Verpehøns. Juni Verpehøns

Like dokumenter
September Fôring av verpehøns. Dekalb White

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

HARMONI kraftfôr til verpehøner

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Christel har skjønt det

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris

IDEAL Kraftfôr til slaktegris

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

Kraftfôr til slaktegris

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

Ikke bare skyv fôret BLAND DET. DeLaval OptiDuo

Ikke bare skyv fôret BLAND DET. DeLaval OptiDuo

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

HARMONI fôrsortiment til kyllinger

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Miljøberikelser. Slaktekylling og egg Nr 2, 2018

NYHETSBREV GRIS. Vitaminer og mineraler til Gris. April Selen og vitamin E.

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

Høns. Atferd og velferd hos høns. Naturlig atferd

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

Midtnorsk havbrukslag

HVORDAN FÅ ET VELFUNGERENDE AVIARSYSTEM FJØRFESKOLEKURS OMSTILLINGSSEMINAR HØST 2017

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Sunn og økologisk idrettsmat

Miljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak.

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Foringstabeller Orijen Fòr

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

Shaker. Sunnhet og livsstil. Overskudd og energi. 700 ml Sportsflaske. 750 ml

ENERGI TIL EN ASTRONAUT

Nye oppdateringer i E-kontrollen

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

FOKUS. Økologisk produksjon av egg. kort innføring

Kornkonferansen 2019 Ny teknologi og klimanytte «Smart enkelhet» Bjarne Holm og Magne N. Hertzenberg

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre

Rommet for norsk korn

TKS Kuhn FeedMixer. Fullfôrblander for alle forhold.

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fiberrikt fôr til purker

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker

Fakta kornartene. Innhold. Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten?

April. Bursdagfeiring!

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Grov flistalle til sau og storfe

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

TKS Kuhn FeedMixer. Fullfôrblander for alle forhold.

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring med lite grovfôr

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

Veileder til helseovervåking i fjørfebesetninger (Versjon mars 2014)

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Luft til luft varmepumpe. Uten utedel - enkel installasjon.

Transkript:

Verpehøns Juni 2017 Verpehøns

Riktig bruk av -sortimentet gir god produksjon og lave fôrkostnader For å få et godt økonomisk resultat i en eggproduksjon er det viktig med stabil og høy produksjon igjennom innsettet. Målrettet avlsarbeid gjør at dagens verpehøne produserer langt over det hun gjorde for noen tiår siden. Dette krever riktig fôring, godt miljø og bra røkting. I løpet av hønas liv endrer næringsbehovet seg alt ettersom hvor i livsløpet hun er. -sortimentet til verpehøner er tilpasset de ulike fasene høna går igjennom i løpet av livet sitt. Dermed blir det enklere å styre flokken din man ønsker. Å tilpasse fôring etter driftsform samt vurdere fôr etter hvilken situasjon hver enkelt besetning er i, gjør at man kan styre flokken til et godt resultat hver gang. Fôropptak: Hos fjørfe styres fôropptaket i stor grad av behovet for energi. Flere forsøk viser at høner har evne til å justere fôropptaket for å dekke energibehovet. Romtemperatur og fjørdrakt er faktorer som påvirker energibehovet og dermed også fôropptaket. Når høna har normal fjørdrakt vil den mest optimale romtemperaturen i verpeperioden ligger rundt 19 +/- 2 grader. Ved lågere temperatur vil energibehovet øke fordi høna bruker energi på å opprettholde normal kroppstemperatur. Det optimale energibehovet vil gå ned ved høyere temperatur. Som følge av dette vil fôropptaket reduseres. Energibehovet til høner i frittgående systemer vil ha et høyere energibehov enn for høner i miljøinnredning. Dette kommer av at de har høyere aktivitetsnivå i de frittgående anleggene. -sortimentet: Felleskjøpets -sortiment til verpehøner er består av ulike fôrblandinger som er tilpasset hønas fôropptak, produksjonsresultater og næringsbehov. Fôr fra Felleskjøpet bidrar til å optimalisere produksjonsresultater og redusere fôrkostnader ved å gi fôr med tilpasset nivå av protein, aminosyrer og mineraler. -sortimentet inneholder 5 fôrblandinger som kan kombineres i flere fôringsstrategier: Verp Opp Verp 1 Verp 1 S Verp 2 S Verp 3 S Tallet angir i hvilken rekkefølge en skal bruke fôret. Bokstaven «S» står for skall som indikerer at blandingene inneholder elementer som bidrar til bedre skallkvalitet. På bakgrunn av driftsform og tidligere erfaring hos den enkelte produsent velges fôringsstrategi i samråd med sin fagkonsulent. Verp Start brukes fra 16 ukers alder og frem til 2 % verping (som normalt skjer mellom 18-19 uker). Side 2 VERPEHØNS

