen som mennesker og miljø utsettes for. Radioaktive stoffer finnes naturlig i grunnen og lekker ut i vannet i petroleumsreservoarene. Vann produseres sammen med olje og gass og er en del av brønnstrømmen som prosesseres om bord på installasjonene. Innholdet av radioaktive stoffer i produsert vann er i enkelte tilfelle funnet å være opptil tusen ganger høyere enn i sjøvann 1. Radioaktive stoffer kan avsettes i prosessutstyr. Avleiringer og avsetninger i form av sand, slam, grus og leire inne i eller renset ut av prosessutstyr kan inneholde radioaktive stoffer, og må behandles deretter. 226 Ra, 228 Ra og 210 Pb med datternuklider er de mest vanlig forekommende nuklidene i produsert vann og avfall fra petroleumsvirksomheten. Veilederen utdyper bestemmelsene i forurensningsloven og strålevernloven med forskrifter som normalt vil være av betydning ved håndtering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomhet. Dette omfatter blant annet utslipp, avfallsbehandling, lagring, deponering, eksport og import av radioaktivt avfall. Lov- og forskriftstekstene og veilederen må leses i sammenheng. Lov- og forskriftstekstenes paragrafer står i grå bokser. Hele eller deler av bestemmelsene er tatt med, avhengig av hva som er relevant for petroleumsvirksomheten. Det er også utarbeidet to retningslinjer for årlig rapportering til Strålevernet, disse kan finnes på Strålevernets nettsider www.nrpa.no. Bruk av kapslede radioaktive kilder i industriell radiografi er omtalt i Veileder 1 om industriell radiografi. Bruk av fastmonterte kapslede radioaktive kilder i prosesskontroll er omtalt i Veileder 9 om industrielle kontrollkilder. Bruk av kapslede og åpne radioaktive kilder krever godkjenning eller er underlagt meldeplikt etter strålevernforskriften. Transport av radioaktive stoffer på skip, vei, jernbane eller i fly er regulert av annet regelverk, og er derfor ikke utdypet i denne veilederen. 1 Se StrålevernRapport 2005:2 Natural Radioactivity in Produced Water from the Norwegian Oil and gas Industry in 2003

Forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 2. Definisjoner I denne forskriften menes med a) radioaktivt stoff: stoff som sender ut alfa-, beta- eller gammastråling, b) radioaktiv forurensning: stråling fra radioaktive stoffer som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Dette omfatter også stråling fra naturlig forekommende radioaktive stoffer når menneskelig aktivitet fører til økt stråleeksponering av mennesker eller miljø, c) radioaktivt avfall: løsøregjenstander eller stoffer som regnes som avfall etter forurensningsloven 27 første ledd, og inneholder eller er forurenset med radioaktive stoffer med spesifikk aktivitet som er større eller lik verdiene angitt i vedlegg I bokstav a, d) deponeringspliktig radioaktivt avfall: radioaktivt avfall med større eller lik verdier for total aktivitet og spesifikk aktivitet enn angitt i vedlegg I bokstav b. Statens strålevern bestemmer i tvilstilfeller hva som anses som radioaktivt avfall, herunder deponeringspliktig radioaktivt avfall. I vedleggene til forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall er det satt nuklidespesifikke grenser: Nedre grenser for hva som er radioaktivt avfall (vedlegg I bokstav a) Nedre grenser for deponeringspliktig radioaktivt avfall (vedlegg I bokstav b) Nedre grenser for tilførsler som alltid trenger tillatelse (vedlegg II) Dette forklares nærmere i kapittel 6. Følgende er omfattet av begrepene radioaktiv forurensning eller radioaktivt avfall : o Oppkonsentrerte naturlig forekommende radioaktive stoffer i produsert vann med aktivitet over grensene i vedlegg II. o Kasserte gjenstander og utstyr som inneholder eller er kontaminert med radioaktive stoffer med aktivitet over grensene i vedlegg I bokstav a. o Avfall som er renset ut av prosessutstyr og som inneholder radioaktive stoffer med aktivitet over grensene i vedlegg I bokstav a. Avfall som inneholder oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer er dermed å anse som radioaktivt avfall og omfatter for eksempel: o Avleiringer og avsetninger som sand, slam, leire og grus inni eller renset ut fra prosessutstyr. o Kasserte gjenstander og utstyr Prosessutstyr ment for gjenbruk og hvor bruksområdet ikke endres, betraktes ikke som avfall. Prosessen med å rense radioaktive avleiringer og annet radioaktivt materiale fra utstyr omfattes av forurensningsloven og strålevernloven med forskrifter.

I denne veilederen brukes, i tillegg til definisjonene i 2 i forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall og i avfallsforskriften 16-3, følgende begreper: Aktivitet: Antall henfall i et radioaktivt stoff (desintegrasjoner) per tidsenhet. Angis i enheten becquerel [Bq], se eget punkt Spesifikk aktivitet: Aktivitet per masseenhet, per flateenhet eller per volum. Oppgis gjerne i fast materiale som Bq/g eller Bq/m 2, i væske som Bq/l eller Bq/m 3 og i luft som Bq/m 3 Total aktivitet: Totalt antall henfall som vil forekomme i en strålekilde eller et radioaktivt materiale. Oppgis i Bq. Total aktivitet per år oppgis som Bq/år. Bakgrunnsstråling: Stråling som naturlig forekommer i miljøet og som blant annet skyldes innhold av de radioaktive stoffene uran, thorium og kalium i grunnen, samt kosmisk stråling. Becquerel [Bq]: Antall henfall (desintegrasjoner) per sekund. Ioniserende stråling: Stråling som har tilstrekkelig energi til å slå løs elektroner fra atomer. Dette kan for eksempel være alfa-, beta- eller gammastråling. Kontaminering: Radioaktiv forurensning av personer, dyr, planter, utstyr eller områder m.m. Dekontaminering: Fjerning av radioaktiv forurensning av personer, dyr, planter, utstyr eller områder m.m. Produsert vann: Vann fra reservoaret som følger med ved produksjon av olje og gass. Radionuklider: Ustabile atomkjerner som ved henfall sender ut ioniserende stråling. Datternuklide: Når en ustabil atomkjerne sender ut ioniserende stråling henfaller nukliden til en datternuklide. Den opprinnelige nukliden kalles mornuklide. Stråledose: Absorbert dose, D, er den delen av energien som strålingen avsetter per masseenhet, for eksempel i kroppsvev. Enheten for absorbert dose er gray [Gy] (1 Gy=1 joule per kilo). Ekvivalent dose, H, er den absorberte stråledosen til et organ eller vev, multiplisert med en vektfaktor, w R (w R er en vektfaktor som tar hensyn til at forskjellige stråletyper gir ulik biologisk effekt). H = D w R.

