Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test ifm ferie Erfaringsvis er det ofte ventetid for å få legetime. Dere som allerede nå vet at dere i ferien skal til utlandet og oppsøke svinemiljøer, bør dere passe på å bestilletime for MRSA-test umiddelbart etter planlagt hjemkomst. Dette er Topigs Norsvin sine kjerneverdier som også Norsvin SA skal leve opp til som utvikler av genetikk og leverandør av avlsmateriale til selskapet. Gjennom disse kjerneverdiene skal Topigs Norsvin bekrefte og utvikle seg som verdens mest innovative svinegenetikkselskap. Ambisjonen er å være blant de beste leverandørene av svinegenetikk i alle viktige markeder. Å framstå som verdens mest innovativ genetikkselskap er derfor ikke nok. En må også overfor kunder og markedet vise til at selskapet leverer i forhold til visjonen. Dette gjøres ved å ligge i front innen FoU og implementere den nyeste teknologien og kunnskapen i det operative avlsarbeidet. En strategi som Norsvin over mange år har lagt stor vekt på for å sikre utvikling av et konkurransedyktig og verdensledende avlsmateriale, og som en nå ser resultatet av, blant annet hos Norsvin Landsvin. Denne strategien må forsterkes og utvikles i samarbeid med Topigs Norsvin i årene framover. Dette vil sette store krav til tempo i beslutninger og gjennomføringsevne.i løpet av høsten vil det bli tatt stilling til, og forhåpentlig beslutninger, innen følgende utviklingsområder: Norsk duroc som en global farrase, organisering, finansiering og økt satsing hva gjelder økt populasjonsstørrelse, testingsomfang og økt genotyping. Videreutvikling av Norsvin landsvin som verdensledende morlinje. Dette vil innebære økt testingsomfang, økt genotyping og gjennomgang av populasjonsstruktur (organisere for optimere kostnadseffektivitet) GOD SOMMer Som følge av de to ovenfor nevnte punktene settes det nå i gang planlegging av en utviding av Delta råneteststasjon som vil bli lagt fram de besluttende organer i løpet av høsten/vinteren. Gjennom fokus på innovasjon, dyktighet, faglig engasjement og framtidstro skal vi sammen klare å møte de framtidige kravene som vi vil bli stilt overfor. Jeg gleder meg! Med ønske om en riktig god sommer! Olav Eik-Nes
Endringer i avlsmålet Avlsmålet for landsvin og duroc blir justert fra og med torsdag 16. juli. De viktigste endringene er som følger: Landsvin Framgangen for antall avvente vil øke, først og fremst gjennom en økning i antall totalfødte, men vi vil fortsatt ha framgang også for dødfødte og spedgrisdødelighet. Framgangen for antall spener vil øke i samsvar med framgangen levendefødte, fortsatt framgang for inverterte spener Stabilisering av kjøttprosent og slakteprosent (sammenlignet med svak framgang for kjøttprosent og svak tilbakegang for slakteprosent med dagens avlsmål) Stabilisering av treukersvekter (i dag: litt framgang), fortsatt framgang for skuldersår og hold ved avvenning Stabilisering av koder, positiv utvikling for andre viktige eksteriøregenskaper (understilthet, bevegelse, innerklauver) Duroc Økt framgang for tilvekst og fôrforbruk i slaktegrisperioden Vektlegging og økt framgang for muskelmål i felt (i påvente av bedre CT-data på stykningsdeler) I stedet for en forbedring av kjøttkvalitet er målet å stabilisere den på dagens nivå Ingen vektlegging, men fortsatt framgang på kullstørrelse Kontrollert utvikling for eksteriør Endringen får litt større utslag for duroc enn for landsvin (se fi gurer!). Jevnt over vil landsvin som er gode på både kullstørrelse og morsevne, gå litt opp, mens de som er gode på produksjon, vil gå litt ned. Duroc som er gode på produksjon vil gå opp, mens de som er gode på kjøttkvalitet, vil