Fjellskredrisiko i Norge, fra kartlegging til beredskap

Like dokumenter
Fjellskredovervåking. GeoForum Hedmark og Oppland Øyer 7. februar, Einar Anda Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Fjellskred i Møre og Romsdal risiko og utfordringar

Farlege fjell eller troll som kan temjast?

John Kåre Flo Politioverbetjent

Åknes/Tafjord Beredskap IKS årsmelding 2013

HVA MÅLES FOR Å VITE OM FJELLET SNART FALLER? OG KAN VI PÅVIRKE DET?

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Om senteret Overvaking fjellskred Eksterne oppgåver Framtid? Lars Harald Blikra, Åknes/Tafjord Beredskap

Åknes. Yngres nettverk nasjonalt senter for fjellskredovervåkning. Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

Fjellskredovervåkinga

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Trygge lokalsamfunn langs fjorden med TEK og ordinære planar Erfaringar og tankar framover

Faglig innspill til revisjon av TEK med tilhørende veiledning

NGU Rapport Åknes/Tafjord prosjektet: Sannsynlighet og risiko knyttet til fjellskred og flodbølger fra Åknes og Hegguraksla

Norges vassdrags- og energidirektorat

Status kartlegging av ustabile fjellparti i Troms. Gudrun Dreiås Majala Geolog, SVF (seksjon for fjellskred)

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

USTABILE FJELLPARTIER I ROGALAND:

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

September Lille Mannen

Ustabilt fjellparti over Lyngheim ved Mannen. Statusrapport til beredskapsaktørar 10. November 2014

Fjellskred i Geirangerfjorden 8. mai Ingrid Skrede

Foto: Bjarne Røsjø. Norges vakreste trussel

Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland

Høring byggteknisk forskrift TEK17

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

NGU Rapport Faren for fjellskred fra Nordnesfjellet i Lyngenfjorden, Troms

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området

A l t k a n g å g a l e Fjellskred- og flodbølgjeberedskap Fylkesberedskapsrådet, Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

Fare- og risikoklassifisering av ustabile fjellparti. Faresoner, arealhåndtering og tiltak

Norges vassdrags- og energidirektorat

ÅKNES. Åknes rapport Geologiske undersøkingar og overvakingstiltak ved Mannen i Romsdalen Status og forslag til nye tiltak

ÅKNES SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN ÅKNES RAPPORT STØRRE ENN 1/5000. Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia

Mulige flodbølger fra Åkerneset

De ustabile fjellsidene i Stampa Flåm, Aurland kommune. Sammenstilling, scenario, risiko og anbefalinger

Hvor, når og hvorfor går det skred?

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

«Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau

SKOG SOM VERN MOT NATURFARE

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

NGU Rapport Ustabile fjellparti i fyllittområdene i Flåm-Aurland

FJELLSKREDKARTLEGGING I HORDALAND. Fagplan for flom- og skredfare i Odda kommune, 29. nov. 2017, Norheimsund

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen

FJELLSKREDFARE I ODDA

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fjellskredberedskap 28. oktober 2014, fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal

Flaum- og skredfare. Planlegging, førebygging og beredskap i kommunen Foto: Gunnar Wangen

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

Vegdrift sommerdrift

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Ustabilt fjellparti over Lyngheim i Romsdalen

Faresonekartlegging i Bergen kommune. Gunn Ø. Petersen Etat for byggesak og private planer Bergen kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN, DALJREGULERING Del av Hauane, gnr. 87, bnr.361 m.fl.

KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO?

Store fjellskred i Norge

Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen. Roald Aabøe

Rapport nr.: 1. Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold

SÅRBARHETS- OG RISIKOSEMINAR

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERING ØSTRE TATERHOLMEN, Gnr. 84, Bnr. 198

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Veiledere og prosjekter

BOR VI TRYGT I BUSKERUD eller er det all grunn til panikk?

MÅLINGAR MED BAKKEBASERT INSAR-RADAR

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

NGU Rapport Fare for fjellskred i Fedafjorden

Reguleringsplanlegging og utfordringer til naturfare. Skredutsatte områder

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Last ned Skredulykker i Norge - Astor Furseth. Last ned

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»

På løsneområder for steinsprang

Kartlegging av ustabile fjellparti i Sogn og Fjordane. Status og Framdriftsplanar

Innspill til Risiko og sårbarhetsanalyse - Agderfylkene

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat. Årets Forskningsløft, Narvik 3-4 mai 2012

Faresonekartlegging i Bergen kommune. Gunn Ø. Petersen Etat for byggesak og private planer Bergen kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyser

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Særutskrift - Høringssvar - ny byggteknisk forskrift TEK 17

Veslemannen høsten Overvåking og beredskap. Naturfareprosjektet

Vann og løsmasser på ville veier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Norgeshistoriens største dreneringsprosjekt

Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven

NVE MYNDIGHET OG BIDRAGSYTER

Transkript:

Fjellskredrisiko i Norge, fra kartlegging til beredskap Einar Anda Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Rogaland/Sand 23. mai, 2017

Romsdalen/Trollveggen, september, 1998:

Romsdalen/Trollveggen, september, 1998: 1 km

Lysefjorden/Kjerag, 1915:

Ørsdalsvatnet, desember, 2008:

Loen, 1905 og 1936 Nordvestlandet 1900- talet: Nordvestlandet 1905, 1934 og 1936: Tre fjellskred m/flodbølger tok 175 menneskeliv Tre fjellskred med påfølgende flodbølger tar livet av 175 mennesker Tafjorden, 1934

Denne presentasjonen:

Denne presentasjonen: - Hva er fjellskred, hvorfor har vi fjellskred?

