Strategiplan for masseforvaltning

Strategiplan for masseforvaltning Røyken kommune 1

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 4 1.2 Hensikten med planen 4 1.3 Planens virkning Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.4 Målene med planen 3 2 MILJØ OG SAMFUNNSBELASTNING 5 2.1 Transport og klimagassutslipp 5 2.2 Forurensing til vann og jord 5 2.3 LNF formålet, jordvern og matproduksjon 5 2.4 Folkehelse og friluftsliv 5 2.5 Naturmiljø og sårbare naturtyper 6 2.6 Kulturlandskap og kulturminner 6 2.7 Samfunnssikkerhet 6 2.8 Byggeråstoff som naturressurser 6 2.9 Konkurranseforhold 7 3 STATUS OG UTFORDRINGER 8 3.1 Byggeråstoff 8 3.2 Gravemasser og byggavfall 10 3.3 Gjenbruk av overskuddsmasser 13 3.4 Hvorfor blir ikke massene gjenbrukt i dag? 14 4 MÅL OG STRATEGIER FOR LANGSIKTIG MASSEFORVALTNING I RØYKEN KOMMUNE 15 4.1 Overordnede strategier 15 4.2 Strategier for å sikre arealer for uttak av byggeråstoff 16 4.3 Strategier for å sikre arealer for mottak, mellomlagring og deponering av overskuddsmasser 16 4.4 Strategier for økt gjenbruk av overskuddsmasser 17 5 BEGREPER OG DEFINISJONER 18 6 REFERANSER 22 2

1 Innledning Røyken kommune er en vekstkommune. Det samme er tilfellet for tilgrensende kommuner i Buskerud og Akershus. Utviklingen og byggeaktiviteten skaper et sterkt behov for uttak av byggeråstoff og deponeringslokaliteter til overskuddsmasser fra byggeprosjekter. Kommunen må selv ta hånd om overskuddsmasser så langt dette er mulig og bidra med byggeråstoff og sikre viktige råstoffreserver. Kommunen må også vurdere hvorvidt man skal se på behovene for massebehandling ved store infrastrukturprosjekter som påvirker kommunen utenfor kommunes egne grenser. En rekke samfunnsinteresser berøres når man jobber med masseforvaltning. Masseuttak og massemottak kan blant annet føre til fare for forurensning, svevestøv, slitasje på veier, skade på naturområder, redusert folkehelse og skade på viktige kulturminner og lignende. Både for å sikre behovet for masseuttak og massemottak i kommunen og å sikre andre samfunnsinteresser er det viktig for kommunen å ha en tydelig strategi for hvordan kommunen forvalter uttak og mottak av masser. Det foreslås følgende mål og strategier for arbeidet med masseforvalting i Røyken kommune: Målene med planen er å legge tydelige rammer og føringer for 1. at alt uttak og mottak av masser skjer på sikkert og lovlig vis. 2. å sikre arealer for massemottak og gjenvinning. 3. å sikre byggeråstoff og uttaksområder for fremtidige behov i Røyken 4. å sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. For å møte de utfordringene Røyken har med masseforvaltning, er det utarbeidet strategier som konkretiser hvordan målene skal nås; Strategiene er delt i 4 områder: Overordnete strategier 3

Strategier for å sikre areal for mottak, bearbeiding og deponering av overskuddsmasser Strategier for å sikre arealer for uttak av byggeråstoff Strategier for økt gjenbruk 1.1 Bakgrunn for planarbeidet I 2012 startet Røyken kommune opp et arbeid med retningslinjer for fyllinger med rene masser. Uavklarte grensesnitt knyttet til ansvarsforhold/ ansvarsmyndighet, regelverk og merknader fra overordnet myndighet medførte at arbeidet stoppet opp i 2013. I tilknytning til formannskapsbehandling av sak 15/748, detaljreguleringsplan for oppfylling av Villingstad gård den 18.02.2016, ble det besluttet å gjenoppta arbeidet med en overordnet strategi /plan som legger føringer for masseforvaltning i kommunen. 1.2 Hensikten med planen Strategiplanen skal danne rammer for Røyken kommunes masseforvaltning. Det vil alltid være behov for arealer til uttak, mellomlager, behandling og deponi av overskuddsmasser. Det er viktig at kommunen sikrer arealer for byggeråstoff og masselagring og at uttak, gjenbruk og lagring skjer på sikkert og lovlig vis. 4