gå litt ned. For landsvin vil de aktive purkene i populasjonen slik det ser ut nå i gjennomsnitt få en liten økning i avlsverdi (ca 0,5 poeng), mens det for duroc vil være en liten nedgang (ca 1,0 poeng). To tredeler av landsvinpurkene vil endre seg mindre enn ±4 poeng, mens to tredeler av durocpurkene vil endre seg mindre enn ±5 poeng. Helt unntaksvis vil endringen i avlsverdi for begge raser være på over 10 poeng Forventet respons for nytt avlsmål sammenlignet med dagens avlsmål er vist i tabellene under for ulike grupper av egenskaper: Landsvin Egenskapsgruppe Dagens avlsmål Nytt avlsmål Produksjon 17 % 15 % Slaktekvalitet 8 % 7 % Kjøttkvalitet 4 % 4 % Kullstørrelse 25 % 27 % Reproduksjon 1 % 1 % Morsevne 20 % 25 % Styrke/helse 27 % 22 % Total 100 % 100 % Duroc Egenskapsgruppe Dagens avlsmål Nytt avlsmål Produksjon 30 % 48 % Slaktekvalitet 33 % 34 % Kjøttkvalitet 22 % 4 % Styrke/helse 15 % 14 % Kullstørrelse 0 % 0 % Total 100 % 100 %
INGRIS 2014 - Forbedring, men store forskjeller mellom besetninger Landsgjennomsnittet for alle besetninger ble 24,3 beregna avvente per årspurke og beste besetning produserte 31,6. Gjennomsnitt for landsvin foredlingsbesetninger 23,2 avvente per årspurke og for formering ble snittet 24,5. Duroc-besetningene produserte 16,0 griser per årspurke i gjennomsnitt. Foredlings- og formeringsbesetningene hadde halvparten så stor økning i antall beregna avvente per årspurke som bruksbesetningene i 2014. Foredlingsbesetninger landsvin 2013 2014 Gruppe Alle Alle Beste 25% Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Antall besetninger 32 31 7 10 10 11 Antall årspurker per besetning 77 75 56 70 82 73 Antall kull per besetning 152 150 118 146 161 145 Beregna avv. per årspurke 22,9 23,2 26,5 25,7 23,1 21,2 Kull per årspurke 2,19 2,17 2,27 2,27 2,16 2,08 Levendefødt per kull 12,4 12,5 12,9 13,0 12,6 12,1 Dødfødt per kull 1,4 1,3 1,2 1,2 1,4 1,3 Avvent per kull 10,6 10,7 11,5 11,3 10,7 10,2 Dødfødte av totalfødte, % 10,1 9,3 8,7 8,4 10,1 9,4 Døde til avvenning, % 14,7 14,2 10,8 13,0 14,6 15,0 Totaldødelighet, % 23,3 22,2 18,5 20,2 23,2 22,9 Alder ved avvenning 33,7 32,7 30,7 32,0 32,2 33,7 Prosent 1. kull 61,6 61,8 58,5 60,1 62,9 62,2 Dager fra avv. til bedekning 5,8 5,6 5,6 5,8 5,2 5,8 Tomdager per kull 15,5 18,3 12,5 11,2 19,1 23,8 Omløps% 6,1 6,1 4,8 4,1 5,0 9,0 Omløps% inkl. utm. oml/ikke drekt. 12,9 13,1 11,4 10,2 11,6 17,2 Grisings% 79,5 78,9 82,0 84,2 79,6 73,4 Grisings% inkl. solgt drektig 81,4 80,2 82,8 85,3 81,5 74,5 Inngrisingsalder 329 326 330 324 333 322 Drektighetslengde 117,3 117,2 117,2 117,2 117,5 Rangeres alle foredlingsbesetninger etter antall beregna avvente per årspurke hadde den beste besetningen 29,5. Gjennomsnittet for alle foredlingsbesetninger er økt med 0,4 beregna avvente per årspurke i 2014 til 23,2. Både antall levendefødt og avvente per kull har økt 0,1 sist år er i gjennomsnitt 12,5 og 10,7 griser. Andel dødfødte og dødelighet fram til avvenning er begge redusert. Dødeligheten i dietida er 14,2%. Antall kull per årspurke er gått ned med 0,2 til 2,17. Antall tomdager er økt med 2,8. Dette henger sannsynligvis sammen med at grisingsprosenten har falt med vel ett prosentpoeng. Alder ved avvenning er redusert med en dag. Det er store forskjeller mellom besetningene når det gjelder produksjonsresultater. Den beste tredje-delen produserer 25,7 griser per årspurke. Sammenligner vi den beste og den dårligste tredjedelen av besetninger er differansen 4,5 beregna avvente per årspurke. Forskjellen skyldes i stor grad at de dårligste har langt færre kull per årspurke, mange flere tomdager og 10 prosentpoeng lavere grisingsprosent.
