Referat frå møte i Fylkesberedskapsrådet 26. og 27. januar 2016 Sjå program for møte og presentasjonar. Vedlagt 1. Opning v/fylkesmann Anne Karin Hamre Tradisjon i fylkesberedskapsrådet for å evaluere og forbetre. Godt å sjå at mykje var forbetra i samband med brannen i Gudvangatunnelen, framleis ting å ta tak i. Evalueringar skjer ofte i etatssporet, då glipp ofte på merksemda på samhand. Revisjon av FylkesROS er starta. Det er viktig at fylkesberedskapsrådet gjer risikovurderingane i lag, øver i lag og samarbeider om å handtere, evaluere og lære av hendingane i lag. Telefonmøte under hendingar fungerer godt, og det er ei god samhandling på tvers Samlokalisering blir ofte overvurdert når det gjeld samhandling, leiing og vilje til å samhandle blir ofte undervurdert. Er ikkje uroa for å få til samhandling i nytt politidistrikt, så lenge viljen er der. Geografiske avstandar i fylket og det faktum at hendingar ofte skjer parallelt er utfordrande 2. Det nasjonale og internasjonale trusselbildet v/jon Fitje Hoffmann, Politiets sikkerhetsstjeneste (ingen presentasjon) ansvar/mynde hjå PST, innhenting av informasjon ekstremisme, radikalisering, skadepotensial av etterretning for samfunnet og enkeltaktørar den aller, aller største delen av jobben er å «ta ned» uromeldingar, som stort sett viser seg å vere grunnlause 3. Nytt politidistrikt vest v/politimeister Kaare Songstad Det står att ein stor jobb med å skape ein ny organisasjon. Begge distrikta er lagt ned, Vest politidistrikt er oppretta. Monica-saka er eit dramatisk bakteppe for reforma. Har gjennomført ei publikumsundersøking. Sogn og Fjordane: minst nøgd med «synleg politi», «tilgjenge til politiet» (når krisa er der). Hordaland: minst nøgde med «open og lærande organisasjon» Spørsmål Kor tydeleg er politimeisteren på bestillinga på betre samhandling med andre? Ein ting er organisering, noko anna er kultur. Korleis etablere ein kultur for å sjå andre? Sogn og Fjordane har vore gode på dette, det må takast med inn i det nye distriktet. Svar: Sentrale tema, prosessane rundt dei geografiske driftseiningane vil vise at det blir ivareteke. Mindre strukturar gjer det ofte «enklare» å snakke saman og spele på kvarandre. Dette må takast inn i nytt stort politidistrikt. 4. Oppfølging/læring frå hendingar v/haavard Stensvand og Odd Arve Solvåg Haavard Stensvand, fylkesberedskapssjef
Brann i Gudvangatunnelen: mykje var lært sidan sist, td. valte brannsjef å prioritere evakuering og ikkje bruke ressursar på å sløkke. Evalueringsmøte: vi meiner å ha kome fram til ein måte som fungerer veldig bra. o Samhandling er primært formål, ikkje intern evaluering o Referat blir publisert. Publikum har eit krav til å få vite korleis etatane har evaluert seg sjølv og kva lærepunkt som har kome fram. DSB sin evalueringsrapport etter brannen i Gudvangatunnelen var i stor grad ei samanlikning med førre brann. Dei oppmodar andre fylke om å ta etter evalueringspraksisen i Sogn og Fjordane. Svakheit: det blir slått fast lærepunkt og tiltak, men ikkje tildelt ansvar/adressat. FMSF har stilt spørsmål til DSB om dette. Møte om oppfølging av læringspunkt i evalueringsrapportar etter uønskte hendingar vart gjennomført i desember 2015, naudetatane og fylkesberedskapssjefen deltok. Odd Arve Solvåg, stabssjef politiet Har nyleg hatt møte mellom 11x-sentralane, planar om å øve trippelvarsling, samhandling, få utfordra teieplikt med meir. Øvingsutvalet: kurs i samvirke på skadestad med øvingar for innsats- og fagleiarar i naudetatar, frivillige, Sivilforsvar og Heimevern. Hovudmerksemda på regionale øvingar, ønskjer å bli informert om lokale øvingar. 