FORVALTNINGSPLAN KYSTHOSPITALET I HAGEVIK HOVEDBYGNING LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN 2013
2 Det finnes en annen overordnet forvaltningsplan for hele bygningskomplekset på Kysthospitalet i Hagevik, mens dette er en plan kun for Hovedbygningen.
3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Kysthospitalet Bygningens navn Hovedbygning GAB-nummer 16455555 Kommune Os Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1924-1973 (vernet del 1924-26) Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør av hovedbygningens eldste del Reguleringsstatus Uregulert, men kommuneplanen definerer området til offentlige bygninger og friområde. Innhold side 1. Vern 5 1.1. Formelt grunnlag for vern 5 1.2. Kulturminnemyndighet 5 1.3. Omfang av fredning 5 1.4. Reguleringsstatus 5 2. Historikk og vernevurdering 6 2.1. Bygningshistorikk 6 2.2. Verneverdi 6 2.3. Formål med vernet 6 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 7 3.1. Bygningsbeskrivelse 7 3.2. Vedlikehold 7 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi 10 4.1. Eksteriør 14 5. Saksbehandlingsrutiner 32
4 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av Hovedbygning i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006. 1.2. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold. 1.3. Omfang av fredning Fredningen omfatter den eldste delen av hovedbygningens eksteriør, det vil si tårn og østre fløy. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. 1.4. Reguleringsstatus Uregulert, men kommuneplanen definerer området til offentlige bygninger og friområde.
5 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Kysthospitalets første bygninger ble oppført i tre i 1893 og 1907. Det ble oppført en større ny bygning i murverk i perioden 1924-1926. Det er denne som er den nåværende vernete, eldste delen av hovedbygningen, og omfatter tårn og østre fløy. Sykehuset var da et av de beste tuberkulosesykehusene i Europa. I begynnelsen av 1970-årene ble de to eldste trebygningene revet og erstattet med operasjonsavdeling og vestfløy, og deretter påbygget med loftsetasje på fløy mot vest. 2.2. Verneverdi Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på spesialsykehus for barn med skrofuløs tuberkulose. Sykehusets beliggenhet i terrenget og nær sjøen er typisk for tuberkulosebekjempelsen i denne tiden. Bygningene er også typiske som eksempel på mellomkrigstidens sykehus med utforming i et klassisistisk formspråk. 2.3. Formål med vernet Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på større tuberkulosesykehus for barn. Formålet med fredningen er å sikre arkitekturen ved den eldste delen av hovedbygningen. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater.
6 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er en trefløyet murbygning med tårn, pusset og hvitmalt. Den er oppført i to faser. Det er de eldste delene, tårn og østfløy, oppført 1924-26, som er fredet. Østfløyen er bygget i tre etasjer og har i tillegg sokkeletasje og loft. Taket er dekket med huggen skifer og takflaten er avbrutt av loftetasjens arker. Tårnbygget, som er typisk for sykehusbygninger fra denne tiden, står diagonalt på østfløyen og strekker seg en etasje over denne. Tårnet har skifertak med kobberslått ventilasjonspipe med butt spir. De deler av sykehusbygningen som er oppført senere inngår ikke i forvaltningsplanen. 3.2. Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplaner, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet.
