PRAKSISHEFTE GENERELL DEL

IHS.4.2.1 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksis Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE GENERELL DEL 1.0 Innledning 1.1 Organisering av studiet er i hovedtrekk som følger: 2.0 Praksis 2.1 Praksisperiodens innhold 3.0 Retningslinjer for tildeling av praksisplasser 3.1 Tildeling 3.2 Praksisplasser 3.3 Særlige hensyn 3.4 Særlige hensyn omfatter: 3.5 Tildeling av praksisplass utenom skolens vanlige praksisområder 4.0 Ulike bestemmelser i forbindelse med praksis 4.1 Arbeidstid 4.2 Fravær 4.3 Studentens rettigheter og ansvar på praksisstedet 5.0 Veileders og studentens oppgaver og ansvar 6.0 Kontakt mellom praksissted og høgskolen 7.0 Vurdering av praksis 7.1 Praksisbesøk og evaluering 7.2 Midtevaluering 7.3 Sluttevaluering 7.4 Praksisrapport 8.0 Retningslinjer for dekning av reise- og boutgifter 9.0 Forsikring

1.0 Innledning Fagplanen for vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Harstad er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan for 3-årig vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004. Rammeplanen inneholder sentrale retningslinjer som ivaretar vernepleierutdanningens fellestrekk og klargjør hva den enkelte høgskole har ansvar for. Videre inneholder rammeplanen regler for ekstern praksisopplæring, eksamen og evaluering. I tillegg har departementet laget forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger for vernepleierutdanningen, fastsatt 1. juli 2004 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler. Innenfor rammeplanen utvikler den enkelte høgskole sin egen fagprofil og bestemmer selv; progresjon for de ulike utdanningsområdene, arbeidsformer, evalueringsformer, litteratur, plassering av praksis i studieforløpet og studiebetingelser. Rammeplanen gir retningslinjer og rammer. Den fastsetter utdanningens omfang til 180 studiepoeng, som tilsvarer 3 årsverk. Fagplanen er vedtatt i Høgskolestyret, og beskriver utdanningens organisering og innhold. 1.1 Organisering av studiet er i hovedtrekk som følger: Studiet er organisert i 10 emner fordelt over tre år heltid, eller fire år deltid. Første studieår består av 3 emner, hvor emne 3 er knyttet til praksis. Emne 1 (18 studiepoeng) Emne 2 (24 studiepoeng) Emne 3 (18 studiepoeng) Introduksjon til og rammer for yrkesutøvelsen Grunnlag for helse- og miljøarbeid Praksis 1: Vernepleieren i relasjoner Andre studieår består av 3, hvor emne 5 er knyttet til praksis. Emne 4 (25 studiepoeng) Emne 5 (15 studiepoeng) Emne 6 (20 studiepoeng) Helse og rehabilitering Praksis 2: Vernepleieren i helsearbeid Miljøarbeid Tredje studieår består av 4 emner, hvor emne 8 er knyttet til praksis. Emne 7 (10 studiepoeng) Emne 8 (16 studiepoeng) Emne 9 (19 studiepoeng) Emne 10 (15 studiepoeng) Likeverd og deltakelse Praksis 3: Vernepleieren i miljøarbeid Aktør i organisasjoner Vernepleierfaglig fordypning Side 1