5. Totalforsvaret v/hv09 og HV11 Ingvar Seland og Per Olav Vaagland Endring i politilova. Ny bistandsinstruks er under arbeid. Heimevernet er ofte den mest aktuelle avdelinga i forsvaret for støtte til det sivile. Lik reaksjonstid som skarpe avdelingar. Revitalisere fora der totalforsvaret er tema? Utveksle informasjon kva planar har vi? Korleis kan vi virke saman? Fagmilitært råd ser på struktur, forslag om å redusere Heimevernet sitt budsjett med totalt ca. 28 %, legge ned sjøheimevernet og legge ned HV11. Vil gi svært liten militær nærvær mellom Sognefjorden og Trøndelag, forflytting av troppar og materiell langt er vanskeleg. 6. Naudmeldetenesta; prøveprosjekt for virtuell samanslåing v/terje Brandsøy, Alarmsentralen Datasystem for styring og utkalling (Vision) er likt i Sogn og Fjordane og Hordaland, og kan knytast saman. Videoteknologi er godt utprøvd. Det vert utfordringar med samlokalisering, DSB seier krava til kapasitet må vere fullt på plass før samlokalisering. Meir robust løysing? Spørsmål/innspel: Ein av dei spennande fordelane er at Helse òg kan bli ein del av virtuelt samarbeid, mykje gode og positive signal. AMK i Helse Førde ønskjer å vere med. Justissektoren kan få til det dei har ønskt lenge; å samle alle tre naudmeldesentralar. Helse Førde: per i dag overtek dei trafikk frå Bergen, tek fleire telefonoppringingar frå Bergen enn omvendt. Brukar video mellom ambulansestasjonar og helseføretaket til undervisning og møteverksemd.
7. Asyl-/flyktningkrisa UDI v/atle Berge Skryt til samarbeid med fylkesmennene i vestlandsregionen, ser nytte i samarbeid med beredskapsaktørar. Må bygge på dette, og vidareutvikle samarbeid nasjonalt og regionalt. I 2015 kom det 31 145 asylsøkarar til Noreg, 5 200 av desse var einsleg mindreårige asylsøkjarar (EMA) (tidlegare 8-9 % av det totale talet asylsøkarar). Denne gruppa vil i liten grad kunne få familiegjenforeining, kan få ny opphaldsvurdering ved fylte 18 år. Lågare tilstrøyming i januar 2016 enn januar 2015 Forventningar framover Stor grad av usikkerhet knytt til kor stor tilstrøyminga vil verte framover. Er i ferd med å bygge ned akuttmottaka, ein del midlertidige mottak (tidlegare akuttmottak) består (Stavanger, Bergen, Kongsberg). Anbodskonkurranse no, det kan kome nye mottak i fylket. Kan og forvente nye konkurransar, fordi UDI ikkje vil få inn tilstrekkeleg med tilbod i denne runden. Fylkesmannen vil få fleire oppgåver knytt til asylmottak gjennom sitt samordningsansvar Fylkesmannen v/anne Karin Hamre Fylkesmannen har hatt ei rekke ulike oppgåver knytt til samordning i denne situasjonen. Nye utfordringar for mange kommunar, god tilnærming i kommunane o må busetje på eit heilt anna nivå enn før. I 2016 er det oppmoda om å busetje 18 000 på landsbasis, i 2017: 21 000 (førebels tal) o Sogn og Fjordane i 2016: 685, av desse er 159 EMA, få av kommunane har erfaring med busetjing av denne gruppa. 21 av våre 26 kommunar er bedt om å busetje EMA Kommunane har bedt Fylkesmannen etablere nettverk for å dele kompetanse og erfaringar. Fylkesmannen skal koordinere informasjon, vere lyttepost og melde tilbake til sentrale styresmakter. 1/3 kjem i arbeid eller utdanning etter avslutta introduksjonsprogram i Sogn og Fjordane. Viktig å kome tidleg i gang med aktivitet, det startar allereie på asylmottaket Mange som kjem har store ressursar, utdanning og kompetanse. Viktig å få på plass kompetansekartlegging. KS v/harald Offerdal, leiar Asyl- og flyktningkrisa er ei av dei største utfordringane kommunane har føre seg. Kjem til å ha stor merksemd på det i KS. Spesielt oppteken av finansieringsordninga; kjem til å signalisere behov for meir pengar til kommunane for å klare integreringsarbeidet som ligg føre. Positiv til læringsnettverk for kommunane. Fylkesmannen vil ha ei viktig koordineringsrolle. Politiet v/ronny Iden Sporadiske hendingar, mindre ordensmessige hendingar, speglar av samfunnet generelt. Førebygging er òg obs på motstand mot flyktningar og asylpolitikk. Lokalt PST:
