UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Like dokumenter
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

VÅREN Oppgave II. b) Hamilton-operatoren for en partikkel med masse m på en ring med radius r er gitt ved

EKSAMEN I FAG SIF4065 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap og teknologi 13. august 2002 Tid:

BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI KJ1041 KJEMISK BINDING, SPEKTROSKOPI OG KINETIKK HØSTEN 2010

Løsningsforslag Eksamen 1.juni 2004 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Eksamen i KJ133 våren Løsningsforslag for kvantemekanikkoppgaven

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Fys-2000 Kvantemekanikk Dato: 5. juni 2013 Tid: Kl Sted: Åsgårdveien 9. og fysikk, lommekalkulator

Eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Mandag 12. desember :00 18:00

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag for FYS2140 Kvantefysikk, Mandag 3. juni 2019

EKSAMEN I TFY4250 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fredag 19. august 2005 kl

University of Oslo KJM2600. Oppsummering

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Oppgave 1 (Teller 34 %) BOKMÅL Side 1 av 5. NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for fysikk

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 5 1 LØSNING ØVING 5. Kvantekraft. L x. L 2 x. = A sin n xπx. sin n yπy. 2 y + 2.

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK onsdag 5. august 2009 kl

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Tirsdag 9. desember 2003

EKSAMEN I FY2045 KVANTEFYSIKK Onsdag 30. mai 2007 kl

Eten % 1.2%

KJM2600-Laboratorieoppgave 2

Oppgave 1 (Deloppgavene a, b, c og d teller henholdsvis 6%, 6%, 9% og 9%) NORSK TEKST Side 1 av 7

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 14 1 LØSNING ØVING 14. ψ 210 z ψ 100 d 3 r a.

Oppgave 1. NORSK TEKST Side 1 av 4. NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for fysikk

Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 10. mai 2004, kl (3 timer)

KJM Molekylmodellering. Monte Carlo simuleringer og molekyldynamikk - repetisjon. Statistisk mekanikk

FY6019 Moderne fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Våren Løsningsforslag til øving 4. 2 h

EKSAMEN I FY1006 INNFØRING I KVANTEFYSIKK/ TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Lørdag 29. mai 2010 kl

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-2001

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

Løsningsforslag Eksamen 16. august 2008 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Løsningsforslag for FYS2140 Kvantemekanikk, Tirsdag 29. mai 2018

FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk, - Ekstraøving 2 1. Ekstraøving 2. = 1 2 (3n2 l 2 l), = 1 n 2, 1 n 3 (l ), 1 n 3 l(l + 1.

EKSAMEN I FY1006 INNFØRING I KVANTEFYSIKK/ TFY4215 INNFØRING I KVANTEFYSIKK Lørdag 13. august 2011 kl

TFY4215_S2018_Forside

Løsningsforslag Eksamen 11. august 2010 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk

KJM Molekylmodellering. Introduksjon. Molekylmodellering. Molekylmodellering

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler

Oppgave 2 Vi ser på et éndimensjonalt system hvor en av de stasjonære tilstandene ψ(x) er gitt som { 0 for x < 0, ψ(x) = Ne ax (1 e ax (1)

Løsningsforslag Eksamen 28. mai 2003 SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

KJM Molekylmodellering

Figur 1: Skisse av Franck-Hertz eksperimentet. Hentet fra Wikimedia Commons.

EKSAMENSOPPGAVE. FYS 2000, Kvantemekanikk Dato: 7. Juni 2017 Klokkeslett: 9:00-13:00 Sted: Tillatte hjelpemidler: rute.

KJM Molekylmodellering

En samling av mer eller mindre relevante formler (uten nærmere forklaring) er gitt til slutt i oppgavesettet.

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Fredag 30. mai 2008 Tid: a 0 = 4πǫ 0 h 2 /(e 2 m e ) = 5, m

Løsningsforslag Eksamen 29. mai 2010 FY1006 Innføring i kvantefysikk/tfy4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

EKSAMENSOPPGAVE. - Ett A4 ark med selvskrevne notater (begge sider) - Kalkulator. - Molekylbyggesett. Rute

Løsningsforslag for FYS2140 Kvantemekanikk, Torsdag 16. august 2018

EKSAMEN I TFY4250 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK FY2045 KVANTEFYSIKK Tirsdag 1. desember 2009 kl

Løsningsforslag Eksamen 6. juni 2007 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

