ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: _114_ Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina 2. finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar 3. utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar 4. beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar 5. finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga 6. utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar 7. stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 8. analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep
9. byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta 10. beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving 11. beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 12. velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit 13. gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er 14. velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar 15. forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar 16. bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy 17. bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Statistikk og sannsyn Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 18. planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment 19. representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er 20. finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre 21. vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Tall og algebra
Kompetansemål 5 6 7 1 X X X 2 X X X 3 X X X 4 X X 5 X X X 6 X X 7 X X X Geometri Kompetansemål 5 6 7 8 X X X 9 X X 10 X X 11 X X Måling Kompetansemål
5 6 7 12 X X 13 X X X 14 X X 15 X X X 16 X X X 17 X X Statistikk og sannsynlighet Kompetansemål 5 6 7 18 X X 19 X X 20 X X 21 X X Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Periode Kompetansemål 5 6 7 Delmål Læremidler og læringsarena Metoder og læringsstrategier Vurderingsformer Lærers erfaring 34-37 3, 4, 5, 6, - addere og subtrahere på tallinja, med oppstilling og omgruppering Kap. 1: Tall og
- multiplisere med omgruppering og rutenett og dividere med utdeling og rutenett - beskrive utviklingen i tallmønstre og figurtall - bruke modeller som støtte for å løse praktiske, matematiske problemer - bruke regneark til å løse sammensatte, matematiske problemer Begreper: milliard, billion, billiard, figurtall, regneark, celle 38-42 2, 3, - utvide og forkorte en brøk - addere og subtrahere brøker med ulike nevnere ved hjelp av fellesnevner - multiplisere et helt tall med en brøk - bruke varierte strategier til brøkregning i praktiske sammenhenger Begreper: likeverdige brøker, uekte brøk, blandet tall, utvide brøk, forkorte brøk, fellesnevner 43-45 1, - forskjellen mellom tideler, hundredeler og tusendeler i et desimaltall - bruke ulike regnemåter for å addere og subtrahere med desimaltall - at prosent er en hundredel - regne enkle prosenter av en mengde - vise hvordan enkle brøker, prosenter og desimaltall henger sammen Begreper: tusendel, prosent 46-47 13, 14, 15, 17 - gjøre om mellom ulike vektenheter - gjøre om mellom ulike volumenheter tallregning Kap. 2: Brøkregning Kap. 3: Desimaltall, brøk og prosent Kap. 4: Vekt, volum og og i og i og i Konkretisering. Kartleggeren (førtest)
- regne med vektenheter og volumenheter - vurdere hvor rimelige ulike målinger er - forholdsregning Begreper: måleenheter, vekt, volum, desimaltall, rimelige målinger, forholdsregning forholdsregning og i 48-51 10, 11, 16 - finne og markere punkter i et koordinatsystem - beskrive bevegelser i et koordinatsystem - finne fram på kart - beregne avstander på kart ved hjelp av målestokk - beskrive og lage mønstre ved hjelp av forskyvning, speiling og rotasjon - forskyve, speile og rotere figurer Begreper: koordinatsystem, x-akse, y-akse, origo, målestokk, symmetriegenskaper, forskyvning, speiling, symmetrilinje, rotasjon, rotasjonspunkt 1-6 8, 9, 13, 15 - regne ut arealet av rektangler - navn og egenskaper til tredimensjonale figurer - tyde tredimensjonale figurer som er tegnet på prikkark - tegne geometriske figurer i perspektiv med forsvinningspunkt - regne ut overflate og volum av firkantede prismer Kap. 5: Koordinater, målestokk og mønstre Kap. 1: Volum, projeksjon og perspektivtegning og i og i 7-10 7 - kjenne igjen og løse oppgaver med en likning med én ukjent - kjenne igjen og løse oppgaver med ett uttrykk med én eller to variabler - forskjellen på en likning og et uttrykk Kap. 2: Algebra og i
- bruke enkle likninger og uttrykk i praktiske situasjoner 11-17 1, 2, 3 - forklare hva et primtall er, og faktorisere tosifrede tall - multiplisere tosifrede tall med oppstilling og med rutenett - dividere flersifrede tall med åpent rutenett og med utdeling - multiplisere og dividere desimaltall med 10, 100 og 1000 - multiplisere desimaltall med et ensifret tall med åpent rutenett og med omgruppering - dividere desimaltall med et ensifret tall med utdeling 18-21 21 - vurdere om hendelser har stor eller liten sannsynlighet - forklare at sannsynlighet kan oppgis som et tall mellom 0 og 1 - beregne sannsynligheten når sjansen for alle mulighetene er lik - finne sannsynlighet ved å bruke datainnsamling Kap. 3: Multiplikasjon og divisjon Kap. 4: Sannsynlighet og i og i Kartleggeren 22-25 1, 5, 14 - bruke sammenhengen mellom brøk, prosent og desimaltall i praktiske sammenhenger - bruke ulike regnemetoder for de fire regneartene og kunne velge riktig regneart - bruke sammenhengene mellom måleenheter til å regne med måling i praktiske sammenhenger Kap. 5: Regning og i Vi er innom følgende kompetansemål i 6. klasse: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 13, 14, 15, 16, 17 og 21