Strukturen i faget kan illustreres ved hjelp av følgende figur: Side 2

2.0 Praksis Vernepleierstudiets formål er å utdanne brukerorienterte og reflektere praktikere som har kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser (jfr. fagplan). De tre praksisperiodene er avgjørende for studentenes integrering av kunnskap og erfaringer, og gir grunnlag for faglig og etisk refleksjon. Praksisstudiene skal bidra til å øke studentenes forståelse for sammenhenger mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Studentene skal også arbeide med å se seg selv og egne handlinger i en større kontekst, bl.a. gjennom økt bevissthet om egne følelser og holdninger og utvikling av kommunikasjons- og samarbeidsevner. Det forventes at studentene er aktivt deltakende, faglig engasjerte, kritisk og reflekterende i praksisperiodene. Praksis gjennomføres på relevante arenaer ut fra fagplanens krav til læringsutbytte. Det foreligger egne retningslinjer for hver enkelt praksisperiode. Studentene skal i praksisperiodene ha direkte kontakt med mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser og på ulike arenaer. Videre skal studentene ta del i helhetlig og tverrfaglig innsats tilpasset den enkelte. Alle studenter ved bachelorutdanning i vernepleie skal levere politiattest i henhold til Helsepersonellovens 20a. 2.1 Praksisperiodens innhold Etikk og rettssikkerhet, kommunikasjon og samhandling, deltakelse og selvbestemmelse, habilitering og rehabilitering er gjennomgående og sentrale tema for samtlige praksisperioder. PRAKSIS 1: Vernepleieren i relasjoner (11 uker) Praksis 1 utgjør emne 3 og omfatter 18 studiepoeng. I denne praksisperioden rettes fokus særskilt mot samhandling og kommunikasjon ved etablering og vedlikehold av gode relasjoner til tjenestemottakere, pårørende, ansatte og andre samarbeidspartnere. Aktuelle praksissteder kan være hjemmebasert omsorg, skole, barnehage, dagsenter m.m. PRAKSIS 2: Vernepleieren i helsearbeid (10 uker) Praksis 2 utgjør emne 5 og omfatter 15 studiepoeng. I denne praksisperioden rettes fokus særskilt mot forebyggende og helsefremmende tiltak, daglig omsorg, og individuelt og/ eller miljørettet helsearbeid. Aktuelle praksissteder kan være sykehjem, hjemmebasert omsorg, demensomsorg m.m. PRAKSIS 3: Vernepleieren i miljøarbeid (10 uker) Praksis 3 utgjør emne 8 og omfatter 16 studiepoeng. I denne praksisperioden rettes fokus særskilt mot miljøarbeid som fremmer opplevelse av trivsel, deltakelse, likeverd, læring og mestring. Aktuelle praksissteder kan være psykisk helsevern, rusomsorg, skole, barnehage, kriminalomsorg, utekontakt m.m. Side 3

3.0 Retningslinjer for tildeling av praksisplasser Høgskolen benytter praksisplasser i Nordland, Troms og Finnmark. Høgskolen er ansvarlig for tildeling av praksisplasser. Av hensyn til studentene, og planlegging av praksis bør det senest 4 uker før praksis foreligge bekreftede plasser og en kort beskrivelse av den enkelte praksisplass. 3.1 Tildeling Tildeling av praksisplasser skal sikre at hver enkelt student får gjøre erfaringer med ulike organisasjonsformer. Disse erfaringene vil også omfatte typer målgrupper og grader av funksjonshemming. Veileder skal fortrinnsvis være vernepleier eller en annen med minst 3-årig høgskoleutdanning. En student som har permisjon fra stilling, eller som har fast deltidsarbeid, kan ikke ha praksis på sitt ordinære arbeidssted. 3.2 Praksisplasser Praksiskontoret søker praksisplasser for alle studenter ved institutt for helse- og sosialfag. Studenter har ikke anledning til selv å gjøre avtaler med praksissteder, med mindre dette er avtalt med praksiskonsulent på forhånd. 3.3 Særlige hensyn Studenter som på grunn av omsorgsoppgaver eller medisinske problemer vanskelig kan bo borte fra hjemmet, kan fylle ut eget skjema hvor en oppgir grunner til særlige hensyn i forhold til plassering i praksis. Høgskolen vil så langt som det er mulig tilrettelegge for slike hensyn, men kan ikke garantere for at praksisplasser kan fremskaffes. 3.4 Særlige hensyn omfatter: Personer med eneansvar for barn Personer med andre tyngende omsorgsoppgaver Personer med spesielle medisinske problemer Personer med studentpolitiske verv Grunnlaget for de gitte opplysningene må kunne dokumenteres (gjelder ikke barn). Skjema leveres praksiskonsulent etter avtalte frister. Skjemaet finner du i Fronter i Fellesrom for alle ansatte og studenter ved institutt for helse- og sosialfag. 3.5 Tildeling av praksisplass utenom skolens vanlige praksisområder HiH har faste avtaler med flere praksissteder i nærområdet. Dersom studenter vil søke om å bruke andre praksisplasser enn de Høgskolen har til rådighet, må slik søknad fremsettes skriftlig for Høgskolen ved praksiskonsulent minst 3 måneder før praksis skal starte. Høgskolen må innhente nødvendige opplysninger om praksisstedet og veileder for at praksisstedet skal kunne godkjennes. Side 4