7 Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning og bygningsdel. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Retningslinjer for vedlikehold Grunn og fundament Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Bæresystem Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Vegger Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Vinduer Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig
Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. 8 Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi
9 Foto: Fasade øst
10 Foto: Fasade sør Foto: Fasade nord
11 Foto: Takflater
12 4.1. Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Grunnforhold er ukjent. Bygningen har fundament/såle av støpt betong på fjell og/eller evt. løsmasser. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Bærende yttervegger av massiv teglmur som er pusset. Taket er en trekonstruksjon med sperrer, undertak og tekning av skiferstein. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Vegger Yttervegger av massiv teglmur som er pusset og overflatebehandlet. Fasadene er pusset opp/overflatebehandlet på forskjellige tidspunkter og med forskjellige materialer/forskjellig struktur. Mest sannsynlig er deler av fasade vest og fasade sør pusset opp på samme tidspunkt, de har samme strukturert overflatefinish. Det er usikkert når dette ble gjort, men det antas at å ha skjedd for ca. 10 år siden. Det kan også se ut som om vestfasaden i 1. etasje har en nyere overflatebehandling enn 2. - 4. etasje. Obs! vindussmygene i 1. etasje har ikke fått den nye behandlingen. Fasade øst har en annen overflatefinish (mer glatt) og det antas at denne overflatebehandlingen er eldre enn 10 år. Fasade øst er mest sannsynlig overflatebehandlet med en organisk malingstype. Det er observert en del malingsavflassing bl. a. på gesimsen flere steder (sør fløyens nord side, tårnfasade mot øst), og på fasadene ellers, herunder trapperommets nordre fasade innover taket og på deler av østfasaden over/under vinduene. Videre er det en del riss og sprekker i pussen og begynnende pussavskalling, dette gjelder primært over/under vinduene. Forvaltningsplan Pussavskallingen Kysthospitalet Hovedbygning er på sørfløyens Revisjon nordre 04 I fbm og før en evt. ny oppussing av fasadene anbefales det utført: 1. Undersøkelser av malingstyper 2. Utførelse av fargetrapp Med utgangspunkt i våre observasjoner ved befaringen, anbefales følgende arbeider utført ved en evt. ny fasadeoppussing (avhenger litt av hvilke resultater man kommer frem til for ovennevnte undersøkelser). Fjerning av all maling/overflatebehandling på alle fasadene pga. at det er brukt organisk maling. Deretter fjerning/nedhugging av løs og dårlig puss samt flater med sementrik puss. Pussutbedring med egnet mørtel, tilpasset opprinnelig mørtel. Ny overflatebehandling med mineralsk malingstype.
13 gesims. Fasaden er noe skitten på den nedre delen mot bakken. Det er en del struktur forskjeller på pussen/overflatefinishen, dette indikerer at det tidligere er utført pussreparasjoner. Det må antas at flere av disse reparasjoner kan være utført med sementrike mørtler, noe som var vanlig for 1960-1980-tallet. Fasade sør er skitten og litt skjoldete, det er grønske på båndtrekningene ved etasjeskiller. Det er flere riss og mindre sprekker (primært vertikale) over/under vinduene samt enkelte i båndtrekningen. Malingen er generelt slitt på oversiden av båndtrekningene og på de pussede og malte sålbenker. Det er malingsavflassing i vindussmygene mange steder og stedvis på fasadene på den nedre del. I vindussmygene sees rester av gamle malingslag. Fasade vest er skitten på båndtrekningene og malingen er slitt. Det er generelt riss og mindre sprekker (skrå og vertikale riss) over/under vinduene, på båndtrekningen og stedvis på gesimsen. Det er observert riss/sprekker i vindussmyg i toppen. Her kan det ligge en innpusset stålbjelke for bæring av murverket over. Stålbjelken korroderer og det skjer en volumutvidelse og pussen sprekker opp. Malingen er generelt slitt på oversiden av båndtrekningene og på de pussede og malte sålbenker. Videre er det noe grønske på båndtrekningene. Det er omfattende malingsavflassing i vindussmygene på de fleste vinduene. I vindussmygene sees rester av mange gamle malingslag som både er organiske typer og innerst mineralsk (antar en kalkmaling). Videre er det malingsavflassing på gesims over hovedinngangen. Som nevnt over er overflatebehandlingen på fasade sør og vest en annen type enn fasade øst. Det kan være brukt en gjennomfarget slemming og/eller en maling med struktur. Det kunne ved
