TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon. En optimal ph gir bedre plantevekst og en høyere utnytting av tilførte næringsstoff i gjødsel, som igjen bidrar til mindre næringstap. Den årlige forsuringen av jordbruksjord er trolig i størrelsesorden 20-30 kg CaO per dekar. Forbruket av kalk har gått sterkt ned de siste ti åra, og i gjennomsnitt for all jordbruksjord i Norge ble det tilført 7 kg CaO per dekar i 2011. Kalkforbruket bør økes i Norge. www.bioforsk.no
TEMA TEMA Nr.? August 2014 Bioforsk Versjon av 6. august 2014 Hvorfor Forfatter: skal Lars en Nesheim, kalke? Bioforsk Midt-Norge ph i jorda skal kontrolleres ved å ta ut jordprøver hvert 4.-5. år. Dette er pålagt gjennom Forskrift Kulturplantene trives dårlig ved lav ph i jorda. for gjødslingsplanlegging. Det er mest gunstig Kalking til gras Tilgjengeligheten av plantenæringsstoff er dårligere å ta og ut korn jordprøvene på høsten. Prøvedypet bør og planteveksten blir hemma. Dette kan skyldes at normalt være 0-20 cm, og prøvene bør tørkes i næringsstoffene Det er god økonomi blir sterkere i å holde bundet oppe i jorda, en god og kalktilstand at romtemperatur i gras- rett og kornproduksjon. etter uttak. En omsetningen optimal ph av gir organisk bedre materiale plantevekst blir og redusert en høyere på utnytting av tilførte næringsstoff i grunn gjødsel, av at sopp som og igjen bakterier bidrar ikke til er mindre effektive næringstap. ved lav I tabell Den årlige 1 er det forsuringen satt opp veiledende av måltall for ph ph. jordbruksjord Rotveksten blir er redusert trolig i på størrelsesorden grunn av forgiftning, 20-30 etter kg CaO moldinnhold per dekar. og Forbruket jordart. Tabellen av kalk er har hentet mellom gått sterkt annet ned fordi de aluminium siste ti åra, og mangan, og i gjennomsnitt som har fra for Jordbruksverket all jordbruksjord (2013) i Norge i Sverige. ble det Tallene er negativ tilført effekt 7 kg CaO på plantene, per dekar løses i 2011. lettere Kalkforbruket opp i sur ikke børminimumsverdier økes i Norge. (nedre krav), men må ses jord. I tillegg kan lav ph føre til at jordstrukturen på som målverdier for kalking. Er ph lavere enn blir Hvorfor dårligere skal og en at kalke? biologisk nitrogenfiksering hos målverdien vil det normalt være fornuftig å kalke. kløver blir sterkt redusert. Tilført gjødsel vil utnyttes Anbefalingene om kalking i Skifteplan bygger på dårligere Kulturplantene ved lav enn trives ved dårlig en optimal ved lav ph. ph Kalking i jorda. av Tilgjengeligheten det samme tallgrunnlaget av plantenæringsstoff som er vist i tabell er 1. jord dårligere med for og lav planteveksten ph vil øke muligheten blir hemma. for å Dette ta ut kan skyldes at næringsstoffene blir sterkere avlingspotensialet bundet i jorda på og det at omsetningen aktuelle skiftet. av organisk materiale Som vist blir i tabell redusert 1 vil den på grunn ideelle av ph-verdien at sopp være og bakterier ikke er effektive ved lav ph. Rotveksten avhengig blir av redusert jordart på og grunn moldinnhold. av forgiftning, Dette henger Optimal mellom annet ph fordi aluminium og mangan, som har sterkt negativ sammen effekt med på hvor plantene, mye oppløst løses aluminium det lettere opp i sur jord. I tillegg kan lav ph føre til er at i jordstrukturen jorda. I organisk blir jord dårligere det mindre og at aluminium Surhetsgraden biologisk nitrogenfiksering i jorda blir uttrykt hos som kløver ph-verdi. bliri Norge sterkt redusert. enn i mineraljord, Tilført gjødsel og innholdet vil utnyttes av aluminium er og dårligere Sverige blir lav ph enn målt ved i en vannekstrakt optimal ph. fra Kalking prøvetatt av jord høyere med i leirjord for lav ph enn vil i sandøke