4.0 Ulike bestemmelser i forbindelse med praksis 4.1 Arbeidstid Arbeidstid for studenten på praksisstedet er 30 timer pr uke. Den fastsatte arbeidstiden i praksisperiodene er obligatorisk. Arbeidsplan (turnus) utarbeides i samarbeid mellom student og veileder så snart som mulig og innen 2 uker etter at praksisen starter. Arbeidsplanen skal gi studenten høve til å bli kjent med ulike sider av praksisstedets virksomhet og organisering. Studenten følger den arbeidstid som er vanlig ved praksisstedet. Der det foregår skiftarbeid, skal studenten delta i skiftordning i et omfang som er rimelig for å få fullt utbytte av praksis. Dette kan omfatte kveldsvakter, eventuelt nattevakter. Der det foregår lørdags og søndagsarbeid skal studenten arbeide minst 1 helg, men ikke mer enn 2 helger i løpet av praksisperioder på 10 uker og over. Studentene har fri på høytidsdager og bevegelige helligdager. Mandag, tirsdag og onsdag i påskeuken er fridager, tirsdag er første arbeidsdag etter påske. 4.2 Fravær Sykemelding/egenmelding: Studentene følger de regler for fravær som gjelder for praksisplassen. Studenten har selv ansvar for å melde fra til praksissted ved sykdom og annet fravær. Ved lengre fravær må studenten skaffe legeerklæring (over antall dager ved egenmelding som praksisstedet krever). Ved et samlet fravær på over 10 % av praksisperioden, dokumentert og/eller udokumentert, må alt fravær tas igjen. Dette skal helst skje i direkte tilknytning til den ordinære praksisperioden. Dersom fraværet overstiger 30 % av praksisperioden må hele praksisperioden tas på nytt. Udokumentert fravær kan føre til at praksis ikke blir godkjent. 4.3 Studentens rettigheter og ansvar på praksisstedet Studentens ansvar og rettigheter, og gjensidige forventninger avklares på første møte mellom student og veileder på praksisstedet. Uklarheter, om f.eks. arbeidstid, tas opp med kontaktlærer. TAUSHETSPLIKT Studenten er underlagt de samme instruksene om taushetsplikt som de ansatte på arbeidsplassen. Studenten skal skrive under taushetsløfte på praksisplassen når praksisperiodene begynner. Det kreves også at studentene underskriver taushetserklæring på Høgskolen. Jfr. 41 I lov om universiteter og høgskoler 12. mai 1995 (vedlegg). STUDENTENS ROLLE PÅ PRAKSISSTEDET Studenten er i en læringssituasjon og kan derfor ikke pålegges arbeid som praksisplassen ellers måtte engasjere annen arbeidshjelp til. Studenten kan ikke ha lønnet vikararbeid eller lignende på praksisplassen i praksisperioden. Side 5

