KAPITTEL 1 INNLEDNING...1 Årets melding...1 Helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten...2 Universitetsstyrets vedtak...2 KAPITTEL 2 STUDENTTALL OG REKRUTTERING...3 Søker- og opptakstall...3 Rekruttering...5 Rekruttering av primærsøkere til noen utvalgte utdanningsområder...6 Rekrutteringstiltak og resultater...7 Registrerte studenter...9 Inntakskvalitet...10 Oppsummering...11 Mål og handlinger...12 KAPITTEL 3 GJENNOMFØRING OG FRAFALL... 13 Studiepoengproduksjonen...13 Aktivitetskrav...14 Studenter som startet høsten 2009 undersøkelse av frafall...15 Gjennomføringsgraden for bachelorgradsprogram kull 2003 til kull 2007...16 Gjennomføringsgraden på erfaringsbaserte og 2-årige mastergradsprogram...18 Gjennomføringsgraden på engelskspråklige mastergradsprogram...19 Nasjonale sammenligninger om frafall og gjennomføring...19 Arbeid med frafallsproblemene ved fakultetene...21 Oppsummering...22 Mål og handlinger...22 KAPITTEL 4 STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN...23 Omfanget av studie- og emnetilbudet...23 Dimensjonering av studieprogrammene...24 Status for arbeidet med gjennomgang av studieprogramporteføljen...25 Fleksibel utdanning...26 Oppsummering...27 Mål og handlinger...27 KAPITTEL 5 EKSAMEN OG GRADSFORVALTNING...28 Karakterfordeling 2009/2010...28 Strykprosent ved universitetene...30 Strykprosent ved fakultetene...31 Kvalitetssikring av bruken av karaktersystemet...31 Innføring av karaktertabell...32 Sensur...32 Tildeling av midler fra økonomiske sanksjoner til studiekvalitetsforbedrende tiltak...33 Klagesaker og fusk ved eksamen...34 Status for delegering av eksamens- og gradsforvaltningen ved UiT...35 Oppsummering...36 Mål og handlinger...37
KAPITTEL 6 INTERNASJONALISERING...38 Studentmobilitet...38 Engelskspråklige studietilbud...41 Felles gradssamarbeid...41 Internasjonale og nasjonale utviklingstrekk i rekrutteringa...41 Øvrig internasjonalt samarbeid...42 Oppsummering...43 Mål og handlinger...44 KAPITTEL 7 KVALITETSSIKRING AV STUDIENE...45 Status for implementering av nytt kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT...45 Evaluering av studieprogram og emner...46 Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk...48 Status for utviklingen av universitetspedagogikken ved UiT...49 Dannelsesperspektiver i høyere utdanning...49 Senter for framragende utdanning...50 Nokuts evaluering av førskolelærerutdanninga...50 Nokuts evaluering av UiTs kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten...51 Oppsummering...52 Mål og handlinger...52 KAPITTEL 8 LÆRINGSMILJØ...53 Læringsmiljøutvalgets virksomhet og annet læringsmiljørelatert arbeid ved UiT...53 Enhetenes rapportering om læringsmiljøet...54 Tilrettelegging og tilgjengelighet for studenter...56 Utdanningsprisen 2010...57 Oppsummering...57 Mål og handlinger...58 KAPITTEL 9 FORSKERUTDANNING...59 Nøkkeltall for studieåret 2009/2010...59 Utviklingstrekk 2005 2010...62 Forum for forskerutdanning...65 Opplevd studiekvalitet...65 Rapportering for 2009/2010...66 Oppsummering...68 Mål og handlinger...68 KAPITTEL 10 STUDIENES RELEVANS FOR ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV...69 Kandidatundersøkelsen og studienes relevans for arbeids- og samfunnsliv...69 Andre arbeidslivsrettede tiltak...72 Oppsummering...73 Mål og handlinger...74
KAPITTEL 1 INNLEDNING UiT skal tilby studier på et nivå og med en kvalitet som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale standarder. Fra Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009-2013 Utdanningsmeldinga 2009/2010 er den syvende i rekken ved Universitetet i Tromsø. Det er den første fullverdige utdanningsmeldinga ved det fusjonerte Universitetet i Tromsø i den forstand at rapportene som meldinga bygger på, og alt tallmaterialet, for første gang er fra den nye organisasjonen. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (Nokut) fører tilsyn med de interne systemene for kvalitetssikring av utdanningstilbudene ved institusjonene. De fører også tilsyn med hvorvidt institusjonenes utdanningsprogram fyller nasjonalt fastsatte kvalitetsstandarder. Universitetet i Tromsø har i Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø beskrevet de felleselementene som inngår i arbeidet med å sikre og utvikle kvaliteten i undervisning, utdanning og læringsmiljø. Universitetsstyret har det institusjonelle ansvaret for fastsetting av strategi, mål, resultatkrav og styringssignaler til enhetene. Gjennom den årlige utdanningsmeldinga skal styret føre tilsyn med oppfølgingen av utdanningskvaliteten og oppnådde resultater. Nokut har varslet om at de vil evaluere UiTs kvalitetsarbeid studieåret 2011/2012. Årets melding I arbeidet med meldinga har alle fakultetene/enhetene bidratt med analyser av egen utdanningsvirksomhet. I år ble det bedt spesielt om rapporter på følgende områder: studentrekruttering gjennomføring og frafall arbeidet med studieprogramporteføljen status for implementering av nytt kvalitetssystem etter fusjonen evaluering av studieprogram og emner bruk av kandidatundersøkelsen læringsmiljøarbeidet Side 1
Helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten I Nokuts kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten heter det i punkt 4: Det vil bli lagt vekt på at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet. Det er ikke enkelt å skulle rapportere kvalitet. Selv om en leser utdanningsmeldingene gjennom seks år, kan det være vanskelig å få et klart bilde av hvordan den faktiske utdanningskvaliteten har utviklet seg. Både administrasjonens arbeid og fakultetenes rapporter fokuserer i stor grad på det som kan telles og måles, og på beskrivelser av hva som faktisk er gjort. Det er mindre fokus på refleksjon og analyser av for eksempel didaktiske tilnærminger, samt behov for å endre eksamensformer og/eller utvikle nye lærings- og vurderingsprosesser på enkelte studier. Det pekes også sjelden på faktisk kvalitetssvikt i emner eller studieprogrammer. Dette kan sannsynligvis i noen grad tilskrives det faktum at det ofte er det administrative personalet som fører rapportene i pennen. Det trenger dermed ikke å bety at slike debatter ikke er levende blant fagfolk og studenter. Det er kanskje også for mye å forvente av fagmiljøene at de rapporterer kvalitetssvikt videre oppover i systemet når det til sist ender i en melding til universitetsstyret, særlig hvis problemene er utbedret lenge før dette. Slik sett er det et spørsmål om det ikke er Nokuts kriterier det er noe