2 Miljø og samfunnsbelastning En rekke samfunnsinteresser berøres når man jobber med masseforvaltning. Masseuttak og massemottak kan føre til blant annet fare for forurensning, svevestøv, slitasje på veier, skade på naturområder, redusert folkehelse og skade på viktige kulturminner olign. 2.1 Transport og klimagassutslipp Mottak og uttak av masser fører til behov for transport. Ofte blir massene transportert over store avstander. Målene i strategiplanen er at større deler av overskuddsmassene gjenbrukes på anleggsområdene eller leveres direkte til tiltaksområder, samt at mottak av overskuddsmasser deponeres nær utbyggingsområder. Dette skal føre til færre kjørte tonnkilometer. 2.2 Forurensing til vann og jord Når det ikke er tilstrekkelig godkjenning og kontroll ved uttak og mottak av overskuddsmasser, er det stor risiko for forurensning av vann, jord og luft. Målene i denne planen som skal bidra til å sikre at massemottak og masseuttak som drives i tråd med gjeldende lovverk. Dette sammen med mer effektiv transport av massene vil bidra til å redusere risiko forforurensing av vann, jord og luft. 2.3 LNF formålet, jordvern og matproduksjon I mange tilfeller leveres rene, naturlige masser til terrengheving, planering, jordforbedring o.l. i landbruks, natur og friluftsområder. Dette er nyttig bruk av masser dersom det gir f.eks. bedre arrondering, vannhusholdning, hellingsforhold, dybde, kvalitet og avlingspotensiale. Kvaliteten på de tilførte massene kan variere, og dokumentasjon av hva disse massene inneholder er ofte mangelfull. Det kan få konsekvenser for kvaliteten på matjorda. Det kan ta flere tiår å utvikle godt jordsmonn og få tilbake avlingsnivå på dyrka jord. Det kreves god oppbygging av tilførte masser og krav til tilbakeføring til matproduksjon med hensyn til jordstruktur, matjordlag og grøfter. I tillegg kan tilførsel av eksterne masser bidra til spredning av planteskadegjørere og fremmede arter. Det er viktig å sikre bruk av egnede arealer for mottak av overskuddsmasser. Målene i planen skal bidra til å bedre kvaliteten på tiltak i LNF områder og på dyrka og dyrkbar jord, slik at hensyn til jordvern og bedre driftsforhold ivaretas ved bruk av stedegne masser og mottak av eksterne masser. Ved tiltak på landbrukseiendommer skal matjorda tas vare på og tilføres på resteiendommes jordbruksarealer, eller på andre jordbruksarealer i lokalt. 2.4 Folkehelse og friluftsliv I forbindelse med uttak av byggeråstoff og mottak av masser, er det særlig utslipp til luft og vann, miljøgifter og støy samt trafikksikkerhet som påvirker folkehelsen. I tillegg berører ofte arealene områder som kan være viktige for 5

friluftslivet. Dette er temaer som må vurderes når man planlegger arealer for bruk til uttak eller mottak av masser. 2.5 Naturmiljø og sårbare naturtyper Uttak av byggeråstoff og mottak av overskuddsmasser, kan få konsekvenser for naturområder, naturtyper og prioriterte arter. I de områdene der det etableres uttak av byggeråstoff og mottak av overskuddsmasser, er det ofte konflikter med naturmiljø og sårbare naturtyper. Ravinedaler er vurdert som en sårbar naturtype i norsk rødliste. Reduksjon av raviner skjer ved bakkeplanering, veibygging, rassikring o.l. Erosjon ved utfylling av jordmasser, og utslipp av finere jordmasser i vassdrag, truer gyteplasser og akvatisk liv. Spredning av fremmede og uønskede arter er et økende problem for naturmiljøet generelt og sårbare naturtyper spesielt, samt for jordbruket. Flytting av masser er en måte disse artene spres på. Målsettingen om å redusere transportavstand og miljøbelastningen fra transporten, skal ikke på bekostning av verdifulle naturområder. Det er viktig at disse temaene sees i sammenheng når man vurderer arealer for mottak og uttak av masser. 2.6 Kulturlandskap og kulturminner I Røyken finnes spor etter mennesker som har bodd og utnyttet ressursene opp gjennom tidene. Noe av dette er registrert og fredet ved lov. Men det er kun en liten andel av de arkeologiske kulturminnene som er registrerte. Det innebærer at det må utvises forsiktighet når det gjennomføres endringer eller inngrep i landskapet. Når nye tiltak og endret arealbruk planlegges, er prosedyrer for registrering av kulturminner sikret gjennom bestemmelser i kulturminneloven og plan og bygningsloven. Mangel på regulerte massemottak fører til ulovlig virksomhet. Dette fører til uopprettelig skade på kulturarven og kulturlandskapet. Forhold som påvirker kulturlandskap og kulturminner skal alltid vurderes når man vurderer områder for uttak og mottak av masser. 2.7 Samfunnssikkerhet Uttak av byggeråstoff og mottak av overskuddsmasser kan forårsake skred, påvirke grunnforhold til eksisterende infrastruktur og bygningsmasse, føre til forurensing og øker faren for trafikkulykker. Risiko og sårbarhetsanalyse av tiltak som omfatter uttak og mottak av masser er et viktig verktøy for å forebygge disse konsekvensene. 2.8 Byggeråstoff som naturressurser De nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging legger vekt på at arealplanleggingen er viktig for å sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster som f.eks. byggeråstoff. Røyken kommune har gjennom 6

arbeidet med denne planen hatt samarbeid med NGU. NGU som har gjort en registrering av mineralforekomstene i kommunen. Det foreslås å legge hensynssone over viktige mineralforekomster i kommuneplanens arealdel for å sikre forekomstene mot nedbygging. 2.9 Konkurranseforhold I 2013 var det 2976 ansatte i grus og pukkproduksjon i Norge. I tillegg jobber det mange innen tilknyttede næringer som entreprenør og transportbransjen, som formidler og bruker pukk og grus. Planlegging av uttak av byggeråstoff er i stor grad overlatt til markedet, dvs. de enkelte operatørene. Myndighetene bistår med kartlegging av ressurser og nødvendig planavklaring, men kan i liten grad styre uttak ved å henvise enkeltoperatører til konkrete forekomster. Årsaken til dette er hensynet til fri konkurranse. Markedet for overskuddsmasser er i stor grad styrt av strategisk markedstenkning fra et lite antall store aktører, og er preget av begrenset konkurranse. Det er relativt få, store aktører som tar i mot forurenset masse. For mottak av rene, naturlige masser er det et mer sammensatt marked. Større markedsaktører ønsker i økende grad å tilby totalløsninger for mottak av masser av alle kvaliteter, og leveranse av alle typer byggeråstoff. Det er markeds og driftsmessige fordeler ved samlokalisering av slik virksomhet. Muligheter for returlast med produserte masser ved levering av overskuddsmasse gir mange fordeler. En slik tenkning gir også nye muligheter for fraksjonering og gjenbruk av overskuddsmasser. For bedriftene som driver uttak og mottak av masser kan planen bidra til å bedre forutsigbarheten for bransjen. Det vil skje ved at ressursene i større grad blir kartlagt og sikret i kommuneplanen. 2.10 Oppsummering Det er viktig at miljø- og samfunnsutfordringer sees i sammenheng når man vurderer arealer for uttak og mottak av masser. Dispensasjoner fra plankrav Saker om arealer for mottak av rene, naturlige masser blir ofte behandlet som dispensasjon fra kommuneplanenes LNF formål, i stede for at det utarbeides reguleringsplan. Når man dispenserer fra plankrav får man mindre tid til oppfølging og kav om vilkår. I mange byggeprosjekter finnes det ikke dokumentasjon på hvordan massene skal disponeres på best mulig måte. I mange tilfeller skal mottaksområder for rene, naturlige masser, tilbakeføres til opprinnelig formål, for eksempel landbruks, natur og friluftsformål (LNF formål). 7