TILGANG TIL ULIKE OPPLYSNINGER Studenten er i en læringssituasjon og skal ha anledning til å samle, bearbeide og fordype seg i praksisplassens rapporter, observasjoner eller notater og aktuell litteratur på praksisplassen. Praksisplassen må selv vurdere tilgang til konfidensielle opplysninger. PERMISJON FOR TILLITSVERV Studenter som har tillitsverv ved Høgskolen, har krav på permisjon fra praksis i forbindelse med deltakelse i ulike råd og styringsorgan. Arbeidstid som går til møtevirksomhet i forbindelse med slikt arbeid, skal ikke tas igjen. Veileder skal informeres i god tid før slikt fravær. LÆRINGSUTBYTTE Med utgangspunkt bl.a. i høgskolens læringsutbytteformuleringer for praksis, skal studentene formulere sine individuelle for praksisperioden. Side 6

5.0 Veileders og studentens oppgaver og ansvar FORBEREDELSER Veileder skal før praksisperioden starter gå gjennom læringsutbytte for praksisperioden og vurdere hvilke arbeidsområder og konkrete arbeidsoppgaver som kan være aktuelle. Veileder skal forberede ansatte og brukere på praksisperioden i den grad det er behov for det og eventuelt legge opp et introduksjonsprogram. Studenten skal senest en uke før praksisstart sende et skriv til veileder hvor studenten kort presenterer seg selv. LÆRINGSUTBYTTE Veileder skal gå gjennom høgskolens læringsutbytteformuleringer for praksis sammen med studenten og være med å drøfte studentens egne formuleringer ut fra praksisplassens rammer og studentens lærebehov. Læringsutbyttet skal vurderes forløpende av student og veileder i veiledningstimene og formuleringene kan derfor endres underveis. VEILEDNINGSTIMER OG EVALUERING Studenten har krav på minimum en time veiledning pr. uke. Tidspunkt for veiledning avtales i et samarbeid mellom student og veileder. Studenten har hovedansvaret for innholdet i veiledningen, og skal forberede seg ved å lage utkast til veiledningsgrunnlag. Tidlig i praksisperioden skal det fastsettes tid til midtevaluering og sluttevaluering. Etter sluttevaluering og avslutning av praksisperioden skal studenten forsikre seg om at alle arbeidskravene til praksisperioden er oppfylt. MOMENTER SOM VEILEDER BØR VEKTLEGGE VED VEILEDNING AV STUDENT Veileder bør legge forholdene til rette slik at studenten kan utvikle sin samarbeidsevne og selvstendighet, samt fremme faglig utvikling. Veileder skal gi studenten hjelp til å formulere og klargjøre sine tanker og meninger, og til å resonnere og argumentere ut fra egen forståelse. Veileder skal legge vekt på at studenten skal kunne utvikle evne til refleksjon. Side 7

6.0 Kontakt mellom praksissted og høgskolen Fagpersonalet ved Høgskolen er kontaktlærere. Kontaktlærer skal være tilgjengelig for kontakt med studenten og praksisveileder og kan være med på å etablere et hensiktsmessig samarbeid med praksisstedet. Kontaktlærer skal være et bindeledd mellom skolen og praksisplassen. Spørsmål til Høgskolen om praksisperiodens arbeidskrav eller organisering av praksis rettes til kontaktlærer. Det skal gjennomføres minst ett besøk av kontaktlærer i praksisperioden. Besøket må være avtalt på forhånd, og skal finne sted i et nøytralt møterom, dvs. besøket skal ikke skje i tjenemottakers private arena. Hensikten med dette besøket er at kontaktlærer skal møte student og veileder. Kontaktlærer skal påse at de formelle krav til gjennomføring av praksis er forstått og blir oppfylt i praksis. Kontaktlærer skal kontaktes ved uoverensstemmelser mellom veileder og student, ved sykmelding og lengre fravær (over 10 %) samt søknad om permisjoner fra praksisplassen. Side 8