feil ved, og ikke nødvendigvis fagmiljøenes arbeid for å bedre den reelle utdanningskvaliteten der den faktisk skapes. Det som kan fastslås er at Universitetet i Tromsø til tross for framgang på enkelte områder strever med å nå flere av sine strategiske mål for utdanningsvirksomheten. Fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø skapte nye mål og forventninger om et attraktivt studiested. Det er mange som vil mye på samme tid. Å skulle lykkes i denne situasjonen krever ikke bare mye av de vitenskapelig ansatte, men også fasthet og styrke i prioriteringene fra universitetsstyret og ledere på alle nivå i organisasjonen. Universitetsstyrets vedtak Universitetsstyret gjorde følgende vedtak i Sak S 56 10 Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø studieåret 2009/2010: 1. Universitetsstyret tar Utdanningsmelding for studieåret 2009/2010 til etterretning. Alle enheter bes behandle utdanningsmeldinga i egen sak i sine beslutningsorgan. Studentparlamentet bes også behandle utdanningsmeldinga i egen sak. 2. Enhetene bes om gjennomføre de foreslåtte tiltakene i løpet av 2011. Side 2
KAPITTEL 2 STUDENTTALL OG REKRUTTERING Universitetet i Tromsø skal være en attraktiv og pålitelig kunnskapsleverandør og samarbeidspartner i landsdelen. Det er nødvendig å sikre god og stabil rekruttering av studenter. For at utdanningstilbudene skal være godt synlige for potensielle studenter, skal universitetet fornye og forsterke markedsføringsstrategien. Fra Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009 2013 Søker- og opptakstall Tabell 1 viser utviklingen i søkertallene til grunnstudier ved UiT gjennom Samordna opptak de siste to årene. Tabell 1: Søknads- og opptakstall til grunnstudier gjennom Samordna opptak Høst 2009 Høst 2010 Endring 2009 2010 Søkertall (totalt) 1 21869 22163 1,3 % Søkertall (1. prioritet) 1 3627 3657 0,8 % Tilbudstall (totalt) 2 3315 3630 9,5 % Ja-svar (totalt) 2350 2554 8,7 % Antall møtt (totalt) 2026 2205 8,8 % Kilde: Samordna opptak og Database for statistikk om høgre utdanning Antall søkere gjennom Samordna opptak gikk ned med 0,73 % fra 2009 til 2010 på landsbasis. Til tross for en svak nedgang i det totale antall søkere på landsbasis i 2010, har UiT en liten økning i antall søkere på 1,34 %. Porteføljen som lyses ut gjennom Samordna opptak varierer noe fra år til år. Bachelorprogram i luftfartsfag ble lyst ut gjennom Samordna opptak for første gang i 2010. Studiet hadde 168 primærsøkere, og bidrar dermed til å holde Universitetet i Tromsøs søkertall på omtrent samme nivå som i 2009. Høsten 2010 sendte Universitetet i Tromsø ut 3145 tilbud om studieplass til 2277 budsjetterte studieplasser i hovedopptaket. Det ble sendt ut 562 flere tilbud i hovedopptaket i 2010 i forhold til 2009. Dette tilsvarer en økning i antall utsendte tilbud på 21,7 %. En stor del av denne økningen skyldes at det ble sendt ut over 200 flere tilbud på årsstudium i psykologi i 2010. I tillegg var det en økning i antall utsendte tilbud på noen av økonomiutdanningene, førskolelærerutdanninga, lektorutdanninga i språk og samfunnsfag, samt årsstudium i engelsk og årsstudium i historie. Som et resultat av dette økte antall studenter som møtte til studier utlyst gjennom Samordna opptak med 8,8 %. 1 Tall per 20. juli i søknadsåret. 2 Totalt antall utsendte tilbud, inkl. supplering, etterfylling og restetorg. Side 3
I tillegg til å lyse ut studier gjennom Samordna opptak tar Universitetet i Tromsø hvert år opp en rekke studenter via lokalt opptak. Studier som lyses ut via lokalt opptak, er blant annet flere videreutdanninger, 2-årige og erfaringsbaserte mastergradsprogram og profesjonsstudiet i psykologi. Tabell 2 viser oversikt over utsendte tilbud via lokalt opptak fordelt på opptakstype i 2009 og 2010. Tabell 2: Antall utsendte tilbud via lokalt opptak fordelt på opptakstype Opptak 2009 2010 Endring 2009 2010 Mastergradsprogram på alle 527 675 28,0 % fakulteter 3 Helsefaglige videreutdanninger 356 419 17, 7 % Videreutdanninger for lærere 511 378-26,0 % Kunstfaglige utdanninger 208 131-37,0 % Utdanninger ved NT-fakultetet 4 172 186 8,1 % Enkeltemner åpne studier 914 968 5,9 % Fleksible og nettbaserte 205 385 87,8 % enkeltemner Totalt 2893 3142 8,6 % Kilde: Felles Studentsystem Det er foretatt noen endringer i antall utlyste mastergradsprogram i 2010 sammenlignet med 2009. Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) har opprettet et nytt mastergradsprogram i hørelære med didaktikk og praksis. Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) har opprettet et nytt mastergradsprogram i arktisk teknologi og sikkerhet. Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) har opprettet nye mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag og biomedisin, mens Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) har opprettet et nytt engelskspråklig mastergradsprogram i biologi. 5 Høsten 2010 sendte UiT ut 3142 tilbud om studieplass via lokalt opptak. 2086 søkere er registrert som møtt. Til sammenligning sendte UiT ut 3630 tilbud via Samordna opptak. Her er 2205 søkere registrert som møtt. Dette viser at universitetets lokale opptak utgjør en betydelig del av studentgrunnlaget til de ulike studieprogrammene. Restetorget Restetorget er en ordning som gjør det mulig for lærestedene å fylle opp ledige studieplasser etter at hovedopptaket er gjennomført. Institusjonene velger selv hvilke studietilbud de ønsker å legge ut på restetorget. Universitetet i Tromsø legger normalt ut alle studieprogram hvor det er ledige plasser. Høsten 2010 gjaldt dette om lag 50 av totalt de totalt 69 studieprogrammene som ble lyst ut via Samordna opptak. UiT har i tillegg hvert år et lokalt restetorg. Om lag 50 ulike videreutdanninger, samt 2-årige og erfaringsbaserte mastergradsprogram ble lagt ut på det lokale restetorget høsten 2010. Restetorget stenger normalt ca. 2 uker før semesterstart hver høst. 3 Tallene viser antall tilbud gitt på 2-årige og erfaringsbaserte mastergradsprogram. Integrerte mastergradsprogram lyses ut via Samordna opptak. 4 Tallene inkluderer opptak til 3-semesterordningen, forkurs for ingeniører, samt lokale suppleringsopptak til sivilingeniørutdanningene. 5 Alle biologiutdanningene ved UiT gjennomgikk en større omlegging i forkant av opptaket til studieåret 2010/2011. Side 4
