Vurdering av eremittbille ved kryssombygging Halvdan Wilhelmsens allè x Stenmalveien i Tønsberg

Like dokumenter
Videoovervåking av eremittens hule II. Anders Endrestøl

Videoovervåking av eremittens hule

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge Anders Endrestøl Arnstein Staverløkk Magne Flåten

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2011

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

Notat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB

Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge Anders Endrestøl Oddvar Hanssen Magne Flåten

Naturverdier på Marienlyst

Verdivurdering av store trær langs Malerhaugveien på Ensjø i Oslo kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge Anders Endrestøl Oddvar Hanssen Magne Flåten

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

Hule eiker som utvalgt naturtype

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

NINA Minirapport 317

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad

BioFokus-notat

Undersøkelse av biologiske verdier i Asker terrasse i Asker

Oppfølging av handlingsplan for eremitt i 2010

Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge Anders Endrestøl Magne Flåten Oddvar Hanssen

Med blikk for levende liv

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, Av Sondre Dahle

BioFokus-notat

NINA Minirapport 265. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune.

Hul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat

Grøntområder i Åsedalen

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak

Kartlegging av naturverdier i Store Åros vei 38, Røyken.

Med blikk for levende liv

Den lille håndboka om HULE EIKER

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

NOTAT. Naturmangfold (13) S w e co No r g e AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Felling av gamle eiker ved Tomb kirke - saksbehandling av utvalgt naturtype

Utregning av treets alder og høyde

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

Naturhensyn på strekningen SeltunSjurhaugen i Lærdal i forbindelse med

Konsekvenser for insekter og edderkopper ved omdisponering av Langøra sør til lufthavnformål

Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat

Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad

Gytefiskteljing av laks og sjøaure i Skjoma 2015

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune

DN rapport 2009/.. Handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Kartlegging av naturverdier i Stasjonsveien på Rotnes i Nittedal

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Kartlegging av naturverdier i Kirkehaugsveien i Oslo

Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2017/ Arkivnr: 432.

Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten ungdomsskole

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Innsigelse til detaljregulering for Lystlunden nord ny videregående skole og idrettshall - Horten Kommune

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

RAPPORT. DN-rapport Handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita

Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune

Mangfoldet i oppgaver, kompetanse og roller i lokal (kommunal) eikeforvaltning

Hva skjer med ask og alm?

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

156 Sætreskogen Oppegård E Langhus Ski E18 Heer Kråkstad Verpet

Kartlegging av naturverdier i Kabelgata på Økern i Oslo

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Konsekvensvurdering for naturmangfold

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat

PROSJEKTLEDER Frode Løset. OPPRETTET AV Frode Løset

Med blikk for levende liv

Flaggermusarter i Norge

Statusoppdatering for elvemusling i Hukenbekken og Askerelva Kim Abel. BioFokus-notat

NATURMANGFOLD STRAND LEIRSTED

Naturverdier i tilknytning til Ørajordet i Son, Vestby kommune

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

Kartlegging av trerekker og alléer i Region midt

Faglig grunnlag for handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita. Anne Sverdrup-Thygeson, Oddvar Hanssen, Frode Ødegaard

Naturverdier i planområdet Heggedal sentrum, Asker kommune

Naturverdier i tilknytning til Skogly, Kolåsveien 35 i Son, Vestby kommune

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Kartlegging av hule eiker i planområdet Lønnebakke, Porsgrunn kommune. John Gunnar Brynjulvsrud. BioFokus-notat

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Gullverket 177 Finnbråtengrenda Styrigrenda Ingeborgrud 458 Kampå Brårud 179

Reguleringsplan Åsen gård

NINA Minirapport 267. Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune.