7.0 Vurdering av praksis Praksis vurderes etter de retningslinjer som er gitt i "Vurderingsreglement for vernepleierutdanning", som inngår i forskrift til Rammeplan for vernepleierutdanning 5 Praksis. 7.1 Praksisbesøk og evaluering Følgende punkter skal være utgangspunkt for praksisbesøk, midtevaluering og sluttevaluering. En skal også vurdere andre punkter som er av betydning for praksisperioden og for framtidig yrkesrolle. Punktene nedenfor er retningsgivende, men ikke uttømmende. ARBEIDSTID OG AVTALER Følger studenten oppsatt arbeidstid? Er fravær innenfor de rammer som er gitt? Holder studenten avtaler og gir beskjed om endringer? ROLLE I FORHOLD TIL BRUKERE Hvordan samhandler studenten med brukerne av tjenestetilbudet? Hvordan viser studenten evne til å identifisere forhold i omgivelsene som fremmer og hemmer deltakelse sosialt og i samfunnet? Viser studenten evne til initiativ, på hvilken måte og i hvilke situasjoner? Har studentene evne til å systematisere sine observasjoner og sette disse inn i en faglig sammenheng? FORHOLD TIL ANSATTE, ANDRE FAGPERSONER OG PÅRØRENDE Hvordan samhandler studenten med de ansatte på praksisstedet? Hvordan tar studenten i bruk de ansattes erfaringer? Viser studenten evne til initiativ, og i hvilke situasjoner? TAUSHETSPLIKT, RETTSSIKKERHET OG ETIKK Ivaretar studenten taushetsplikten? Ivaretar studenten nødvendige krav til rettssikkerhet, som f.eks. samtykke i ulike situasjoner, og tar studenten hensyn til brukerens personlige integritet? Viser studenten adekvat opptreden i vanskelige situasjoner, evne til etiske vurderinger av metoder, og tar studenten hensyn til rammebetingelser og organisering? Opptrer studenten i overensstemmelse med vernepleierens yrkesetiske retningslinjer? Hvordan forholder man seg til kontaktlærers taushetsplikt? LÆRINGSUTBYTTE Har studenten oppnådd både høgskolens og sine individuelle læringsutbytteformuleringer? Har studenten vist initiativ og tatt ansvar? Har studenten utført arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte? Har studenten vist tilfredsstillende faglig og praktisk utvikling i praksisperioden? Side 9

LOGGBOK Skriver studenten loggbok innenfor de rammer som er gitt? Ivaretar studenten taushetsplikten i loggboken? Side 10

EKSEMPLER PÅ IKKE BESTÅTT PRAKSIS Som veiledning i vurderingen av studentens vernepleiefaglige arbeid kan følgende eksempler på begrunnelse for ikke bestått praksis brukes: Studenten viser mangelfull etisk vurdering (tar ikke hensyn til brukerens og pårørendes uttalte ønsker og behov, undergraver tillit til samarbeidspartner). Studenten viser mangelfull utøvelse av kommunikasjon, samhandling og samarbeid med brukere, pårørende, kollegaer eller samarbeidspartnere. Studenten tar ikke initiativ til å utføre vernepleieoppgaver (innhenter ikke opplysninger fra brukeren, ser ikke behov, problemer og ressurser hos brukeren). Studenten feilvurderer brukerens helsesituasjon og sykdom (er ikke realistisk med hensyn til brukerens muligheter). Studenten erkjenner ikke egne begrensninger (ber ikke om hjelp eller veiledning). Studenten svikter i planlegging og utførelse av stell (med hensyn til kvalitet, tid, sikkerhet for brukeren, oversikt over brukerens behov). Studenten unndrar seg til stadighet vanskelige oppgaver. Studenten bryter taushetsplikten (Jfr. Lov av 12. mai 1995 Universiteter og høgskoler, 41). Studenten viser klanderverdig og eller grovt usømmelig opptreden (Jfr. Lov av 12. mai 1995 Universiteter og høgskoler, 4-10, 6. ledd). 7.2 Midtevaluering Omtrent midtveis i praksisperioden skal student og veileder foreta en mer omfattende vurdering av praksis. Det er ikke krav om at midtevalueringen skal være skriftlig. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan bestås, skal studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode få en skriftlig melding fra Høgskolen. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Også dersom studenten først mot slutten av praksisperioden viser handling/adferd som ikke er vist før, og som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Hvis veileder mener at en student ikke har fungert tilfredsstillende i praksisperioden, skal kontaktlærer fra Høgskolen være tilgjengelig under midtevalueringen (eks. telefon, bildetelefonmøte eller til stede). Det vises for øvrig til "Avsluttende vurdering/eksamen ved Høgskolen i Harstad" 9, pkt.5. 7.3 Sluttevaluering Sluttevaluering av praksisperioden gjennomføres etter retningslinjer i "Forskrift om eksamen for Høgskolen i Harstad" 9, pkt. 5 og "Forskrift til Rammeplan for vernepleierutdanningen" 5. Det må understrekes at studenten må oppfylle de krav som gjelder for arbeidstid og fravær, og at det må legges vekt på studentens være måte overfor ansatte og brukere av tjenesten. Også dersom studenten først mot slutten av praksisperioden viser handling/adferd som ikke er vist før, og som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Vurdering av skriftlige oppgaver skjer ved Høgskolen i Harstad etter de retningslinjer som er fastsatt for hver praksisperiode. Side 11