Utviklingen viser at stadig flere studietilbud ved Universitetet i Tromsø legges ut på restetorget hvert år. Hensikten med restetorget er å gi fakultetene mulighet til å rekruttere nye studenter til studieplasser som ikke er fylt gjennom hovedopptaket. Videre skal restetorget gi søkere som ikke fikk tilbud på sitt førstevalg i hovedopptaket, en ny mulighet til å søke på studier med ledige studieplasser. Tall fra Samordna opptak viser imidlertid at UiT i 2010 kun rekrutterte 201 helt nye søkere til de om lag 50 grunnutdanningene som ble lagt ut på restetorget. 6 Av disse søkerne er 64 registrert som møtt høsten 2010. Videre fikk UiT totalt 649 søkere i restetorgopptaket via Samordna opptak. Kun 315 av disse søkerne er registrert som møtt. Tallene fra restetorget synliggjør at UiT har en betydelig studieprogramportefølje med ledig kapasitet. Til tross for dette er det mye som tyder på at universitetet rekrutterer få nye studenter etter hovedopptaket. Effekten av å ha mange studieprogram på restetorget kan derfor synes å være relativt liten. Det er også verdt å merke seg at de andre breddeuniversitetene i svært liten grad benytter seg av ordningen med restetorg. Årsaken til dette kan være at de ikke har like mange åpne studieprogram som UiT. Færre åpne studieprogram gjør det lettere å dimensjonere opptakskapasiteten i forhold til antall søkere. Studieprogram hvor antall budsjetterte studieplasser står i forhold til det forventede antallet søkere, vil normalt sett ikke legges ut på restetorget. Rekruttering Rekrutteringsgrunnlaget Tabell 3 og 4 viser at andelen primærsøkere fra Nord-Norge gjennom Samordna opptak samlet sett har gått noe ned i 2010 sammenlignet med 2009. Tabell 3: Antall primærsøkere fra Nord-Norge gjennom Samordna opptak fordelt på noen utvalgte læresteder 7 Lærested 2009 2010 Endring 2009 2010 UiT 2859 2718-4,9 % HiBo 1173 1069-8,8 % UiO 577 555-3,8 % UiB 201 234 16,4 % NTNU 1037 991-4,4 % Resten av landet 3816 3774-1,1 % Totalt 9663 9341-3,3 % Kilde: Samordna opptak 6 Tallet omfatter nyregistrerte søkere f.o.m. 20. juli. Disse søkerne deltok ikke i hovedopptaket. 7 Her oppgis søkertall per mai i søknadsåret. Følgende forkortelser gjelder for utdanningsinstitusjonene som er omtalt i denne meldinga: HiBo = Høgskolen i Bodø; HiTø = (tidligere) Høgskolen i Tromsø; NTNU = Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet; UiA = Universitetet i Stavanger; UiB = Universitetet i Bergen; UiO = Universitetet i Oslo; UiS = Universitetet i Stavanger og UMB = Universitetet for miljø- og biovitenskap. Side 5
Tabell 4: Primærsøkere til Universitetet i Tromsø fra Nordland, Troms og Finnmark Fylke 2009 2010 Endring 2009 2010 Finnmark 390 389-0,2 % Troms 1815 1707-5,9 % Nordland 654 622-4,8 % Resten av landet 808 955 18,1 % Totalt 3667 3673 0,2 % Kilde: Samordna opptak I 2010 kom ca. 74 % av Universitetet i Tromsøs primærsøkere fra Nord-Norge. Dette tilsvarer en nedgang på ca. 4 % sammenlignet med 2009. Nedgangen skyldes færre primærsøkere til de nye grunnskolelærerutdanningene; bachelorprogram i ledelse, innovasjon og marked; integrert mastergradsprogram i odontologi og biologiutdanningene. Til tross for nedgangen, utgjør fortsatt landsdelen kjerneområdet for rekruttering av studenter til UiT. Universitetet i Tromsø har samtidig økt sin andel primærsøkere fra de fleste fylkene utenfor Nord- Norge i 2010. Disse utgjør en andel på ca. 26 % av primærsøkerne til UiT. Blant fylkene utenfor Nord- Norge rekrutterer universitetet flest primærsøkere fra Oslo, etterfulgt av Akershus og Sør-Trøndelag. Økningen i antallet primærsøkere fra fylkene utenfor Nord-Norge kan forklares med at bachelorprogram i luftfartsfag ble lyst ut via Samordna opptak for første gang i 2010. Studiet er Norges eneste offentlig finansierte trafikkflygerutdanning. Det må derfor antas at UiT har et bredt rekrutteringsgrunnlag til akkurat dette studieprogrammet. Rekruttering av primærsøkere til noen utvalgte utdanningsområder Universitetet i Tromsø rekrutterer fortsatt mange primærsøkere til de fleste økonomiske og administrative utdanningene. Både bachelorprogram i økonomi og administrasjon og årstudium i bedriftsøkonomi har hatt en økning i antall primærsøkere sammenlignet med 2009. De gode søkertallene til bachelorprogram i luftfartsfag gjør at antallet primærsøkere til de teknologiske utdanningsområdene har økt sammenlignet med 2009. I tillegg kan Universitetet i Tromsø fortsatt vise til et høyt antall primærsøkere til studieprogram hvor det tradisjonelt er stor konkurranse om plassene. Dette gjelder blant annet profesjonsstudiet i medisin, integrert mastergradsprogram i rettsvitenskap, bachelorprogram i fysioterapi, bachelorprogram i sykepleie og årsstudium i psykologi. 8 Rekrutteringen til studieprogram innen språk har vært spesielt kommentert i tidligere utdanningsmeldinger. Flere av studieprogrammene kan imidlertid i år vise til en svak økning i antall primærsøkere sammenlignet med 2009. Dette gjelder blant annet lektorutdanning i språk og samfunnsfag og bachelorprogram i språk og litteratur. Fra og med 2011 vil det for første gang gis tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning til elever som har valgt andre fremmedspråk enn engelsk i videregående opplæring. Hvorvidt dette vil føre til en merkbar effekt i rekrutteringen av søkere til språkfagene, vil bli kommentert i neste års utdanningsmelding. Biologiutdanningene ved Universitetet i Tromsø gjennomgikk en større omlegging i forkant av opptaket til studieåret 2010/2011. Til tross for omleggingen, tyder søkertallene for 2010/2011 på at biologiutdanningene samlet rekrutterer færre primærsøkere i 2010 sammenlignet med 2009. I tillegg opplever realfagsstudiene ved UiT fortsatt en nedgang i antall primærsøkere. 8 Årsstudium i psykologi var ikke adgangsregulert i 2010. Side 6
