Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014
Disposisjon CO 2 -opptak i skog Politikk skog/bioenergi Klimaskoger? Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
CO 2 -flukser i verdens skoger 26 % 47 % Klimagassutslipp tas opp av Atmosfære Hav 26 % Landområder (inkl. skog) Pan et al. (2011) Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
Utslipp og opptak av klimagasser i norske skoger 32 mill. tonn i 2011. 86% i levende biomasse Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
Stående volum, tilvekst, og avvirkning,? Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5
Andel hogstmoden skog i Norden De siste tiårene har andelen hogstmoden skog økt betraktelig i alle deler av landet Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
På ¼ av avvirket areal er foryngelsesplikten ikke oppfylt (2011) Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
Fremtidig karbonopptak med fortsettelse av dagens hogst og skjøtsel Astrup et al. 2010 Forutsetter temperaturøkning på 2 grader C. Uten temperaturøkning er opptaket om 100 år ca. 7 mill. tonn CO 2 Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
Status klimapolitikk skog De fleste land mangler en helhetlig strategi for hvordan skogsektoren samlet kan bidra til mindre global oppvarming Politikkutforming vanskelig Dynamikken i skog vs. treprodukter Lang tidshorisont. Dagens CO 2 -opptak i stor grad funksjon av skjøtselstiltak mange tiår tilbake Andre faktorer: Kalamiteter som storm/snø/insektsangrep Internasjonal handel Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
Klimapolitikk skog/bioenergi i Norge Skogfond økte investeringer i foryngelse Bioenergi Bruk av tre i bygg Klimaskoger? Kyoto Utbygging fornybar varme (ENOVA) Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
Kyoto Kyoto I (2008-12): Norge kan kreditere CO 2 -opptak i skog opp til 1,5 mill tonn CO 2 /år Kyoto II (2013-20): Referanse (sammenligningsgrunnlag for CO 2 -opptak) Norge: 11,4 mill tonn CO 2 Maksgrense for kreditering ikke bestemt Karbonlager i treprodukter skal regnes med Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
Hva kan man få gjort av klimatiltak i skogen på 8 år? Tiltak Effekt på kort Effekt på lang sikt? sikt? Plante mer (bedre) ~0 ~0 + Skogreising ~0 ~0 + Gjødsle + Avvirke mindre + -/+ avhengig av tidshorisont Effekter i skog versus i hele sektoren! Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
Bruken av tømmeret har effekt på både kort og lang sikt Studie av økonomisk potensiale for klimagassreduksjon i norsk skogsektor (skjøtsel, avvirkning, bruk av treprodukter), med CO 2 - avgift/-subsidie for alle klimagassflukser i sektoren tonn CO2/år 3 500 000 3 000 000 Reduserte klimagassutslipp prosessering og konsum over BAU 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 - -500 000 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 2065 2070 2075 2080 2085 2090 2095 2100 Avvirk100 År Avvirk400 Økt bruk av bioenergi med høy virkningsgrad Mindre papirproduksjon og vedfyring Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
Trebygg Trelastkonsum + 0,3 % per år og capita siste 30 år, betydelig lavere enn i andre nordiske land Eneboliger/småhus Signalbygg Lite bruk av tre i næringsbygg og leilighetsbygg Bruken av stål og betong i bygg ser ut til å øke I andre land brukes det delvis langt mer tre i urbane bygg ofte politisk styrt Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
Klimapolitikk bioenergi i USA EPA (~Miljødirektoratet) har fått utsettelse frem til 1. juli 2014 for vedtak om hvordan biogenisk CO 2 -utslipp skal beregnes Mye usikkerhet de siste årene, med rapporter og vurderinger av rapporter med dissens Mulige utfall: Bioenergi karbonnøytral Utslipp regnes på samme måte som fra fossile brennstoff «Biogenic accounting factor» avhengig av råvare, region, tidligere og dagens arealbruk Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
Klimapolitikk skog/bioenergi i EU Bioenergi: Stor del av fornybar energi dekkes av skogressurser Hvordan samtidig sørge for at skogens CO 2 -opptak opprettholdes/økes? Har vurdert å inkludere skog i klimapolitikk direkte inn i kvotesystemet og på andre måter men krever kun regnskap for CO 2 -opptak i skog av medlemslandene (som allerede avleveres til UNFCCC) Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
Klimaskoger? Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
Klimaskoger California skal redusere klimagassutslippene i 2020 til 1990-nivå (~30 % reduksjon sammenlignet med fortsettelse/bau[business-as-usual]) Delvis ved bruk av kvotehandelssystem Fra 2011: Skog kan generere kvoter basert på CO 2 -opptak over BAU Skogskjøtsel Skogreising Unngått avskoging Kontraktsperiode 25 år + 100 år rapportering Grunneiere kan trekke seg ut ved å betale Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
Er norske skogeiere villige til å skjøtte skogen som «klimaskog»? Spørreundersøkelse våren 2013 sendt ut til 1500 skogeiere Skogeiere binder seg over en viss periode til å skjøtte skogen slik at den tar opp mer CO 2 og får samtidig betalt for dette Kontraktslengde: 10, 25 og 50 år Betaling: 5, 20, 40 og 60 kr/daa og år Betingelser: a. Takst og skogbruksplan b. Sertifisering c. Følge et gitt oppsett for skjøtselen for å øke opptaket, som avhenger av skogtilstanden Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19
Andel som er villig til å delta 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 5 kr/daa år 20 kr/daa år 40 kr/daa år 60 kr/daa år 10 år 25 år 50 år Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
Skogeiere får betalt for at skogens tar opp mer CO 2 ; opptak over BAU Studie av økonomisk potensiale for klimagassreduksjon i norsk skogsektor (skjøtsel, avvirkning, bruk av treprodukter), med CO 2 - avgift/-subsidie for alle klimagassflukser i sektoren tonn tonn CO2/år CO2/år 25 000 25 000 000 20 000 20 000 000 Økning i netto CO2-opptak i skog (ingen (endring endring i avvirkning) i avvirkning) 15 000 15 000 000 10 000 10 000 000 5 000 5 000 000-5 000-5 000 000 - - 2015 2015 2020 202025 2025 2030 2030 2035 2035 2040 20402045 2050 2055 2060 2065 2070 2075 2080 2085 2090 2095 2100 År Avvirk100 Skjøtsel100 Avvirk400 År Skjøtsel100 Skjøtsel400 Skjøtsel400 Reduksjon i hogst, seleksjon av bestand som avvirkes og lengre omløpstid i noen bestand Mye mer investeringer i planting Gjødsling Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
Oppsummering.. Skogsektorens potensial for å motvirke global oppvarming brukes ikke fullt ut Norske skogeiere ser ut til å være villig til å endre skjøtselen mot kompensasjon lavt stående volum Politiske virkemidler bør 1. se utover 8-årsperioden 2. sørge for både god bruk av treprodukter med høy substitusjonseffekt og at skogens opptakskapasitet opprettholdes/forbedres. Begrenset kunnskap om mortalitet i gammel skog 3. også ta hensyn til andre goder skogen produserer 4. stimulere til forskning og utvikling av nye produkter Albedo: Andelen av den innkommende solstrålingen som reflekteres av bakken Øker klimanytten av hogst, til dels betraktelig, i bestand med mye snø og Bonan, 2008 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22
Takk! hanne.sjolie@nmbu.no Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23