Vilkår eller bestemmelser om tilbakeføring og etterbruk, er ofte fraværende. Der det er satt vilkår eller bestemmelser, kan det være krevende å følge dem opp, for eksempel i form av tilsyn. Kommuner opplever ofte at tillatelser til mottaksområde overskrides både i høyde, areal, volum og tid, og at arealene ikke ferdigstilles og tilbakeføres. Det kan settes vilkår for slike dispensasjoner, men det er ofte uklart hvilke vilkår som kan settes og hvordan de skal følges opp. Disse vilkårene er også svakere enn reguleringsbestemmelser. Plankrav Det er i kommuneplanen bestemmelser bestemmelse om at alle nye mottak for masser i kommunen må vurderes inn i kommuneplanens arealdel. I tillegg er det plankrav til alle områder for masseuttak og arealer for masselagring. Disse bestemmelsene er vedtatt for å sikre at de rette områdene blir brukt til dette formålet. 3 Status og utfordringer Prognoser viser at det kan være opp mot 31000 innbyggere i Røyken kommune i 2030 innenfor dagens kommuneavgrensning (ny kommune i 2020). Denne veksten krever bl.a. nye boliger, skoler og infrastruktur. Det er behov for at kommunen sikrer massebalanse i alle sine byggeprosjekt. Videre er det viktig at kommunen også tar sitt ansvar for å sikre massebalanse i de store infrastrukturprosjektene i vår region. Masseforvaltningssaker omfattes av mange lovverk og er fordelt på ulike myndighetsområder i kommunene. Dette krever kunnskap, oversikt og samhandling. I en del tilfeller mangler overordnede føringer i kommuneplanens samfunnsdel for kommunens ansvar for forvaltning av overskuddsmasser. Ofte er det heller ikke satt av arealer til masseuttak og massemottak eller utformet bestemmelser om dette i kommuneplanens arealdel. I kommuneplan for Røyken 2015-2027 er det vedtatt at masseuttak og massemottak må inngå i kommuneplanen før de kan detaljreguleres. Gjeldende kommuneplan omfatter nye områder med masseuttak og massemottak. Det er avsatt et masseuttak ved Hotvet gård, et massemottak ved Villingstad gård og et kombinert masseuttak/deponi i Røyken Næringspark. Det er igangsatt regulering på alle områdene som er avsatt til masseuttak og deponi i kommuneplanen. 3.1 Byggeråstoff Samfunnet er helt avhengig av byggeråstoff, og behovet i Røyken vil øke som følge av befolkningsutviklingen. Det er gjennomført en kartlegging av uttakssituasjonen for byggeråstoff i Røyken. NGU bistår med kartlegging av ressurser og nødvendig planavklaring. Rapport ligger vedlagt planen. Røykens berggrunn består av dypbergarter (Drammensgranitten) tilhørende Oslofeltet, eldre (Proterozoiske) grunnfjellsbergarter samt mindre mengder 8

kambrosilure sedimentære bergarter som er begrenset til den nordøstligste del av kommunen omkring Slemmestad. Drammens-granitten er den dominerende bergartstypen og forekommer både som fin- til mellomkornet og grovkornet Kvaliteten av bergartene for anvendelse til pukk varerier noe. De mer finkornede bergartene viser gode mekaniske egenskaper som dekker behovet for sterk trafikkerte veger med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) inntil 15000 kjøretøyer, mens den grovkornede Drammensgranitten har svakere egenskaper og bør primært brukes til pukkformål der det ikke stilles spesielle mekaniske krav til råstoffet. De sedimentære bergartene i Røyken, med unntak av sandstein (som kun finnes ganske lokalt), er uegnet til pukkproduksjon. Bergartene i Røyken kommune er generelt kjennetegnet ved høyt innhold av uran som utvikler helseskadelig radongass. Dette gjelder særlig for alunskifer som ikke er nærmere undersøkt her. For bergartene målt med gammaspektrometer er det observert lavest urankonsentrasjon i sandstein (4 ppm U) mens det for krystalline bergarter er målt verdier over det som anbefales for byggeråstoffer til pukk til anvendelse rundt bygninger. Særlig for Drammensgranitten er det målt høye verdier omkring uttakene ved Follestad med uraninnhold stedvis over 30 ppm U. 9