FELLESKJØPET ANBEFALER: Bruk -sortimentet på følgende måte Sortiment Verp Start Verp Opp Verp 1 Verp 1 S Verp 2 S Verp 3 S Anbefalinger Fra 16 uker til 2 % verping Fra verpestart frem til stabil verping (maksimum 30 uker). Brukes oftest i frittgående anlegg. Fra stabil verping frem til 42 ukers alder. Miljøinnredning: Brukes fra verpestart og frem til 42 ukers alder (følg med på eggmasseutvikling). Fra 42 ukers alder og frem til eggvekt har passert 65 gram (følg med på eggmasseutvikling). Brukes fra 42 ukers alder om eggvekt er over 65 gram(og høyt fôropptak). Kan gå over til denne når som helst i siste del av innsettet hvis eggvekt blir for høy. NYHET! Lavproteinfôr som er med på å bremse eggvekt ytterligere. Brukes kun etter 60 ukers alder. VERPEHØNS Side 3

Fôringsstrategi: Tidspunkt for fôrtildeling har betydning for både skallkvalitet og antall skitne egg. Det anbefales at flokken har tilgang på fôr i det lysdagen starter. Fôret tildeles kvelden før i det lyset går av eller tidlig neste dag før lyset er på. Neste måltid gis etter 5-6 timer, eller når fôrtroa er tom. Justering av antall utfôringer kan brukes til å regulere fôropptaket. Høner plukker ofte ut de groveste fôrpartiklene først og dermed blir de fine igjen i fôrtroa. For å unngå rest av finpartikler bør fôrtroa spises tom en gang om dagen. Det er vanlig å ha fire fôrtildelinger per dag. Om man øker antall fôringer kan det forekomme at det ikke blir spist tomt. Det vil føre til at ferskt fôr blandes med fôr som ikke er spist opp. Det kan gi en lavere appetitt hos flokken. Side 4 VERPEHØNS Daglig fôropptak: Ut i fra tabellen skal man se og styre etter eggvekt store deler av innsettet. I tillegg er det viktig å registrere daglig fôropptak for den flokken du har. Dette gjør overgangene mellom fôrblandingene enklere. Normalt fôropptak til ei verpehøne ligger mellom 110 115 gram. Det forekommer at flokker har både høyere og lavere fôropptak enn dette. Variasjon i fôropptak har mange årsaker. Ytre og indre struktur på fôret: Ytre struktur beskriver kvaliteten på pellets og mjøl målt igjennom durabilitet og/eller tørrsikting. Mye støv kan gi problemer i forbindelse med utfôring. Verpehøns vil bruke mer tid på å få dekket daglig fôrbehov med høy andel grynet struktur, og dette kan forebygge hakking og kannibalisme.

Indre struktur beskriver størrelsen på partiklene i fôret etter formaling. Indre struktur måles gjennom våtsikting. Formalingen i mølla tilsvarer noe av det samme som skjer i kroa til verpehøna. Mindre maling av korn på fabrikker gir større partikler og dermed grovere indre struktur. Oppholdstiden for fôr i krås blir lengre, noe som resulterer i bedre fordøyelse av fôret. Felleskjøpet tilsetter helt korn i mikser for å få en grovere indre struktur. Natura: Natura er Felleskjøpets merkevarenavn på fôr til økologisk produksjon. I dette sortimentet har vi lagt vekt på å tilby blandinger som lett kan kombineres med gårdens egne ressurser. Innenfor Natura-sortimentet finnes både økologiske produkter og driftsmiddelgodkjente produkter. Tilskuddsfôr: Fjørfe er generelt meget aktive dyr. Lysdagen kan være opp mot 16 timer, avhenger av driftsform. Igjennom lysdagen skal de utføre aktiviteter som først og fremst er instinktivt slik som å konsumere fôr, drikke, sandbade, vagle seg og tilfredsstille søke og hakkeatferd. Sistnevnte aktivitet utgjør en stor del av hverdagen til verpehøna. I noen tilfeller vil ikke de opprinnelige omgivelsene tilfredsstille søke og hakkeatferden og hønene har dermed behov for tiltak i form av sysselsetting. Her er det bare fantasien som setter grenser. Felleskjøpet tilbyr tilskuddsfôr/varer som kan bidra med å tilfredstille søke og hakkeatferd. Se i vår tilskuddsbrosjyre for mer informasjon eller ta kontakt med nærmeste fagkonsulent. Forskning og utvikling: Utvikling av -sortimentet skjer i regi av Felleskjøpets Fôrutvikling(FKF) i tett samarbeid med fagfolk i Felleskjøpene. Resultater fra egne forsøk og samarbeid med andre nasjonale og internasjonale fagmiljøet ligger til grunn for -sortimentet og den rådgivingen Felleskjøpet tilbyr. Varespekteret omfatter over 60 forskjellige fôrblandinger til ulike typer fjørfe i ulike alderstrinn. Vi gir deg muligheten til å velge det mest effektive programmet. Vi legger stor vekt på å sikre at våre kunder oppnår så gode resultater som mulig, gjennom tett kontakt med våre medlemmer. Felleskjøpet jobber for økonomiske og trygge produkter for bonden og forbruker. VERPEHØNS Side 5

Felleskjøpet Agri SA Telefon 03520 www.felleskjopet.no