De nye grunnskolelærerutdanningene ble lyst ut for første gang i 2010. Grunnskolelærerutdanningene erstatter den tidligere allmennlærerutdanninga, som ble lyst ut for siste gang i 2009. Fra høsten 2010 er den nye lærerutdanninga todelt over hele landet, og studiet lyses ut med studieretninger for studenter som ønsker å undervise på enten 1. 7. trinn eller 5. 10. trinn. Universitetet i Tromsø er eneste lærested som tilbyr de nye grunnskolelærerutdanningene som en femårig integrert mastergrad. I 2010 har man ikke sett noen umiddelbar rekrutteringseffekt av denne omleggingen. I 2009 hadde Universitetet i Tromsø til sammen 189 primærsøkere til allmennlærerutdanningene. De to nye grunnskolelærerutdanningene hadde i 2010 til sammen 161 primærsøkere. Selv om man i utgangspunktet ikke kan sammenligne den tidligere allmennlærerutdanninga med de nye grunnskolelærerutdanningene ut fra faglig innhold og omfang, er det rimelig å anta at begge utdanningene retter seg mot den samme søkergruppen. Ei ny utdanning vil kunne behøve noe tid på opparbeide seg et stabilt rekrutteringsgrunnlag. Det vil derfor være interessant å følge den videre rekrutteringen til de nye grunnskolelærerutdanningene i senere års utdanningsmeldinger. Rekrutteringstiltak og resultater UiTs handlingsplan for perioden 2009 2013 spesifiserer en rekke tiltak som skal videreføres eller settes i verk i perioden. UiT har i studieåret 2009/2010 arbeidet med mange av disse. Rekrutteringskampanje våren 2010 Våren 2010 gjennomførte UiT en rekrutteringskampanje rettet mot ungdom i alderen 18 24 år. Kampanjen var primært nettbasert og inkluderte økt tilstedeværelse på Facebook, Nettby, Spotify og Google. Internettsatsingen er basert blant annet på tall fra en undersøkelse gjort blant nye studenter ved UiT høsten 2008, der hele 78 % oppga Internett som den viktigste kilden til informasjon om studietilbudene. Bruken av Internett gir dessuten muligheter til å lage statistikker for besøkstall på grunnlag av klikkrater. Det er imidlertid grunn til å understreke at besøkstallene ikke gir noen informasjon om hvorvidt kampanjen hadde en effekt på rekrutteringen. Mangel på målbarhet er generelt et problem ved bruk av markedsføringskampanjer. I tillegg til satsing på Internett ble den nye reklamefilmen Stop Watching TV vist på kinoer over hele landet, 9 og det ble annonsert på Tromsø lufthavn, Langnes og i Forsvarets Forum (nasjonalt magasin med 80 000 i opplag). Til sist kan nevnes at UiT hadde fokus på rekruttering og studietilbud på sin toppside og i fellesannonsen som var å finne i fjorten av de største nordnorske avisene. Messebesøk og skolebesøk UiT besøkte de store nasjonale messene i Oslo, Trondheim, Bodø og Tromsø. Messer som rekrutteringskanal er kontinuerlig oppe til vurdering. Besøkstallene fra årets messer viser at slike messer har lavere oppslutning enn før, og UiTs egen questback-undersøkelse bekrefter redusert viktighet av messer som kommunikasjonskanal. Det er derfor grunn til å vurdere om det er hensiktsmessig for UiT å være representert på slike messer framover. I forbindelse med Tromsømessa (8. og 9. februar) ble det arrangert Åpen dag på UiT 9. februar. Alle avgangselevene ved fylkets videregående skoler ble invitert til campus for faginndelte presentasjoner. Det ble avholdt seks ulike presentasjoner i to omganger, og tilbakemeldingene etter arrangementet var svært positive. Hele tusen elever fra fylket og Andøya besøkte UiT denne dagen. Antallet videregående skoler som ønsker å besøke UiT, er økende. Universitetet har utformet et opplegg for slike besøk, som er basert på skolenes egne ønsker. I tillegg til besøk av skoleklasser på 9 Reklamefilmen ligger nå på UiTs hjemmesider og på YouTube. Side 7
campus besøker UiT de videregående skolene i Nord-Norge. På skolebesøkene deltar ansatte og studenter fra UiT, som presenterer fagene og har stand for å svare på spørsmål. Gjennom skolebesøk og messer dekker UiT hele landsdelen. Ambassadør i Sør Ambassadør i Sør (tidligere Hjem-aksjonen) innebærer at studenter fra Sør-Norge besøker videregående skoler på eller i nærheten av sitt hjemsted for å fortelle om sine erfaringer fra UiT og Nord-Norge. Denne ordningen er et virkemiddel for å oppnå strategidokumentets målsetning om å øke rekrutteringen av studenter fra Sør-Norge. (Sør-Norge er her å forstå som hele Norge sør for Nordland.) I løpet av studieåret 2009/2010 ble ordningen kvalitetssikret ved at man istedenfor å sende ut flest mulig ambassadører til flest mulig skoler, sender ut kun ti ambassadører som har fått grundig opplæring både faglig og i presentasjonsteknikk. I 2011 vil UiT fortsette med denne kvalitetssikrede varianten av ambassadørordningen. Nord-Norge som studentregion: En undersøkelse blant studenter i Nord-Norge og avgangselever sør i Norge UiT utførte våren 2010, i samarbeid med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark, en undersøkelse blant sørnorske studenter i Nord-Norge og avgangselever sør i Norge. 10 Målet med undersøkelsen var å avdekke generelle holdninger til Nord-Norge generelt og til Nord-Norge som studiested blant elever og studenter fra sør, samt å bedre forstå hvilke faktorer som motiverer valg av utdanningssted og -institusjon. Undersøkelsen viste at det som primært motiverer valg av utdanning, er interesse og jobbmuligheter. 53 % av avgangselevene ville velge utdannelse på bakgrunn av interesse, mens 46 % ville basere valget på jobbmuligheter/fremtidsutsikter. (Her kunne informantene velge flere svaralternativ, så mange har nok valgt begge alternativene her, og kanskje andre alternativ i tillegg.) Tilsvarende rapporterte 42 % av studentene fra sør som nå studerer ved UiT, at de valgte UiT nettopp på grunn av studietilbudet. Samtidig hadde kun 2 % av avgangselevene i sør UiT som sitt førstevalg. Kun 8 % svarte at de helt sikkert kunne tenke seg å studere i Nord-Norge, mens 26 % kanskje kunne tenke seg det. De fleste som ikke kunne tenke seg å studere i Nord-Norge, begrunnet dette med at det er for langt unna hjem og venner. Dette betyr at UiT har store utfordringer i forhold til strategidokumentets målsetning om å øke antallet primærsøkere fra Sør-Norge. Antagelig avhenger ei slik økning av at det tilbys attraktive utdanninger som oppleves som et knapphetsgode. Et eksempel er luftfartsfag. Som nevnt over, var andelen sørnorske søkere til dette studieprogrammet langt høyere enn tilsvarende andel ved andre studieprogram. I tillegg er andelen søkere fra sør til studieprogrammene innen rettsvitenskap og medisin ved UiT adskillig høyere enn andelen søkere til de åpne studiene (selv om primærsøkertallene ikke er spesielt høye). Dette understreker viktigheten av å ha attraktive utdanninger. Et viktig aspekt ved undersøkelsen er at den i veldig mange tilfeller påviste et stort sprik mellom de forestillingene om Nord-Norge som eksisterer blant avgangselevene, og de som finnes blant UiTs studenter fra sør. Ett eksempel er spriket i inntrykket av utdanningsmulighetene i landsdelen. Her har en stor andel av sørnorske studenter i Nord-Norge blitt positivt overrasket. Hele 85 % av UiTs studenter fra sør mente at utdanningsmulighetene i Nord-Norge er gode eller ganske gode. Dette tallet står i skarp kontrast til tallet blant avgangselevene, som var på kun 47 %. Tallene viser at nordnorske utdanningsinstitusjoner i liten grad når ut til avgangselever i sør med sin studieinformasjon. Det er også sprik i oppfatningene til avgangselever og studenter fra sør når det gjelder forestillingene om åpenhet og gjestfrihet i nord. Mens kun 65 % av avgangselevene trodde at nordlendingene er åpne og gjestfrie, mente hele 92 % av UiTs studenter fra sør at dette er tilfellet. Videre mente 24 % av 10 Også her betyr sør fra Nord-Trøndelag og sørover, men de fleste avgangselevene som var med i undersøkelsen, var fra Akershus, Oslo og Østfold. Side 8