Transkript:

Vurdering av eremittbille ved kryssombygging Halvdan Wilhelmsens allè x Stenmalveien i Tønsberg Anders Endrestøl Magne Flåten

Endrestøl, A. & Flåten, M. 2012. Vurdering av eremittbille ved kryssombygging Halvdan Wilhelmsens allè x Stenmalveien i Tønsberg - NINA Minirapport 375. 9+56 s.] Oslo, april, 2012 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Anders Endrestøl (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Region sør KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Helene Nødtvedt Røed NØKKELORD - Tønsberg, Norge - Eremitt Osmoderma eremita - Kartlegging, vurdering KEY WORDS - Tønsberg, Norway - The Hermit Beetle Osmoderma eremita - Mapping, survey NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00 Telefaks: 77 75 04 01 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2

Innhold Innhold... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Kort om eremitt Osmoderma eremita... 5 3 Materiale og metode... 6 4 Resultater... 7 5 Konklusjon... 8 6 Litteratur... 9 Vedlegg 1. Kart over trær... 10 Vedlegg 2. Tabell over trær... 11 Vedlegg 3. Bilder av trær... 12 3

1 Bakgrunn Eremitten Osmoderma eremita (Scopoli, 1763) er en stor, brunsvart bille i familien skarabider (Scarabaeidae). Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den antatt å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008, som fortsatt representerer den eneste kjente norske populasjonen. Den ble da midlertidig vernet (Lovdata 2008). Den er listet i kategori kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2010 (Aarvik og Berggren 2010). I tillegg er den vurdert som nær truet (NT) på global rødliste (Nieto et al. 2010 Et faglig grunnlag for en handlingsplan for arten er publisert og forslag til handlingsplan for arten har vært på høring. Eremitten ble 20. mai 2011 vedtatt prioritert med hjemmel i «Naturmangfoldloven» (Lovdata 2011). Formålet med forskriften er å ivareta eremitt i samsvar med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven 5 første ledd. Statens vegvesen planlegger en o mbygging av krysset Halvdan Wilhelmsens allè x Stenmalveien i Tønsberg. Dette er i umiddelbar nærhet til dagens eneste kjente forekomst av eremitt i Norge. I forbindelse med kryssombyggingen vil flere trær måtte felles. Statens vegvesen vurderte det derfor dit hen at føre-var prinsippet i 9 i Naturmangfoldloven ville være gjeldende siden det ikke forelå tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger tiltaket ville ha for arten. Statens vegvesen vil derfor foreta undersøkelser som kunne avklare om tiltaket ville skade arten. Dette ville innebære at følgene av tiltaket ble kartlagt og trærne som er aktuelle for felling undersøkt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble derfor engasjert av Statens vegvesen for å foreta de nødvendige undersøkelser av de berørte trærne gitt i planene. 4

2 Kort om eremitt Osmoderma eremita Eremitten Osmoderma eremita (Scopoli, 1763) lever i hule trær fylt med vedmuld; en blanding av r åtten ved, s opphyfer og forskjellige rester av organisk m ateriale fra fuglereder, vepsebol etc. Her legger eremitten sine egg, og larvene utvikles i mulden hvor de lever av den råtne veden på innsiden av treet. Larveutviklingen tar vanligvis tre til fire år i Skandinavia. Den voksne billen lever 2-4 uker (juli-august), og tar til seg lite eller ingen føde i denne perioden (Ranius et al. 2005, Ranius 2006). Eremitten er stedstro, og lever det meste av livet inne i treet. På varme dager k an m an observere voksne i ndivider k rypende ut enpå stammene. D e er flyvedyktige, men flytter seg sjelden mer enn noen hundre meter. I Norge er eremitt påvist i eik og ask, og i dag er kun levende individer funnet i ask. Eremitten kan likevel leve i alle løvtreslag som danner hulheter med vedmuld. Svenske funn av eremitt er også gjort i ask, bøk, lind, svartor, hestekastanje, alm, villeple og osp (Ranius 2006). Sammenfallende er det at eremitt krever nokså store hulheter og ansamlinger med vedmuld for å kunne overleve. Et faglig grunnlag for en hand lingsplan for arten er publisert (Sverdrup-Thygeson et al. 2010) og f orslag til handlingsplan f or arten har vært på høring. D et ble gjennomført k artlegging av populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård i 2009, og det ble også søkt etter arten andre steder i nærheten (Hanssen & Sverdrup-Thygeson 2009). Videre ble det i 2010, som en oppfølging av handlingsplanen, både utført overvåking og kartlegging av eremitt, beskrevet historisk forekomst av vertstrær for eremitt i Tønsberg og gjort rede for mulige tiltak for å forsterke den kjente populasjonen av eremitt (Sverdrup-Thygeson et al. 2011). Arbeidet med kartlegging og overvåking av populasjonen i Tønsberg ble videreført i 2011 (Endrestøl et al. 2012). Eremitt Osmoderma eremita. Foto: Magne Flåten. 5

