svitenskap Side 1/5 Plan for praksis. Plan for PPU-praksis bygger på Rammeplan for praktisk-pedagogisk, godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet 21.12.2015. Planen viser hvordan praksisopplæringen er organisert. Planen må også sees i sammenheng med Studieplan og emneplaner for PPU ved Høgskolen i Sørøst-Norge. KRAV TIL PRAKSISOPPLÆRINGEN Praksisopplæringen skal være med på å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget. I praksisopplæringen skal studentene gjøre, prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbytte i studiet. Praksisopplæringen skal være en integrert del av fagdidaktikk og pedagogikk i en og betraktes om en likeverdig arena på linje med øvrig undervisning ved sinstitusjonen. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis skal ha en gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. I. ORGANISERING OG INNHOLD Praksis i PPU har en varighet på til sammen 60 dager. Disse 60 dagene er inndelt i to 30 dagers praksisperioder. Den ene perioden legges til grunnskole og den andre til videregående skole. Studenter som er tilsatt i skolen, bør ha minimum 50 prosent av praksis på høgskolens samarbeidsskole. For studenter med fagbakgrunn i utøvende kunstfag kan inntil 50 % av praksis foregå i kulturskolen. Høgskolens faglærere har ansvar for å følge opp praksisopplæringen i samarbeid med praksislærer. I forkant av praksisperioden utarbeider praksislærer og student i fellesskap et dokument som ivaretar begges perspektiv om forventningene til praksisperioden. LÆRINGSUTBYTTE I PRAKSIS Praksisopplæringen utgjør en vesentlig del av PPU-studiet. Med bakgrunn i gjennomførte fagstudier og i nær tilknytning til studiene i pedagogikk og fagdidaktikk, skal praksisopplæringen bidra til at studentene utvikler sin kompetanse på 5 områder: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endring og utviklingskompetanse Kunnskaper og ferdigheter Gjennom praksis skal studenten få innsikt i skolens arbeid i grunnskole og videregående skole. Praksisopplæringen skal spesielt belyse overgangen fra studentrolle til lærerrolle.
svitenskap Side 2/5 Studentene skal utvikle faglig trygghet som innbefatter både gode fagkunnskaper, kjennskap til fagenes arbeidsmåter og fagenes egenart i lys av føringene i læreplanen for skolen. Studenten skal kunne undervise og lede elevenes læringsprosesser ut fra kompetansemål i læreplanverket for skolen. Studenten skal bidra aktivt i samarbeide med kolleger, elever og foresatte: Være en god leder, aktiv deltager og en tålmodig lytter. Studenten skal være i stand til å bygge gode relasjoner i møte med elever, arbeidsfellesskap og foresatte. Studenten skal ha evne til å foreta begrunnede og bevisste verdivalg. Studenten skal være en ansvarsfull og pålitelig medarbeider med evne til å sette seg inn i og etterleve ulike skolers styringsdokumenter og rutiner. Studenten skal ha kompetanse og vilje til å kunne reflektere og handle i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse. Studenten må kunne fornye seg i takt med politiske prioriteringer og endringer i samfunnet generelt. Studenten skal kunne reflektere kritisk over egen og andres praksis for å utvikle egen praksis og egen profesjonsutvikling. Studenten skal få kjennskap til skolens handlingsplan for barn og unge med særskilte behov Generell kompetanse Studenten innehar kompetanse i å formulere mål, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning. Han kan videreutvikle egen kompetanse og bidra til skoleutvikling. Studenten kan reflektere over og begrunne valg som er tatt og har forståelse for utfordringene og ansvaret som følger med læreryrket. LÆRINGSAKTIVITETER I PRAKSIS Individuell undervisning skal utgjøre minst 8 timer pr. uke. Studenten skal i disse timene undervise i det faget /de fagene de har fagbakgrunn i. I fag med lavt timetall gis studentene anledning til å delta i undervisning i beslektede fag. Undervisning forstås i denne sammenheng som arbeidet med å lede differensierte læreprosesser for