Effektiv dose, E, er summen av de ekvivalente dosene til alle organer i kroppen multiplisert med en vektfaktor w T (w T er en vektfaktor som angir strålefølsomheten til de ulike organene.) E = H w T. Enhet for ekvivalent dose og effektiv dose er sievert [Sv] Måleinstrumenter avleser vanligvis doserater i mikrosievert per time [µsv/t] eller mikrogray per time [µgy/t]. Ekstern stråledose: Stråledose fra strålekilde utenfor kroppen. Dette omfatter også radioaktivt stoff som er i kontakt med hud. Intern stråledose: Stråledose fra strålekilde inni kroppen etter at radioaktivt stoff har kommet inn i kroppen ved for eksempel svelging eller inhalasjon. Doserate: Stråledose per tidsenhet. Yrkeseksponering: Eksponering som arbeidstakere utsettes for i forbindelse med sitt yrke, der strålekilden eller eksponeringssituasjonen er en påregnelig del av yrkesutøvelsen og knyttet til denne. Dette vil for eksempel være det ekstra bidraget av kosmisk stråling piloter får ved sitt arbeid.

Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern, atomsikkerhet og radioaktiv forurensning. Direktoratet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Strålevernet er også direktorat for Miljøverndepartementet når det gjelder radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning i det ytre miljø, og er fagdirektorat for Utenriksdepartementet. Strålevernet fører tilsyn med at blant annet strålevernloven med forskrift og bestemmelser i forurensningsloven med forskrifter som omhandler radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning, følges, og kan for dette formålet fatte nødvendige enkeltvedtak. Miljøverndepartementet er klageinstans i saker etter forurensningsloven med forskrifter. 1. januar 2011 ble strålevernforskriften fra 2003 erstattet av strålevernforskriften fra 2010, og forurensningsloven ble gjort gjeldende for radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning. Samtidig ble det gjort gjeldende nye regler for radioaktivt avfall i avfallsforskriftens kapittel 16. Regelverket og endringer er nærmere beskrevet i veilederen. Endringene regelverket for radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall vil gi et mer helhetlig og presist regelverk, og anvendelsen av forurensningsloven innebærer at radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall reguleres etter det samme regelverket som annen forurensning og annet avfall. Saksbehandlingsreglene i forurensningsforskriften kapittel 36 er også gjort gjeldende for Strålevernet Endringene i strålevernforskriften baserer seg i stor grad på erfaringer Strålevernet, som vedtaks- og tilsynsmyndighet, har høstet siden strålevernforskriften trådte i kraft i 2004. Forurensningsloven 1. (lovens formål) Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall gir forurensningslovens bestemmelser anvendelse for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 1. Saklig virkeområde Forskriften gjelder forurensningslovens anvendelse på stråling fra radioaktive stoffer som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Forskriften gjelder også radioaktivt avfall ( ). Strålevernet er i forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall gitt myndighet til å gi tillatelse etter forurensningsloven 11 til virksomhet som medfører eller kan medføre radioaktiv

forurensning, og til å fastsette nærmere vilkår for å motvirke at slik forurensning fører til skader eller ulemper. Det er nærmere bestemt i forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall hva som er å anse som radioaktiv forurensning. Ved vurderingen av om det kreves tillatelse til utslipp, er det gitt nuklidespesifikke grenser for både total aktivitet per år og spesifikk aktivitet. Det er også gitt nuklidespesifikke grenser for hva som regnes som radioaktivt avfall og radioaktivt deponeringspliktig avfall. Dette er forklart nærmere i kapittel 6 om grenseverdier for radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning. Forskriften får kun anvendelse på radioaktiv stråling i det ytre miljø. Virksomhet som medfører eller kan medføre radioaktiv forurensning må ha tillatelse fra Strålevernet. Slike tillatelser vil kunne komme i tillegg til tillatelser til annen forurensning fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Strålevernloven 1. Lovens formål Formålet med denne loven er å forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet. Strålevernloven 2. Lovens saklige virkeområde Loven kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, transport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering av strålekilder. Loven kommer videre til anvendelse på menneskelig aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende stråling til omgivelsene. Loven gjelder også planlegging og beredskap mot uhell og ulykker. Formålet knytter seg både til vern av menneskers helse og vern av miljø. Begrepet forebygge innebærer å hindre skadelig virkning, og å begrense ytterligere skade. I tillegg til de to paragrafene om strålevernlovens formål og virkeområde vil vi også fremheve følgende paragrafer 5, 7, 8 og 9 annet ledd som sentrale i forvaltningen av petroleumsvirksomheten. Strålevernforskriften 1. Formål Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet. Strålevernforskriften 2. Saklig virkeområde Forskriften kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og utvinning av strålekilder. Forskriften omfatter også menneskelig aktivitet som i seg selv innebærer forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene eller som leder til slik stråling. Dette omfatter blant annet radon i eksisterende bygninger og lokaler hvor mennesker kan oppholde seg. ( ) Formålet med strålevernforskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet ( 1). Strålevernforskriften er hjemlet i strålevernloven. Strålevernloven inneholder blant annet grunnleggende krav om forsvarlighet og strålevernprinsipper ( 5).