3 Materiale og metode Området som ble undersøkt ligger sentralt i Tønsberg sentrum og i umiddelbar nærhet av Tønsberg gamle kirkegård. Denne er per i dag den eneste kjente norske populasjonen av billen eremitt. Planområdet er k rysset Halvdan W ilhelmsens allè og Stenmalveien. Langs v eien er det alleer og en rekke enkelt trær av ulike arter og dimensjoner. I forbindelse med kryssombyggingen vil enkelte av trærne m åtte f elles s lik planen foreligger i da g, og d et er ogs å en m ulig fare f or at enk elte an dre trær kan bli skade som følge av anleggsarbeidet. Innenfor pl anområdet v ar det f orhåndsdefinert ( på k art) av opp dragsgiver en r ekke t rær s om var ønsket undersøkt som mulig habitat for eremitt. Samtlige av disse, som var innefor planområdet, ble undersøkt og vurdert (se vedlegg 1). For samtlige trær ble det tatt foto og UTM k oordinater, m ålt omkrets, not ert ar t og visuelt vurdert hulheter. D er h ulheter b le o bservert ble d isse und ersøkt for spor etter eremitt, fortrinnsvis larve-ekskrementer. Der hvor hulheter var vanskelig å undersøke, ble det benyttet et inspeksjonskamera. For hulheter høyt oppe i trærne eller ved mistanker om at hulheter k unne være s kjult f ra bakken, ble de t b enyttet s tige. Det ble gj ort en vurdering a v potensialet basert på dagens hulheter og fremtidig potensial som habitat for eremitt. Undersøkelse av tre nr. 9, sentralt i den fremtidige rundkjøringen. Foto: Magne Flåten. 6

4 Resultater Totalt ble 65 trær vurdert, hvorav to befant seg utenfor det skisserte området. Totalt var det 10 ulike arter, hvorav omtrent halvparten var lind Tilia cordata. De fleste trærne er vurdert som hele og friske uten synlige hulheter. Kun 17 trær hadde synlige hulheter. De aller fleste av disse var i forbindelse med beskjærte / brekte greier, og var grunne uten nevneverdig mull. Kun tre trær (9, 11 og 12) hadde hulheter av nevneverdig grad. Vi fant ingen spor etter eremitt i noen av trærne, og foruten de tre nevnte trærne er det svært lite sannsynlig at arten kan finnes innenfor området. Trærne 9, 11 og 12 ble undersøkt med inspeksjonskamera og manuelt, uten at spor etter arten ble funnet. D isse tr ærne h adde al le no e m ull-ansamling, s om der for bø r under søkes i per ioden hvor larvene er aktive (evnt i artens flyveperiode). At disse er lønnetrær kan tale mot dere fordel gitt at eremitt i dag kun er funnet i ask. Hulheter funnet i trær i denne undersøkelsen. De aller fleste hulhetene var mindre og med lite eller ingen mull, slik at de ikke er egnet som habitat for eremitt. Foto: Anders Endrestøl. 7