muligheten og siltjord. En for viktig jord, mens i mange andre land blir ph-verdien målt faktor som bestemmer optimal ph er hvor godt de å ta ut avlingspotensialet på det aktuelle skiftet. i ekstrakt med kalsiumklorid (CaCl 2 ). ph målt i vann ulike kulturvekstene tåler høye konsentrasjoner av gir normalt 0,5 enheter høyere ph-verdi enn ph målt i aluminium, mangan og jern i jorda. Optimal ph CaCl 2. De siste årene ser det ut som om jordanalysene gir høyere ph enn tidligere. Forskjellene kan være Kunnskapsgrunnlaget for å fastsette optimal ph for Surhetsgraden i jorda blir uttrykt som ph-verdi. Det blir anbefalt å kontrollere ph i jorda rundt 0,2 enheter. En viktig årsak til høyere målt de ulike vekstene kan variere. I Erstad (2012) er ved å ta ut jordprøver hvert 4.-5. år. Dette er lovpålagt ph er at analyselaboratoriet Eurofins har skiftet det referert gjennom verdier Forskrift fra Nedrebø for og Nome (1976). gjødslingsplanlegging. Det er mest gunstig å ta ut analysemetode (fortynning med dobbel mengde vann Verdiene jordprøvene for mineraljord på høsten. er Prøvedypet vist i tabell bør 2. Disse i forhold normalt til være norsk 0-20 metode cm, brukt og prøvene i mer enn bør 50 tørkes år). Det i romtemperatur tallene samsvarer rett godt etter med uttak. det som er gitt som er enda ikke avklart om dette bør få konsekvenser for optimalt ph-område i Gjødslingshåndbok 2012/13 de I norske tabell anbefalingene 1 er det satt om opp kalkingsmål. veiledende måltall for ph fra etter Yara. moldinnhold og jordart. Tabellen er hentet fra Jordbruksverket (2013) i Sverige. Tallene er ikke minimumsverdier (nedre krav), men må ses på som målverdier for kalking. Er ph lavere enn målverdien vil det normalt være fornuftig å kalke. Anbefalingene om kalking i Skifteplan bygger på det samme tallgrunnlaget som er vist i tabell 1. Tabell 1. Veiledende mål for ph i jord med ulikt innhold av mold og leire (Jordbruksverket 2013). Leirinnhold i % og jordart <5 5-15 15-25 25-40 40-60 >60 Moldinnhold, % Forkorting Sand- og siltjord Leirhold jord Lettleire Mellomleire Stiv leire Svært stiv leire <6 Mf - mmh 6,0 6,2 6,3 6,4 6,5 6,5 6-12 mr 5,8 5,9 6,0 6,1 6,2 6,2 12-20 smr 5,5 5,6 5,7 5,8 5,9 5,9 20-40 mbmj 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,6 >40 orgjo 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,4 Forkortinger: mf = moldfattig, mmh = middels moldholdig, mr = moldrik, smr = svært moldrik, mbmj = mineralblandet organisk jord, orgjo = organisk jord - 2 -
Som vist i tabell 1 vil den ideelle ph-verdien være avhengig av jordart og moldinnhold. Dette henger sterkt sammen med hvor mye oppløst aluminium det er i jorda. I organisk jord er det mindre aluminium enn i mineraljord, og innholdet av aluminium er høyere i leirjord enn i sand- og siltjord. En viktig faktor som bestemmer optimal ph er hvor godt de ulike kulturvekstene tåler høye konsentrasjoner av aluminium, mangan og jern i jorda. Kunnskapsgrunnlaget for å fastsette optimal ph for de ulike vekstene kan variere. I Erstad (2012) er det referert verdier fra Nedrebø og Nome (1976). Verdiene for mineraljord er vist i tabell 2. Disse tallene samsvarer godt med det som er gitt som optimalt ph-område i Gjødslingshåndbok 2012/13 fra Yara. Tabell Kalkbehov 2. Optimalintervall for ph for ulike kulturvekster på mineraljord* (Nedrebø og Nome 1976). Behovet for kalk blir målt i kg CaO-ekvivalenter, som er summen av kalsiumoksid og Kulturvekst magnesiumoksid. I denne publikasjonen blir det skrevet CaO når ph, en intervall egentlig mener CaOekvivalenter. og byggde ulike kalktypene har ulikt innhold av CaO, se mer 6,0 under 6,5 omtale av Hvete Havre kalkingsmidlene. I tabell 3 er det vist hvor mye CaO som skal til 5,8 for å 6,3 heve ph med 0,1 Timotei, enheter på engsvingel, ulike jordarter engrapp med og ulikt hundegras moldinnhold (Yara 2013). Nødvendig 5,8 6,5 kalkmengde for å Raigras heve ph varierer mye med leirinnhold og innhold av organisk materiale. 