elevene i vid forstand. Det er forventet at studentene har fulle arbeidsuker tilsvarende en lærers uke. Hvordan dette praktiseres avhenger av veileders timeplan, samarbeidsmuligheter og studenters tilgjengelighet på skolen. Innenfor arbeidsuken inngår felles planleggingstid, veiledning, for- og etterarbeid samt tid til observasjon og undervisning. Studentenes praksis skal være variert, og ikke begrenses til timene med undervisning og veiledning. Studentene har krav på 4-5 timers veiledning pr uke. Veilederne på den enkelte skole må sette opp en timeplan i forkant av praksisperioden som ivaretar studentenes veiledningsbehov. Veiledning kan skje enkeltvis eller i grupper. Det er den enkelte veileder som gjør avtaler med studentene om felles møter og veiledningstid. I praksis skal studentene delta på personalmøter, avdelingsmøter, teamseksjonsmøter eller møter som er relevant i de aktuelle praksisklassene. Dette inkluderer også møter som er lagt til ettermiddag og kveld. Videre bør
svitenskap Side 3/5 studentene få erfaring med elev- utviklings- og fagsamtaler. Det er også ønskelig at praksisstudentene får gjøre erfaringer med spesialundervisning og at de får kjennskap til oppfølgings- og rådgivningstjenesten. Høgskolens kontaktperson har i samarbeid med skolens veileder ansvar for å tilrettelegge for en variert praksis, med et omfang og innhold som samsvarer med studentenes forutsetninger. Undervisning og veiledning skal være det sentrale. I forkant av praksis og gjennom praksisperioden skal studenten: Ta kontakt med praksislærer og gjennomføre en forventningssamtale (Link). Studenten har ansvar for å ta med utfylt kartleggingsskjema til samtalen. Arbeide med å sette seg inn i fagplaner, undervisningsplaner, timeplaner og aktuelle læremidler Sette seg inn i reglementer, instrukser, pedagogiske funksjoner og administrative rutiner Gjennom målrettet innsats møte godt faglig forberedt til praksisperioden Fokusere på å møte punktlig, holde avtaler, være aktiv og vise initiativ, ta hensyn til kolleger Være til stede på praksisskolen tilnærmet lik fulle arbeidsuker for en lærer Trene på å planlegge, organisere og gjennomføre undervisning slik at elevene får best mulig læringsutbytte Delta aktivt i veiledning Det forutsettes ellers at studenten får kjennskap til og følger de regler for arbeid og samarbeid som er gjort gjeldende på den enkelte praksisskole. I forkant av praksis vil det normalt bli gitt et obligatorisk arbeidskrav knyttet til fagdidaktikk og/eller pedagogikk, gjerne i samarbeid med praksisskolene. Nærmere opplysninger vil bli gitt ved studiestart. Høgskolen ønsker at studentene i rimelig grad får tid avsatt til å arbeide med disse praksisnære oppgavene i løpet av praksisperioden, gjerne med innspill og veiledning av praksislærer. Oppsummering etter endt praksis skal danne basis for studentenes refleksjon over egen virksomhet, kyndighet i lærerarbeid og potensialet for endring og utvikling. Oppsummeringen vil belyse aktuelle problemstillinger ut fra studentenes erfaringer fra praksis. På denne måten kan teori og praksis knyttes tettere sammen slik at man oppnår helhet og sammenheng i studiet. 1. Praksisperiode (fortrinnsvis i grunnskolen) INNHOLD Praksisopplæringen i 1. praksisperiode inneholder Refleksjon over lærers ansvar og oppgaver i forhold til lærerrollen Klasseledelse Kjennskap til grunnskolens organisasjon og arbeidsmåter Kjennskap til grunnskolens læreplaner