Strålevernforskriften gjelder alle virksomheter hvor mennesker og miljø utsettes for ioniserende stråling fra radioaktive stoffer. Det er både strukturelle og innholdsmessige endringer sammenlignet med strålevernforskriften fra 2003. Den viktigste strukturelle endringen er at krav om godkjenning til utslipp av radioaktive stoffer og håndtering av radioaktivt avfall er tatt ut av strålevernforskriften. Radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall blir nå regulert av forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Det er likevel noen bestemmelser i strålevernforskriften som er aktuelle i forbindelse med radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall. Disse finnes hovedsakelig i kapitlene II, III, VI og VII. Forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 8. Overgangsbestemmelser for krav om tillatelse Virksomhet som krever tillatelse etter forurensningsloven 11 jf. 4 i denne forskriften, skal søke Statens strålevern om tillatelse så snart som mulig og senest innen 1. januar 2013. Vedtak og godkjenninger gitt i medhold av forskrift 21. november 2003 nr. 1326 om strålevern og bruk av stråling 5 bokstavene o, p eller q og kapittel V gjelder til de er erstattet av tillatelse etter forurensningsloven, men er ikke i noe tilfelle gyldige etter 1. januar 2014. Virksomhet som krever tillatelse etter forurensningsloven 11 jf. 4 i denne forskriften og som er igangsatt før forskriften trer i kraft, men som ikke har hatt godkjenning etter forskrift 21. november 2003 nr. 1326 om strålevern og bruk av stråling 5 bokstavene o, p eller q og kapittel V, kan fortsette til de får tillatelse, men ikke i noe tilfelle etter 1. januar 2014. Statens strålevern kan gi pålegg om at virksomhet som nevnt i første ledd likevel må søke om tillatelse innen en kortere frist og bestemme at virksomheten er ulovlig etter en fastsatt dato, dersom pålegget ikke etterkommes. Det er fastsatt overgangsbestemmelser for kravet om tillatelser: Virksomheter som trenger tillatelse må søke om dette så snart som mulig, og senest innen 1. januar 2013. Godkjenninger gitt i medhold av strålevernforskriften fra 2003 5 (bokstav o, p, q) gjelder til de er erstattet av en tillatelse. De er ikke gyldige i noe tilfelle etter 1. januar 2014. Virksomhet som krever tillatelse etter forurensningsloven og som er igangsatt før 1. januar 2011, men som ikke tidligere har hatt godkjenning etter strålevernforskriften fra 2003 5 (bokstav o, p, q), kan fortsette til virksomheten får tillatelse. Uten slik tillatelse må virksomheten stanse før 1. januar 2014. Strålevernet kan pålegge virksomheter å søke om tillatelse innen en kortere frist. For å sikre en fortløpende saksbehandling av søknader om tillatelser, anbefales det å søke i god tid før godkjenninger etter det tidligere regelverket utløper. Det er utarbeidet en veiledning til søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Denne er tilgjengelig på Strålevernets nettsider. Søknader om tillatelser vil bli behandlet etter saksbehandlingsreglene i forurensningsforskriften kapittel 36. Søknadsprosessen beskrives nærmere i veiledningens kapittel 7.

Lov og forskrift som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet Lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven). Forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) 2 Lov og forskrifter som administreres av Miljøverndepartementet Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Forskrift 1. juni 2004 nr. 0930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Forskrift 1. juni 2004 nr. 0931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall (forskrift om radioaktiv forurensning og avfall) Lovverket er tilgjengelig på www.lovdata.no og Strålevernets nettsider, www.nrpa.no. Annet relevant regelverk er nevnt i 4.5, 4.6 og kapittel 17 Forurensningsloven og strålevernloven er blant hjemmelslovene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Det vil si at helse-, miljø- og sikkerhetskravene (HMS-kravene) i forurensningsloven og strålevernloven med forskrifter skal være omfattet av virksomhetens internkontroll. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 17. Internkontrollforskriften gjelder ikke petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Strålevernloven med forskrift gjelder på sokkelen, men er ikke en av hjemmelslovene til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomhet. Godt strålevern må sees i sammenheng med øvrig helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på sokkelen, og Strålevernet anbefaler derfor at virksomhetens styringssystem utvides til å omfatte kravene i strålevernloven med forskrift. Virksomheten er ansvarlig for å sette seg inn i relevant regelverk. Listen nedenfor er ment å gi en oversikt over annet relevant regelverk, men er ikke uttømmende. Ansvarlig departement fremgår av listen. Strålevernet betjener alle departementer i forhold som har med stråling å gjøre. Regelverkene er tilgjengelige på www.lovdata.no. Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) o Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) 2 Erstatter forskrift av 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)