6,3 7,0For eksempel på Rødkløver lettleire vil behovet øke fra 20 kg CaO på moldfattig jord til 55-65 6,2 kg 7,0 CaO per dekar på * mineralblanda Laveste verdi for mold. lett jord På og/eller myrjord, høyt innhold med lite av organisk omdanna materiale torv, må det til 40 kg CaO per dekar. Mens tilsvarende tall for myrjord med mye omdanna torv er 90 kg CaO for å øke ph med Havre 0,1 enhet. tåler lav ph bedre enn hvete og bygg. Bygg er den kornarten som er minst tolerant for sur jord, og toradsbygg er trolig mer ømtålig enn seksradsbygg. Tabellen viser at de viktigste Tabell 3. grasartene Kalkbehov, trives i kg CaO best per ved dekar en ph for mellom å heve 5,8 ph og med 6,5, 0,1 mens enhet raigras (Gjødslingshåndbok og rødkløver har et 2013, noe Yara) høyere krav til surhetsgraden. Men det kan være grunn til å stille spørsmål om rødkløver og raigras krever så høg ph under norske forhold. Innhold av organisk materiale De Jordart fleste plantenæringsstoffene Moldfattig er Moldholdig mest tilgjengelige i Moldrik ph-intervallet 5,5-6,5. Mineralblanda Ved høyere mold ph enn 6,5-7,0 kan det 0-3 oppstå % mangel 4-6 på % fosfor, mangan, 7-20 bor % og sink fordi disse 21-40 stoffene % blir Sand, bundet silt sterkere under 10 slike forhold. 20 30 45-60 Lettleire 20 30 40 55-65 Hva Mellomleire fører til forsuring? 30 40 50 60-70 Stiv leire 40 50 60 65-75 Det er mange prosesser som fører til forsuring av jorda. Haak (1991) har beregnet at forsuringa I gjødslingsplanverktøyet av jordbruksjord Skifteplan i Sverige har tilsvarer en nå årlig tatt ca. i bruk 15 kg svenske CaO per tall dekar. for å fastsette I Norge er tallet optimal trolig ph og vesentlig beregne høyere. behov Det for tilføring skyldes delvis av CaO større (Lindemark tap ved pers. utvasking oppl.). i store Det blir deler regnet av Norge ut en jordartsfaktor, enn i Sverige. Og som at kan forbruket ha maksimal av mineralgjødsel verdi på 90, med etter ammonium-n følgende formel: er høyere i Havre Norge. tåler I Fullgjødsel, lav ph bedre OPTI-KAS enn hvete og OPTI-NS bygg. Bygg foreligger er Norge. halvparten I Fullgjødsel, av nitrogenet OPTI-KAS og som OPTI-NS foreligger den kornarten som er minst +) ammoniumnitrogen tolerant for sur jord, halvparten av nitrogenet som ammoniumnitrogen Jordartsfaktor (NH= 4 (1,9 og + resten (3,5 x som moldinnhold nitratnitrogen + leirinnhold)/3,8)) (NO - 3 ). I prosessen * 5 for å omdanne toradsbygg ammonium-n er trolig til nitrat-n mer ømtålig i jorda enn blir seksradsbygg. det skilt ut H + (NH4+) ioner som og gir resten lavere som ph. nitratnitrogen Denne effekten (NO3-). I Tabellen viser at de viktigste grasartene trives prosessen for å omdanne ammonium-n til nitrat-n kan best Dersom tilsvare ved en moldinnholdet 0,7-1,0 kg CaO-ekvivalenter ph mellom 5,8 er og 3 6,5, % og mens leirinnholdet per kg raigras og er tilført 20 %, nitrogen. blir jordfaktoren En gjødsling 50. CaO-behovet med 15 kg N i i jorda blir det skilt ut H+ ioner som gir lavere mineralgjødsel rødkløver (kan maksimalt vil har et noe være således alene gi et årlig kalkbehov på 11-15 kg CaO-ekvivalenter per høyere 500) krav blir til regnet surhetsgraden. ut slik: ph. Denne effekten kan tilsvare 0,7-1,0 kg CaOekvivalenter per kg tilført nitrogen. En gjødsling dekar. Virkning av utvasking på forsuringa vil avhenge av flere faktorer, som nedbør, Men det kan være grunn til å stille spørsmål om