svitenskap Side 4/5 Planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet Kommunikasjon med elever og kolleger på måter som bidrar til å skape trygghet, respekt, toleranse, anerkjennelse og godt læringsmiljø Arbeid med konfliktløsning og grensesetting. Bevisstgjøring omkring elevenes ulike forutsetninger og uttrykksformer faglig og sosialt, blant annet barn i vanskelige livssituasjoner Kunnskap om grunnleggende ferdigheter og tilrettelegging for at elevene skal utvikle dette 2. Praksisperiode (fortrinnsvis i videregående skole) INNHOLD Praksisopplæringen i 2. praksisperiode inneholder Refleksjon over klassestyrers ansvar og oppgaver i forhold til lærerrollen Planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet Vurdering av ulike former for forebyggende arbeid og stimulering til positivt samarbeid gjennom f.eks. elevsamtaler, konferanser og foreldremøter Vurdering og bruk av varierte læremidler og læringsmetoder Begrunnelse og didaktiske valg ut fra ulike fag-, lærings- og elevsyn Kommunikasjon med elever og kolleger på måter som bidrar til å skape trygghet, respekt, toleranse anerkjennelse og et godt læringsmiljø Bevisstgjøring omkring elevenes ulike forutsetninger og uttrykksformer faglig og sosialt, blant annet barn i vanskelige livssituasjoner Tilpasse opplæringen til elevenes ulike forutsetninger, læringsbehov og kulturelle, språklige og religiøs bakgrunn Kjennskap til videregående skoles organisasjon og arbeidsmåter Gjøre rede for skolen som organisasjon, bl.a. den pedagogiske og administrative ledelse og beslutningsprosessene mellom skole og samfunn Kjennskap til læreplaner for den videregående skole Redegjøre for virksomhetsplanlegging og utarbeide eller analysere ulike planer (uke-/årsplaner) med utgangspunkt i fagene og i lys av sammenhengen mellom sentralt fastsatt fellesstoff, lokalt lærestoff og enkeltelevers behov og forutsetninger II. DELTAGELSE All praksis og aktiviteter knyttet til praksis er obligatorisk. Følgende rutiner gjelder: Ved fravær skal studenten gi beskjed til veileder i så god tid som mulig. HSN v/praksiskonsulenten kontaktes ved fravær over 2 dager. Ved udokumentert fravær over 2 dager i en 3-ukers praksis risikerer studenten å miste studieplassen og må da søke opptak til PPU ved neste anledning. Ved dokumentert sykefravær på inntil en uke, kan det søkes om forlengelse av praksisperioden Permisjon for planlagt fravær kan søkes for inntil 2 dager hver praksisperiode. Permisjonen teller som fravær. Søknaden leveres til praksiskonsulenten, som i samråd med praksislærer tar stilling til den. Forlengelse av praksis tilsvarende antall dager pålegges ved enhver form for fravær.
svitenskap Side 5/5 Høgskolen kan velge å avbryte praksis for studenten dersom tilbakemeldinger fra veiledere tilsier at fortsatt praksis ikke er hensiktsmessig. For å kunne gå ut i praksis må studenten ha levert gyldig politiattest. TAUSHETSPLIKT Studenter har taushetsplikt i praksis, jamfør Lov for universiteter og høgskoler 41: "En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Studentene må skrive under på taushetserklæring i henhold til Forvaltningslovens 13 som angir regler for grunnskolens personale om taushetsplikten. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, kreves det elevanonymitet. Arbeidene skal aldri legges ut på teamets eller studentens åpne nettsted, men legges i Fronter. Arbeider med informasjon av spesielt sensitiv karakter, legges aldri ut på nettet. En taushetserklæring blir undertegnet ved studiestart på høgskolen. III. VURDERING Praksisperioden avsluttes med en skriftlig vurdering av studenten. Her blir studenten vurdert ut fra de kompetanseområdene som er nevnt punkt 1. Vurderingsrapportene samles inn og oppbevares i praksisadministrasjonen til studenten har fullført studiet. Deretter vil rapporten makuleres Det vises for øvrig til forskrift om skikkethet. I de tilfellene der det foreligger en bekymring om fare for ikke å bestå praksis, skal dette dokumenteres på eget skjema; "Bekymringsmelding". Dette skjemaet skal konkretisere de områdene studenten må forbedre. Denne bekymring meldes til PPU-studiekoordinator og praksiskonsulent, og som en følge av dette foretas det et eget møte med studenten. Vurderingsuttrykk Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått vurdering i praksis fra praksislærer, sammen med godkjent obligatorisk arbeidskrav godkjenner praksis Dersom studenten vurderes til Ikke bestått i en praksisperiode kan denne praksisperioden kun tas opp igjen en gang. Dersom vedkommende stryker for andre gang tapes studieretten.