3.2 Gravemasser og byggavfall Røyken kommune er preget av store pågående og planlagte bygge og anleggsprosjekter. Det er ikke noen samlet oversikt over prosjektene, hvor stort volum med overskuddsmasser disse genererer og hvordan massene er tenkt håndtert. Endel masser kommer også fra store infrastrukturprosjekter utenfor kommunen. Dette er prosjekter som i stor grad styres av statlige aktører (eks. Statens vegvesen), men som kommunene håndterer som planmyndighet. I områder med stor byggeaktivitet er håndtering av gravemasser og byggavfall en stor utfordring. Det er for lite fokus på hva disse massene kan brukes til, og kildesortering og gjenbruk skjer i for liten grad. Overskuddsmasser blir ofte kjørt langt og deponert fordi det er lite oversikt over, og informasjon om, behovet for overskuddsmasser. Manglende samhandling mellom aktørene fører til liten grad av direktelevering av overskuddsmasser. Det fører til mer kjøring og omlasting. Det er for få regulerte arealer for mottak og mellomlager av slike typer masser rundt byene og tettstedene. Ofte plasseres masser i LNF områder, på dyrka og dyrkbar mark, der det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Massene kan ha en kvalitet som ikke er i tråd med arealformålet, og fører til fare for forurensing, ødelagte natur og kulturkvaliteter og redusert kvalitet på dyrka mark. Anlegg for gravemasser og gjenbruk av byggeavfall bør ligge skjermet med hensyn til annen bebyggelse. 10

3.2.1 Rene, naturlige masser Rene masser er naturlige masser (jord, berggrunn) fra områder uten forurensende virksomhet. Rene masser består av jord, stein, sand, myr, grus eller leire. Alt annet er, som hovedregel, å betrakte som avfall og skal leveres godkjent mottak. Det meste av rene, naturlige masser som tas ut av et anleggsområde, og som kunne vært gjenbrukt, blir i dag deponert selv om bl a gjenbruk på landbruksområder kan være nyttig. Det er vanskelig å få nye og sikre tall for rene, naturlige masser, fordi det ikke er nasjonale krav til rapportering av håndtering av disse massene. Det er derfor mangelfull statistikk på mengder, transportering og bruk av rene naturlige masser fra bygge og anleggsvirksomheten. Kommunen som arealplanmyndighet møter ofte utfordringene med masseforvaltning, særlig knyttet til rene, naturlige masser og variasjoner av disse. Tilføring av masser gir ofte ustabilitet, og kan medføre erosjons og forurensningsfare (partikkelforurensing). Etablering av mottak for rene, naturlige masser har også andre virkninger, som bl.a. støy og støv og økt trafikk. Økt trafikk kan også føre til økt vegslitasje. Det er derfor viktig at det blir lagt vekt på dette i alle saker som omhandler planlegging og drift av mottak. Det er kun rene masser som skal legges på rene massetipper. Bearbeidede materialer som betong, asfalt, jern og glass kan ikke klassifiseres som rene masser (Hentet fra https://www.trondheim.kommune.no/faktaarkrene-masser). Alt annet skal leveres godkjent mottak, jf. 30 og 32 i forurensningsloven. Pass på stein fra områder med alunskifer. Alunskifer er ikke å betrakte som rene masser når det transporteres bort fra sitt opprinnelige område. 3.2.2 Inert avfall Med inert avfall menes avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Det kommer store mengder inert avfall fra rivning og rehabilitering av bygninger. Tegl, betong og asfalt utgjør 50 % av dette. Dette er masser som i mange tilfeller kan sorteres, bearbeides og gjenbrukes. Inert avfall skal i utgangspunktet leveres til deponi godkjent av Fylkesmannen eller Miljødirektoratet. Avhengig av arealbruken og tilhørende helsebasert tilstandsklasse, kan inert avfall gjenbrukes innenfor et tiltaksområde. Skal de samme massene brukes utenfor tiltaksområdet, skal massene leveres til deponi eller behandlingsanlegg godkjent av Fylkesmannen. Andre løsninger krever samtykke fra Miljødirektoratet i henhold til forurensingsloven. Entreprenører og 11

transportører opplever at behandling av slike dispensasjonssøknader tar lang tid. Resultatet blir at masser som kunne vært gjenbrukt i nærliggende utbyggingsområder, i stede leveres på deponier godkjent av Fylkesmannen. Det vil føre til at disse deponiene fylles opp før tiden, og at en del masser ikke blir gjenbrukt til samfunnsnyttige formål. 3.2.3 Forurensede masser Forurensede masser er masser som inneholder forurensning slik at de ikke kan klassifiseres som rene, men som ligger under grensen for farlig avfall. Fordi forurensningsgrad og -mengde innvirker på disponeringsmulighetene, må forurensning dokumenteres før leveranse. Forurensede masser skal leveres til deponier godkjent av Fylkesmannen. Det er Fylkesmannen som også fører tilsyn med disse deponiene. Det er alltid den som produserer gravemasser og byggavfall (tiltakshaver og ansvarlig utførende) som er ansvarlig for at massene blir håndtert på en forsvarlig måte og at sluttrapporten fra tiltaksplanen leveres myndighetene. Snø som fjernes fra veier og parkeringsplasser vil i mange tilfeller være forurenset av miljøgifter og tungmetaller. Søppel i snøen kan også være et problem. En stedsspesifikk analyse vil avgjøre om snødeponiet krever tillatelse etter forurensningsloven. Snødeponier krever tillatelse etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder både faste og midlertidige snødeponier. Oppsop av veigrus er ikke å betrakte som rene masser. Hvor forurenset veigrusen er avhenger av hvor oppsopet kommer fra, og høyst sannsynlig vil en analyse vise at gateoppsopet befinner seg en plass mellom lett forurensede masser og masser karakterisert som farlig avfall. Masser fra sandfangstkummer på overvannsnettet kan man forvente at er i kategorien farlig avfall. Uavhengig av forurensningsgraden skal oppsopet leveres til godkjent mottak. De senere årene har det vært en sterk økning i mengden forurensede masser som leveres til deponier godkjent av Fylkesmannen. Dette er bra, men samtidig utfordrer det kapasiteten til dagens mottak. Økningen av andelen forurensede masser har sammenheng med at myndighetene har hatt fokus på forurensningspotensialet til slike masser, med bl.a. å stille krav om tiltaksplan og sluttrapport. Dette har bidratt til økt bevissthet om håndteringen av disse massene hos entreprenørene. Det er derimot få insentiver for å få entreprenørene til i større grad å skille rene fraksjoner fra de forurensede massene, og på den måten bidra til å redusere mengden med forurensede masser. 3.2.4 Farlig avfall Farlig avfall, som tidligere ble kalt spesialavfall, betegner avfall som ikke kan behandles sammen med ordinært avfall, fordi det har egenskaper som blant 12