Formeringsbesetninger 2013 2014 Gruppe Alle Alle Beste 25% Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Antall besetninger 58 52 13 17 17 18 Antall årspurker per besetning 117 125 134 135 140 103 Antall kull per besetning 202 218 276 277 220 161 Beregna avv. per årspurke 24,1 24,5 27,4 26,9 24,6 21,4 Kull per årspurke 2,18 2,18 2,28 2,27 2,21 2,03 Levendefødt per kull 12,8 12,8 13,5 13,4 12,6 12,4 Dødfødt per kull 1,2 1,2 1,2 1,2 1,1 1,2 Avvent per kull 11,3 11,4 12,1 12,0 11,4 10,7 Dødfødte av totalfødte, % 8,6 8,3 7,9 8,3 7,7 9,0 Døde til avvenning, % 12,0 11,1 10,1 10,5 9,5 13,8 Totaldødelighet, % 19,6 18,4 17,2 17,9 16,5 21,6 Alder ved avvenning 33,3 32,3 32,2 32,1 31,9 33,0 Prosent 1. kull 44,9 46,0 48,8 47,5 45,5 44,7 Dager fra avv. til bedekning 6,5 6,5 6,0 5,9 6,9 6,9 Tomdager per kull 18,4 19,4 11,9 12,6 16,9 31,1 Omløps% 9,3 9,6 3,9 4,2 9,6 16,2 Omløps% inkl. utm. oml/ikke drekt. 14,5 14,6 8,2 9,1 13,3 22,9 Grisings% 74,8 74,3 85,3 84,2 74,7 61,7 Grisings% inkl. solgt drektig 80,8 80,0 87,5 86,7 81,6 69,7 Inngrisingsalder 352 353 354 354 342 364 Drektighetslengde 115,8 115,8 115,8 115,8 115,6 Beste formeringsbesetning når vi rangerer etter antall beregna avvente per årspurke har 29,9. Produktiviteten i formeringsbesetningene har økt med 0,4 beregna avvente per årspurke i 2014 til 24,5. Antall kull per årspurke er stabilt i forhold til året før slik at det forbedrede resultatet skyldes en økning i antall avvente per kull på 0,1 til 11,4 i gjennomsnitt. Dødeligheten i dietida har falt med nær en prosent og ligger på 11,1 %. Antall tomdager har økt med en dag og alder ved avvenning har gått tilsvarende ned. Grisingsprosenten inkludert solgt drektige er nær ett prosentpoeng lavere enn foregående år. Det er store forskjeller i produksjonsresultat blant de 52 nåværende formeringsbesetningene. Den beste tredje-delen av besetningene produserer 26,7 griser per årspurke, men den dårligste tredje-parten ligger 5,5 griser lavere på 21,4. Den dårligste gruppa ligger ca. en unge lavere både på antall levendefødt og avvente per kull enn den beste gruppa, men hovedårsaken til den store resultatforskjellen finner vi i antall kull per årspurke. Antall tomdager per kull er dobbelt så høyt hos de dårligste sammenlignet med de beste. Grisingsprosenten er 17 prosentpoeng høyere hos den beste tredje-delen av besetningene sammen med del dårligste tredje-delen.