jordart, terrengforhold m.m. I nedbørrike år kan tapet ved utvasking tilsvare 15-20 kg CaO rødkløver CaO-behov og raigras krever = (ønsket så høg ph ph bygg under ph målt) norske * Jordartsfaktor med 15 kg * N 10i mineralgjødsel vil således alene gi forhold. per dekar og år. Andre kilder til forsuring som nedfall av svovel og nitrogen, planteopptak et årlig kalkbehov på 11-15 kg CaO-ekvivalenter av Om kalsium en setter og ønsket nedbryting ph til av 6,3 organisk og målt materiale ph til 5,8 kan blir i sum bidra til forsuring i per kalkbehovet dekar. Virkning estimert av utvasking til 250 på kg forsuringa CaO vil De størrelsesorden per dekar. fleste plantenæringsstoffene 3-8 kg CaO per dekar er og år. mest avhenge av flere faktorer, som nedbør, jordart, tilgjengelige i ph-intervallet 5,5-6,5. Ved høyere terrengforhold m.m. I nedbørrike år kan tapet ved ph I Forbruket husdyrgjødsel enn 6,5-7,0 av kan kalk er mye det oppstå av nitrogenet mangel på bundet fosfor, i organisk utvasking materiale, tilsvare og 15-20 den lettløselige kg CaO per dekar delen og år. mangan, er stort bor sett og ammonium. sink fordi disse Selv stoffene om ph blir i husdyrgjødsel bundet Andre kan kilder ligge rundt til forsuring 7,5-8,0 som vil nedfall av svovel og sterkere totalvirkningen Kalkstatikken under slike fra være Mattilsynet forhold. nær nøytral. viser Svenske at kalkforbruket, resultat nitrogen, tyder utenom på planteopptak at skjellsand, spredning av har av kalsium minket husdyrgjødsel og fra nedbryting av motvirker 193.000 tonn forsuring, i 2001 til og 137.000 at det er i større 2011. Siste virkning år med av organisk storfegjødsel statistikk materiale for enn skjellsand kan av grisegjødsel. i sum er bidra 2007, til og forsuring i Hva forbruket fører minket til forsuring? fra 64.000 tonn i 2001 til 26.000 størrelsesorden i 2007. I 2011 3-8 utgjorde kg CaO brentkalk per dekar og år. granulert kalk henholdsvis 1,5 og 6 %. Grovkalk sto alene for nesten 40 % av kalkforbruket 2 i Det 2011. er mange prosesser som fører til forsuring av I husdyrgjødsel er mye av nitrogenet bundet i jorda. Haak (1991) har beregnet at forsuringa av organisk materiale, og den lettløselige delen er jordbruksjord Ved å dele kalkforbruket i Sverige tilsvarer i 2011 årlig på ca. totalt 15 kg jordbruksareal CaO stort sett i samme ammonium. år (9,99 Selv mill. om ph daa) i husdyrgjødsel blir per gjennomsnittlig dekar. I Norge er kalkforbruk tallet trolig på vesentlig ca. 14 kg høyere. kalk. Dette kan tilsvarer ligge rundt om lag 7,5-8,0 7 kg vil CaO totalvirkningen per dekar, være Det somskyldes er veldig delvis mye større lavere tap enn ved behovet utvasking for i store å motvirke nær forsuring. nøytral. Svenske resultat tyder på at spredning deler av Norge enn i Sverige. Og at forbruket av av husdyrgjødsel motvirker forsuring, og at det er mineralgjødsel Kalkverdi og kalkingsmidler med ammonium-n er høyere i større virkning av storfegjødsel enn av grisegjødsel. - 3 -
TEMA Kalkbehov Behovet for kalk blir målt i kg CaO-ekvivalenter, som er summen av kalsiumoksid og magnesiumoksid. I denne publikasjonen blir det skrevet CaO når en egentlig mener CaO-ekvivalenter. De ulike kalktypene har ulikt innhold av CaO, se mer under omtale av kalkingsmidlene. I tabell 3 er det vist hvor mye CaO som skal til for å heve ph med 0,1 enheter på ulike jordarter med ulikt moldinnhold (Yara 2013). Nødvendig kalkmengde for å heve ph varierer mye med leirinnhold og innhold av organisk materiale. For eksempel på lettleire vil behovet øke fra 20 kg CaO på moldfattig jord til 55-65 kg CaO per dekar på mineralblanda mold. På myrjord, med lite omdanna torv, må det til 40 kg CaO per dekar. Mens tilsvarende