5 Konklusjon Eremitt er avhengig av gamle trær, hvor hulheter og mulldannelse er godt utviklet. Basert på resultatene fra denne undersøkelsen anser vi på generelt grunnlag ikke trærne vurdert her som spesielt verdifulle som aktuelt eller fremtidig habitat for eremitt. Arten finnes høyst sannsynlig ikke i området i dag, og spørsmålet er da om den kan gjøre det i fremtiden. Ut i fra kartlegginger og erfaringer med eremitt på Tønsberg gamle kirkegård, som ligger i umiddelbar nærhet, vet vi at arten kun finnes i gamle asketrær med store hulheter. Trær av denne typen finnes ikke i det undersøkte området. Vi har påvist tre lønnetrær som har relativt store hulheter innefor området. Det antas at det ikke er eremitt i disse, men dette vil bli undersøkt igjen på et senere tidspunkt. Om disse vil kunne ha et fremtidig potensial er videre usikkert. Tre 9 er relativt lite og har den minste mengden mull av de tre trærne. Tre 10 og 11 er noe større og med en mer kompleks form. Alle er lønn, som per i dag ikke er påvist med eremitt i Norge. En oppfølgende undersøkelse av disse vil gi større grunnlag for å vurdere et mulig fremtidig potensial. Innenfor Tønsberg gamle kirkegården er d et flere arter av trær s om er undersøkt n øye tidligere i forbindelse med kartlegging av eremitt, blant annet lindetrær av samme dimensjoner som de undersøkt her. Det er da dokumentert at de andre trærne på kirkegården i liten grad har hulheter som kan benyttes av eremitt, og hvor disse har hulheter er det likevel ikke funnet spor av eremitt der. Som fremtidig potensielt habitat for eremitt vil derfor de e ksisterende trærne innefor kirkegårdens areal være viktigere og veie opp for et eventuelt tap som følge av den her aktuelle kryssombyggingen. To asketrær i Halfdan Wilhelmsens alle (48 og 49) er de to trærne som kanskje har det største fremtidige p otensial s om habi tat f or er emitt, gi tt treslaget og d eres p lassering i f orhold til k irkegården. Disse har for øvrig ikke hulheter som gjør de egnet per i dag, men kan kanskje ha et potensial for å utvikle slik på sikt. I Endrestøl et al. (2012) er det diskutert forhold rundt en eventuell flytting av eremitt og eller kombinert med habitatforsterkende tiltak. Forslagene går blant annet på å flytte individer til lokaliteter hvor man på forhånd har vurdert forholdene og konkludert med at det i dag er et habitat med høyt potensial, og at det ligger til rette for rekruttering av nytt habitat i fremtiden. Dette bør kombineres med habitatforsterkende tiltak på dagens lokalitet. Det kan og diskuteres om lind i det hele tatt er egnet som fremtidig habitat for eremitt i og med at dette treslaget i mindre grad utvikler hulheter sammenlignet med for eksempel eik og ask, og at eik og ask er de to treslagene som i størst grad benyttes av eremitt i Norge og Sverige. For å sikre målsetningen i handlingsplanene hovedmål om langsiktig overlevelse av eremitt i Norge (Sverdrup-Thygeson et a l. 2010), bør m an der for fokusere på a ndre områder (se Endrestøl et a l. 2012) i forhold til en fremtidig etablering av eremitt enn det aktuelle planområdet som er beskrevet her. 8