Ren duroc har ikke sine fortrinn når det gjelder kullstørrelse og produksjonsresultater og duroc-besetningene produserte 16 beregna avvente per årspurke i gjennomsnitt i 2014. Det er ganske stor variasjon mellom besetninger den beste 1/3-delen har 17,5 avvente per purke og den dårligste tredje-delen 14,7. Forskjellene skyldes både kullstørrelse og kull per årspurke. Ulik grisingsprosent er viktig årsak til resultatforskjellen mellom gruppene. Foredling duroc 2014 Gruppe Alle B25% B1/3 M1/3 D1/3 Antall besetninger 8 2 2 3 3 Antall årspurker per besetning 86 67 67 96 88 Antall kull per besetning 188 144 144 221 184 Beregna avv. per årspurke 16,0 17,5 17,5 16,6 14,7 Kull per årspurke 2,20 2,22 2,22 2,28 2,12 Levendefødt per kull 8,3 8,6 8,6 8,7 7,8 Dødfødt per kull 0,8 0,5 0,5 0,9 0,9 Avvent per kull 7,3 8,0 8,0 7,2 7,0 Dødfødte av totalfødte, % 8,7 5,7 5,7 9,0 9,9 Døde til avvenning, % 12,6 7,8 7,8 16,6 10,6 Totaldødelighet, % 20,3 13,1 13,1 24,5 19,5 Alder ved avvenning 31,8 33,3 33,3 31,1 31,7 Prosent 1. kull 68,1 68,8 68,8 70,3 65,4 Dager fra avv. til bedekning 5,3 4,8 4,8 5,6 5,2 Tomdager per kull 18,3 14,4 14,4 13,7 25,3 Omløps% 5,2 5,0 5,0 3,4 7,3 Omløps% inkl. utm. oml/ikke drekt. 14,9 15,5 15,5 13,3 16,3 Grisings% 77,1 78,1 78,1 81,7 71,5 Grisings% inkl. solgt drektig 77,2 78,4 78,4 81,8 71,7 Inngrisingsalder 345 349 349 345 343 Drektighetslengde 115,8 116,3 116,3 115,6 115,8
Hverdag og satsing Det er nå gått litt over et år siden dannelsen av Topigs Norsvin. Det har vært et begivenhetsrikt år. Vi har hatt en kritisk gjennomgang av avlsplanene og utarbeidet kriterier for hva som må til for å være et ledende internasjonalt svineavlsselskap. De viktigste områdene vi har jobbet med har vært krav til størrelse av avlspopulasjonene, økt omfang av testing og program for genotyping. Nå har «hverdagen» kommet og det er tid for å innføre de forbedringene som allerede er besluttet, og gjøre utprøvinger av forslag til nye. Et av de forslag, som for oss er nytt, er veiing av smågris ved fødsel. Dette har vært rutinemessig registrert i Topigs. Veiing ved fødsel skal utprøves i to foredlingsbesetninger i et drøyt års tid, hos Aannerud og Himberg/Haugen. Tilsvarende skal veiing ved treukers alder testes i Nederland. Analyse av disse dataene vil gi oss svar på hva disse to egenskapene innebærer, hva som er likheter og hva som er forskjeller mellom dem. Det vil danne grunnlaget for hvorvidt vi skal velge en av dem eller om begge bør registreres. I Durocbesetningene er det iverksatt unggrismåling av kastrater/vaksinerte råner. Dette dobler familiestørrelsene og øker sikkerheten på avlsverdiene. I tillegg er veiing ved 70 dager like om hjørnet. En validering av disse tiltakene vil vise om dette også er aktuelt for Landsvin. Omfanget av genotyping er per i dag samtlige råner på Delta og alle bedekte purker i landsvin foredlings-besetningene. Snart gjøres dette også for alle eksisterende purker og bedekte ungpurker i duroc foredlingsbesetningene. Det utredes nå utvidelse av dette programmet. Eksempler kan være genotyping av smågris fra utvalgte kull. Her vil kost/nytte være viktig å vurdere. Ellers vil det bli lagt stor vekt på datakvalitet i tiden framover. Det er viktig å jakte på de marginene som skal gjøre oss bedre enn konkurrentene! Datakvaliteten er jevnt over svært god i avlsbesetningene, selv om noen fortsatt har en vei å gå. Men dette er et område hvor vi ser det er viktig å ha kontinuerlig fokus. MRSA-forskriften klar Den