o o o o Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften) Forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Forskrift om arbeid med ioniserende stråling Forskrift om arbeid av barn og ungdom Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen Politi- og justisdepartementet o Forskrift om landtransport av farlig gods Nærings- og handelsdepartementet: o Forskrift om transport av farlig last om bord på norske skip ALARA og BAT er sentrale prinsipper i optimalisering av arbeid med ioniserende stråling: ALARA ( As Low As Reasonably Achievable så lavt som praktisk mulig) Dette innebærer at stråledosene til mennesker og miljø skal være så lave som mulig, sosiale og økonomiske forhold tatt i betraktning. For å oppnå dette må strålevern integreres i virksomheten til enhver tid. Dette innebærer et systematisk arbeid for å redusere strålebelastingen. Kravet om at virksomheter skal anvende ALARA er et grunnprinsipp i strålevernloven 5, og fremgår også av strålevernforskriften 5 om berettigelse og optimalisering og 30 om dosegrenser med mer. BAT ( Best Available Technology/Techniques beste tilgjengelige teknologi/ teknikk) Begrepet innebærer at man skal benytte de mest effektive metodene for å oppnå best mulig beskyttelse av mennesker og miljø. Begrepet omfatter bruk av beste tilgjengelige anlegg, utstyr, prosesser eller driftsmetoder. De valgte teknikkene skal ikke påføre virksomheten urimelige kostnader. Et eksempel på BAT i driftsmetode kan være å redusere tiden arbeidstakere blir eksponert for ioniserende stråling. Når Strålevernet avgjør om utslippstillatelse skal gis og fastsetter vilkårene, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved utslippet, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. I enhver utslippstillatelse vil det bli satt krav til bruk av beste tilgjengelige teknikk (BAT) med det formål å minimalisere utslipp. I forurensningsloven 2 er det fastsatt nærmere retningslinjer for gjennomføring av loven. Prinsippet om BAT er nærmere beskrevet i 2 nr. 3: For å unngå og begrense forurensning og avfallsproblemer skal det tas utgangspunkt i den teknologi som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidige bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de beste resultater. I denne sammenhengen vises det for øvrig til Oslo-Paris-kommisjonens (OSPAR) definisjon av BAT. Virksomheter som planlegger å slippe ut naturlig forekommende radioaktive stoffer må benytte beste tilgjengelige teknikk (BAT), slik at utslipp til miljø unngås eller holdes på laveste mulige nivå. Virksomheten må vurdere ulike utslippsløsninger, metoder for rensing av utslippet og alternative disponeringer. Deretter må virksomheten velge den løsningen som oppfyller kriteriene til BAT. Produksjonsmetoder som medfører minst mulig avfall skal benyttes i den grad det er praktisk og økonomisk hensiktsmessig. For produsert vann vil som regel injeksjon til grunnen være å anse som beste tilgjengelige teknikk fremfor utslipp til sjø. Det er imidlertid et økende behov for å utvikle og modne renseteknologi for produsert vann, og Strålevernet vil legge vekt på dette i sin fremtidige forvaltning av loven.

Forskriften fastsetter i vedlegg aktivitetsgrenser for hva som ansees som radioaktivt avfall radioaktivt avfall som er deponeringspliktig tilførsel som krever tillatelse (utslipp) Vedlegg I a fastsetter nedre aktivitetsgrenser for hva som regnes som radioaktivt avfall, og vedlegg I b fastsetter aktivitetsgrenser for hva som regnes som deponeringspliktig radioaktivt avfall. Vedlegg II fastsetter aktivitetsgrenser for hva som regnes som tilførsler av radioaktive stoffer. Grensene for de mest aktuelle nuklidene for petroleumsindustrien er listet i tabellen under. Tabell 6.1 grenseverdier for radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning i petroleumsindustrien Ra-226 Ra-228 Pb-210 Spesifikk aktivitet (Bq/g) Total aktivitet per år (Bq) Spesifikk aktivitet (Bq/g) Total aktivitet per år (Bq) Spesifikk aktivitet (Bq/g) Total aktivitet per år (Bq) Grense for 1 _ 1 _ 1 _ radioaktivt avfall Grense for 10 10 4 10 10 5 10 10 4 deponeringspliktig avfall Grense for tilførsel som krever tillatelse 1 10 3 1 10 4 1 10 3 Aktivitetsgrensen for hva som regnes som deponeringspliktig radioaktivt avfall vil alltid være større eller lik aktivitetsgrensen for hva som regnes som radioaktivt avfall. Virksomheten har selv ansvar for å undersøke om det radioaktive materialet de håndterer er over grenseverdiene eller ikke. Bestemmelse av spesifikk aktivitet i Bq/g for enkeltnuklidene bør gjøres ved bruk av en kvalitetssikret målemetode. I tvilstilfeller vil Strålevernet kunne avgjøre om håndtering av avfallet eller tilførselen er tillatelsespliktig eller ikke. Hvis avfallet eller tilførselen består av flere ulike radionuklider skal disse summeres for: Den spesifikke aktiviteten for en nuklide deles på den tilsvarende grensen for spesifikk aktivitet. Dette gjentas for de aktuelle nuklidene, og resultatene summeres. og Den totale aktiviteten per år for en nuklide deles på den tilsvarende grensen for total aktivitet per år. Dette gjentas for de aktuelle nuklidene, og resultatene summeres.

Summasjonsformel: der k C C k e, k Ak 1 og 1 A k e, k C k = spesifikk aktivitet for radionuklide k C k,e = grenseverdi for spesifikk aktivitet til radionuklide k A k = aktivitet for radionuklide k A k,e = grenseverdi for aktivitet til radionuklide k Utslipp av radioaktive stoffer trenger tillatelse dersom enten total aktivitet per år eller spesifikk aktivitet er større enn eller lik grensene gitt i tabell 6.1. Tabellen er utdrag fra vedlegg I og II i forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Avfall er deponeringspliktig dersom både total aktivitet per år og spesifikk aktivitet er større enn eller lik grensene gitt i tabellen i kapittel 6.1. Det er virksomhetens forventede, totale avfall i løpet av et år som skal legges til grunn ved virksomhetens vurdering av deponiplikten. For petroleumsindustrien vil avfallet alltid være deponeringspliktig dersom den spesifikke aktiviteten i avfallet er over grensen på grunn av mengden avfall i kg. Tabellen er et utdrag fra vedlegg I og II i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall. Eksempler Nuklide Eksempel 1 Spesifikk aktivitet (Bq/g) Eksempel 2 Spesifikk aktivitet (Bq/g) Grense for å unntas fra deponering (Bq/g) Ra-226 5,5 7,3 10 Ra-228 3,2 5,6 10 Pb-210 0,13 0,1 10 Eksempel 1: (5,5/10) + (3,2/10) + (0,13/10) = 0,55 + 0,32 + 0,013 = 0,883 0,883 er mindre enn 1 som betyr at avfallet ikke er deponeringspliktig Eksempel 2: (7,3/10) + (5,6/10) + (0,1/ 10) = 0,73 + 0,56 + 0,01 = 1,3 1,3 er større enn 1 som betyr at avfallet er deponeringspliktig dersom total aktivitet i løpet av et år også er over grenseverdiene for denne størrelsen. Bruk av summasjonsformelen for beregning av total aktivitet blir tilsvarende, men med grenseverdiene for total aktivitet for den enkelte nuklide og for grense for å unntas for deponering innsatt.