avgangselevene at jobbmulighetene i nord er gode, mot 52 % av studentene, og 37 % av avgangselevene mente at Nord-Norge har et rikt kulturliv, mot 76 % av studentene. Disse tallene viser med all tydelighet at avgangselever i sør ikke er godt nok orientert om Nord-Norge og det landsdelen har å by på. Undersøkelsen avdekket også at gamle fordommer mot Nord-Norge og nordlendingen lever i beste velgående i sør, mens de som flytter til landsdelen, ofte endrer oppfatning. For eksempel så mente 30 % av avgangselevene at det er en myte at det eksisterer en utpreget harrykultur i Nord-Norge, mens tilsvarende tall for studentene fra sør var 51 %. Videre mente 37 % av avgangselevene at det er en myte at unge i Nord-Norge er litt på etterskudd når det gjelder å følge moten, mens 58 % av studentene mente det samme. Ifølge 33 % av avgangselevene er det er en myte at nordlendinger drikker mer alkohol enn andre, mens 42 % av studentene var av samme oppfatning. Når det gjelder mytene om at de fleste nordlendinger bor på landet, og at de fleste innbyggere i Nord-Norge er fiskere eller bønder, hadde førstnevnte en oppslutning på 32 % blant avgangselever og 45 % blant studentene, mens sistnevnte hadde en oppslutning på 39 % blant avgangselevene og 70 % av studentene. Tallene viser at lærestedene i Nord-Norge har en jobb å gjøre når det gjelder å arbeide mot inngrodde fordommer og dårlig image. Det er mulig at Ambassadør i sør-ordningen kan bidra til å bekjempe fordommene såfremt det fokuseres på de aktuelle problemstillingene under ambassadørbesøkene. Selv om de fleste tallene i undersøkelsen gjelder Nord-Norge som helhet, er det også interessante data som gjelder UiT spesifikt. Som nevnt ovenfor, så valgte 42 % av UiTs sørnorske studenter UiT på grunn av studietilbudet. I tillegg scorer UiT høyt blant sine sørnorske studenter når det gjelder det sosiale og faglig-sosiale miljøet. Hele 83 % mente at det er lett å komme i kontakt med andre studenter ved UiT, og 79 % mente det også er lett å komme i kontakt med lærerne. I tillegg er det mange som velger studier ved UiT på grunn av naturen. 86 % av studentene ville anbefale andre å studere ved UiT. Totalinntrykket er altså at UiTs sørnorske studenter er godt fornøyd med UiT og synes landsdelen har mye å by på. Disse funnene bør utnyttes i framtidige markedsføringskampanjer ved UiT. Registrerte studenter Tabell 5 viser utviklingen i antall registrerte studenter fordelt på fakultet ved Universitetet i Tromsø høsten 2009 og 2010. Tallene inkluderer ikke ph.d.-studenter. Tabell 5: Registrerte studenter høsten 2009 og 2010, fordelt på fakultet Fakultet 2009 2010 Endring 2009 2010 Helsefak 2786 2953 6,0 % HSL-fak 2569 2717 5,7 % BFE-fak 938 1033 10,1 % NT-fak 657 769 17,1 % Jurfak 565 543-3,9 % Kunstfak 191 185-3,1 % Uspesifisert 11 694 702 1,1 % Totalt antall registrerte studenter 8400 8902 5,8 % Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) 11 I tallet inngår enkeltemnestudenter på alle nivå, innreisende utvekslingsstudenter, samt studenter tilknyttet Universitetsstudiene på Svalbard og Kirkelig utdanningssenter. Side 9
Som det framgår av tabellen, er det ingen store endringer mellom 2009 og 2010. Det juridiske fakultet (Jurfak) og Kunstfak har omtrent uendrede opptakstall, mens de andre fakultetene opplever en liten økning. Inntakskvalitet Inntakskvaliteten er nært knyttet til studentenes faglige forutsetninger for å gjennomføre studiene på normert tid. Studentenes faglige forutsetninger knyttes gjerne til deres resultater fra videregående opplæring. Det beste virkemiddelet for å øke inntakskvaliteten er dermed å rekruttere de faglig flinke og motiverte studentene. Vi har sett på karaktersnittet til primærsøkerne på noen utvalgte studieprogram for å gi et bilde av inntakskvaliteten. I karaktersnittet er det tatt utgangspunkt i søkerens karakterpoeng på vitnemålet fra videregående opplæring, samt eventuelle realfagspoeng. Karakterpoengene blir regnet ut ved å summere alle tallkarakterene på vitnemålet fra videregående opplæring uavhengig av om det er eksamens- eller standpunktkarakter. Summen deles på antallet karakterer på vitnemålet. Gjennomsnittskarakteren multiplisert med 10 gir karakterpoengene. Realfagspoeng er søkerens antall realfagspoeng fra videregående opplæring på søknadstidspunktet. 12 Tabell 6 viser karaktersnitt for primærsøkere for noen utvalgte åpne og adgangsregulerte studieprogram ved breddeuniversitetene, samt Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i 2009 og 2010. Tabell 6: Karaktersnitt for primærsøkere på noen utvalgte, sammenlignbare studieprogram lyst ut gjennom Samordna opptak i 2010 Studium UiT UiO UiB NTNU HiO HiST Historie, bachelor 39,3 43,4 39,9 39,8 Informatikk, bachelor 39,1 42,8 Matematikk og statistikk, bachelor 54,9 Sosialantropologi, bachelor 37,9 41,9 41,3 Sosiologi, bachelor 35,2 41,8 41,0 Statsvitenskap, bachelor 40,5 43,8 Samfunnsøkonomi, bachelor 38,3 44,4 42,3 Språk og litteratur, bachelor 41,6 43,4 Farmasi, integrert master 45,2 44,4 49,4 Rettsvitenskap, integrert master 42,4 44,6 45,4 Odontologi, integrert master 47,9 49,9 50,4 Medisin, profesjonsstudium 50,4 53,0 53,6 54,7 Sykepleier, bachelor 38,6 37,6 40,1 Fysioterapi, bachelor 42,1 44,2 Førskolelærerutdanning 35,5 36,7 Førskolelærerutdanning, samlingsbasert 34,7 35,5 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning 12 Det kan gis inntil fire tilleggspoeng for realfag som er tatt i videregående opplæring. Side 10