endelige forskriften om kompensasjon for nedslakting ved MRSA er nå fastsatt. Vi har ikke fått gjennomslag for full kompensasjon, og den kompensasjonen som blir gitt er generell, dvs. ikke ut fra faktisk tap, men ut fra antall livdyr eldre enn 18 uker (kr 3300 per stk). Næringen har imidlertid lykkes i å få aksept for at dette ikke er en dyresykdom, og at formålet med forskriften nå er å bidra til å sikre human helse. Dette er et godt utgangspunkt for det videre påvirkningsarbeidet opp mot neste statsbudsjett. Det primære mål er å få fl yttet saken over til Helse- og omsorgs-departementet, få en tilstrekkelig bevilgning over neste Statsbudsjett og en ny forskrift som gjør svineprodusentene skadesløse om de må sanere. Se mer informasjon på Norsvins hjemmeside. å undersøke norske svineprodusenters erfaringer med TN70 purka» den 15. juni ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet. Som tittelen tilsier var hovedformålet med oppgaven å undersøke norske svineprodusenters erfaring med den nye TN70-purka og sammenligne dette med erfaringer fra LY-purka. Et annet formål var å se på produsentenes svar opp mot produksjonsresultater fra Ingris. En spørreundersøkelse ble sendt ut til alle formeringsbesetningene og til alle bruksbesetninger som hadde hatt minst 20 kull fra både LY og TN70 etter 1. februar 2014. Et annet kriterium for å motta undersøkelsen var at de måtte være registrert med e-post i Norsvins database. Produsentene fi kk spørsmål som dreide seg om purkenes atferd, moregenskaper, eksteriør, fôring og produksjonsresultater. Masterstudenten konkluderte med at LY-purka har vært i formering- og bruksbesetninger over lengre tid, og er derfor forutsigbar og kjent. Og mange av hennes positive egenskaper, særlig vennligheten overfor røkter, oppleves som vesentlig. Når denne purka utfases, og den nye TN70-purka overtar mer og mer, er det sannsynlig at LY-purkas positive atferdskvaliteter er et mål i forhold til utviklingen av TN70-purka. Norske svineprodusenter er stort sett enige om at TN70-purka, på den ene siden representerer til tider en utfordring i tilknytning til atferd overfor røkter og eget kull, samt atferd hos smågris, ungpurker og kastrater. På den andre siden har svineprodusentene erfart bedre produksjonsresultater i form av fl ere levendefødte, færre dødfødte og fl ere avvente smågris hos TN70-purka. Dette stemmer også overens med tallmaterialet fra Ingris, spesielt for 2.kullspurkene. Ny fôringsmanual for TN70 Topigs Norsvins fôringsgruppe er godt i gang med å lage første versjon av en fôrmanual for TN70. Det er fortsatt en del arbeid som gjenstår, men målet er at en engelsk versjon skal være klar tidlig på høsten 2015. Manualen blir utarbeidet i en mer generell form slik at den kan passe til fl ere markeder, og så må det gjøres en ekstra jobb for å tilpasse en versjon til hvert enkelt marked. Jobben med å samle inn data og dermed øke erfaringsgrunnlaget rundt den nye purka vil fortsette fremover. Ny faglig leder på Delta Lina Marie Neby er ansatt som faglig leder rånetest fra 1. juni. Lina har mastergrad fra IHA/NMBU med masteroppgave i svineavl (Delta-data). Hun har også vært ferievikar på Delta tidligere. Hun vil arbeide med råneseleksjon og datakvalitet fra rånetesten. Hun overtar etter Kjersti Wold som går over i ny stilling som fagrådgiver i fagavdelingen. Masteroppgave om TN70 ved NMBU Ingvild Annysdatter Fremmerlid forsvarte sin masteroppgave med tittelen «Topigs Norsvins TN70-purke, en studie for