Retningslinjer for innhold i søknad om tillatelse finnes på Strålevernets nettsider www.stralevernet.no. Operatøren for hvert felt må alltid ha tillatelse til virksomhet etter 11 i forurensningsloven. Underleverandører, som skal utføre arbeidsoppdrag om bord på innretninger på sokkelen, må vurdere om de trenger tillatelse eller godkjenning til de arbeidsoppgavene de skal utføre. Virksomhetene må selv vurdere hvilke forhold som krever godkjenning etter 8 eller er underlagt meldeplikt etter 12 i strålevernforskriften, eller tillatelse etter 11 i forurensningsloven. Radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall krever ikke godkjenning etter strålevernforskriften, men virksomheter må følge relevante bestemmelser i strålevernforskriften. Disse kravene finnes hovedsakelig i: kapittel II Generelle bestemmelser om ioniserende og ikke-ioniserende stråling kapittel III Bestemmelser om ioniserende stråling kapittel VI Bestemmelser om yrkeseksponering for ioniserende stråling kapittel VII Administrative bestemmelser De viktigste bestemmelsene er beskrevet nærmere senere i veilederen. Forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 4. Tillatelse til radioaktiv forurensning Statens strålevern kan gi tillatelse etter forurensningsloven 11 til virksomhet som medfører eller kan medføre radioaktiv forurensning, og fastsette nærmere vilkår etter forurensningsloven 16 for å motvirke at radioaktiv forurensning fører til skader eller ulemper. Virksomhet som medfører eller kan medføre tilførsel av radioaktive stoffer med total aktivitet eller spesifikk aktivitet som er større eller lik verdiene angitt i vedlegg II, skal i relasjon til forurensningsloven 8 siste ledd alltid anses å medføre nevneverdige skader eller ulemper og kan ikke finne sted uten tillatelse etter forurensningsloven 11. I forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, vedlegg II, angis nuklidespesifikke grenseverdier for hva som skal forvaltes som radioaktiv forurensning. Det er angitt grenseverdier for både total aktivitet per år og spesifikk aktivitet. Alle tilførsler med total eller spesifikk aktivitet lik eller over grenseverdiene krever tillatelse fra Strålevernet. For å unntas fra krav om tillatelse må tilførselen være under begge grenseverdiene. Dersom tilførselen inneholder flere radionuklider, skal summasjonsregelen benyttes. Strålevernet kan likevel vurdere tilførsler med total og spesifikk aktivitet under grenseverdiene til å være til skade eller ulempe og pålegge virksomheter å søke tillatelse til forurensning. Dersom det kan være fare for forurensning, krever dette tillatelse fra Strålevernet. Hva som regnes som fare for forurensning må vurderes fra sak til sak, men lagring og behandling av omfattende mengder radioaktivt avfall vil normalt regnes som fare for forurensning.

Ved søknad om tillatelse til forurensning må tilførselen beskrives. I tillegg må virksomheten redegjøre for en rekke forhold, og mer generelle spørsmål må besvares. Hvilke opplysninger som må gis i en søknad er nærmere beskrevet i kapittel 7.4. Avfallsforskriften 16-5. Tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall Den som håndterer deponeringspliktig radioaktivt avfall skal ha tillatelse fra Statens strålevern. Den som har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter 11-6 i denne forskriften kan håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig. Den som ikke har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter 11-6 i denne forskriften, men som likevel håndterer radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig, skal ha tillatelse fra Statens strålevern. Vedlegg I bokstav a i forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall angir nuklidespesifikke grenseverdier for hva som skal forvaltes som radioaktivt avfall. Grenseverdiene er gitt som spesifikk aktivitet. Vedlegg I bokstav b angir nuklidespesifikke grenseverdier for avfall som må sendes til deponi med tillatelse fra Strålevernet. For å unntas fra krav om tillatelse, må avfallet enten ha total aktivitet per år eller spesifikk aktivitet under grenseverdiene. Dersom avfallet inneholder flere radionuklider skal summasjonsregelen benyttes. Virksomheter som håndterer deponeringspliktig radioaktivt avfall skal alltid ha tillatelse fra Strålevernet. Det samme gjelder virksomheter som håndterer radioaktivt avfall som ikke også er farlig avfall. Virksomheter som har tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet til håndtering av farlig avfall etter avfallsforskriften 11-6 kan håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig og som oppfyller krav til avfallet i annet regelverk eller andre tillatelser. Det er gjort unntak fra krav om tillatelse fra Strålevernet for virksomhet som har tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11 til håndtering av radioaktivt avfall fra egen virksomhet, og forhandler som tar imot radioaktivt avfall fra tilsvarende produkter som forhandleren omsetter. Transport av radioaktivt avfall skal være forsvarlig, jf. strålevernloven 5. Transport utenfor lukket område reguleres mer detaljert av regelverk for transport av farlig gods, se kapittel 4.6. Transport trenger ikke tillatelse etter avfallsforskriften 16-5. Forsvarlighetskravet i strålevernloven anses ivaretatt når transportregelverket følges. Transport innenfor lukket område omfattes også av strålevernforskriften, for eksempel i forhold til krav om risikovurdering. Injeksjon av avleiringer, sand, slam og annet som renses ut fra produksjonsutstyr om bord og som inneholder radioaktive komponenter, krever tillatelse fra Strålevernet. Det vil normalt ikke gis tillatelse for injeksjon av materiale som inneholder oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer dersom slikt materiale ikke er oppstått på plattformen. Det vil heller ikke gis tillatelse for injeksjon av slike stoffer dersom det har vært lagret på land og deretter fraktet ut til en plattform. Dette følger av Londonkonvensjonen 3. 3 Overenskomst om bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet, vedtatt 13.11.1972