Denne presentasjonen: - Hva er fjellskred, hvorfor har vi fjellskred? - Hvilken risiko utgjør slike skred?

Denne presentasjonen: - Hva er fjellskred, hvorfor har vi fjellskred? - Hvilken risiko utgjør slike skred? - Hvordan finner vi denne risikoen?

Denne presentasjonen: - Hva er fjellskred, hvorfor har vi fjellskred? - Hvilken risiko utgjør slike skred? - Hvordan finner vi denne risikoen? - Hvordan forholder vi oss til denne risikoen?

Denne presentasjonen: - Hva er fjellskred, hvorfor har vi fjellskred? - Hvilken risiko utgjør slike skred? - Hvordan finner vi denne risikoen? - Hvordan forholder vi oss til denne risikoen? - Ansvar og roller

Denne presentasjonen: - Hva er fjellskred, hvorfor har vi fjellskred? - Hvilken risiko utgjør slike skred? - Hvordan finner vi denne risikoen? - Hvordan forholder vi oss til denne risikoen? - Ansvar og roller -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Ustabil fjell i Rogaland v/norges geologiske undersøkelse

Lysefjorden 15 000 år siden

Lysefjorden 15 000 år siden under istidene har breene gravd ut dype daler og fjorder

De bratte fjellsidene er ofte ustabile i et isfritt miljø, og de brytes ned ved utallige små skred, og noen ganger også ved store skred.

Fjellskred: nedfall av fjellvolum over 100 000 m3

Geirangerfjorden, 8. mai, 2017 ca. 100 000 m3

Typiske trekk ved fjellskred og tilhørende risiko:

Typiske trekk ved fjellskred og tilhørende risiko: - Lange rekkevidder

Typiske trekk ved fjellskred og tilhørende risiko: - Lange rekkevidder - Kan lage flodbølger

Typiske trekk ved fjellskred og tilhørende risiko: - Lange rekkevidder - Kan lage flodbølger - Kan føre til neddemming og flom i vassdrag

Typiske trekk ved fjellskred og tilhørende risiko: - Lange rekkevidder - Kan lage flodbølger - Kan føre til neddemming og flom i vassdrag Fjellskred har ofte større faresoner enn andre skred

Typiske trekk ved fjellskred og tilhørende risiko: - Lange rekkevidder - Kan lage flodbølger - Kan føre til neddemming og flom i vassdrag Fjellskred har ofte større faresoner enn andre skred Disse faresoner kan ha omfattende bebyggelse/infrastruktur

Sunndalen, Møre og Romsdal

rekkevidde steinsprang

1625

Suldal kommune R13 Lovraeidet

Suldal kommune R13 Lovraeidet

Suldal kommune

Suldal kommune

Suldal kommune

Suldal kommune

Suldal kommune

Forsand kommune Salmonsknuten Vinddalen

Forsand kommune Salmonsknuten Vinddalen

Bjerkreim kommune Vikeså Litla Svela Solbjørgnipa

Bjerkreim kommune Vikeså Litla Svela Solbjørgnipa

Gloppedalsura, Bjerkreim/Gjesdal

Storebøuri, Vinje/Telemark

Tafjorden, 1934 før flodbølgene

Tafjorden, 1934 etter - -

Åknes Illustrasjon: Bergens Tidende

Scandic Seilet, Molde: 15 etasjer

Japan, 2011: 40 m

Loen, 1936: 73 m Tafjorden, 1934: 64 m Japan, 2011: 40 m

Maks. fjellskred fra Åknes: Oppskyllingshøyde mot Hellesylt: 85 m Geiranger: 70 m Loen, 1936: 73 m Tafjorden, 1934: 64 m Japan, 2011: 40 m

76 moh.

Norangsdalen, Sunnmøre 1908: Et fjellskred demmer ned veien og ei setergrend

1931

1931

1931

1931

Denne presentasjonen: - Hva er fjellskred, og hvilken risiko utgjør slike skred? - Hvordan finner vi denne risikoen? - Hvordan forholder vi oss til denne risikoen? - Ansvar og roller

Denne presentasjonen: - Hva er fjellskred, og hvilken risiko utgjør slike skred? - Hvordan finner vi denne risikoen? - Hvordan forholder vi oss til denne risikoen? - Ansvar og roller

Erfaringer viser at fjellskredene «alltid» utvikler langvarige forstadium der fjellet gjennomgår sakte deformasjoner med utvikling av sprekker og utglidninger.