6 Litteratur Endrestøl, A. (red.), F låten, M., H anssen, O., S taverløkk, A. & S verdrup-thygeson, A. 2012. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2011 NINA Rapport 837. 45 s. Upubl. Hanssen, O. & Sverdrup-Thygeson, A. 2009. Kartlegging av eremitt sommeren 2009. Notat til FM Vestfold, okt. 2009. - S 5. Lovdata 2008. Forskrift om midlertidig vern av eremitten Osmoderma eremita. I 2008 hefte 9 s 1439. Lovdata 2011. Forskrift om eremitt ( Osmoderma eremita) s om p rioritert a rt. I 2011 hefte 5 s 648. Nieto, A., Mannerkoski, I., Putchkov, A., T ykarski, P., M ason, F., Dodelin, B. & T ezcan, S. 2010. Osmoderma eremita. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.2. <www.iucnredlist.org>. Besøkt 27 February 2012. Ranius, T. 2006. Faktablad Osmoderma eremita - läderbagge. ArtDatabanken 2006-09-11. Ranius, T., Aguado, L. O., Antonsson, K., Audisio, P., Ballerio, A., Carpaneto, G. M., Chobot, K., Gjurašin, B., Hanssen, O., H uijbregts, H., Lakatos, F., Martin, O., Neculiseanu, Z., Nikitsky, N. B., Paill, W., Pirnat, A., Rizun, V., Ruicănescu, A., Stegner, J., Süda, I., Szwałko, P., Tamutis, V., Telnov, D., Tsinkevich, V., Versteirt, V., Vignon, V., Vögeli, M. & Zach, P. 2005. Osmoderma eremita (Coleoptera, Scarabaeidae, Cetoniinae) in Europe. - Animal Biodiversity and Conservation 28: 1-44. Sverdrup-Thygeson, A., H anssen, O., Ødegaard, F. 2010. Faglig grunnlag f or handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita. - NINA Rapport 631. 44 s. Sverdrup-Thygeson, A.(red.), Hanssen, O., Flåten, M., Staverløkk, A., Fjellberg, A. 2011. Oppfølging av hand lingsplan f or er emitt i 201 0. R esultater f ra kartlegging o g ø vrige ut redningsoppdrag. - NINA Rapport 656. 54 s Aarvik, L. & Berggren, K. 2010. Sommerfugler I: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter, s. 291 311. 9