Ved søknad om tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall må både avfallet og håndteringen beskrives. I tillegg må det redegjøres for en rekke forhold, og mer generelle spørsmål må besvares. Hvilke opplysninger som må gis i en søknad er nærmere beskrevet i kapittel 7.4. Søknad om tillatelse skal sendes Strålevernet. Hvilke opplysninger som er relevante å oppgi i søknaden vil variere noe avhengig av virksomhetens art og omfang, og virksomheten må selv vurdere dette konkret. Det er imidlertid viktig for å oppnå en effektiv behandling av saken at søknaden inneholder tilstrekkelig med opplysninger til at Strålevernet kan fatte et vedtak. For felt offshore skal det søkes om tillatelse for hvert enkelt felt. I de tilfelle hvor utslipp av produsert vann vil skje fra en plattform på et annet felt, må tillatelsen for dette feltet oppdateres. Det følger av forurensningslovens 13 at den som planlegger virksomhet som kan medføre store forurensninger på et nytt sted, eller en vesentlig utbygging av ny karakter på sted for eksisterende virksomhet, skal på et tidlig trinn under planleggingen gi melding til forurensningsmyndigheten. Virksomheten bør vurdere omfanget av en søknad i lys av planene for de nærmeste årene. Virksomheter som vesentlig endrer drift eller prosedyrer, slik at opplysningene i den opprinnelige søknaden ikke lenger er dekkende, må søke om endring av tillatelsen. Endringene kan ikke settes i verk før eventuelt vedtak om endret tillatelse er truffet. Søknaden må sendes i god tid før planlagt endring. Virksomheten skal ved skifte av operatør eller driftsansvarlig sende inn en ny søknad. Søknader om tillatelser etter forurensningsloven vil bli behandlet etter reglene i forvaltningsloven jf. forurensningsloven 85, og etter de nærmere reglene om behandling av tillatelser etter forurensningsloven som er fastsatt i kapittel 36 i forurensningsforskriften. 3 og 13 i offentleglova sier at saksdokumenter som hovedregel er åpne for innsyn, dersom ikke annet følger av lov eller forskrift. Alle kan derfor kreve innsyn i søknader som er registrert hos Strålevernet. 13 i forvaltningsloven sier at forvaltningsorgan, som Strålevernet, skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til noens personlige forhold tekniske innretninger og fremgangsmåter som drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår Dersom det er noen opplysninger søkeren mener det er grunn til å unnta offentligheten, bør dette begrunnes skriftlig og grunngis med bakgrunn i bestemmelsene i 13 i offentleglova og 13 i forvaltningsloven. Begrunnelsen legges ved søknaden. I tillegg bør et eksemplar av de dokumentene hvor det er opplysninger som ønskes unntatt offentlighet vedlegges med disse opplysningene fjernet. Etter forurensningsforskriftens 36-3 til 36-6 skal Strålevernet sørge for at sakens parter og berørte offentlige organer varsles og gis anledning til å uttale seg om søknaden innen en nærmere angitt frist. I saker som kan ha vesentlig betydning for en ubestemt krets av personer, skal Strålevernet sørge for å varsle allmennheten gjennom kunngjøring eller på annen hensiktsmessig måte, slik at det gis anledning til å uttale seg.

Strålevernet kan i medhold av forurensningslovens 12, kreve ytterligere opplysninger enn de som er beskrevet under, dersom det er nødvendig for behandlingen av saken. I kapitlene 7.4.1 7.4.8 er det nærmere beskrevet hvilke opplysninger som søknaden bør inneholde. Hvilke kapitler som er aktuelle vil kunne avhenge av hva søknaden omfatter. Navn på virksomhet Foretaksnummer Besøksadresse Postadresse Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Internettadresse Organisasjonskart Kontaktperson o Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Søknaden gjelder: o Ny tillatelse o Endring av eksisterende tillatelse (oppgi tillatelsesnummer og referanse) Dette gjelder kun tillatelser gitt etter forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Første gang virksomheten får tillatelse, skal referanse og godkjenningsnummer til eventuell tidligere godkjenning oppgis. Opplysninger om felt/innretninger o Angivelse av felt som omfattes (utvinningstillatelse nr., blokk nr.) o Beskrivelse av utbyggingsløsning o Beskrivelse av håndtering for produsert vann For landanlegg innen petroleumsvirksomhet gis det en beskrivelse av o anlegget. Er det behandlingsanlegg for et offshorefelt? o prosessene i virksomheten o håndtering av eventuelt produsert vann o lagring av avfall Oversikt over prosedyrer som omhandler håndtering av radioaktive stoffer Oversikt over prosedyrer som omhandler radioaktiv forurensning Hvordan er virksomhetens internkontrollsystem / HMS-regelverket implementert