annet kan medføre alvorlig forurensning eller skader på mennesker eller dyr. Dette skyldes at avfallet har én eller flere farlige egenskaper. 3.2.5 Områder for mottak av overskuddsmasser Røyken kommune har gjort en foreløpig kartlegging av godkjente, pågående og avsluttede deponier i forbindelse med arbeidet med Strategiplan for masseforvaltning. Tema for kartleggingen var bl.a. planstatus, typer masser og volum på massemottaket. Grundigere analyser i felt har det ikke vært ressurser til i forbindelse med dette planarbeidet. Pga tidligere begrensede krav til dokumentasjon vil det være nødvendig med en grundigere analyse av de ulike områdene. Vedlagt planen ligger kart over kjente masseuttak og deponier i kommunen. Det må jobbes mer med oppfølging og tydelig avgrensning av disse områdene. Mengde masser og mottakskapasitet i Røyken kommune er avhengig av blant annet: Konjunkturene og realisering av byggeprosjekter. Mengden overskuddsmasser og behovet for massemottak og deponier øker med økende befolkning, sentralisering og utbygging i regionen. Hvordan store utbyggingsprosjekter løser håndteringen av overskuddsmasser. Løsninger for gjenbruk. Behovet for massemottak reduseres med økt gjenbruk av egnede overskuddsmasser. 3.3 Gjenbruk av overskuddsmasser Gravemasser og byggavfall er ressurser og bør gjenbrukes til samfunnsnyttige formål i størst mulig grad. Dette gjelder både forurensede masser og rene, naturlige masser. Gjenvinning vil si å sortere og bearbeide overskuddsmasser på en slik måte at de kan gjenbrukes til samfunnsnyttige formål. Dagens forurensningsregelverk setter noen begrensinger for gjenbruk og gjenvinning av overskuddsmasser. Forurensede gravemasser kan ikke gjenbrukes direkte utenfor tiltaksområdet på grunn av fare for forurensning og forsøpling (forurensningsforskriften kapittel 2). Både gravemasser og byggavfall som tas ut av tiltaksområdet defineres som avfall, og må håndteres etter forurensingslovverket (avfallsforskriften kapittel 9). Skal denne type avfall brukes på et annet tiltaksområde, må avfallsprodusenten sørge for at bruken ikke er i strid med forurensingsforbudet (jf. forurensningsloven 7 og 28), og at overskuddsmassene egner seg til formålet. Dersom gjenbruk fører til fare for forurensing, kreves det en 13

tillatelse fra Fylkesmannen (jf. forurensningsloven 11). Overskuddsmasser som tas ut av et tiltaksområde og der det ikke søkes eller gis tillatelse etter forurensningsloven, må leveres til deponi eller behandlingsanlegg som har tillatelse fra Fylkesmannen. Hvordan sikre ressursene og øke gjenbruk av masser: Redusere mengden overskuddsmasser vil si å ta ut minst mulig overskuddsmasser, samt å bruke mest mulig av det som tas ut på tiltaksområdet. Ved gjenbruk, skal mest mulig av overskuddsmassene brukes direkte til samfunnsnyttige formål enten på tiltaksområdet (massebalanse) eller på andre områder. Kildesortering av overskuddsmassene og masselogistikksystemer som sikrer at tilbud og etterspørsel møtes i markedet, bidrar til å sikre dette. Deponering av overskuddsmasser på deponier som er godkjent av Fylkesmannen er siste stoppested for overskuddsmasser. Det er forbeholdt masser som er så forurenset at de ikke kan brukes til samfunnsnyttige formål, og må sikres på forsvarlig måte for å hindre forurensing av jord og vann. Overskudd av matjord ved tiltak på landbrukseiendom skal tilføres på produksjonsarealer på resteiendommen eller på landbruksarealer i nærområdet. Rene, naturlige masser forventes brukt til samfunnsnyttige formål så langt det går. Naturlige masser leveres til terrengheving, planering, jordforbedring o.l. i landbruks, natur og friluftsområder. Dette er nyttig bruk av masser dersom det gir f.eks. bedre arrondering, vannhusholdning, hellingsforhold, dybde, kvalitet og avlingspotensiale. 3.4 Hvorfor blir ikke massene gjenbrukt i dag? Markedet for gjenbruk av masser fungerer dårlig. Hovedårsaken til det er: Det er for lite tilgang til godkjente, store og langsiktige arealer for lagring av masser. For å øke gjenbruken av masser, bør en se på arealer til mellomlagring og sortering av masser i et regionalt perspektiv, og sikre disse i kommunenes planer. Nedlagte pukkverk vil kunne egne seg som slike områder og bør vurderes. De områdene som finnes for mellomlager og gjenvinning, ligger for langt unna der behovet for masser er. Dette fører til ekstra kostnader til deponering av masser. Det anbefales at områder for mellomlager og gjenvinning plasseres i nærheten av sentrale veinett og utbyggingsområder. Dette bidrar også til å redusere miljø og samfunnsbelastningen ved mange og spredte mottaksområder fra bl.a. transport. Det er viktig at man ikke etablerer disse områdende der de er i konflikt med andre viktige samfunnsinteresser. 14