Avklarar eventuelle spørsmålsteikn etter registreringsprosess eller informasjon frå utlandet. Radikaliseringskontakt i fylket tek seg av planmessig arbeid, gir fenomenkunnskap o Opplæring av mottak leiar, miljøarbeidarar, norskopplæring med fleire Operativ utlendingskontakt, obs på om til dømes elevar blir tekne ut av skule Spørsmål/innspel til alle innlegga: Kan UDI påverke i anbodsprosessen utelukke kommunar som har «nok»? o Svar: ønskje om ei viss fordeling, har til ein viss grad påverknad, har tidlegare utelatt mindre kommunar som allereie har EMA-mottak. 8. FylkesROS v/haavard Stensvand Trur analysane og konklusjonane står seg men med spørsmålsteikn. Håpar rådet eller andre i etatane er med og gir oss naudsynte korreksjonar dersom utdatert og ikkje relevant lenger Er det fleire tema som bør takast med? Høgfjellsberedskap er ei underkommunisert utfordring av fleire grunnar og fell mellom mange stolar. Ønskjer å lage nokre scenario, tilsvarande som i DSB sitt «Nasjonalt risikobilde». Sjå aktørane og samhandling som må til for å handtere, spele ut scenario, hendinga si utvikling og samvirke/samhandling. Emne vi ser føre oss o Ekstremvær o Cruisebrann, sjukdomsutbrot o Tunnelbrann Det skal øvast på tunnelbrann i samband med kurs for samvirke på skadestad. Sivilforsvaret ønskjer å arrangere ein fagdag om tunnelbrann/tunnelsikkerhet, dette kan kanskje kombinerast med å jobbe med scenario til FylkesROS? Diskusjon om metodar, matrisebruk og prosa. Rådet positive til å gjere scenarioanalyse. Det går gjerne an å utvide med til dømes eit nytt scenario i året, invitere til seminar for å utarbeide nye. 9. Smått og stort frå regionale beredskapsaktørar Mattilsynet v/ingeborg Slettebø Wathne Førebygge hendingar langs heile matkjeda. Tilsyn dyr, næringsmidlar osv. Redusert tal regionar frå 8 til 5 og distriktskontor/avdelingar. Redusert tal leiarar med 30 %. Endringar òg ved hovudkontoret, no meir som eit direktorat. NVE varsling v/brigt Samdal (sjå presentasjon) Får meir intens nedbør, som vil gi fleire akutte hendingar i framtida. Kvar nedbøren kjem og fordeler seg avgjer hendingar. Relativt bra treffsikkerheit med varslingane. 2015: 96,7 % treffsikkerheit flaum Vore diskusjon knytt til tal varslar og fare for «ulv-ulv». Abonnementsløysing for varsel som ikkje inngår i myndigheitsvarslinga (gule varsel) skal testast saman med jernbaneverk, SVV mfl. Røde Kors v/dag Hovland, dagleg leiar Sogn og Fjordane Røde Kors Beredskapsmerksemd lokalt veldig stor
Integreringstiltak - saman med kommunane og andre lag og organisasjonar, Røde Kors kan ikkje gjere dette åleine Status i kommunereforma v/anne Karin Hamre Sidan dagens struktur vart lagt på sekstitalet, har mange store oppgåver blitt lagt på kommunane. Behov for å sjå på næringsliv på tvers av kommunane. Behov for å sjå på konsekvensar når fleire kommunar ser på kva side av fylkesgrensa dei skal høyre til. Veldig sterk geografisk fylkesgrense mot Møre og Romsdal Regionale etatar organisert i fylket eller i hovudsak sørover/større regionar Fylkesmannen skal på bakgrunn av vedtak i kommunane kome med tilråding innan 1. oktober. Legge vekt på regionale omsyn og mål i kommunereforma. 10. Oppsummering og avslutning v/anne Karin Hamre Minna om det ho starta med; Fylkesmannen sitt samordningsansvar og fylkesberedskapsrådet si rolle. Det er berre i heilt ekstreme situasjonar at Fylkesmannen har avgjerslemynde. Det handlar om samarbeid og samhandling, og vi har ein kultur for å bli einige som er viktig å bygge vidare på. Takka for oppmøte, gode bidrag, innleiingar og diskusjonar. Referentar: Anne C. F. Eide og Eline Orheim