Av tabellen kan vi se at karaktersnittet er høyere til studier hvor det kreves at søkeren har dekket spesielle opptakskrav i gitte realfag til tross for at studiet er åpent. Forklaringen er at søkerne til disse utdanningene har fått tilleggspoeng for realfagene på vitnemålet. Dette gjelder for eksempel bachelorprogram i matematikk og statistikk. Karaktersnittet for primærsøkere til studier hvor det både er spesielle opptakskrav i gitte realfag og konkurranse om studieplassene, er også gjennomgående høyere. Dette gjelder blant annet profesjonsstudiet i medisin og integrert mastergradsprogram i odontologi. På de åpne studiene hvor opptakskravet er generell studiekompetanse, er karaktersnittet gjennomgående lavere. Eksempler på åpne studier med lavere karaktersnitt ved UiT er bachelorprogrammene i sosialantropologi, sosiologi og historie. Universitetet i Tromsø har en rekke åpne studier hvor alle kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass. På disse studiene kan det være vanskelig å få et godt bilde av inntakskvaliteten på søkerne siden det ikke er poengsummen som avgjør om søkeren får tilbud om studieplass. God rekruttering og økt studenttilgang gir større konkurranse om studieplassene og høyere faglig nivå på studentene, noe som igjen sannsynligvis vil føre til at flere studenter vil kunne gjennomføre studiet på normert tid. Dette gjelder også søkere som tas opp til de åpne studiene. Dersom man skal kunne rekruttere de beste søkerne, er det imidlertid også avgjørende at kvaliteten på universitetets studieprogramportefølje er god. Det bør derfor være et mål at universitetet klarer å rekruttere søkere med et høyt karaktersnitt også til de åpne studieprogrammene. Oppsummering Universitetet i Tromsø har klart å opprettholde søkertallene på studier som er lyst ut via Samordna opptak fra 2009 til 2010. I tillegg har universitetet et stort lokalopptak som fungerer som en viktig rekrutteringsarena. Antallet primærsøkere til flere utdanninger har også økt sammenlignet med 2009. Likevel står UiT overfor noen ufordringer dersom vi skal nå strategimålet om å sikre en god og stabil rekruttering av studenter som holder et faglig høyt nivå. Universitetet i Tromsø har en fortsatt nedgang i søkningen til realfagsutdanningene, på tross av økt fokus på rekruttering til disse studieprogrammene i de senere år. Universitetet bør fortsatt arbeide for å rekruttere studenter til studieprogrammene innen realfag, fiskeri og biologi. Det må være et mål å opprettholde studentkullene på en størrelse som kan forsvares både med hensyn til faglige aspekter og bruk av ressurser i forhold til antall studenter. Andelen primærsøkere fra Nord-Norge gikk ned i 2010 sammenlignet med 2009. Med tanke på at Nord-Norge utgjør UiTs primære rekrutteringsområde, er det uheldig at dette tallet går ned. UiT bør derfor se nærmere på om de rekrutteringstiltakene som har vært gjennomført i år, kan forbedres slik at UiT kan øke andelen primærsøkere fra Nord-Norge i 2011. Videre har Universitetet i Tromsø hvert år et av landets største restetorg etter at hovedopptaket er avsluttet. Ingen andre breddeuniversitet er i nærheten av å ha like mange studieprogram på restetorget som UiT. Antallet studieprogram som legges ut på restetorget har økt de siste årene, og en fortsatt økning av universitetets studieprogramportefølje vil mest sannsynlig føre til at flere åpne studieprogram i framtiden vil havne på restetorget. Det viser seg imidlertid at rekrutteringseffekten av dette er relativt liten. En mer målrettet dimensjonering av universitetets studieprogram i forhold til det forventede antall søkere vil være et tiltak som på sikt vil kunne føre til at færre av dagens åpne studier legges ut på restetorget. Kanskje er tiden inne for en kritisk vurdering av hvorvidt Universitetet i Side 11
Tromsø oppnår den ønskede rekrutteringseffekten ved legge en så stor andel av den totale studieprogramporteføljen på restetorget hvert år. Mål og handlinger Mål Antall primærsøkere til UiT skal øke, spesielt antallet fra Sør-Norge. I 2011 skal: UiT undersøke effekten av gjennomførte rekrutteringstiltak UiT videreføre igangsatte rekrutteringstiltak i henhold til handlingsplanen UiT bruke funnene fra undersøkelsen Nord-Norge som studentregion i innretningen av sine rekrutteringskampanjer Side 12
KAPITTEL 3 GJENNOMFØRING OG FRAFALL UiT skal øke samsvaret mellom studentenes planlagte studieløp og faktiske studietid og redusere det faktiske frafallet fra alle typer utdanninger. Fra Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009 2013 I dette kapittelet vil vi følge opp tidligere års undersøkelser av frafall og gjennomføring i studiene. Vi vil også gjøre rede for studiepoengproduksjonen per student sett i forhold til andre universitet og hvordan Universitetet i Tromsø oppfyller departementets aktivitetskrav. Frafall på 2-årige og 1,5-årige mastergradsprogram og 3-årige bachelorgradsprogram er undersøkt spesielt. Studiepoengproduksjonen Statistikk over antall studiepoeng (stp) per student utarbeides av DBH og beskriver studiekvaliteten på et overordnet nivå. Tabell 1 viser antall avlagte studiepoeng per student for 2009 ved universitetene. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normert studietid (fulltidsstudier). Vi har valgt å ta med tall for 2009, det vil si fra fusjonstidspunktet. Tabell 1: Antall studiepoeng per student 13 2009 UiT 41,0 UiB 42,7 UiO 36,4 NTNU 42,7 UMB 44,9 UiA 42,7 UiS 41,3 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Det fusjonerte UiT produserte i 2009 41,0 studiepoeng per student. Høgskolen i Tromsø (HiTø) hadde i 2008 en studiepoengproduksjon per student på 44,3, noe som er betydelig høyere enn UiTs tall for 2008 (40,8). Dersom man korrigerer UiTs tall med HiTøs tall for 2008, har UiT en reell nedgang i antall studiepoeng per student fra 2008 til 2009. UiB og NTNU hadde en liten økning fra 2008 til 2009. UiO hadde en liten nedgang i samme periode. Ikke alle studenter avlegger like mange studiepoeng i løpet av et studieår. Tabellen nedenfor viser studenter som er registrert ved UiT i studieårene 2008/2009 og 2009/2010 fordelt etter hvor mange studiepoeng de har avlagt i løpet av studieåret. For høsten 2008 er data fra HiTø med i beregningsgrunnlaget. 13 Studiepoeng per student er den totale studiepoengproduksjonen for hele året, delt på antall studenter registrert i høstsemesteret. Side 13