EKSAMEN I SIF4048 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Tirsdag 13. august 2002 kl

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

A) λ < 434 nm B) λ < 534 nm C) λ < 634 nm D) λ < 734 nm E) λ < 834 nm

FY1006/TFY Løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9

LØSNING EKSTRAØVING 2

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk august 2004

EKSAMEN I FY2045 KVANTEFYSIKK Mandag 2. juni 2008 kl

EKSAMEN I TFY4250 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Onsdag 8. august 2007 kl

A.3.e: Ortogonale egenfunksjonssett

Løsningsforslag Eksamen 4. desember 2007 TFY4250 Atom- og molekylfysikk/fy2045 Kvantefysikk

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Torsdag 12. august 2004 kl

TFY løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK 26. mai 2006 kl

Institutt for fysikk. Eksamensoppgave i TFY4215 Innføring i kvantefysikk

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 6 1 ØVING 6. Fermi-impulser og -energier

TFY Løsning øving 4 1 LØSNING ØVING 4. Vibrerende to-partikkelsystem

Løsningsforslag Eksamen 5. august 2009 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

EKSAMEN I SIF4018 MATEMATISK FYSIKK mandag 28. mai 2001 kl

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2008 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 5 1 ØVING 5

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Tirsdag 22. mai 2007 Tid:

Faglig kontakt under eksamen: Ingjald Øverbø, tlf , eller

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2008 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 12. august 2004 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag til eksamen i SIF4022 Fysikk 2 Tirsdag 3. desember 2002

EKSAMEN I FY1006 INNFØRING I KVANTEFYSIKK/ TFY4215 INNFØRING I KVANTEFYSIKK Onsdag 11. august 2010 kl

FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk Eksamen 2. juni 2016 Side 1 av 8

Institutt for fysikk. Eksamen i TFY4215 Innføring i kvantefysikk

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag Matematisk fysikk, 28. mai 2001

Løsningsforslag Eksamen 13. august 2011 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: K. Rottmann: Matematisk Formelsamling Lommekalkulator med tomt minne

FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk - Øving 1 1 ØVING 1. En liten briefing om forventningsverdier, usikkerheter osv

TFY Løsning øving 5 1 LØSNING ØVING 5. Krumning og stykkevis konstante potensialer

Eksamen FY1006/TFY mai løsningsforslag 1

FY1006/TFY Øving 7 1 ØVING 7

BOKMÅL Side 1 av 6. En partikkel med masse m beveger seg i det endimensjonale brønnpotensialet V 1 = h 2 /(2ma 2 0) for x < 0,

TFY Øving 7 1 ØVING 7. 3-dimensjonal isotrop harmonisk oscillator

En partikkel med masse m befinner seg i et éndimensjonalt, asymmetrisk brønnpotensial

Transkript:

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM600 Fysikalisk kjemi II kvantekjemi og spektroskopi Eksamensdag: Torsdag 9. juni, 016 Tid for eksamen: 09:00 13:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: ingen Tillatte hjelpemidler: lommeregner, Fysiske størrelser og enheter (alle utgaver, Angell og Lian Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Alle 30 delspørsmål tillegges samme vekt ved vurderingen. Oppgave I Schrödinger likningen til en partikkel med masse m i en éndimensjonal boks fra x = 0 til x = L er gitt ved ( d m dx + V (x ψ n (x = E n ψ n (x x < 0 V (x = 0 0 x L x > L 1. Forklar hvorfor alle løsninger til Schrödingerlikningen som ikke oppfyller grensebetingelsene ψ n (0 = 0 og ψ n (L = 0 er uakseptable. Svar: Ifølge Borns tolkning er S n (x = ψ n (x sannsynlighetstettheten for å finne partiklen i punktet x, dersom partiklen befinner seg 1