14 befaringen ikke avklares om overflatebehandlingen er mineralsk eller om det er en organisk type. Det er usikkert om all eksisterende maling på fasadene ble fjernet før den nye behandlingen ble påført. Det er per i dag et begrenset omfang av malingsavflassing på fasadene, så med dette som utgangspunkt antar vi at den gamle malingen ble fjernet. Organiske malingstyper er mye mindre diffusjonsåpne enn mineralske/uorganiske malingstyper. Organiske malinger danner film ved påføringen på veggen og av den grunn så blir disse malinger mer og mer diffusjonstette ved hver ommaling. Dette hindrer/reduserer veggens evne til "å puste", dvs. tillate vanndampe i å trenge ut gjennom veggen/malingslaget. Fuktigheten blir i stedet for liggende bak malingslaget og etter hvert blir det malingsavflassing og/eller skader på pussen pga. frost. Til pussreparasjonene som er utført i perioden 1960 til ca. 1980 kan det være brukt en sterk/sementrik mørtel. Sementrike mørtler er langt mer diffusjonstette, og ikke noe elastiske. Når denne mørtel brukes sammen med svake mørtler som kalkmørtel så oppstår det spenninger i overgangen og dette fører igjen til at det kommer riss i pussen. Omramning med naturstein rundt inngangsdør på fasade vest. Omramningen er skitten, spesielt øverst, den er skjoldete og den er meget misfarget av rustvann som har rent nedover steinene. Videre er det noen fuktskjolder og det er salt-/kalkutfellinger. Rust- og kalkutfellingene kommer ut av en av de øverste fugene samt på den ene siden inn mot fasaden (søndre side av døren). Årsaken til rustutfellingene kan være at steinene er innfestet med bolter som korroderer. Mørtelfugene har noe forvitring og stedvis er mørtelen falt ut av Årsaken til rustutfellingene må avklares. De- og remontering av natursteinene, rengjøring av stein, utbedring av årsaken til rusutfellinger, evt. utskifting av stein som er skadet/ødelagt med nye tilsvarende stein.
15 fugen. Det er riss og mindre sprekker i flere stein og det er noen få og små avskallinger. Vinduer Sokkel på tårnfasade mot sør (ved trapp/hovedinngang) er av naturstein. Sokkelen er skitten og matt i overflaten. Fuger er stedvis forvitret. Det er betongavskalling på sokkelen på vindussmygene i areaene. Langs tårnfasaden mot sør (ved trapp/hovedinngang) er det en liten area foran kjellervinduene. Areaene har støpte vegger og gulv. I gulv er det avløp/sluk. Betongen har forvitring i og meget ru overflate. Veggene og gulvet har riss, sprekker og løs betong samt stedvis avskalling. Det er grønske både på gulv og vegger. Nedløp av både kobbermaterial (vest) og sinkmateriale (sør + øst). Det er ikke observert at rør er sprukket. Nedløp av kobber er i tilfredsstillende stand. Sinkrør har stedvis litt overflatekorrosjon, men ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Bygningen har nye vinduer, noen med et utseende som er kraftig forandret i forhold til det opprinnelige. Tilstanden er god på de vinduer som er synlige fra bakken. Vinduene i loftsetasjen på sørfasaden ser, fra bakken, ut til å være i forholdsvis dårlig tilstand. Det er ikke registrert sprukne glass. Vinduene er ikke funksjonstestet. Utbedring av betongskader på smyg med reparasjonsmørtel. Anbefaler utskifting av vegger og gulv i areaene med nye tilsvarende. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt, bortsett fra normalt vedlikehold. Ved en senere fasadeoppussing anbefales det brukt nedløp av kobber (takrenner er av kobber). Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av de nye vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Flere
16 Dører Døren midt på bygningens sørfasade er eldre. Den er av lakkert tre og har glasspartier i den øvre delen. Overflatebehandlingen er noe slitt, framfor alt i nedre parti. Omrammingen er av naturstein. Øvrige dører i bygningen er nye. Disse bør tilbakeføres til originalt utseende. vinduer har blitt delvis satt igjen og bør tilbakeføres slik at de får de originale større lysåpningene. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Når døren trenger vedlikehold bør løs overflatebehandling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatebehandling bør fornyes med samme type som opprinnelig. Ved neste gangs utskifting av de nye dørene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Trapper, balkonger etc. Hovedinngang Trapp og rampe av betong opp til inngangsplatå og overbygget tak foran hovedinngangen. Trapp av betong med natursteinsheller på inntrinn og malt overflate på vanger. Opptrinn og vange er skitten og skjoldete. Flere heller har avslåtte kanter og det er sprekk i og avskallinger på enkelte heller rundt rekkverksstender. I overgang til platå er det misfarging på opptrinn av rustvann. Årsak innstøpt stender som korroderer. Stålrekkverk av stender, spiler og håndløper. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende, overflatebehandlingen er intakt. Anbefaler utskifting av ødelagte heller på trapp med nye tilsvarende. Fjerning av misfarging (rustutfellinger) på trinn og på heller rundt søylefot takoverbygg. Rengjøring av vanger, fjerning av løs maling og ny overflatebehandling av vanger på trapp og platå.