Tabell 2: Studenter fordelt på studiepoengintervall etter antall produserte studiepoeng (tall oppgitt i %) Studiepoengintervall Andel studenter 2008/2009 Andel studenter 2009/2010 0 4,9 12,0 11,0 5 9,9 3,0 3,0 10 19,9 14,0 13,0 20 29,9 7,0 7,0 30 39,9 14,0 13,0 40 49,9 6,0 6,0 50 59,9 6,0 6,0 60 69,9 32,0 32,0 70 + 7,0 8,0 Kilde: SSB Vi ser av tabellen at det er ubetydelige endringer av andelen studenter i de forskjellige studiepoengintervallene fra studieåret 2008/2009 til 2009/2010. Det vil si at også i siste studieår avlegger 60 % av studentene mindre en 60 studiepoeng. Studenter på organiserte deltidsstudier er ikke forklaringen på den høge andelen som avlegger mindre enn 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Antall studenter på slike tilbud er betydelig lavere enn antall studenter som faktisk avlegger mindre enn 60 studiepoeng per år. Men vi kan ikke av denne tabellen se om årsaken er at studentene ikke klarer å ta alle 60 studiepoengene, eller om de studerer på heltidsprogram fordi det ikke finnes relevante deltidsprogram. Aktivitetskrav Aktivitetskravene er formulert som antall 60-studiepoengsenheter som skal avlegges på et studieprogram i løpet av første årstrinn. Dette oppfattes som produksjonskrav for studenter tatt opp høsten 2009, slik at kravet gjelder produksjon studieåret 2009/10. Studentene på anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ABIOK) ble tatt opp våren 2009, og studiepoengproduksjonen for hele 2009 er her lagt til grunn. Aktivitetskravene i tabellen nedenfor er hentet fra tildelingsbrevet 2009 fra Kunnskapsdepartementet. 14 14 I ettertid har UiT fått tildelt ekstra studieplasser. Dette gjelder blant annet psykologi, ABIOK, tannpleie, sykepleie og jordmor. Dette har medført at departementet i tildelingsbrevet 2010 har økt aktivitetskravene for disse utdanningene. Side 14
Tabell 3: Oppfylling av aktivitetskrav for studieåret 2009/2010 Utdanning Krav i 60 stpenheter Avlagte 60 stp-enheter i 2009/2010 Medisin 89 80 ABIOK 40 44 Farmasi 24 17 Odontologi 40 35 Psykologi 22 33 Tannpleie 8 10 Sykepleie 110 79 Fysioterapi 22 24 Ergoterapi 24 16 Radiograf 30 16 Bioingeniør 21 14 Jordmor 20 13 Kilde: Felles studentsystem og tildelingsbrevet 2009. Ovenstående tabell viser at de fleste utdanningene ikke oppfylte aktivitetskravene i studieåret 2009/2010. Dette til tross for at opptakstallene høsten 2009 var høge nok til å oppfylle aktivitetskravene, for alle utdanningene unntatt sykepleie. 15 For noen studieprogram er en del av forklaringen at studentene har tatt deler av første studieår før de begynner på studiet. For eksempel er det vanlig å ha avlagt ex.phil. i forkant av medisinerutdanninga. Likevel tyder tallene på at utdanningene har noe større frafall enn forventet i løpet av første studieår. Fakultetene bør derfor, der det er mulig, vurdere å øke opptaket slik at aktivitetskravene blir oppfylt. Studenter som startet høsten 2009 undersøkelse av frafall Vi har nedenfor sett på frafallet de tre første semestrene ved UiT. Grunnlaget for undersøkelsen er studenter som startet på et studieprogram høsten 2009. Tallmaterialet omfatter begynnerstudenter som høsten 2009 registrerte seg på studieprogram med lengde på mer enn to semester. 16 15 Se Rapport og planer (2009-2010) for Universitetet i Tromsø, ephorte 2010/1238. 16 Undersøkelsen er identisk med den som er gjort i tidligere utdanningsmeldinger, men på grunn av fusjonen er ikke tallene sammenlignbare. De historiske tallene er derfor utelatt. Side 15
Figur 1: Frafall blant studenter som startet høsten 2009 Utviklingen for studenter som startet høsten 2009 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Andel som studerer ved UiT Andel som studerer på samme studieprogram 30 % 20 % 10 % 0 % Vår-10 Høst-10 Kilde: Felles studentsystem Tallene viser at frafallet er størst i starten av et studieløp. Etter to semester var frafallet fra studieprogrammene med oppstart høsten 2009 på 29 %, mens frafallet fra institusjonen var på 19 %. Det vil si at en tredel av de som sluttet på det programmet de først begynte på, fortsatte å studere ved UiT, men på et annet program. Likevel var det en betydelig andel (1/5) av alle studenter som begynte på flerårige studieprogram, som ikke fortsatte å studere ved UiT etter første studieår. Gjennomføringsgraden for bachelorgradsprogram kull 2003 til kull 2007 Siden innføringen av kvalitetsreformen høsten 2003 har fem kull med bachelorstudenter studert i seks semester eller mer. Nedenfor presenterer vi tall som viser gjennomføringsgraden for disse kullene. Antall studenter som er med i undersøkelsen fra kull 2003 til kull 2005, er ca. 600. Fra kull 2006 er tallet økt til ca. 900. Økningen skyldes endring i registreringen av studenter ved noen studieprogrammer ved tidligere HiTø. 17 I tidligere utdanningsmeldinger har undersøkelsen av bachelorutdanningene ikke tatt hensyn til frafall på grunn av oppnådd grad. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) har våren 2010 utarbeidet en rapport om frafall av studenter ved fakultetet. Rapporten peker på at undersøkelsene av frafall fra bachelorprogrammene som gjort i tidligere utdanningsmeldinger har en svakhet ved at oppnådde grader ikke er tatt med. Årsaken til denne uheldige praksisen var at registreringen av oppnådd grad i studentsystemet ikke ble lagt inn før studenten ba om vitnemål. Overraskende få studenter ba om vitnemål, og dermed ble det en mangelfull registrering. De siste tre årene har rutinene for registrering av oppnådd bachelorgrad blitt lagt om slik at graden nå registreres 17 Før høsten 2006 var det ikke et krav ved HiTø at studenten skulle bekrefte utdanningsplanen ved semesterregistrering. Ett av kravene for å være med i denne undersøkelsen er at studenten bekrefter utdanningsplanen ved det studieprogrammet han/hun er tatt opp på. Kravet er tatt med for å redusere feilkilder i undersøkelsen. Side 16
idet studenten oppnår den, uavhengig av om studenten ber om vitnemål eller ikke. På denne bakgrunnen har vi i år lagt om frafallsundersøkelsen til også å ta med oppnådde grader. Figur 2: Andel med oppnådd grad og frafall, høstkullene 2003 2007 Gjennomføring bachelor kull 2003 - kull 2007 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Sluttet uten grad Igjen på studiet Oppnådd grad 30 % 20 % 10 % 0 % Kull 2003 Kull 2004 Kull 2005 Kull 2006 Kull 2007 Kilde: Felles studentsystem Tabell 4: Tallgrunnlaget for figur 2: Andel med oppnådd grad og frafall høstkullene 2003 2007 Kull Kull 2003 Kull 2004 Kull 2005 Kull 2006 Kull 2007 Antall påbegynt 605 587 676 878 902 Oppnådd grad 252 217 286 396 298 Igjen på studiet 3 5 20 41 130 Sluttet uten grad 350 365 370 441 474 Kilde: Felles studentsystem Vi ser av figuren at omkring 40 % av studentene som begynner på et bachelorgradsprogram, oppnår en grad. Frafallet er på over 50 % for alle kullene. Selv om vi tar med oppnådde grader som en del av beregningsgrunnlaget, rokker det ikke ved konklusjonene fra tidligere utdanningsmeldinger om at bachelorgradsprogrammene har stort frafall. Kull 2006 har den største andelen som har oppnådd en grad (45 %). Kull 2004 peker seg negativt ut ved at færre fra dette kullet har oppnådd grad (38 %). I tidligere utdanningsmeldinger har vi undersøkt når i studieløpet studentene faller fra. Undersøkelsene viste at frafallet er størst mellom andre og tredje semester. De viste også at studentene i liten grad studerer ut over normert tid, altså seks semester. Dette kan tyde på at bachelorgraden ikke anses som en tilstrekkelig utdanning eller at graden ikke var målet med studiene. Side 17
