Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv



Like dokumenter
Originalitet som konkurransefortrinn

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsutvikling og attraktivitet

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Bosetting. Utvikling

Innlandet sett utenfra

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsanalyse Hallingdal

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar Telemarksforsking

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Bosetting. Utvikling

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Bosetting. Utvikling

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Perspektiver for regional utvikling

Bosetting. Utvikling

Utfordringer for Namdalen

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Næringsanalyse Drammensregionen

Bosetting. Utvikling

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Glåmdalsanalysen Telemarksforsking

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Næringsanalyse for Buskerud 2009

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Buskerud

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring Attraktiv for næring, ikke som bosted

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Næringsanalyse for Drammensregionen


Bosted Bedrift Besøk

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Næringsanalyse for Buskerud. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Attraktivitetbarometeret

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Næringsanalyse for Glåmdal

Bosted Bedrift Besøk

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Næringsanalyse for Telemark 2008

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Næringsanalyse for Gjøvikregionen

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Næringsanalyse for Vestfold 2009

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Glåmdal og Kongsvinger

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Næringsanalyse for Østfold

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

En attraktiv Mjøsbyregion Trender og utvikling

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Transkript:

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv 27. januar 2010 1

2

Vårt primære fokus: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet Fasiliterer regionale utviklingsprosjekter (Aksjonsforsking) Foresight 3

Regioner 20% - 80% Kommuner 40% - 60% BARNEFAMILIER Regioner 17% - 83% Kommuner 8% - 92% Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Stedlig attraktivitet Private Offentlige Attraktivitet unge Nærings-NM Attraktivitet familier Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Folk flytter over alt, hele tiden. Og de fleste havner i Oslofjorden - pluss Trondheims- og Bergensregionene DET VELGER DE SELV! 4

It is generally a waste of your time to try to change your town. You can get far better personal results by moving to another town that has the qualities you are looking for. www.votewithyourfeet.com - Mennesket er alle tings målestokk Sofokles, 496-406 f.kr 5

Relevant arbeidstilbud er en viktig, men ikke avgjørende grunn til at mange flytter til en gitt region, men at det er andre forhold som spiller sterkest inn på hvor i regionen man velger å bosette seg. Gode pendlingsmuligheter og et integrert arbeidsmarked, øker frihetsgraden for hvor i regionen man bosetter seg. Bygdene blør, men ikke over alt. La oss først se på næringspolitikken 6

Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse *** *** Vekst i befolkning *** *** ** Utdanningsnivå næringsliv Utdanningsnivå befolkning * Produktinnovasjoner ** ** Lønnsomhet ** Vekst i omsetning ** Etableringsfrekvens Næringstetthet ** Bransjestruktur *** *** Kongsbergregionen gjør det omtrent middels på Nærings-NM 65 64 66 73 70 57 69 62 63 39 34 49 22 33 30 42 28 16 25 27 18 31 20 21 14 29 6 7 12 2 Oslo Øvre Romerike Drammensregionen Akershus Vest Indre Østfold Sandefjord/Larvik Nedre Romerike Ringerike/Hole Hadeland Grenland Nedre Glomma Lillehammerregionen Hamar-regionen Mosseregionen Follo 9K Vestfold Kongsbergregionen Gjøvik-regionen Midt-Buskerud Valdres Hallingdal Sør Østerdal Halden og Aremark Vestmar Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Fjellregionen Vest-Telemark 6,5 6,5 6,4 6,3 6,0 5,9 5,8 5,8 5,8 5,7 5,6 5,4 5,4 5,3 5,2 5,2 5,1 4,9 4,7 4,7 4,6 4,3 4,0 3,9 3,9 3,7 3,5 3,4 2,9 7,4 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Rang Nærings-NM regioner 2007 7