Kvaliteten på massene som kan gjenbrukes er ikke god nok i dag. Det skyldes bl.a. at sortering og lagring av disse massene ikke er tilfredsstillende. Det er også for lite kunnskap om forurensningsfaren ved gjenbruk av ulike typer masse. Det fører til at mye masser som kunne vært gjenbrukt i stede deponeres. 4 Mål og strategier for langsiktig masseforvaltning i Røyken kommune Målene med planen er å legge tydelige rammer og føringer for 5. at alt uttak og mottak av masser skjer på sikkert og lovlig vis. 6. å sikre arealer for massemottak og gjenvinning. 7. å sikre byggeråstoff og uttaksområder for fremtidige behov i Røyken 8. å sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. For å møte de utfordringene Røyken har med masseforvaltning, er det utarbeidet strategier som konkretiser hvordan målene skal nås. Strategiene er delt i 4 områder: Overordnete strategier Strategier for å sikre areal for mottak, bearbeiding og deponering av overskuddsmasser Strategier for å sikre arealer for uttak av byggeråstoff Strategier for økt gjenbruk 4.1 Overordnede strategier Kommuneplanens arealdel: For å redusere transport av byggeråstoff og ta hensyn til miljø og samfunnsinteresser er det viktig at framtidige uttak av byggeråstoff og etablering av massedeponier (herunder massetipp, deponier og arealer for mellomlagring) blir sett i lys av den utviklingen som det legges opp til i kommuneplanen. Områder med viktige byggråstoff skal legges inn som hensynssone i kommuneplanen. Byggråstoff er en viktig reserve som ligger der. Det gjelder også ved evt. utvidelse av dagens uttak av byggeråstoff. Områder for masselagring og -uttak tillates kun i områder avsatt til dette i kommuneplanens arealdel. Det er plankrav til alle masseuttak og deponier. I detaljreguleringsplanen skal det vurderes mulighet for gjenbruk av masser. I reguleringsplan skal det lages bestemmelser om etterbruk for området. Det må søkes å oppnå massebalanse i alle prosjekter i kommunen. 15

Ressurser Masseforvaltning er et fagområde som det er lite samlet kunnskap om, og dette kommer til uttrykk i form av en sektorisert forvalting. Fagområdet er preget av mange lovverk og ulike myndighetsområder. Kommunen har i dag lite eller ingen kontroll av eksisterende massemottak og masseuttak. Det er viktig at kommunen har ressurser til å følge opp dette. Jobben er ikke gjort ferdig når tillatelsen er gitt. Kontroll av driften er viktig både i forhold til utførende entreprenør og eventuelle naboer som blir berørt. Det skal settes av ressurser i økonomiplanen til å følge opp masseuttak og deponier 4.2 Strategier for å sikre arealer for mottak, mellomlagring og deponering av overskuddsmasser Det er utfordringer ved omlasting og mellomlagring av overskuddsmasser. For å redusere kostnader til drivstoff, lokal forurensing, klimagassutslipp, trafikksikkerhet, framkommelighet, sikring av kulturlandskap og biologisk mangfold og sikring av andre samfunnsmessige utfordringer er det viktig å etablere mottak og mellomlager overskuddsmasser i nærheten av sentrale utbyggingsområder. Dette gjelder særlig mellomlager og mottak av rene, naturlige masser. Sentral beliggenhet vil i tillegg stimulere til mer gjenbruk av overskuddsmassene til samfunnsnyttige formål. Det er viktig at forvaltning av overskuddsmasser blir drøftet, vurdert og konkretisert i aktuelle planer og planprosesser. Det sikrer en langsiktig og helhetlig forvaltning av overskuddsmasser, samtidig som belastningen på miljø og samfunn reduseres. I Røyken kommune skal man ha ett eller to store mottak for mellomlagring av rene, inerte og lett forurensede masser. Det kan åpnes for å etablere andre mottak for rene naturlige masser som vurderes i en større sammenheng i kommuneplanens arealdel. Det må fokuseres på samfunnsnyttig etterbruk av områdene. Dette gjelder også for oppfylling for utvidelse av landbruksarealer. 4.3 Strategier for å sikre arealer for uttak av byggeråstoff Kommunen skal ha kunnskap om forekomster av byggeråstoff som grunnlag for mulig uttak av byggeråstoff. Mineralforekomster i kommunen er kartlagt i forbindelse med arbeidet med denne planen, og er vurdert som forekomster av nasjonal, regional eller lokalt 16