Gjennomføringsgraden på erfaringsbaserte og 2-årige mastergradsprogram I de foregående utdanningsmeldingene har vi presentert undersøkelser for alle kullene av mastergradsstudenter etter innføringen av kvalitetsreformen (2003). Både frafall og gjennomføringstid har vært undersøkt. Vi vil i denne meldinga gjøre opp status for de seks første kullene slik situasjonen er nå. Det har vi gjort ved å telle opp antall studenter som fram til og med vårsemesteret 2010 har fullført mastergrad. Vi har også telt hvor mange som er igjen på studiet, eller som har sluttet uten å ha oppnådd grad. Tallene er presentert nedenfor. Figur 3: Andel med oppnådd grad og frafall høstkullene 2003 2008 1,5 og 2-årige mastergradsprogram 100 % 80 % 60 % 40 % Sluttet uten grad Igjen på studiet Oppnådd grad 20 % 0 % Kull 2003 Kull 2004 Kull 2005 Kull 2006 Kull 2007 Kull 2008 Kilde: Felles studentsystem Tabell 5: Tallgrunnlaget for figur 3: Andel med oppnådd grad og frafall høstkullene 2003 2008 Kull Kull 2003 Kull 2004 Kull 2005 Kull 2006 Kull 2007 Kull 2008 Antall påbegynt 312 299 329 356 389 410 Oppnådd grad 210 226 246 239 189 138 Igjen på studiet 11 11 11 41 128 148 Sluttet uten grad 91 62 72 76 72 124 Kilde: Felles studentsystem Undersøkelsen i år viser samme tendens som fjorårets undersøkelse. Omtrent 70 % av studentene som begynner på en mastergrad, fullfører, men av disse er bare litt over 30 % som fullfører innen normert tid. De aller fleste mastergradsprogrammene ved UiT har en tilfredsstillende gjennomføringsgrad, og den største utfordringen på disse programmene er å få ned gjennomføringstiden. Side 18
Gjennomføringsgraden på engelskspråklige mastergradsprogram I dette avsnittet tar vi for oss engelskspråklige mastergradsprogram som i hovedsak henvender seg til utenlandske studenter. Figur 4 viser gjennomføringsgraden for de engelskspråklige programmene. Figur 4: Andel med oppnådd grad og frafall høstkullene 2003 2008 engelskspråklige program Engelskspråklige mastergradsprogram 100 % 80 % 60 % 40 % Sluttet uten grad Igjen på studiet Oppnådd grad 20 % 0 % Kull 2003 Kull 2004 Kull 2005 Kull 2006 Kull 2007 Kull 2008 Kilde: Felles studentsystem Figur 4 viser at de engelskspråklige mastergradsprogrammene har en høgre gjennomføringsgrad enn alle mastergradsprogrammene sett under ett. 60 % av kandidatene avlegger mastergraden innen normert studietid (2 år), altså omtrent dobbelt så mange som i gruppen av masterstudenter totalt. Til sammenligning var det bare 35 % av alle mastergradene som ble avlagt innen normert tid. Gjennomføringsgraden er også høgre for denne gruppen studieprogram. For alle masterstudentene er forventet gjennomføringsgrad 70 % mot 80 % for de engelskspråklige programmene. Nasjonale sammenligninger om frafall og gjennomføring Kunnskapsdepartementet utgir hvert år en tilstandsrapport for høgre utdanningsinstitusjoner. I rapporten for 2010 analyseres tall fra 2009. Her er det gjort forsøk på å sammenligne gjennomføringsdata på tvers av sektoren. Til dette har departementet brukt data fra ledelsesinformasjonssystemet (LIST). Tabell 6 viser gjennomføringsgraden på bachelorgradsprogram ved universitetene i Norge, både etter normert tid og innen høsten 2009 for kullene 2004 til 2006. Side 19
Tabell 6: Andel bachelorgradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid og innen høsten 2009 Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Universiteter Normert Innen Normert Innen Normert Innen v-2007 h-2009 v-2008 h-2009 v-2009 h-2009 UiA 39,4 51,8 39,9 48,6 43,7 47,6 UiB 27,7 42,7 29,8 38,2 30,0 34,1 UiO 20,4 31,6 24,2 33,4 22,4 24,9 UiS 41,0 56,6 43,5 52,5 41,9 44,6 UiT 25,4 43,2 28,9 38,7 27,8 33,7 UMB 10,3 47,2 9,2 36,7 8,8 24,9 NTNU 17,9 25,4 15,2 19,6 14,6 15,7 Snitt 25,3 38,2 27,5 35,9 27,2 30,5 Kilde: LIST og Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010. Tabellen viser at UiT ligger over gjennomsnittet for universitetene både når det gjelder gjennomføring av bachelorgrad innen normert tid og innen høst 2009. UiT ligger på nivå med UiB. UiO og NTNU har en gjennomføringsgrad som er betydelig lavere. I departementets egen analyse av tabellen i tilstandsrapporten for 2010 blir UiT framholdt som en av institusjonene som trekker opp gjennomsnittet på gjennomføringstida for bachelorgradsstudier. Tabell 7 viser gjennomføringsgraden på mastergradsprogram ved universitetene i Norge, både etter normert tid og innen høsten 2009 for kullene 2004 til 2007. Tabell 7: Andel mastergradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid og innen høsten 2009 Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Høst 2007 Universiteter Norme Norme Norme Norme rt v- 2006 Innen h-2009 rt v- 2007 rt v- 2009 Innen h-2008 Innen h-2009 rt v- 2009 Innen h-2009 UiA 43,3 66,5 48,0 64,3 45,6 61,0 48,3 52,6 UiB 21,0 70,1 33,4 72,5 41,9 71,4 43,9 59,8 UiO 29,5 72,4 28,6 62,3 31,6 64,3 34,6 47,0 UiS 44,6 67,2 42,2 60,7 42,4 57,3 45,3 50,0 UiT 33,2 79,6 44,2 72,4 35,3 62,1 30,3 36,1 UMB - 12,8 73,5 30,3 62,6 NTNU 36,4 77,2 37,5 74,0 41,4 71,4 46,8 61,1 Snitt 30,3 72,2 35,2 69,3 36,5 67,0 39,6 52,7 Kilde: LIST og Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010. For kullene som startet i 2004 og 2005, ligger gjennomføringsgraden ved UiT noe over gjennomsnittet for alle universitetene, mens den for kullene som startet i 2006 og 2007, ligger under gjennomsnittet. I tilstandsrapporten for 2010 påpeker departementet spesielt at UiT har en negativ utvikling i gjennomføringsgraden for sine mastergradsstudenter, til forskjell fra de andre universitetene, som har en positiv utvikling. I tallgrunnlaget for våre egne undersøkelser finner vi ikke støtte for konklusjonen om at vi har en negativ utvikling av gjennomføringsgraden på mastergrad. I tilstandsrapporten for 2009 var det to tilsvarende tabeller som de vi presenterer over. Tabellene ble gjengitt i fjorårets utdanningsmelding, men her lå UiT betydelig lavere på gjennomføringsgrad enn de andre Side 20