7.4 Praksisrapport Sluttevalueringen skal uttrykkes skriftlig gjennom en praksisrapport til skolen som student og veileder utarbeider i fellesskap. Praksisrapporten bør oppsummere det læringsutbyttet studenten har hatt i praksisperioden. Rapporten bør omfatte hva studenten har mestret tilfredsstillende i praksisperioden, hva som er studentens sterke og svake sider og hva vedkommende bør skaffe seg mer erfaring eller trening i. Studenten skal i praksisrapporten gi veileder tilbakemelding på veileders funksjon i praksisperioden, hva som egner seg som læringsoppgaver for studenter på dette praksisstedet og også gi Høgskolen signaler om hva som bør ivaretas bedre i undervisningen. I fellesskap bør student og veileder vurdere om praksisstedet og arbeidsoppgavene der er egnet som praksis i den aktuelle praksisperioden. Praksisrapporten er et internt evalueringsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest. Form og innhold: Praksisrapporten bør inneholde 3 hovedelementer: 1. En kort beskrivelse av praksisstedet og de rammer som det gir for studentens praksis (maksimum en side). 2. En beskrivelse av praksisens innhold, dvs. arbeidsoppgaver og andre aktiviteter studenten har deltatt i, progresjon, veiledningens omfang og form (maksimum en side). 3. En evaluering av læringsprosessen og læringsutbyttet (maksimum en side). Praksisrapporten skal underskrives av student og veileder. Side 12

8.0 Retningslinjer for dekning av reise- og boutgifter Se gjeldende retningslinjer for dekning av reise- og boutgifter. Disse finner du i Fronter i Fellesrom for alle ansatte og studenter ved institutt for helse- og sosialfag. 9.0 Forsikring Studentene er forsikret gjennom Lov om folketrygd 13-10 den tiden de er studenter ved Høgskolen. Studentene er dekket av yrkesskadeforsikring både på studiested, praksissted og på ekskursjoner i forbindelse med studiet. Studentene er derimot ikke forsikret på vei til og fra studiestedet eller praksisstedet. Side 13

TAUSHETSERKLÆRING Jeg er gjennom Høgskolen i Harstad gjort kjent med at jeg som student har taushetsplikt etter de bestemmelser som gjelder på den arbeidsplassen jeg skal ha praksis på. I lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 4-6 Kapittel 4: Studentenes rettigheter og plikter, står det: 4-6. Studentenes taushetsplikt En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for. Harstad den:... Underskrift:. Kull:. VIKTIG! Skriv navnet med blokkbokstaver: Revidert august 2007