Hule eiker i villahager
til besvær?
til besvær?
til besvær?
til besvær?
til besvær?
Trepleier (på vegne av kunden): Treet dominerer himmelhvelvingen og tar nesten alt sollys Treet ødelegger tak, takrenner og er en generell plage Masse ekstra arbeid grunnet den store løvmengden Vi er urolige hver gang det blåser Ønsker ikke å beskjære, da det ikke er noe å se på estetisk i etterkant Det er nok eiker i nabolaget til at treet vil bli savnet
Trepleier (med faglige briller): Ikke fare for at treet skal blåse ned; det står på god grunn uten nyere inngrep som f.eks. graving i rotsonen Har informert eier om at treet kan beskjæres en del, og at det vil se greit ut, men kunden virker fast bestemt på at de ikke ønsker dette Treet bærer noen symptomer på å være stresset, men vil nok ha et langt liv foran seg om det får stå
Trepleier (på vegne av kunde): Som du kan se på bildene ruver treet veldig over bebyggelsen Kunden ønsker å benytte seg mer av garasjen og gjøre om i selve gårdsplassen Treet sperrer veldig for sola
BioFokus: Typisk C-lokalitet, med moderat til lavt potensial for artsmangfold Ville prøvd å finne et kompromiss om grunneier absolutt skal ha det ned. Grov, liggende død ved er større mangelvare i landskapet enn stående, gammel eik. Et godt avbøtende tiltak er å legge lengre stykker av stammen og noen grove greiner soleksponert, helst på en lokalitet med gamle eiketrær. I tilfeller med trær like over omkretsgrensen bør det være rom for kompromiss. Forskriften kan da utnyttes til avbøtende tiltak isteden for at trærne blir til flis og ved.
Eiketrær i villahager, oppsummert Mange henvendelser, ofte om felling Trær «dypt inne i private soner»; nær bygninger, uteplasser osv. Mye engasjement og følelser hos eier Begrunnelsen ofte «alminnelig»; sol, utsikt, løvnedfall mv., i noen tilfelle blandet med sikkerhet Mange av trærne har begrenset verdi for biomangfold pr. i dag Avveininger i «grenseland» uten opplagte svar
Eiketrær i villahager, noen dilemmaer Hvordan legge listen for aktsomhetsplikten? «Forringelse av naturtypens utbredelse og økologiske tilstand» har vi de nasjonale brillene på? Hvordan følge opp brudd på aktsomhetsplikten? Er det noe poeng å fastslå dette uten etterfølgende sanksjoner? Hvis felling aksepteres, bør vi stille «vilkår» om avbøtende tiltak? Hvordan følge opp «hastemeldinger» fra publikum om påbegynt felling? Bør det lages retningslinjer for en differensiert forvaltning av
«Forringelse av naturtypens utbredelse og økologiske tilstand» har vi de nasjonale brillene på? Forringelse av naturtypens utbredelse utgjør i de fleste tilfelle et «lite, lokalt hull i utbredelseskartet» som ikke kan tillegges særlig vekt Forringelse av naturtypens økologiske tilstand er en mer skjønnsmessig vurdering. I de fleste tilfelle er det vanskelig å finne holdepunkter for noen forringelse av betydning. Dette har nær sammenheng med: - det store antallet forskriftseiker - manglende kunnskap om artsmangfoldet i det enkelte tre
Andre momenter i en avveining Presedensvirkningen av beslutninger og tillatelser Lettvinte eller lite spesifikke begrunnelser for tiltak som ødelegger eller forringer forekomster kan undergrave naturtypens beskyttelse (jf. nml 10)
Samarbeid eier - trepleier - kommune - fylkesmann Trepleiere: fagfolk i «førstelinjen».. Kommunens lokalkunnskap og publikumskontakt: Utgangspunkt for informasjon og veiledning Bidra til godt kunnskapsgrunnlag : Tilstandsvurdering av treet, råd om skjøtsel og hensyn fra trepleier el.l. Ved behov; melde saker til FM, felles befaring el.l. Klargjøre handlingsrommet for tiltakshaver Behov for å etablere gode samarbeidsrutiner
men villahagene er ikke bare en «krigssone»!
God eikeforvaltning!