17 Inngangsplatå har likeledes kledning av natursteinsheller. Foran inngangsdør er det montert skraperist. Det er misfarging (rust) på heller rundt søylefot av metall for takoverbygg. For øvrig vurderes tilstanden på heller og rist for å være tilfredsstillende. Betongrampen har tilfredsstillende tilstand. Takoverbygg i trekonstruksjon, herunder søyler, bjelker, tilfarere og taktro av bord. Taktekning av asfalt takbelegg. Overflatebehandlingen på treoverflater er litt matt. På undersiden av taktroen er det begynnende misfarging. For øvrig vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Tekningen er/kunne ikke besiktiges. Teoretisk levetid for asfalt takbelegg regnes å være ca. 25 år. Taknedløp av plastrør. Tilstand vurderes å være tilfredsstillende. Inngang gang 101 trapp av naturstein. Trinn er skitten og har grønske. Fugemørtelen har noe forvitring. Inngang bitrapp 104 - trapp med trinn av naturstein. Det er en del skitt og grønske på trinn på de ytterste trinnene. Ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Balkongdekke med stålrekkverk mot sør. Bærekonstruksjon i armerte betongkonstruksjoner, herunder søyler, bjelker og dekke. Det er en del malingsavflassing på undersiden av dekke og på fremkanter. Årsaken her er mest sannsynlig nedfukting av dekke. Stålrekkverk av stender og håndløper i rundstål samt netting som brystning. Det er generelt noe overflatekorrosjon på stender, håndløper og nettingen. Balkonger med dekker av betong og Anbefaler rengjøring/fjerning av skitt og grønske på trapp. Utbedring av mørtelfuger. Anbefaler rengjøring/fjerning av grønske på trinn. Anbefaler fjerning av evt. gammel overflatebehandling på gulv, fjerning av all løs maling på undersiden og fremkantene. Påføring av vanntett sjikt (membran) på gulv og fremkanter, samt påføring av ny overflatebehandling på undersiden. Fjerning av rust på rekkverk og fornying av overflatebehandlingen. Anbefaler en utbedring av
Tak HELSE BERGEN stålrekkverk mot øst. Balkongdekker har slitte overflater og dekkene er meget skitne. Det er mange riss og en del større sprekker samt begynnende avskalling på dekkene og da primært på fremkantene. Det må forventes at det bak disse sprekker og avskallinger ligger korroderte armeringsjern. Stålrekkverk av spilere og horisontale flatstål i bunn og som håndløper. Det er en del overflatekorrosjon på rekkverket. Gangbro med bærekonstruksjon av stål og stålrekkverk. Gulv er av galvanisert stålrist-elementer. Rekkverk av spiler/stendere av firkantstål og håndløper i rundstål. Det er generelt overflatekorrosjon på håndløperne og noe korrosjon på spiler/stendere samt bæreprofiler og stålristene. Men ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Taksperrer og undertak av bord med taktekning av skiferstein, rektangelstein. Skiferstein har en tykkelse på ca. 7-10 mm. I takflaten mot vest er det arker, det er også ark på sørfløyens takflate mot øst. På tårntaket er det små arker hhv. mot nord, øst og vest, mens det mot sør er et takopplett. Arker har taktekning av skiferstein og veggkledning med metallplater av kobber. På takflaten mot øst er deler av tekningen ved takfot ca. 2-3 meter, på begge sider av broen, utført med båndtekning av kobberplater. I tillegg er det membran av asfalt takbelegg på "terrassen" utenfor døren/utgangen til broen. Beslag på takene og veggkledning på "terrassen" er stort sett utført med materialer av kobber, stedvis noen beslag av bly. 18 skader på betongdekkene, herunder fjerning av all overflatebehandling, fjerning av all løs/dårlig betong, fjerning av all korrosjon på armeringen, rengjøring, utmørtling med reparasjonsmørtel. Påføring membran på gulv og fremkanter og maling på undersiden. Fornying av overflatebehandlingen på stålrekkverk, herunder fjerning av all løs maling, overflatekorrosjon og påføring av grunning og 1-2 dekkstrøk. Fornying av overflatebehandlingen innen 3-5 år. Herunder fjerning all løs maling og overflatekorrosjon, grunning og påføring av 1-2 dekkstørk. Innen 1-3 år anbefales det utført en nærmere tilstandskontroll av tilstanden både på undertaksbelegget og innfestingen av skifersteinene. Når denne kontrollen er utført kan tiltak beskrives nærmere.