Kongsberg har gode resultat i Nærings-NM, de andre kommunene i regionen henger noe mer etter. 292 214 145 273 152 303 380133 196 168 86 105 182 124162 75 109 67 26 13 4 * * * * * Lier Drammen Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Gol Hurum Sigdal Hole Ål Hemsedal Modum Krødsherad Hol Flå Flesberg Øvre Eiker Nore og Uvdal Nes Røyken Rollag 4 18 51 83 85 92 102 144 153 155 162 163 186 213 220 231 250 276 295 309 383 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 1 11 9 Veksten i næringslivet i Kongsbergregionen har variert. 21 17 Når antall arbeidsplasser har økt så mye, skyldes det god utvikling i noen få større bedrifter. 31 41 28 40 44 39 51 55 61 71 66 Lønnsomhet Vekst Næringstetthet 81 1 2 3 4 5 6 7 8 8

1 11 Etableringsfrekvensen i Kongsbergregionen har vært over gjennomsnittet de fleste årene. 21 31 24 33 30 32 23 41 51 44 39 47 61 71 Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringstetthet 81 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1 11 12 Plasseringene i Nærings-NM har stort sett vært over middels. Beste plassering i 2001. 21 31 29 27 31 41 43 41 41 41 51 61 71 Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringstetthet Nærings-NM 81 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 9

115 113 Lav befolkningsvekst i Kongsbergregionen. 111 109 Ringerike/Hole 107 Grenland 105 103 Drammensregionen Kongsbergregionen 101 99 Hallingdal 97 95 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 600 Kongsbergregionen har netto utflytting. 500 400 Uten innvandring ville situasjonen vært mørkere. 300 200 100 0-100 -200 36 33-40 392 395 167 217 234 265 254 177 189 122 106 155 0 27-18 -12-7 25 14 50 45 69 24 3 23-56 -55-59 -98-66 -221-262 -303-300 -400 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 10

130 Befolkningsutvikling 125 Hole 120 115 110 105 100 95 90 Drammen Flesberg Notodden Rollag Tinn Nore og Uvdal Kongsberg 85 80 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Hva skaper attraktivitet? 11

Alle Kommuner Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon *** *** * Arbeidsplassvekst i nabokommuner *** *** Alle Regioner Barnefamilier Barnefamilier Boligbygging variasjon og fortetting *** *** *** *** ** ** Høye boligpriser Befolkningsstørrelse ** *** *** * Kafé-latte-faktoren *** ** *** *** *** Universitet eller høgskole *** *** *** Unge voksne Bedre kommunikasjoner mellom kommunene, til Oslo og (NB) til nærmeste storby Vekst i naboregioner er bra Stimulere til (riktig) boligbygging Kafeer, kultur og sosiale møteplasser urban light. 30 % av norske husstander består av ett menneske (og en katt). TRE årsaker til at noen bygder vokser, mot strømmen. 1. Utenlandsbruder eller flyktningmottak 2. Placement-prosjekter 3. Originalitet attraksjonsutvikling på årntli 12

13

DEN TREDJE VEI Originalitet attraksjonsutvikling på årntli 14

15

SÆREGEN Karaokesamfunnet? 16

FRA IMITASJON TIL INNOVASJON Bygdekulturen har tapt for den urbane kulturen på nærmest alle fronter. Det er byen, de spennende jobbene, restaurantene, kafeene og de korte avstandene som oftest er definisjonen på det gode liv for norske ungdommer. Men det er ingen grunn til å gråte over den gamle bygdekulturens sorti, slaget er tapt for lenge siden. Det vi kan gjøre i dag er å skape en ny kultur, en «rurban» kultur, som kommer den urbane kulturen i møte og tar opp i seg det beste fra by og bygd. GUNNAR H. HUSBY, leder, Norges Bygdeungdomslag BYGDENE TRENGER NYTENKNING OG NYHANDLING 17

AKTIVITET Næringsutviklingen må ses som en del av stedsutviklingen og omvendt FELLESSKAP FRIHET Sweet Spot Det er her vi skaper vår egenart. Vi gjør våre løft og gir våre løfter Originalitet! Er det her Numedalsutvikling kommer inn? 18

(potensielle) INNFLYTTERE Drømmer Behov Preferanser Fordommer STEDET Næringsliv Kulturliv Infrastruktur Regional posisjon LOKALE AKTØRER Kompetanse Holdninger Aktiviteter Planlegging - koordinering kommunikasjon/branding - kvalitetsoppfølging Takk for oppmerksomheten - Og lykke til! Lars Ueland Kobro statsviter, bygutt og tankeløser 19