i tilstanden beskrevet ved (den normaliserte bølgefunksjonen ψ n (x. Partiklen kan ikke befinne seg uten for boksen (pga uendelig potensial, altså S n (x = 0 når x < 0 og x > L. Derfor må ψ n (x = 0 når x < 0 og x > L. Fra Borns tolkning følger videre at bølgefunskjonen må være kontinuerlig og derfor må ψ n (0 = 0 og ψ n (L = 0.. Oppfyller bølgefunksjonene 0 x < 0 ψ n (x = sin ( nπx 0 x L, n = 1,, 3,... L 0 x > L grensebetingelsene over? Begrunn svaret. Svar: Ja: ψ n (0 = sin (0 = 0 og ψ n (L = sin (nπ = 0 (1 3. Vis at disse funksjonene er løsninger til Schrödingerlikningen med egenverdiene E n = n h 8mL Svar: For å vise at bølgefunksjonene er løsninger setter vi inn i Schrödinger likningen. Siden bølgefunksjonen er null uten for boksen (og da er likningen trivielt oppfylt trenger vi bare å se på området innen boksen, 0 x L, der V (x = 0: d m dx ψ n(x = d ( nπx m dx sin L = nπ d ( nπx m L dx cos L = nπ nπ ( ( nπx sin m L L L = n π ( nπx ml sin L = n h ( nπx 8mL sin L = E n ψ n (x (

4. Hva er degenerasjonen g n til hvert energinivå E n? Svar: Energinivåene er ikke degenererte: g n = 1 for alle n. 5. Bølgefunksjonene over er ikke normaliserte: ψ n (x dx = L 0 ( nπx sin dx = L L Hva er sannsynlighetstettheten for å finne partiklen i punktet x = L/, dersom partiklen er i den første eksiterte tilstanden? Svar: Borns interpretasjon av bølgefunksjonen krever at den er normalisert. De normaliserte bølgefunksjoner er /Lψ n (x. Sannsynlighetstettheten i punktet x er S n (x = /Lψ n (x. Den første eksiterte tilstanden er n = og derfor: ( L S = L ψ ( L = L sin (π = 0 (3 6. Ifølge Boltzmannfordelingen er antall partikler N n i energinivå E n ved termisk likevekt gitt ved N n = N g ne βen q (4 der N er antall partikler og β er gitt ved Boltzmannkonstanten k og temperaturen T som β = 1/kT. Hva er q og hvordan tolkes denne? Svar: q kalles partisjonsfunksjonen og er gitt ved (siden g n = 1: q = e βen (5 n=1 Partisjonsfunksjonen er en indikasjon på antallet av tilgjengelige tilstander ved en gitt temperatur (ved termisk likevekt. 7. Vis at, for partikler i en éndimensjonal boks, N n > N n+1 ved termisk likevekt. Svar: Ved termisk likevekt finner vi fra Boltzmannfordelingen: N n N n+1 = g ne βen g n+1 e βe n+1 = g n g n+1 e β(e n+1 E n 3

Energinivåene til en partikkel i en éndimensjonal boks er ikke degenererte, g n = g n+1 = 1, og: N n N n+1 = e β(e n+1 E n Siden E n+1 > E n er E n+1 E n > 0 og når β > 0 (T < er derfor e β(e n+1 E n > 1. Altså: N n N n+1 > 1 = N n > N n+1 Oppgave II 1. Hva er orbitalt angulærmoment til et elektron i orbitalen (a p, (b 3p, (c 3d, (d 4f? Svar: p-orbitaler har l = 1, d-orbitaler l =, f-orbitaler l = 3; altså: (a 1, (b 1, (c, (d 3. Hva sier termsymbolet 3 F om angulærmomentet til et atom? Svar: Spinn-multiplisiteten er 3 = S + 1 og total spinnet er da S = 1. Symbolet F betyr at det totale orbitale angulærmomentet er L = 3. Endelig betyr tallet at det totale angulærmomentet er J =. 3. Elektronkonfigurasjonen til Li i grunntilstanden er 1s s 1. Skriv en Slaterdeterminant som svarer til denne konfigurasjonen. Svar: Slaterdeterminanten må bygges opp ved hjelp av de okkuperte spinn-orbitalene ψ 1s τ og ψ s τ, der τ er spinn-funksjonen (enten α eller β: Ψ(1,, 3 = 1 3! ψ 1s (1α(1 ψ 1s (α( ψ 1s (3α(3 ψ 1s (1β(1 ψ 1s (β( ψ 1s (3β(3 ψ s (1α(1 ψ s (α( ψ s (3α(3 4. Hvorfor anvendes Slaterdeterminanter som mange-elektron bølgefunksjoner? Svar: Bølgefunksjonen til et mange-elektron system må oppfylle Pauliprinsippet for fermioner, dvs bølgefunksjonen må bytte fortegn når koordinatene til to elektroner byttes om, f.eks.: Ψ(1,, 3 = Ψ(3,, 1 4