tall for myrjord med mye omdanna torv er 90 kg CaO for å øke ph med 0,1 enhet. I gjødslingsplanverktøyet Skifteplan har en nå tatt i bruk svenske tall for å fastsette optimal ph og beregne behov for tilføring av CaO (Lindemark pers. oppl.). Det blir regnet ut en jordartsfaktor, som kan ha maksimal verdi på 90, etter følgende formel: Jordartsfaktor = (1,9 + (3,5 x moldinnhold + leirinnhold)/3,8)) * 5 Dersom moldinnholdet er 3 % og leirinnholdet er 20 %, blir jordfaktoren 50. CaO-behovet (kan maksimalt være 500) blir regnet ut slik: CaO-behov = (ønsket phbygg phmålt) * Jordartsfaktor * 10 Om en setter ønsket ph til 6,3 og målt ph til 5,8 blir kalkbehovet estimert til 250 kg CaO per dekar. Forbruket av kalk Kalkstatikken fra Mattilsynet viser at kalkforbruket, utenom skjellsand, har minket fra 193.000 tonn i 2001 til 137.000 i 2011. Siste år med statistikk for skjellsand er 2007, og forbruket minket fra 64.000 tonn i 2001 til 26.000 i 2007. I 2011 utgjorde brentkalk og granulert kalk henholdsvis 1,5 og 6 %. Grovkalk sto alene for nesten 40 % av kalkforbruket i 2011. Ved å dele kalkforbruket i 2011 på totalt jordbruksareal i samme år (9,99 mill. daa) blir gjennomsnittlig kalkforbruk på ca. 14 kg kalk. Dette tilsvarer om lag 7 kg CaO per dekar, som er veldig mye lavere enn behovet for å motvirke forsuring. Kalkverdi og kalkingsmidler Kalkverdi, eller nøytraliserende verdi, blir oppgitt som ph-virkningen av CaO, eller MgO, per 100 kg vare, etter 1 år eller 5 år. For eksempel kan verdien av grovkalk være 43/53. Det betyr at ikke all kalk er løst opp det første året og at det er 10 enheter igjen etter ett år. For brentkalk er derimot kalkverdien 95/95, og det innebærer at kalken har full effekt det første året. De mest brukte kalktypene i korn- og grasdyrking er kalksteinsmel, grovkalk og dolomittmel. Brentkalk er noe brukt i hagebruket, men kan også være aktuelt i korn- og grovfôrproduksjon der det er behov for en rask heving av ph. Skjellsand blir også noe brukt, særlig på kysten der transportkostnadene ikke blir for høye. Kalksteinsmel og grovkalk. Kalkstein blir knust og males ned til ønsker gradering. Kalkverdi: 43-53/45-53. Innhold av magnesium kan variere etter uttakssted: <0,5-2,5 %. Grovdolomitt. Kalkverdi: 34-50/50-60. Innhold av magnesium: 11-12 %. Granulert dolomitt. Kalkverdi: 54/54. Innhold av magnesium: 12 %. Kan spres med sentrifugalspreder. Granulert kalk. Kalkverdi: 53/53. Innhold av magnesium: 2 %. Dette produktet egner seg godt til spredning med sentrifugalspreder, og løser seg godt opp etter regn. Brentkalk. Kalkverdi: 95/95. Innhold av magnesium: <0,5 %. Skjellsand. Kalkverdi og innhold av magnesium kan variere mye med opphavsmateriale og uttakssted. Kalkverdi: 15-30/30-45/54. Innhold av magnesium: 0-2 %. Skjellsand er Ikke godkjent av Mattilsynet som kalkprodukt på grunn av store forskjeller i kvalitet. Som vist overfor er det stor forskjell på magnesiuminnholdet i kalkingsmidler. Dersom jordprøvene viser at innholdet av magnesium i jorda er lite eller middels (Mg-AL<6), og at innholdet av kalium er over middels (K-AL>15 og K-HNO3>80), bør en vurdere å bruke kalk som inneholder magnesium. - 4 -