betydning (NGU). Kartleggingen gir et godt grunnlag for å sikre forekomster av grus og sand mot nedbygging og at kvaliteten forringes. Regelmessig oppdatering av datagrunnlaget er viktig. Sikre forekomster av byggeråstoff i aktuelle planer og planprosesser Kunnskap om dagens og framtidig uttak av byggeråstoff, skal inn som del av kunnskapsgrunnlaget i rullering av kommuneplanen og som tema for konsekvensutredning. Kunnskap vil gi grunnlag for å vurdere andre arealformål opp mot forekomster av byggeråstoff, samt å sikre disse forekomstene for framtidig uttak. 4.4 Strategier for økt gjenbruk av overskuddsmasser Det er miljøvennlig å gjenvinne betong, tegl og andre typer bygg- og anleggsavfall. Det er viktig at materialer med gode egenskaper gjenvinnes så langt det er mulig. Massene er ofte godt egnet som erstatning for nyprodusert pukk og grus. Øke gjenbruk av ulike typer overskuddsmasser ved å: I alle reguleringsplaner skal det vurderes gjenbruk av overskuddsmassene (krav om massebalanse) I alle planer om deponering av masser må det vurderes mulighet for gjenbruk av masser. For å øke etterspørselen etter gjenbruk av overskuddsmasser, kan det stilles krav i anbudsgrunnlaget om at det skal tas initiativ til gjenbruk og gjenvinning av gravemasser og byggavfall. For at tilbud av og etterspørsel etter overskuddsmasser møtes i markedet i større grad enn i dag, kan masselogistikksystem være et verktøy som kan tas i bruk. Det kan også bidra til økt bruk av lokale overskuddsmasser. 17

5 Begreper og definisjoner Det brukes mange begreper om uttak av byggeråstoff og håndtering av overskuddsmasser. Varierende bruk og oppfatning av begreper fører til ulik forståelse for og tilnærming til masseforvalting hos statlige, regionale og lokale myndigheter, samt hos konsulenter og entreprenører. Det fører til upresise planer, dokumenter og avtaler. Det er derfor viktig å ha en felles begrepsbruk om masseforvaltning. Begrepene i denne planen er av veiledende karakter, men det anbefales at de brukes så konsekvent som mulig på alle nivå. Akseptkriterier Akseptkriterier er beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og stedspesifikke forhold for øvrig. Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette retningslinjer for hvordan akseptkriteriene skal utarbeides. Behandlingsanlegg Behandlingsanlegg for avfall er anlegg hvor overskuddsmasser, gjennomgår en behandling, som for eksempel sortering og bearbeiding. Denne type anlegg må ha tillatelse fra Fylkesmannen etter forurensningslovverket. Deponi Begrepet deponi brukes i denne planen kun om deponier som har tillatelse fra Fylkesmannen (avfallsforskriften kap.9). Et deponi er et permanent deponeringssted for avfall på eller under bakken (avfallsforskriften 9 3 g). Det er tre kategorier deponi (avfallsforskriften 9 5): Deponi for farlig avfall (kategori 1) Deponi for ordinært avfall (kategori 2). Dette kan inkludere forurensede masser. Deponi for inert avfall (kategori 3). Slike deponier tar kun i mot inert avfall og lett forurensede masser (jf. avfallsforskriften kap. 9). Bakkeplanering Bakkeplanering er forankret i forurensingsforskriften (kap.4), og kan gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrka areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Det kan også omfatte tiltak som krever tillatelse etter plan og bygningsloven. Stedegne masser som flyttes på et areal som er minst 1,0 dekar, regnes som bakkeplanering. Mottak av eksterne gravemasser vurderes som et vesentlig terrenginngrep som det må søkes om etter plan og bygningsloven. Byggeråstoff Byggeråstoff er i denne planen definert som: 18

Pukk, som er knust fjell der forskjellige bergarter foredles til fraksjoner etter kvalitet og bruksområde. Grus og sand, som er naturlige forekomster av løsmasser bearbeidet av isbreer, vasket, sortert og avsatt av breelver og elver etter siste istid. Forekomstene kartlegges og klassifiseres etter hvor viktige de er som ressurs. Byggeråstoff av nasjonal betydning: Forekomster som har bekreftet eller sannsynlig betydelig framtidig verdiskapingspotensial, kvalitet og er særlig viktige for Norges nasjonale infrastruktur. Byggeråstoff av regional betydning: Forekomster som er særlig viktige for forsyninger innen en region. Byggeråstoff av lokal betydning: Forekomster som er viktige for forsyninger innen en kommune. Begreper som brukes om arealer hvor det tas ut byggeråstoff: Massetak/grustak/pukkverk/steinbrudd: Anlegg hvor det drives uttak og foredling av byggeråstoffer fra en forekomst av bergamasse, grus og sand. Forurenset grunn er definert jamfør 2-3. forurensningsforskriften Forurenset grunn er jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert. Gjenbruk og gjenvinning Det er et mål å øke gjenbruk og gjenvinning av overskuddsmasser til samfunnsnyttige formål. Samfunnsnyttige formål i denne sammenheng er for eksempel støyskjerming, terrengarrondering, ny betong, fundamentering av veier og plasser, tekniske anlegg, vekstjord, terrengfylling og planering av byggefelt. Gjenbruk og gjenvinning av overskuddsmasser er tiltak der overskuddsmassene kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. Det skal ikke være et tiltak for å bli kvitt overskuddsmassene. Jordflytting Jordflytting er i denne sammenheng definert som flytting av større mengder med jordsmonn og matjordlag på grunn av vedtatt regulering til annen arealbruk i områder med dyrka og dyrkbar jord. Avhengig av størrelse og omfang behandles 19