Erfaringer viser at fjellskredene «alltid» utvikler langvarige forstadium der fjellet gjennomgår sakte deformasjoner med utvikling av sprekker og utglidninger. Slike forstadium kan vare flere tiår/hundre år/tusen år

Forstadium til fjellskred kartlegges og risiko-klassifiseres: Risiko: lav moderat høy

Forstadium til fjellskred kartlegges og risiko-klassifiseres: Risiko: lav moderat høy Høy risiko: 24-7 beredskap med overvåking i sann tid tidlig varsling evakuering

Forstadium til fjellskred kartlegges og risiko-klassifiseres: Risiko: lav moderat høy Høy risiko: 24-7 beredskap med overvåking i sann tid tidlig varsling evakuering Moderat risiko: Periodisk overvåking med satelittbaserte radarmålinger, intervall 6 døgn (i drift om et par år)

Forstadium til fjellskred kartlegges og risiko-klassifiseres: Risiko: lav moderat høy Høy risiko: 24-7 beredskap med overvåking i sann tid tidlig varsling evakuering Moderat risiko: Periodisk overvåking med satelittbaserte radarmålinger, intervall 6 døgn (i drift om et par år) Lav risiko: Ingen beredskap, vurdere plan- og byggesaker

Åknes

Åknes, 54 mill. m 3

Åknes, overvåking: strekkstag lasere GPS totalstasjon (laser: avstand + vinkler) tiltmetre instrumentering i borehull seismikk meteorologisk stasjon webkameraer lokal energiforsynig signaloverføring

Siste ti år ca. 58 cm

01/03 31/03: 3,5 mm 1-23. mai: 3,5 mm

Mannen

Mannen

3 2 1 0

Ansvar/roller:

Ansvar/roller: Kommunene har et grunnleggende ansvar for sikkerhet og beredskap, både mht. kartlegging risiko og tiltak, jfr: - Plan- og bygningsloven - Sivilbeskyttelsesloven - Naturskadeloven

Ansvar/roller: Fjellskred er en utfordrende risiko faglig og økonomisk Ett ustabilt fjell kan ramme flere kommuner (Åknes: ti kommuner)

Ansvar/roller: Fjellskred er en utfordrende risiko faglig og økonomisk Ett ustabilt fjell kan ramme flere kommuner (Åknes: ti kommuner) Staten v/nve og NGU kartlegger risikoen for fjellskred

Ansvar/roller: Fjellskred er en utfordrende risiko faglig og økonomisk Ett ustabilt fjell kan ramme flere kommuner (Åknes: ti kommuner) Staten v/nve og NGU kartlegger risikoen for fjellskred 24-7 beredskapsregime: NVE: drifter overvåkingen (i sann-tid) Kommune: «befolkningsvarsling» Fylkesmannen: samordning Politi: evakuering + flere: sektoransvar

Ansvar/roller: Fjellskred er en utfordrende risiko faglig og økonomisk Ett ustabilt fjell kan ramme flere kommuner (Åknes: ti kommuner) Staten v/nve og NGU kartlegger risikoen for fjellskred 24-7 beredskapsregime: NVE: drifter overvåkingen (i sann-tid) Kommune: «befolkningsvarsling» Fylkesmannen: samordning Politi: evakuering + flere: sektoransvar

?

Takk for meg og takk for at dere holdt dere våkne

http://www.aftenbladet.no/lokalt/fylkesgeolog-fra-sandnes- 333351b.html

Stavanger Sandnes Frafjord

Fjellskred - risikohåndtering ustabile fjell tiltak Høy risiko 24/7-beredskap: sann tids overvåking tidlig varsling evakuering Middels risiko Lav risiko Periodisk overvåking (6-døgns intervall) Ingen beredskap, men vurdere de opp mot plan- og byggesaker

Stavanger Sandnes Frafjorden

Sandnes Stavanger

Fjellskredrisiko i Norge, fra kartlegging til beredskap Einar Anda Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Rogaland/Sand 23. mai, 2017

Romsdalen/Trollveggen, september, 1998:

Romsdalen/Trollveggen, september, 1998: 1 km

Fjellskred: Nedfall av fjellmasser > 100 000 m 3 Aisenfjorden, Chile - 2007

Typiske trekk ved fjellskred - Lange rekkevidder - Kan lage flodbølger - Kan føre til neddemming og flom i vassdrag Fjellskred er sjeldne, men har forårsaket fem av de seks største skredulykkene i Norge (antall omkomne)

Norangsdalen, 1908: et fjellskred demmer ned veien og ei setergrend

Fjellskredrisiko i Norge, fra kartlegging til beredskap Rogaland/Sand 23. mai, 2017 Einar Anda Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Vinjakula Byrkjedal Gloppedalsura