Spredning av kalk strategi, tidspunkt og mengder Strategi for kalking I tabell 1 er det gitt veiledende målverdier for ph ved ulikt innhold av mold og leire, og i tabell 2 er det satt opp optimalintervall for ulike vekster. Videre er det i tabell 3 gitt mengder som skal til for å heve ph med 0,1 enheter. Ut i fra analyse av ph i jordprøver må en velge en strategi for kalkingen. Dersom ph ligger langt under ønskelig nivå, for eksempel 0,5-1,0 enheter, er det behov for grunnkalking. Da kan en spre store mengder, og det vil være best virkning ved god innblanding av kalken i jorda. Ved behov for mindre mengder kalk, vedlikeholdskalking for å motvirke årlig forsuring, kan en også spre kalken på grasmark uten å pløye ned kalken (overflatekalking). I tillegg til mengde må en også bestemme kalktype, ut i fra innhold av magnesium i jorda, og spredetidspunkt. Grunnkalking Dersom en skal heve ph med 1,0 enheter, vil for eksempel behovet for CaO på lettleire med 4-6 % mold være 300 kg per dekar. Ved bruk av en kalktype med kalkverdi 42/50 må en bruke 600 kg kalk per dekar. Den beste utnyttingen av kalken, med størst effekt på ph, vil en få ved å blande kalken i jorda. Det kan en gjøre ved å spre kalken i åpen åker, på kornstubb eller på grasmark, og pløye, slådde og harve for å få god innblanding. Ved behov for store mengder kan det være fornuftig å kalke flere ganger, for eksempel i to år på rad. Vedlikeholdskalking For å motvirke forsuring kan en spre mindre mengder for å holde ph oppe på ønsket nivå. Dette kan gjøres hvert 3.-5. år. Kalken kan enten spres i åpen åker eller på overflata av grasmark. Mengden vil være avhengig av årlig forsuring. Dersom en setter dette til 30 kg CaO per år, og en vil kalke hvert 4. år, må en tilføre 120 kg CaO, eller 240 kg kalk med en kalkverdi på 42/50. Overflatekalking på eng under varierende forhold er undersøkt av Fystro og Bakken (2003). Meravlinger etter kalking er vist i tabell 5. Konsentrasjonen av kalsium og magnesium steg etter kalking, og opptaket og konsentrasjonen av magnesium var høyere der det var brukt dolomitt enn der kalksteinsmel ble spredd. Virkning av stigende mengder grovkalk til 2-radsbygg i siltig lettleire. 0-500 kg CaO + MgO fra høyre mot venstre. Foto: Karl-Jan Erstad. - 5 -
TEMA Tidspunkt for kalking i første forsøksår. Ettervirkningen ble målt i andre Kalk kalkverdi kan spres på 42/50. tidlig om Overflatekalking våren eller om på høsten. eng under og varierende tredje forsøksår forhold (tabell er undersøkt 4). Avlingsnivået av var Kalking Fystro om og våren Bakken er (2003). mest praktisert Meravlinger der etter en kan kalking mindre er vist enn i tabell det som 5. Konsentrasjonen er vanlig nå, men resultatene av harve kalsium kalken og ned magnesium i jorda. Høstkalking steg etter kalking, kan være og et opptaket er trolig og overførbare konsentrasjonen til dagens av magnesium forhold. I det første alternativ var høyere for der å unngå det var den brukt mest dolomitt hektiske enn tiden der i kalksteinsmel forsøksåret var ble meravlingen spredd. 19 og 24 kg per dekar våronna. Det er lite undersøkt om kalking på sådd for minste og største kalkmengde. Det tilsvarer 6 og høstkorn Tidspunkt kan påvirke for kalking bestandet negativt. Derfor bør 8 % økning for henholdsvis 300 og 600 kg kalk. en Kalk være kan litt spres forsiktig tidlig mengden. om våren Det eller kan om kalkes høsten. på Kalking Ved å gruppere om våren alle er mest feltene praktisert over alle der år etter en ph frossen kan harve jord, kalken for eksempel ned i jorda. på myrjord Høstkalking med dårlig kan være ved et forsøksstart alternativ fant for å en unngå at meravlingen den mest for 300 kg bæreevne. hektiske tiden Men all i våronna. kalking må Det utføres kan kalkes når jorda på frossen kalk jord, var 18 for kg eksempel per dekar på på myrjord felt med med ph under 5,5, tåler dårlig kjøring. bæreevne. Særlig i Men ulendt all terreng kalking må en utføres unngå når jorda og 6 kg tåler der kjøring. ph var over Særlig 5,5. i Utslagene ulendt terreng for 600 kg å må kalke en når unngå det er å kalke ventet når store det nedbørmengder er ventet store på nedbørmengder kalk var større. på grunn Meravlingen risiko på felt for med tap av ph under grunn kalk av ved risiko avrenning. for tap av kalk ved avrenning. 