Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Like dokumenter
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Tillegg til utredning nr. 1

Jordbrukets totalregnskap 2013 og 2014 Jordbrukets totalbudsjett 2015 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2014 og 2015 Jordbrukets totalbudsjett 2016 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2015 og 2016 Jordbrukets totalbudsjett 2017 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2010 og 2011 Jordbrukets totalbudsjett 2012 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2011 og 2012 Jordbrukets totalbudsjett 2013 Registrerte og normaliserte tall

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket

Jordbrukets totalregnskap 2016 og 2017 Jordbrukets totalbudsjett 2018 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2012 og 2013 Jordbrukets totalbudsjett 2014 Registrerte og normaliserte tall

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Totalkalkylen for jordbruket

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

Jordbrukets totalregnskap 2008 og 2009 Jordbrukets totalbudsjett 2010 Registrerte og normaliserte tall

Totalkalkylen for jordbruket

Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2007 og 2008 Jordbrukets totalbudsjett 2009 Registrerte og normaliserte tall

Totalkalkylen for jordbruket

Jordbrukets totalregnskap 2009 og 2010 Jordbrukets totalbudsjett 2011 Registrerte og normaliserte tall

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Jordbrukets totalregnskap 2017 og 2018 Jordbrukets totalbudsjett 2019 Registrerte og normaliserte tall

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Jordbrukets totalregnskap 2003 og 2004 Jordbrukets totalbudsjett 2005 Registrerte og normaliserte tall

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket

Jordbrukets totalregnskap 2004 og 2005 Jordbrukets totalbudsjett 2006 Registrerte og normaliserte tall

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

budsjettnemnda for jordbruket

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk Tabellsamling Notat

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Jordbruksforhandlingene 2018

Økonomien i robotmelking

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Referansebruksberegninger 2000 m/4 vedlegg

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark

Jordbrukets totalregnskap 1998 og 1999 Jordbrukets totalbudsjett 2000 Registrerte og normaliserte tall

Driftsøkonomien i landbruket

Norsk jordbruk = suksess

Norsk landbruksrådgivning i et landbrukspolitisk perspektiv. Departementsråd Olav Ulleren 11.nov. 2009

Landbrukspolitikk "sett fra LMD"

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Driftsøkonomien i landbruket

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

- Økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet!

2.1.1 Lover og offentlige reguleringer

Utvikling i lønsemd i fruktproduksjon Fruktdagane i Ulvik fredag 31. januar 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsgranskingar 2013

Jordbruksforhandlingene 2019

Jordbrukets totalregnskap 2000 og Registrerte og normaliserte tall. Jordbrukets totalbudsjett Budsjettnemnda for jordbruket

Statens tilbud. Jordbruksforhandlingene. 7. mai 2010

Jordbruksoppgjøret Høring på Prop. 122 S ( )

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2019 Beregninger basert på driftsgranskingene

Statens tilbud Vi får Norge til å gro!

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Jordbruksforhandlingene 2011

Kommunesider for Telemark

Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2013

Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk 2014

Transkript:

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016

Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk i alle landets regioner Omfattende internasjonalt samarbeid 16.11.2016 3

16.11.2016 4

To faste oppgaver (forvaltningsoppgaver/statsoppdrag) Driftsgranskingene Sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket Referansebruk Resultatkontrollen Totalkalkylen Volum og prisindekser 16.11.2016 5

Referansebruksberegningene Beregninger basert på driftsgranskingene Vise inntektsutvikling Vise effekt av virkemiddelbruk Ulike produksjoner Distrikter Struktur (driftsomfang) Innad ikke sentralt for å måle inntektsnivå

Totalregnskapet for jordbruket: Hva? Regnskap som viser utviklingen i alle inntekter og kostnader i jordbruket Oversikt over produserte mengder og bruk av innsatsfaktorer 16.11.2016 7

Totalregnskapet for jordbruket: Hva? 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 Inntektsverdi av jordbruksfradrag Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Normaliserte regnskaper 50000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 før avtale 2016 etter avtale 16.11.2016 8

Tallserier Oversikt over produserte mengder og bruk av innsatsfaktorer. Serier fra 1959 Pris * Mengde = Verdi (for hver post hvert år) http://nilf.no/statistikk/totalkalkylen/ 2016/BMgrupper/Totalkalkylengruppeoversikt 16.11.2016 9

Stor landbrukspolitisk interesse 16.11.2016 10

Stor landbruks-politisk interesse Nationen 17/3-2012 «Gjeldsnivået undervurdert» «Renten optimistisk Innleid arb, jordleie, skille arbeid og kapital Representativitet 16.11.2016 11

Totalkalkylen: Hvorfor? Grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene Inngår i nasjonalregnskapet Statistikkformål: Nasjonalt Internasjonalt 16.11.2016 12

Totalkalkylen: Hvem? Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) Oppnevnes av Landbruks- og matdepartmentet (2år) Medlemmer Leder (uavhengig) Norges Bondelag (2) Norsk Bonde- og Småbrukarlag (2) Fellesrepresentant for NB og NBS (1) Landbruks- og matdepartementet (2) Miljøverndepartementet (1) Finansdepartementet (2) Statistisk sentralbyrå (1) Sekretariat i NILF

Totalregnskapet og -budsjettet Planteprodukter + Husdyrprodukter + Kjøre-/arbeidsinntekter +/- Endringer i buskapsverdi = Sum produksjonsinntekter + Direkte tilskudd A = Totale inntekter inkl. direkte tilskudd Ikke-varige produksjonsmidler + Kapitalkostnader B = Sum kostnader ekskl. realrente A-B Vederlag til arbeid og kapital C Realrente på lånt kapital A-B-C Vederlag til arbeid og egenkapital