Beskrivelse av tilførsel som det søkes om tillatelse til: o Beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn (inkludert injeksjon) som virksomheten forårsaker eller kan forårsake, med blant annet: o Beskrivelse av rensing eller andre utslippsreduserende tiltak o Går utslippet via kommunal ledning eller egen ledning? o Vil utslippene være støtutslipp eller kontinuerlige utslipp? o Fysiske egenskaper (støv, flytende, slam, innhold av faststoff, osv) o Hvilke radioaktive stoffer (nuklider) tilførselen vil inneholde o Spesifikk aktivitet (Bq/g) o Total aktivitet i utslippet per år (Bq) per år o Utslippsmengde angitt i liter eller kubikkmeter per år Forslag til beregning eller måleprogram av tilførselen til det ytre miljø. Beskrivelse av teknikker som kan forebygge eller begrense forurensning og skadevirkningene av denne. Beskrivelse av tiltak for å begrense generering av avfall, herunder muligheter for gjenvinning, og øvrig håndtering av avfall. Beskrivelse av avfallet det søkes om å håndtere: Fysiske egenskaper (pulver/støv, fast, flytende, osv.) Emballasje, bulk Hvilke typer radioaktive stoffer (nuklider) Andre relevante helse- og miljøegenskaper av betydning for forsvarlig håndtering av avfallet Mengde (kg eller tonn av det radioaktive avfallet) Spesifikk aktivitet (Bq/g) Total aktivitet (Bq) per år Beskrivelse av hvordan avfallet skal håndteres med beskrivelse av hvordan dette oppfyller kravet om forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall Behandling Lagring Deponering Beskrivelse av avfallsstrømmene og eventuell bruk av kjemikalier i håndtering av avfallet. Beskrive hvilke vurderinger som er gjort av arbeidsplassen, og på bakgrunn av vurderingene opplyse om det er aktuelt med klassifisering av arbeidsplassen (strålevernforskriften 29). Beskrivelse av hvordan arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område får fastlagt sin personlige stråledose.

Det bør også gis en oversikt over relevante deler av virksomhetens internkontroll og/eller styringssystem. Virksomhetens prosedyrer for håndtering av oppkonsentrerte naturlig radioaktive stoffer bør også legges ved. Internkontroll er også omtalt i kapittel 17. Kartlegging og vurdering av risiko i forbindelse med håndtering av strålekilder med både total aktivitet og spesifikk aktivitet lik eller over unntaksgrensene gitt i strålevernforskriften, jf. 17. For alle virksomheter bør konsekvensutredningen inneholde: Redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger Beskrivelse av utslippets resipient Vurdering av hvilke konsekvenser disse utslippene får for ytre miljø i området Eventuell henvisning til vedtak eller uttalelser fra offentlige organer som saken har vært forelagt Liste over virksomhetens tillatelser og godkjenninger fra Strålevernet og andre myndigheter, samt eventuelle søknader om tillatelse For landanlegg bør konsekvensutredningen i tillegg inneholde: Avstand til nærmeste bebyggelse, bolig og oppholdssteder for allmennheten Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner Oversikt over interessenter som virksomheten antar kan bli berørt av virksomheten, Vurdering av konsekvenser for naboer, allmennheten eller andre virksomheter i området Gi et sammendrag av eventuelle gjennomførte konsekvensvurderinger av virksomheten. Beskrivelse av eventuelle pågående eller planlagte måleprogram for å kartlegge eventuelle påvirkninger i det ytre miljø omkring virksomheten. For petroleumsvirksomhet på sokkelen kan det henvises til Retningslinjer for miljøovervåkning av petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Det bør gis en vurdering av risiko for akutte utslipp eller andre utilsiktede hendelser som kan medføre forurensning, med angivelse av kilde/årsak, omfang og mulige konsekvenser for mennesker eller miljø. Det bør angis hvilke forebyggende tiltak som er etablert for å hindre mulige akutte utslipp eller andre utilsiktede hendelser som kan medføre skade på mennesker eller miljø. Det bør opplyses om virksomhetens beredskapsplaner for å håndtere akutte utslipp eller andre utilsiktede hendelser som kan medføre skade på mennesker eller miljø.

Søknader etter avfallsforskriften 16-11 om eksport av radioaktivt avfall eller 16-12 import av radioaktivt avfall vil bli behandlet i tråd med internasjonale bestemmelser og retningslinjer om grensekryssende transport av radioaktivt avfall. Norge har sluttet seg til felleskonvensjonen om sikkerhet ved håndtering av brukt brensel og sikkerhet ved håndtering av radioaktivt avfall (Felleskonvensjonen) 4, som er en konvensjon under Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Felleskonvensjonen inneholder følgende prinsipper for eksport og import av radioaktivt avfall: Ethvert land har rett til å forby import av radioaktivt avfall. Eksport til områder sør for 60 sørlig bredde for lagring eller deponering skal ikke tillates. Avsenderlandets myndighet skal underrette mottakerlandets myndighet om at det planlegges en eksport. Eksport kan ikke tillates dersom mottakerlandet avslår å importere avfallet. Mottakerlandets myndigheter kan kun tillate import dersom landet har administrativ og teknisk kapasitet til å håndtere radioaktivt avfall. Avsenderlandets myndigheter kan kun tillate eksport dersom mottakerlandets myndighet har bekreftet at landet har administrativ og teknisk kapasitet til å håndtere avfallet. Anbefalinger om grensekryssende transport av radioaktivt avfall er også gitt i IAEAs Code of Practice on the International Transboundary Movement of Radioactive Waste 5. Også i denne fremgår det at ethvert land, uten å begrunne det, bør kunne nekte eksport eller import av radioaktivt avfall. Avfall som inneholder oppkonsentrerte naturlige radioaktive stoffer kan også inneholde andre farlige stoffer som kjemikalier og tungmetaller. Avfallet vil dermed kunne falle inn under bestemmelser om eksport og import av avfall uavhengig av innhold av radioaktive stoffer. Slike bestemmelser er gitt i andre kapitler i avfallsforskriften. 4 IAEA (2006). Joint Convention on the Safety of Spent Fuel Management and on the Safety of Radioactive Waste Management, IAEA international law series 5 IAEA (1990). Code of Practice on the International Transboundary Movement of Radioactive Waste Information Circular, INFCIRC/386, http://www.iaea.org/publications/documents/infcircs/others/inf386.shtml