Slaterdeterminanter oppfyller Pauli-prinsippet automatisk siden determinanter bytter fortegn under ombytting av to rader eller kolonner. 5. Vis at termen til Li i grunntilstanden er S 1/. Svar: Elektronkonfigurasjonen er 1s s 1. 1s er et lukket skall og bidrar ikke til termsymbolet. Et s-elektron har s = 1/ og l = 0. Derfor er S = s = 1/ = multiplisiteten er 1/ + 1 =, og L = l = 0 = symbolet S. Det totale angulære moment bestemmes ved hjelp av Clebsch-Gordan rekken, som i dette tilfeldet er meget simpel: J = L + S, L + S 1,..., L S = 1/. Dette gir termsymbolet S 1/. 6. Elektronkonfigurasjonen til den laveste eksiterte tilstanden til Li er 1s p 1, som gir opphav til termene P 1/ og P 3/. Er overgangene mellom disse to eksiterte termer og grunntilstanden tillatte? Begrunn svaret. Svar: Ja, begge overganger er tillatte siden de oppfyller utvalgsreglene S = 0 spinn endres ikke: S = 1/ til S = 1/ (6 l = ±1 l endres fra 1 (p-orbital til 0 (s-orbital (7 L = 0, ±1 L endres fra 1 (P -term til 0 (S-term (8 J = 0, ±1 J endres enten fra 1/ til 1/ (ei J = 0 0 eller fra 3/ til 1/ (9 7. Uten spinn-bane kobling er termene P 1/ og P 3/ degenererte. Dersom spinn-bane kobling inkluderes i beskrivelsen endres energiene til termene på følgende måte: E L,S,J = 1 hcã {J(J + 1 L(L + 1 S(S + 1}, Ã > 0 Anvend denne formelen til å avgjøre hvilken av de to termene som har lavest energi. Svar: For termen P 1/ har vi S = 1/, L = 1, J = 1/ og derfor: E 1,1/,1/ = hcã < 0 (10 For termen P 3/ har vi S = 1/, L = 1, J = 3/ og derfor: E 1,1/,3/ = 1 hcã > 0 (11 Energien til P 1/ blir mindre som følge av spinn-bane kobling, mens energien til termen P 3/ øker. Termen P 1/ har derfor lavest energi. 5

Oppgave III 1. Hva betyr akronymet LCAO? Svar: Linear Combination of Atomic Orbitals. Hva betyr akronymene MO, HOMO og LUMO? Svar: MO: molecular orbital; HOMO: highest occupied molecular orbital; LUMO: lowest unoccupied molecular orbital. 3. Forklar forskjellen mellom bindende og antibindende molekylorbitaler. Svar: Bindende molekylorbitaler fremkommer ved konstruktiv overlap mellom atomorbitaler innen LCAO approksimasjonen slik at (negativ ladning akkumuleres i rommet mellom kjernene; antibindende molekylorbitaler fremkommer ved destruktiv overlap. Bindende molekylorbitaler har lavere energi enn atomorbitalene anvendt til å lage dem, mens antibindende molekylorbitaler har høyere energi. 4. Anvend molekylorbitalenerginivådiagrammer til å forklare hvorfor O er mer reaktivt enn N. Svar: MO diagrammer for homonukleare toatomige molekyler (1ste periode: N er et lukket skall molekyl med bindingsorden b = (8 / = 3 og er meget stabilt. O har bindingsorden b = (8 4/ = og er 6

en spinn-triplet med to elektroner med uparret spinn i to degenererte antibindende orbitaler, hvilket gjør molekylet mer reaktivt. 5. Anvend molekylorbitalenerginivådiagrammer til å sortere molekylene O, O, O, O + etter økende bindingslengde. Svar: Ved hjelp av MO diagrammet til O (se over finner vi følgende bindingsordener: O b = 1 (1 O b = 1.5 (13 O b = (14 O + b =.5 (15 Siden bindingslengden blir kortere med økende bindingsorden er rekkefølgen: O +, O, O, O. 6. For monosykliske konjugerte polyener, der hvert av N karbonatomer bidrar med et elektron i en p-orbital, gir Hückelteori følgende formel for energien til hver av π-molekylorbitalene: ( kπ E k = α + β cos N N + 1, N +,..., N N like k = N 1, N 1 + 1,..., N 1 N ulike Hvilke k-verdier svarer til okkuperte og uokkuperte orbitaler for syklobutadien i grunntilstanden? Svar: Syklobutadien består av N = 4 karbonatomer og de 4 π-orbitalenergiene er: ( π E 1 = α + β cos = α (16 ( 0π E 0 = α + β cos = α + β (17 ( π E 1 = α + β cos E = α + β cos ( π = α (18 = α β (19 Siden β < 0 er rekkefølgen av π-orbitalene (sortert etter økende energi k = 0, ±1,. π-orbitalen med k = 0 har lavest energi og er dobbeltokkupert; π-orbitalene med k = ±1 er degenerert og hver okkupert av et elektron; π-orbitalen med k = er ikke okkupert i grunntilstanden. 7