jordflytting som massemottak for rene naturlige masser, og behandles etter plan og bygningsloven og aktuelt sektorlovverk (jordloven, regelverk for planteskadegjørere, naturmangfoldloven med vekt på fremmede arter/svartelistede arter). Jordforbedring Tilføring av organisk materiale og matjordlag som har til hensikt å bedre jordkvalitet og redusere erosjon ved matproduksjon. Sentrale lovverk er forskrift om gjødsel av organisk opphav mv, regelverk for planteskadegjører, og naturmangfoldloven med vekt på fremmede arter/svartelistede arter. Jordforbedring er et avbøtende tiltak på massemottak som skal avsluttes. Masseuttak Masseuttak er et vesentlig terrenginngrep med det formål å hente ut naturlige forekomster av masse (f.eks stein, sand osv) fra både løsmasser og fast fjell. Mellomlager Mellomlager er midlertidig lagring av overskuddsmasser. Dette er lagring hvor omløpstiden er mindre enn ett år før avfallet går til deponi, eller mindre enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling. Mellomlager for andre typer masser enn rene, naturlige masser må ha tillatelse fra Fylkesmannen. Normverdier Normverdier er den konsentrasjonen av et stoff i jord der risikoen for helse- eller miljøeffekten inntrer for de fleste stoff. Vedlegg 1 i Forurensningsforskriften Kap 2. Overskuddsmasser fra bygge og anleggsvirksomhet Overskuddsmasser fra bygge og anleggsvirksomhet defineres som avfall (BA avfall), og deles inn i to typer i denne planen (jf. forurensningsloven 27): Gravemasser: Jord og berggrunn som graves opp på en eiendom. Håndtering av disse massene er regulert gjennom forurensingsforskriften kapittel 2. Byggavfall: Materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller rivning av bygninger, konstruksjoner og anlegg. Byggavfall er nærmere definert i byggteknisk forskrift kapittel 9. Byggavfall håndteres etter byggesaksforskriften. Gravemasser og byggavfall kan medføre fare for forurensning og forsøpling, og må forvaltes deretter. Alle overskuddsmasser må karakteriseres/kategoriseres for å kunne vite hvordan massene kan håndteres. Dette bør gjøres så tidlig og så nær kilden som mulig. Gravemasser: 20

Rene, naturlige masser: Gravemasser som jord, stein, grus, sand, leire og organisk materiale som verken inneholder konsentrasjoner av helse og miljøfarlige stoffer over fastsatte normverdier2, eller som er syredannende (forurensningsforskriften, kapittel 2). Forurensede gravemasser: Gravemasser som jord, stein og grus som inneholder helse og miljøfarlige stoffer over normverdien for forurenset grunn eller er syredannende (forurensningsforskriften, kapittel 2). Lett forurensede gravemasser: Tilfredsstiller mottakskriteriene til deponi for inert avfall i avfallsforskriften (kapittel 9, vedlegg II pkt. 2.1) Normverdier er definert i forurensingsforskriften kapittel 2, vedlegg 1. Byggavfall: Rent inert byggavfall: Avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning, (avfallsforskriften, 9 3 g). Dette er betong, murstein, takstein, keramikk og glass som ikke inneholder helse og miljøskadelige stoffer over normverdiene. Forurenset inert byggavfall: Byggavfall som i utgangspunktet er inert avfall (eks. betong, murstein, takstein, keramikk og glass), men som inneholder helse og miljøskadelige stoffer over normverdiene. Lett forurenset betong: Dette begrepet gjelder kun betong der konsentrasjonene av tungmetaller og PCB målt i murpuss og malingssjikt ikke overskrider nivåene som er angitt i tabell 2 i Miljødirektoratets faktaark «Disponering av betongavfall» (M 14/2013). Overskuddsmassene defineres også i denne planen ut fra om de brukes på eiendommen eller tas ut av eiendommen. Stedegne masser brukes på tiltaksområdet der de oppstår. Eksterne masser er masser som tas ut av tiltaksområdet og brukes på et annet tiltaksområde eller deponeres på anlegg med tillatelse fra fylkesmannen alt avhengig av forurensningsgrad. I begge tilfellene må massene håndteres alt etter egnethet og grad av forurensing. Reguleringsplan Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området dvs midlertidig næringsformål kombinert med etterbruksformål, og er ved kommunestyrets vedtak bindende; For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Utarbeidelse av Reguleringsplan Pbl 12-1 Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved 21

forståelsen av tiltak etter 20-1 Ren massetipp Ren massetipp innebærer utfylling/gjenfylling med rene masser av jord, stein, sand, myr, grus eller leire. Det kan tillates et mindre innhold av røtter. Terrengregulering Terrengregulering er i denne sammenheng definert som tilføring av rene, naturlige masser for å forme landskap i forbindelse med bygg og anlegg, stabilisering av grunn, forebygging av flom eller bedre arrondering for landbruksdrift. Formål, omfang og virkning på miljø og samfunnsinteresser avgjør krav til saksbehandling etter plan og bygningsloven. Vesentlige terrenginngrep Vesentlige terrenginngrep er tiltak som krever søknad og tillatelse fra kommunen (jf. plan og bygningsloven 20 1). Vesentlige terrenginngrep omfatter både utgraving og oppfylling. Tiltak der viktige miljø og samfunnshensyn blir berørt, og/eller tiltak er i strid med arealformål, krever endring i kommuneplanen og/eller reguleringsplan. Plan og bygningsloven gir noen prinsipper for vurdering av tiltak etter arealformål, omfang og miljøhensyn. Eksempler på vesentlige terrenginngrep er steinbrudd, uttak av byggeråstoff som steinbrudd, uttak av masser for salg og oppfylling og terrengregulering med eksterne masser. 6 Referanser Regional plan for masseforvaltning i Akershus http://www.akershus.no/ansvarsomrader/klima-ogmiljo/masseforvaltning/regional-plan-for-masseforvaltning/ 22