MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn Torsdag 23 mars 2006 kristin.orgeret@media.uio.no Hovedlinjer i forelesningen Historisk utvikling, profesjonalisering Den politiske debatt Kommersialisering, Tabloidisering Intimisering Medienes samfunnsansvar som arena og som aktør Historisk utvikling 1965: 73% av avisopplaget var aviser som partiorganer. Talerør for sitt parti. Debatten foregikk mellom partiavisene og i mindre grad i dem. Løsrivningen startet mot slutten av 1960-tallet. Historisk utvikling Idégrunnlaget for en uavhengig kritisk presse var ikke nytt: Statsborgeren fra 1831: Enhver, Redaktionen bekjendt, Lovovertrædelse, eller Krænkelse af Menneskets naturlige Rettigheder, vil den [dvs avisen Statsborgeren] offentliggjøre med frimodig Sandhedskjærlighed, uden Hensyn til Angjældendes Stand og Vilkaar, uden Hensyn til Ven eller Fiende, til Beslægtet eller Fremmed (i Raaum, kap.2). 1
Profesjonalisering av journalistikken I kjølvannet av partipressens fall har norske medier stadig sterkere grad legitimert sin egen eksistens i oppgaven som samfunnsovervåker. Journalisten skulle ikke lenger tjene partiene, men være på parti med de svake i samfunnet. Profesjonaliseringen av journalistrollen skjer parallelt med at fjernsynet inntok det norske samfunnet. Den journalistiske logikk ekspanderer, og den kan endre maktforhold og rammevilkår for samfunnets øvrige aktører og arenaer. Fjernsynet gir nye betingelser for kommunikasjon. Den politiske debatt Den politiske debatt. De første fjernsynsoverførte valgdebattene USA 1960 John F. Kennedy versus Richard Nixon. Mediene legger premissene for politikernes maktutøvelse og eksistens. I hvilken grad politikerne behersker medienes koder er avgjørende for suksess. En utvikling fra politisk argumentasjon til politiske personligheter. 2
Den politiske debatten Den politiske debatten: Siv&Jens, Gro&Kåre I hvilken grad politikerne behersker medienes koder er avgjørende for suksess. Kommersialisering Hvem definerer kriteriene for suksess? Underholdende stoff blir i økende grad prioritert foran samfunnsmessig relevant informasjon og debatt og det som finnes av seriøst stoff blir ofte anrettet på mest mulig underholdende måter. Prioritering av stoff som er dramatisk eller spektakulært i seg selv, eks. ulykker, sex, naturkatastrofer, potensielle epidemier kriminalhistorier. 3
Tabloidisering Tabloid, fra tablett, noe lite, betegnet opprinnelig avisenes format, halvparten av fullformatet som de seriøse avisene ble trykket i. Britiske Daily Mirror var i 1903 den første tabloidavisen i form og innhold. Tabloidisering Begrepet tabloid utviklet seg til å betegne en ny type stoff og perspektiv. Finnes ikke i alle aviser i tabloidformat, Men utvikler seg raskt i både fjernsyn og radio. Tabloide medier henvender seg i mindre grad til publikum som aktive samfunnsborgere og mer som konsumenter (Habermas). Konsumentjournalistikk Den direkte henvendte konsumentjournalistikken eller service og veiledningsjournalistikken (Eide) skiller seg fra annen journalistikk gjennom sine henvendelsesformer. Den vender seg i hovedsak til sitt publikum i våre roller som konsumenter, klienter og rettighetsbrukere, samt som privatpersoner (Eide).!Du-journalistikk! eller!duduismen!. VG og Dagbladet fra rundt 1996. Konsumentdreiningen ikke noe sær-journalistisk fenomen, men kjennetegner samfunnsutviklingen i bred forstand. Intimisering Intimsfærens temaer inntrer særlig tydelig innenfor stoffområdene konsum, samliv, livsstil og underholdning. Kjendisreportasje, personvinklet sosialreportasje og terningkastjournalistikk har vokst kraftig i omfang. VG 2001: 51 førstesider med kjendisstoff VG 2002: 78 førstesider med kjendisstoff VG 2003: passerte 100 førstesider med kjendisstoff Identifikasjon og sensasjon sentrale kriterier. 4
Intimisering Sosiolog Richard Sennet: Intimitetstyranniet. En form for intimitet som består i å måle samfunnet ut fra en psykologisk målestokk. Lykkes det forføreriske tyranniet blir samfunnet deformert. Intimiseringen av mediene fører til fragmentering av mediebildet og oppløsning av en samlende medieoffentlighet. Fornuftig og velavveid mediediskurs vanskeliggjøres av tilspissing, dramatisering og forenkling av virkeligheten. Avtabuisering Avtabuisering av emner knyttet til samlivet i intimsfæren. Avtabusiseringen medfører at intimsfærens temaer tematiseres som samfunnsproblemer. Et resultat av dype kulturelle endringer knyttet til kollektiv smak og moraloppfatninger. Når journalistikk gjøres til underholdning, forsvinner samfunnsperspektivet? I medienes samfunnsansvar: ta ansvar for menneskene som eksponeres. Eksempel: Tore på Sporet. Medienes legitimitet Pressens samfunnsansvar som arena og som aktør. Journalistene har liten tillit i befolkningen. 2004: Journalistyrket det minst tillitvekkende yrket, en bunnplassering delt med bilselgere. 2005: Journalistyrket en tredjesisteplass delt med telefonselgere. Paradoks: journalistikkstudiet et av de aller mest populære studiene blant studentene. Klassiske journalistidealer lever blant studentene. Medienes legitimitet Det norske Redaktørinstituttet: Lovverk, avtaleverk, Vær Varsom Plakaten, Utredninger og rettsavgjørelser, Sedvane. Garantist for: ansvarlighet kontroll dristighet og utfordring samfunnsdebatten åpenhet og etterprøvbarhet uavhengighet og selvstendighet 5