Søknad om tillatelse til eksport av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og farlig avfall krever tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Klima- og forurensningsdirektoratet skal innhente en uttalelse fra Strålevernet før en tillatelse kan gis, og samordne innholdet i og vilkårene for en tillatelse til eksport. Avfallsforskriften 16-11. Eksport av radioaktivt avfall Eksport av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Statens strålevern. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse. Tillatelse til eksport av radioaktivt avfall kan bare gis dersom a) det vurderes som nødvendig for å sikre en miljømessig forsvarlig behandling av det radioaktive avfallet ut fra en samlet vurdering av tilgjengelige behandlingsløsninger i Norge, avfallets beskaffenhet og miljørisiko ved ulike alternativer b) myndighetene i import-, og eventuelt transittland, har gitt tillatelse til mottak av avfallet og eventuelt til transitt c) det kan dokumenteres at avfallet vil bli tatt miljømessig forsvarlig hånd om på bestemmelsesstedet d) eksportøren påtar seg fullt ansvar fram til avfallet er overtatt av den som skal ta hånd om det på bestemmelsesstedet. Tillatelse kan ikke gis til eksport av radioaktivt avfall til a) områder sør for 60 grader sørlig bredde b) stat som har forbud mot import av radioaktivt avfall i sin lovgivning c) stat som ikke er part i IAEA Felleskonvensjon om sikkerhet ved håndtering av brukt kjernebrensel og sikkerhet ved håndtering av radioaktivt avfall. Eksportøren skal gi Statens strålevern melding når sluttbehandling er gjennomført på bestemmelsesstedet. Viser det seg at avfallet likevel ikke blir miljømessig forsvarlig håndtert på bestemmelsesstedet, skal eksportøren ta avfallet tilbake. Kasserte kapslede radioaktive kilder som returneres i henhold til forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) 13 første ledd trenger ikke tillatelse etter første ledd. Kravene i fjerde og femte ledd gjelder likevel. Eksport av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og farlig avfall krever kun tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet etter kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall og rådsforordning (EF) nr. 1310/2006. Klima- og forurensningsdirektoratet skal innhente en uttalelse fra Statens strålevern om eksporten av det radioaktive avfallet før tillatelse til eksport kan gis. Før man kan søke om eksport av offshoreinstallasjoner, må det gjennomføres undersøkelser av installasjonen for å vurdere om den inneholder radioaktivt avfall. Det må også undersøkes om fastmonterte kapslede radioaktive kilder for prosesskontroll er gjenværende om bord på innretningen. Denne dokumentasjonen må legges ved søknad om eksport. Strålevernet vil først vurdere om søknaden er komplett og sender den deretter til mottakerlandets myndigheter for uttalelse.

Søknaden må inneholde opplysninger om avfallets innhold av radioaktive stoffer og totalt volum av avfallet. Det må dessuten oppgis hvilken virksomhet i mottakerlandet avfallet planlegges sendt til. Avfallsforskriften 16-12. Import av radioaktivt avfall Import av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Statens strålevern. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse. Tillatelse til import av radioaktivt avfall kan bare gis dersom det foreligger tungtveiende grunner og det eksisterer miljømessig forsvarlige løsninger for å håndtere og behandle avfallet i Norge hos virksomhet som har ledig kapasitet og nødvendige tillatelser etter norsk regelverk. Import av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og farlig avfall krever kun tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet etter kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall og rådsforordning (EF) nr. 1310/2006. Klima- og forurensningsdirektoratet skal innhente en uttalelse fra Statens strålevern om importen av det radioaktive avfallet før tillatelse til import kan gis. Søknad om tillatelse til import av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og farlig avfall krever tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Klima- og forurensningsdirektoratet skal innhente en uttalelse fra Strålevernet før en tillatelse kan gis, og samordne innholdet i og vilkårene for en tillatelse til import. Før man kan søke om import av offshoreinstallasjoner må det gjennomføres undersøkelser av installasjonen for å vurdere om den inneholder radioaktivt avfall. Det må også undersøkes om fastmonterte kapslede radioaktive kilder for prosesskontroll er gjenværende om bord på innretningen. Denne dokumentasjonen må legges ved søknad om import. Det forutsettes at virksomheter som skal ta imot importert avfall har de nødvendige tillatelser til håndtering av radioaktivt avfall. Søknaden må inneholde opplysninger om avfallets innhold av radioaktive stoffer og totalt volum av avfallet. Det bør også legges ved en bekreftelse fra den virksomheten som har klassifisert avfallet. Strålevernloven 5 omhandler forsvarlighetskrav og grunnprinsipper for bruk av stråling. Det er presisert at også menneskelig aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene skal være forsvarlig. Strålevernloven 7. Opplæring og utdanning I virksomheter som omfattes av loven, skal de ansatte og andre tilknyttede personer i nødvendig utstrekning ha utdanning eller opplæring, som sikrer at de har tilstrekkelige kvalifikasjoner eller kunnskap innen strålevern og sikker bruk av stråling. Virksomheten må sørge for at ansatte har tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og bruk av måleog verneutstyr ved håndtering av radioaktive stoffer. Med virksomhet menes virksomhetens ledelse,