7. Skissér den elektroniske energien til et toatomig molekyl som funksjon av kjerneavstanden R. Angi dissosiasjonsenergien D e og likevektsavstanden R e. Svar: Det potensialet, som kjernene beveger seg i, er den elektroniske energien. Likevektsavstanden R e er minimumspunktet til potensialet, altså der kraften på hvert atom er null; dissosiasjonsenergien er verdien til potensialet i likevektsavstanden (relativt til de frie atomene, R : 8. I den harmoniske approksimasjonen er vibrasjonsfrekvensen til et toatomig molekyl A B gitt ved ν = 1 kf, m eff = m Am B πc m eff m A + m B der m A og m B er massen til atomene A og B. Hvordan er kraftkonstanten k f relatert til den elektroniske energien? Svar: Kraftkonstanten er gitt ved den annen deriverte til den elektroniske energien V (R med hensyn på R evaluert i likevektsavstanden: ( d k f = V V (R (R e = dr R=R e Oppgave IV 1. I den harmoniske approksimasjonen er vibrasjonsenerginivåene til et toatomig molekyl er gitt ved E n = (n + 1 hc ν 8

Hva er de tillatte verdiene til kvantetallet n? Svar: n = 0, 1,,.... Rotasjonsenerginivåene til et toatomig molekyl A B er gitt ved E J = hc BJ(J + 1, J = 0, 1,,... der B = /4πcI. Hva kalles I og hvordan er I relatert til likevektsavstanden? Svar: I kalles inertimomentet og er definert ved I = m eff R e (0 3. Hvilken vibrasjonell overgang observeres typisk i IR spektre ved romtemperatur? Svar: Fundamentalovergangen n = 0 1. 4. Hvilke rotasjonelle grener (branches kan observeres i vibrasjons-rotasjonsspektre og vibrasjonelle Ramanspektre? Svar: I vibrasjons-rotasjonsspektre observeres P ( J = 1, Q ( J = 0 og R ( J = +1 grener. I vibrasjonelle Ramanspektre observeres O ( J =, Q ( J = 0 og S ( J = + grener. 5. Hvilke av de følgende molekylene er IR aktive: O, N, CO, CO, H O? Begrunn svaret. Svar: IR aktivitet krever at dipolmomentet endres under vibrasjonsbevegelsen og derfor er de følgende molekylene IR aktive: CO, CO, H O. 6. Hvilke av de følgende molekylene er rotasjonelt aktive: O, N, CO, CO, H O? Begrunn svaret. Svar: Rotasjonel aktivitet krever at molekylet er polært og derfor er de følgende molekylene rotasjonelt aktive: CO, H O. 7. Hvor mange vibrasjonsmoder har O, N, CO, CO, H O? Svar: Antallet av vibrasjonsmoder m er gitt ved { 3N 5 lineært molekyl m = 3N 6 ikke-lineært molekyl (1 9

der N er antallet av kjerner. O : m = 3 5 = 1 ( N : m = 3 5 = 1 (3 CO: m = 3 5 = 1 (4 CO : m = 3 3 5 = 4 (5 H O: m = 3 3 6 = 3 (6 8. Et CO molekyl, der begge oksygenatomer er isotopen 16 O, kan bare eksistere i rotasjonstilstander med kvantetall J = 0,, 4,.... Hva er årsaken til at tilstander med J = 1, 3, 5,... er forbudte? Svar: Årsaken er kjerne-spinn statistikk (nuclear spin statistics: isotopen 16 O er en boson (spinn 0 og rotasjonsbølgefunksjonen må derfor være symmetrisk under en 180 rotasjon ifølge Pauliprinsippet. Dette utelukker kvantetallene J = 1, 3, 5,... som gir en antisymmetrisk rotasjonsbølgefunksjon. 10