Vedlegg 1. Kart over trær 10

Vedlegg 2. Tabell over trær TreNr. Art Omkrets UTM Synlig hulhet Merknad 1 Lind Tilia cordata 164 32VNL8044571099 N 2? 244 (basis) 32VNL8043271104 N Fjernet 3 Lind Tilia cordata 228 32VNL8043971112 N 4 Lind Tilia cordata 220 32VNL8045471117 N 5 Lind Tilia cordata 186 32VNL8046071117 N Dobbelt sjekket 6 Lind Tilia cordata 202 32VNL8047171108 N 7 Lind Tilia cordata 196 32VNL8047471120 N Skadd, men uten hull 8 Lønn Acer platanoídes 170 32VNL8047871134 J Lite, ubetydelig hull 9 Lønn Acer platanoídes 140 32VNL8048571136 J Delvis råttent, delvis hult. To små hull ved avskjært grein (10 cm *10 * 10). Sjekk til sommeren. 10 Bøk Fagus sylvatica 186 32VNL8049171130 N Stor og frisk 11 Lønn Acer platanoídes 136 32VNL8046971153 J Potensielle hulheter. Sjekk til sommeren. 12 Lønn Acer platanoídes 226 32VNL8047671147 J Potensielle hulheter. Sjekk til sommeren. 13 Lind Tilia cordata 227 32VNL8049571157 J Hull i kvist + væte/råttent. Sjekka. 14 Lind Tilia cordata 60 32VNL8049071177 N Lite, ubetydelig tre 15 Lind Tilia cordata 62 32VNL8048671189 N Lite, ubetydelig tre 16 Lind Tilia cordata 63 32VNL8048471198 N Lite, ubetydelig tre 17 Lind Tilia cordata 52 32VNL8048471201 N Lite, ubetydelig tre 18a Platanlønn Acer pseudoplatanus 193 32VNL8049371243 N 18b Platanlønn Acer pseudoplatanus 196 32VNL8048971260 J Veldig lite kvisthull med vann. Utenfor kart. 19 Lønn Acer platanoídes 185 32VNL8049571206 N 20 Lind Tilia cordata 168 32VNL8050371177 N 21 Lind Tilia cordata 237 32VNL8050571171 N 22 Lind Tilia cordata 198 32VNL8050771166 N 23 Lind Tilia cordata 141 32VNL8050971159 N 24 Lind Tilia cordata 170 32VNL8050971154 N 25 Lind Tilia cordata 213 32VNL8052371179 N 26 Lind Tilia cordata 250 32VNL8052671182 N 27 Lind Tilia cordata 202 32VNL8053371195 N 28-36 Kirsebær? Prunus sp. 10-15 Ikke plottet N Sprutparken. Ferske prydtrær 37 Lind Tilia cordata 200 32VNL8053071141 N 38 Lind Tilia cordata 122 32VNL8053371157 J 7-8 cm dypt. Ikke potensial. 39 Lind Tilia cordata 186 32VNL8053971163 J Lite hull. Ikke potensial. 40 Lind Tilia cordata 126 32VNL8055071163 J 10 cm dypt hull ved avskjært grein. Ikke potensial. 41 Lind Tilia cordata 252 32VNL8054171186 N 42 Lind Tilia cordata 170 32VNL8055471166 N Brekt grein/beskjært 43 Sypress Cupressussp. 191 32VNL8053971165 N 44 Lind Tilia cordata 155 32VNL8045271086 N 45 Lind Tilia cordata 143 32VNL8045371074 N 46 Lind Tilia cordata 145 32VNL8045571068 N 47 Lind Tilia cordata 202 32VNL8045871078 N 48 Ask Fraxinius excelsior 172 32VNL8047471105 J Lite hull, men fuktig. Sjekk til sommeren 49 Ask Fraxinius excelsior 204 32VNL8047671098 N Sjekk igjen til sommeren. 50 Alm? Ulmus glabra 102 32VNL8047571093 N 51 Lind? Tilia cordata 191 32VNL8048171095 N 52 Lind Tilia cordata 125 32VNL8049271111 N 53 Lønn Acer platanoídes 44 32VNL8049571118 N 54 Lønn Acer platanoídes 46 32VNL8049471125 N 55 Hestekastanje Aesculus hippocastanum 196 32VNL8051771128 J Lite hull. Ikke potensial. 56 Alm Ulmus glabra 166 32VNL8051671134 J To hull (cm 20*20*20). Våte. Ikke potensial. 57 Hestekastanje Aesculus hippocastanum 260 32VNL8051371128 J Et lite grunt hull. Ikke potensial. 58 Alm Ulmus glabra 302 32VNL8052771140 J Et lite grunt hull. Ikke potensial. 59 Alm Ulmus glabra 163 32VNL8052971140 N 60 Alm Ulmus glabra 303 32VNL8053671137 J 4 små grunne hull. Ikke potensial. 61 Alm Ulmus glabra 223 32VNL8054171140 N 62 Alm Ulmus glabra 303 32VNL8055571144 J To trær som har vokst veldig tett, med sprekk i mellom. Ikke egnet mull. 63 Ukjent 15 32VNL8056571144 N 64 Alm Ulmus glabra 241 32VNL8056471158 N Utenfor kart. Ved begravelsesbyrå 65 Platanlønn Acer pseudoplatanus 175 32VNL8056071155 J Et lite grunt hull. Ikke potensial. 11

Vedlegg 3. Bilder av trær 1. 12

2. 13

3. 14

4. 15

5. 16

6. 17

7. 18

8. 19

9. 20

10. 21

11. 22

12. 23

13. 24

14. 15. 16. 17. 25

18a. 26

18b. 27

19. 28

20. 29

21. 30

22. 31

23. 32

24. 33

25. 34

26. 35

27. 36

28-36. 37

37. 38

38. 39

39. 40

40. 41

41. 42

42. 43

43. 44

44. 45

45. 46

46. 47

47. 48

48. 49

49. 50

50. 51

51. 52

52. 53

53. 54. 54

55. 55

56. 56

57. 57

58. 58

59. 59

60. 60

61. 61

62. Bilde mangler 62

63. 63

64. 64

65. 65

66