5,5 var 24 kg, på felt med ph mellom 5,5 og 6,0 var økningen 14 kg og på felt med ph over 6,0 var Spredemetode Spredemetode meravlingen 6 kg. Det meste av kalken blir nå spredd med kalkvogn Det meste av kalken blir nå spredd med kalkvogn av entreprenør. Som nevnt tidligere av entreprenør. Som nevnt tidligere utgjorde utgjorde granulert kalk 6 % av omsetningen i 2011, Tabell og denne 5 viser kalktypen avlingsutslagene kan spres for 250 med kg CaO gitt granulert kalk 6 % av omsetningen i 2011, og denne sentrifugalspreder. Det må understrekes at en optimal på overflaten utnytting i første av kalken året for er felt avhengig med ph av ved start kalktypen kan spres med sentrifugalspreder. Det må på under og over 5,3 (Fystro og Bakken 2003). På understrekes jevn spredning. at en optimal utnytting av kalken er felt med lavest ph var meravlingen 320 kg over avhengig av jevn spredning. fireårsperioden, eller 9,5 % i forhold til ukalka Lønnsom kalking! ledd. Der ph i utgangspunktet var høyere var Lønnsom kalking! avlingsutslaget 3 %, eller 120 kg per dekar. Meravling etter kalking basert på norske forsøk Lønnsomhet ved kalking vil være bestemt av kostnaden med kalking og virkning på Meravling etter kalking basert på norske forsøk Kostnader med kalking i forhold til meravling avlingsmengde og mineralsammensetning, både i korn og i grovfôr. De siste årene er det Lønnsomhet ved kalking vil være bestemt av kostnaden ikke gjennomført med kalking forsøk og virkning med på kalking avlingsmengde til korn. I en forsøksserie på seksti-tallet ble det gitt og 300 mineralsammensetning, og 600 kg kalksteinsmel både i om korn våren og i grovfôr. i første forsøksår. Ettervirkningen ble målt i andre De og siste tredje årene forsøksår er det ikke (tabell gjennomført 4). Avlingsnivået forsøk med var mindre enn det som er vanlig nå, men kalking resultatene til korn. er I trolig en forsøksserie overførbare på til seksti-tallet dagens forhold. I det første forsøksåret var ble meravlingen det gitt 30019 og og 60024 kg kg kalksteinsmel per dekar for om minste våren og største kalkmengde. Det tilsvarer 6 og 8 % økning for henholdsvis 300 og 600 kg kalk Prisen for ferdig spredd kalkprodukt kan variere. I vårt eksempel er prisen for Agri DOL 35/48 satt til kr 605 per tonn og prisen på Agri grov VK 43/51 er kr 505. Det gir en pris per kg CaO, regnet etter kalkverdien etter 5 år, på kr 1,26 for Agri DOL og kr 0,99 for Agri grov VK. Kostnaden med å tilføre 250 Tabell 4. Avlingsøkning i 1. til 3. forsøksår etter kalking om våren i 1. året. Middel av 31 forsøksfelt (Stabbetorp 1978). Kg korn per dekar Uten kalk 300 kg/daa kalksteinsmel 600 kg/daa kalksteinsmel 1. forsøksår 295 + 19 + 24 2. forsøksår 309 + 14 + 19 3. forsøksår 299 +8 + 20 Total meravling + 41 + 63 Ved å gruppere alle feltene over alle år etter ph ved forsøksstart fant en at meravlingen Tabell for 300 5. kg Meravling kalk var 18 på kg eng per etter dekar kalking på felt med med 250 ph kg under CaO i 5,5, granulert og 6 kg dolomitt der ph var om over våren 5,5. i Utslagene for 600 kg kalk var større. Meravlingen på felt med ph under 5,5 var 24 kg, på første forsøksår. Middel av 18 felt (Fystro og Bakken 2003). felt med ph mellom 5,5 og 6,0 var økningen 14 kg og på felt med ph over 6,0 var meravlingen 6 kg. ph ved start Tal felt 1. år 2. år 3. år 4. år Meravling, i % av avling på ukalka ledd Tabell 5 viser avlingsutslagene for 250 kg CaO gitt på overflaten i første året for felt med ph<5,3 9 0 70 150 100 9,5 ph ved start på under og over 5,3 (Fystro og Bakken 2003). På felt med lavest ph var ph>5,3 9 0 45 45 30 3 meravlingen 320 kg over fireårsperioden, eller 9,5 % i forhold til ukalka ledd. Der ph i utgangspunktet var høyere var avlingsutslaget 3 %, eller 120 kg per dekar. Kostnader med kalking i forhold til meravling Prisen for ferdig spredd kalkprodukt kan variere. - 6 - I vårt eksempel er prisen for Agri DOL 35/48 satt til kr 605 per tonn og prisen på Agro grov VK 43/51 er kr 505. Det gir en pris per kg CaO, regnet etter kalkverdien etter 5 år, på kr 1,26 for Agri DOL og kr 1,03 for Agri grov