Totalregnskapet og -budsjettet: Normalisering: Hvorfor? Utjevne inntektssvingninger fra år til år Gi grunnlag for beregning av produktivitetsutvikling i jordbruket Hvordan? Mengder justeres til antatte mengder i et normalår Priser justeres til antatte priser i et normalår

Totalkalkylen, inntekter i mill. kr. 2015 Kjøtt Melk Hagebruk Korn, oljefrø Andre innt, Egg Poteter Pelsdyr og andre husdyrprod. Ull 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Jordbrukets produksjonsinntekter ekskl. tilskudd 2015 Pelsdyr og andre husdyrprod. 1,6 % Poteter 2,0 % Kjøtt 35,7 % Korn, oljefrø 10,6 % Melk 28,6 % Hagebruk 13,7 % Ull 0,4 % Andre innt, 4,3 % Egg 3,1 %

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Jordbrukets produksjonsinntekter ekskl. tilskudd 1994-2016 35 000 Sum andre inntekter og lagerendringer 30 000 Sum husdyrprodukter Sum planteprodukter 25 000 20 000 Mill. kr 15 000 10 000 5 000 0 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Jordbrukets inntekter fra direkte tilskudd 1991-2015 12 000 10 000 Mill. kroner 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015

Totalkalkylen, kostnader i prosent, 2015 Kapitalslit og leasing 27,7 % Realrente lånt kapital 2,7 % Handelsgjødsel og kalk 6,3 % Innkjøpt fôr 27,4 % Vedlikehold 7,2 % Andre kostnader 17,8 % Såfrø og planter 3,4 % Energi og smøremidler 7,6 %

Totalkalkylen, kostnader i mill. kr. 1994-2016 30 000 25 000 Mill. kr 20 000 15 000 10 000 5 000 Leasing av maskiner Sum kapitalslit Sum ikke-varige kostnader 0 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015

Totalkalkylen, realrentekostnader i mill. kr. 1994-2016 1 800 1 600 1 400 1 200 Mill. kr 1 000 800 600 400 200 Realrente på lånt kapital 0 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015

Avgrensing og prinsipper Produksjon i villahager regnes ikke med Pelsdyr, honning regnes med Hele landet ses på som ett stort bruk (intern omsetning inntekts- og kostnadsføres ikke) Leid jord inntekts-/kostnadsføres ikke Leid arbeid innt.-/kostnadsføres ikke Inntekter/kostnader periodiseres til «opptjeningsår»

Virkningen av jordbruksfradraget Jordbruket samlet: 2011 2012 2013 2014 2015* 2016** F. avt. E. avt. Effektivt jordbr.fradrag, mill. kr 2 928 3 285 3 170 3 064 3 190 3 232 3 302 Spart skatt, mill. kroner 820 920 888 827 861 808 826 Tilsv. innt.verdi før skatt, mill. kr 1 281 1 508 1 455 1 343 1 398 1 303 1 332 Antall årsverk 50 300 49 200 48 100 47 000 45 900 45 000 45 000 Inntektseffekt per årsverk, kr 25 500 30 600 30 200 28 600 30 500 29 000 29 600 Utnyttelsesgrad 44 % 43 % 43 % 44 % 48 % 47 % 48 % Per jordbruksbedrift: Maksimalt jordbr.fradrag, kr Mulig spart skatt, kr Nødv. jordbruksinntekt, 1000 kr 142 000 142 000 166 400 166 400 166 400 166 400 166 400 39 760 46 592 46 592 44 928 44 928 41 600 41 600 329 334 334 334 334 334 334

Investeringsaktivitet og leasing 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 Annet Leasing avdr.del Maskiner og redsk. Bygninger 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0

Kilder Statistisk sentralbyrå (SSB) Statens landbruksforvaltning Mattilsynet Samvirkeorganisasjoner Bedrifter Driftsgranskingene (NILF) Diverse andre

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Utvikling i jordbruksarealene 1959-2016 12 000 10 000 Jordbruksareal i alt 1000 dekar 8 000 6 000 4 000 2 000-59 63 67 71 75 79 83 87 91 95 99 03 07 11 15 År Overfl.d.eng og beite Fulld. eng og beite Andre vekster og brakk Rotv.og grønnfor Potet Korn

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Antall jordbruksbedrifter og arbeidsforbruk 300 3000 250 Timer per jordbruksbedrift 2500 1000 jordbruksbedrifter 1000 årsverk 200 150 100 50 Antall jordbruksbedrifter Årsverk i alt 2000 1500 1000 500 Timer per jordbruksbedrift 0 59 63 67 71 75 79 83 87 91 95 99 03 07 11 15 0 År

Engrosforbruk kjøtt, kg/innb. 90 80 70 kg per innbygger 60 50 40 30 20 10 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Storfe/kalv Sau/lam Hest/Geit Svin Fjørfe Biprodukter, tamrein, kanin, vilt, grensehandel

Brutto inntekter og totale kostnader 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 Inntektsverdi av jordbruksfradrag Vederlag til arbeid og egenkapital Sum kostnader, inkl. realrent 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 19881989199019911992199319941995199619971998199920002001200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016

Avtaleresultater 2016 Oppbygging av økonomisk ramme

Finansiering av avtalen 2016

Spørsmål i timen: Verdi av ulike kjøttslag 2015 Sum kjøtt: 11,7 mrd. kroner Herav: Storfe: 4,0 mrd. kroner Gris: 3,7 mrd. kroner Fjørfe: 1,9 mrd. kroner Sau/lam: 1,3 mrd. kroner Sum pristilskudd kjøtt: 0,7 mrd. kroner 16.11.2016 33