19 Det er flere ventilasjonspiper med sjalusirister utført av kobberplater, bl. a. 1 stk. på tårnet og 1 stk. på takflaten mot øst. Alderen på tekningen er ikke kjent. Det samme gjelder alderen og tilstanden på undertaksbelegget. Tekningen kan være opprinnelig fra 1926. Det er registrert lite/ingen tegn til skiferstein som er ødelagt/knust og/eller mangler. Vi har observert noen få stein som har sklidd litt ut av posisjon, dvs. ligger løse og det er hull ned til undertaksbelegget. Årsaken til dette kan være at spikerne er rustne og/eller at skiferen er ødelagt rundt innfestingen. Det er montert snøfanger, men disse fanger ikke opp evt. løse skiferstein som sklir nedover taket. Det vurderes derfor å være en risiko for nedfall av løse skiferstein. Båndtekning på taket mot øst vurderes å være forholdsvis gammel (kan være opprinnelig tekning) og den er skitten og noe skjoldete, men ellers vurderes tilstanden til å være tilfredsstillende alderen tatt i betraktning. Veggkledningen av kobberplater på arkene er også gammel (kan være opprinnelig), den er noe bulkete. Beslaget i overgangen til skiferstein ligger noe ujevnt og spesielt beslaget i front under vinduet. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende alderen tatt i betraktning. Veggkledningen av kobberplater rundt terrassen mot øst er skjoldete pga. rustutfellinger som har rent nedover platene. Platene er stedvis bulkete. Det er flere hull i platene etter gamle innfestinger som er fjernet. Taktekningen av asfalt takbelegg på terrassen er gammel og tørr og oppsprukket i overflaten. membranen ligger helt eksponert på terrassen, bortsett fra i gangsonen til broen hvor det Anbefaler en utskifting av båndtekningen med tilsvarende ny innen 3-7 år. Anbefaler en utskifting av veggkledningen med tilsvarende ny innen 3-7 år. Anbefaler utskifting av veggkledningen av kobberplatene innen 1-3 år, dvs. samtidig med at asfalt takbelegget skal skiftes. Anbefaler utskifting av asfalt takbelegget i løpet av 1-3 år. Videre anbefales det montert et beskyttelsessjikt oppå hele
20 ligger noe beskyttelse. Det står utstyr og stoler direkte oppå membranen og det er merker i membranen. Om sommeren når membranen blir varm/myk og man da sitter på stol med tynne bein så vil det lages merker/hull i membranen. Snøfanger består av forskjellige typer, på takflatene hhv. mot øst, nord og sør samt på takflaten på tårnbygget er det snøfanger av 2 stk. vinkel-profiler som er montert på festebrakett. Det er noe begynnende overflatekorrosjon på festebrakett og på vinkelprofilene. Det er ikke montert netting på snøfangerne. På takflate mot sør og er montert 2-rørs snøfanger. Det er ikke montert netting på snøfangeren. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Beslag av litt forskjellig materiale, både noe kobber og noe bly. Stort sett vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Beslagene har stedvis noe misfarging. Det må også antas at tilstanden på innslissingen og den elastiske fugen i veggen stedvis kan være mangelfull/dårlig. Takrenner inkl. rennekroker og forkantbeslag av kobbermateriale. Noen renner er nyere enn andre. Renner har flere steder motfall til nedløp, og av den grunn står det noe vann i rennene. Det er en del løv i rennene. Renner er stedvis bøyd og er noe bulkete, mest sannsynlig pga. is og snø. Det er observert at et par skjøter i rennen ikke er helt tett. Forkantbeslag er stedvis skjoldete og misfarget, bl. a. pga. rustfellinger. Ventilasjonspipene med sjalusi av kobberplater. Tilstanden vurderes stort sett til å være tilfredsstillende. Det er noen mindre skader på sjalusiene (bøyde plater). Luftekanaler og luftelyrer har platekledning av kobberplater og membranen. Innen 1-3 anbefales det fornying av overflatebehandlingen på vinkelprofilene og brakettene. Videre anbefales av sikkerhetsmessige grunner at det monteres sikring mot nedfall av skiferstein ved montering av netting eller tilsvarende. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Utskifting ifm omlegging av tekningen. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Senest ved neste utskifting/omlegging av taktekningen anbefales det utskifting av takrenner og forkantbeslag. Dette er avhengig av resultatet av tilstands-kontrollen på undertaksbelegget og spikerinnfestingene. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Utskifting ifm omlegging av tekningen. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende
tilstanden vurderes stort sett til å være tilfredsstillende. Takkonstruksjon av stål over balkonger mot øst. Enkel takutstikk over øverste balkong. Bæresystem stålsøyle og bæreprofiler på vegg og tekning av korrugerte metallplater. Det er noe malingsavflassing og overflatekorrosjon på stålsøyle. De korrugerte metallplater har noe overflatekorrosjon og enkelte plater er løse og geiper. I front er det takrenne med nedløp ved fasadevegg. Takrenne og nedløp har slitt overflate. 21 tidspunkt. Utskifting ifm omlegging av tekningen. Anbefaler utbedring av overflatekorrosjon av stålsøyle, herunder fjerning av all løs maling og korrosjon, grunning og påføring av dekkstrøk. Utskifting av korrugerte metallplater og takrenne. Verneverdi / Sårbarhet Generelt De eldste delene av hovedbygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur De eldste delene av Kysthospitalets hovedbygning har en klassisistisk utforming som er tidstypisk for sykehusbygninger fra begynnelsen av 1900-årene. Opprinnelig fargesetting og sammensetning på utvendig puss bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Vinduene er stramt plassert på linje, og dette understrekes av gesimsene som er plassert mellom etasjene. Vinduene er skiftet ut, og kraftig forandret i forhold til opprinnelig utseende. Se fotografier, sidene 30-32. Dette påvirker det eksteriøre arkitektoniske inntrykket i stor grad. Ved neste gangs utskifting av vinduer bør derfor tilbakeføring til opprinnelig utseende vurderes.
22 Fasaden mot øst har store vinduer med hensikten å kunne få inn mye luft og lys. Denne fasade hadde opprinnelig også takvinduer, se foto siden 31. Hvis det er praktisk mulig, og hensiktsmessig, bør også disse tilbakeføres i takflaten. Tårnbygget, som er typisk for sykehusbygninger fra begynnelsen av det 20.århundret. Vinduer Vinduene på samtlige fasader er skiftet ut mot nye, og er forholdsvis kraftig forandret.
23
24 Dører Døren på den søndre fasaden, inklusive omrammingen, vurderes som verneverdig.
25 Detaljer Lykter, gesimser og ornamentikk er detaljer på fasadene som er spesielt verneverdige. * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ).
26 Foto fra 1929.
27 Foto som viser opprinnelig utseende på fasade mot øst. Foto, sørfasade, dato ukjent.
28. 5. Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling/bygningsseksjonen /Driftsområde Sør som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg ved Kysthospitalet. De 6 personene som nå inngår i Driftsområde Sør har sin faste arbeidsplass ved Kysthospitalet er meget vel kjent med fredningsstatus - og har god oversikt og styring over alle tiltak som iverksettes rundt på Kysthospitalets eiendom. Saksgang Hvert år lages det planer for mindre investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, VVS, brannsikring mm). Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan/budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige hos Riksantikvaren, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er deretter fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal Riksantikvarens kulturminnefaglige rådgiver for helsesektoren kontaktes for avklaring. Når det eventuelt er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i samarbeid med kulturminnefaglig rådgiver. Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Tiltak skal som hovedregel først avklares med Riksantikvaren før tiltaket hvis det er påkrevet - sendes som byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn. Videre må involvert personell og firma ha nødvendig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultatet dokumenteres fullt ut.