fra kostnaden med dolomittkalk, som er kr 79 per dekar, er netto merverdi kr 176 og kr 602. Om en fordeler dette på fire år, vil netto gevinst av kalking være kr 44 per dekar og år der ph var over 5,3 ved kalking, og kr 151 der ph var lavere. kg CaO per dekar, fordelt på fire år, vil da være kr 79 for Agri DOL 35/48 og kr 62 per dekar for Agri grov VK 43/51. I tabell 4 er det vist meravlinger for kalking i tre år. Dersom vi forutsetter at avlingsøkningen i fjerde år er lik meravlingen i tredje forsøksår, vil total meravling i løpet av fire år være 49 kg korn etter 300 kg kalksteinsmel og 83 kg etter 600 kg kalk. Verdien av 1 kg bygg er satt til kr 2,45 (Felleskjøpet 2013), og meravlingene vil da være verdt henholdsvis kr 120 og kr 203. Prisen for 150 kg CaO (300 kg kalksteinsmel) fordelt på fire år vil være kr 39 per dekar, og tilsvarende kr 78 for den doble mengden. Merverdien etter kalking per dekar vil være kr 81 og kr 125 for perioden på fire år, eller kr 20 og kr 31 per år. Erstad (2012) har på grunnlag av svenske avlingstall beregnet en merverdi etter kalking av bygg på kr 52 per dekar og år, og kr 152 etter kalking av første års eng. For bygg er dette noe høyere enn våre beregninger på grunnlag av norske tall, men for eng ligger beregningene på samme nivå. Oppsummering En optimal ph gir bedre plantevekst, bedre utnytting av gjødsel og mindre næringstap Forsuringen av jordbruksjord er 20-30 kg CaO per dekar og år. Dette tilsvarer behovet for årlig vedlikeholdskalking. I gjennomsnitt for all jordbruksjord i Norge ble det tilført 7 kg CaO per dekar i 2011. Kalkforbruket bør økes i Norge. Kalking av sur jord er lønnsomt. Eksempler viser at verdien av meravling er høyere enn kostnaden med kalking Avlingsøkninger etter kalking med 250 kg CaO på eng er vist i tabell 5. Tallene er gitt i kg tørrstoff. Om vi forutsetter en fôrenhetsverdi på 0,87, vil meravlingen i forsøksperioden på fire år være 104 og 278 FEm per dekar, henholdsvis på felt med ph over 5,3 og felt med ph under 5,3. Prisen per FEm er satt til kr 2,45 (NLR Helgeland), og det gir en total merverdi på kr 255 og kr 681. Ved å trekke i Forsøk med gjødsel med ulik kalkvirkning. Virkning etter 10 år. Ruten til venstre hadde ph på 4,4 mens ruten til høyre hadde ph på 5,1. Foto: Birger Volden. -7-
TEMA Yara 2012. Gjødslingshåndbok 2012/2013. 85 sider. Foto: Franzefoss Miljøkalk AS. Litteratur Erstad, K.-J. 2012. Kalkingsmål for korn og gras. Rådgivande Agronomar Rapport 4/2012. 81 sider. Fystro, G og Bakken, A. K. 2003. Mikromineral i gras etter overflatekalking av eng. Grønn Kunnskap 7 (3): 138-156. Arbeidet med temaarket er finansiert av Franzefoss Miljøkalk AS. Haak, E. 1991. Kalkning av fastmarksjordar. Växtpressen nr. 2/1991. side 12-13. Jordbruksverket 2013. Riktlinjer för gödsling och kalkning 2014. Jordbruksinformation 11-2013. 90 sider. Stabbetorp, H. 1978. Kalkingsforsøk på mineraljord på Østlandet. Etterutdanningskurs ved NLH, Sem i Asker. 10 sider. BIOFORSK TEMA vol 9 nr 23 ISBN: 978-82-17-01313-6 ISSN 0809-8654 Fagredaktør: Erik Revdal Ansvarleg redaktør: Forskingsdirektør Nils Vagstad Forsidefoto: Franzefoss Miljøkalk AS - 8 - www.bioforsk.no