Geografi; Makten og Humaniora Betydningen av geografi for studiet av et område (Neumann: En geografi for enhver anledning ) Makten og Humaniora,kapittelet i læreboken Humaniora
Geografi hvorfor det? Ved siden av språk er kanskje geografi det mest grunnleggende elementet i studiet av et område Alle områdestudier forholder seg til et geografisk territorium eller landområde på et eller annet vis (Selv om dette ikke nødvendigvis behøver å være et sammenhengende geografisk territorium, samt at området ikke behøver å være definert av geografien, som vi har sett tidligere) Spørsmålet er hvordan vi forholder oss til geografi, og hvilken betydning den har eller kan ha for studiet av et område? Og da også utover selve avgrensningen eller definisjonen av området 2 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Geografi en definisjon SNL: Geografi, fag og vitenskap som beskriver og analyserer fenomener på jordoverflaten, særlig ulikheter fra område til område. Både som fag og vitenskap har geografien et vidt omfang, og grensene mot en rekke nabovitenskaper er uskarpe. Det karakteristiske for geografien er den romlige (territorielle, regionale, areelle) innfallsvinkel og arbeidsmåte. Dette er en av grunnene til at kartet er et viktig hjelpemiddel i geografien. Osv. Etymologi: Gresk: geo- (jord, men i sammensetning med andre ord); -grafi: å skrive (som er skrevet eller tegnet) Geografi synes mao å handle om grunnen, eller i ytterste forstand selve Jorda, og det fysiske rommet over bakken, og om nedtegninger av dette - altså kart 3 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Geografi flere kategorier Faget geografi deles igjen gjerne inn i: Naturgeografi fokusert mot den fysiske verden Samfunnsgeografi (tidl. Kulturgeografi) fokusert mot mennesket i det fysiske rommet Hvor kommer geografien fra / hva er opprinnelsen? Særlig knyttet til utformingen av kart, og historisk sett har disse først og fremst vært knyttet til militære formål Ok, så langt ordboksdefinisjonen(e) Vår påstand i dag: Geografi er en sosial konstruksjon 4 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Oppfatninger av geografi En ganske vanlig oppfatning har vært at det romlige / det fysiske rom og derav det geografiske, er objektivt gitt Stalin: geografi forhandler man ikke om I en forstand må dette trolig være riktig: Det eksisterer et fysisk rom uavhengig av oss (som befolker dette rommet) Det var der før vi ble født, det vil være der etter at vi er døde, må vi anta Men betyr det også at vår oppfatning av og forhold til dette rommet er objektivt gitt? Neppe 5 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Og geografien lager vi Påstand: Når vi skal observere den fysiske virkeligheten rundt oss, og når vi skal forholde oss til det fysiske rommet vi befinner oss i, er vi avhengige av sosialt konstruerte begreper Dette kan gå på naturgitte fenomener som fjell, elver, skoger osv, eller menneskeskapte som byer, veier og kulturlandskap (samt at naturlige fenomener kan være påvirket av mennesker) Eksempel: Min oppfatning av å ha gått tur i åsene ved Waterford i Irland Men de er klassifisert som fjell The Englishman who went up a hill but came down a mountain 6 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Og geografien lager vi, forts. Eller det kan handle om ting som avstand, høydeforskjeller og lign. (Eks. Neumanns eksempel med mbuti-folket i Afrika) Mao: Hvordan vi tenker om geografi er ikke nøytralt eller objektivt gitt Hvordan er det relevant for områdestudier? Det geografiske territoriet/ene området viser til er på et eller annet vis avgrenset fra andre områder (nødvendigvis siden vi ikke beskjeftiger oss med hele jordkloden Og det å trekke opp grenser er en sentral side ved geografi 7 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Geografiske grenser Å trekke opp grenser mellom ulike verdensdeler er den kanskje eldste øvelsen innenfor geografien Hva er Europa, og hvor går grensen til Asia f.eks.? Peter den store av Russland som ønsket å føre Russland inn i Europa Neumann: Den sentrale europeiske ideen/oppfatningen av geografi i moderne tid (særlig fra ca. 1600-tallet av) var tanken om det tomme rom Grunnlaget (eller et viktig grunnlag) for den europeiske ekspansjonen tilegnelsen av kolonier og imperier 8 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Kunstige vs. naturlige grenser? I prinsippet kan man si at alle grenser som mennesker trekker opp er kunstige de har ikke noe med det fysiske rom i seg selv å gjøre (selv om de kan være høyst reelle i forhold til å skille mellom mennesker) Samtidig finnes det et begrep naturlige eller sogar naturgitte grenser hva tenker vi på da? Eksemplet USA: 9 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Delstatsgrenser i USA 10 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Four corners 11 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Er naturlig også sosialt konstruert? Snorette linjer trukket opp på et kart slår oss umiddelbart som kunstige, noe menneskene har påført naturen Geografi i denne betydningen fremstår derfor klart som sosial konstruert eller menneskeskapt Men også det som fremstår som naturlige grenser kan konstrueres til å få en bestemt betydning Ta eksemplet den engelske kanal: 12 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Wogs begin at Dover Storbritannia er åpenbart en øy adskilt fra kontinental-europa av vann Tradisjonell oppfatning: britene hadde en identitet som en øynasjon, med blikket rettet utover mot havene, ikke mot kontinentet og derav fulgte: Storbritannia var den naturlige hersker over et verdensomspennende imperium holdt sammen av havene og av sjøfart Man var følgelig grunnleggende ulik det europeiske og landfaste Europa Men konstrueres ikke da en kunstig europeisk enhetlighet, og britisk særegenhet? Hva da med f.eks. Portugal den verdensomspennende sjøfartens opprinnelsesland? 13 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Geografi og nasjonen Det britiske eksemplet viser kanskje hvordan oppfatninger om geografi kan spille en rolle i dannelsen av/konstruksjonen av en nasjonal identitet Tilsvarende Neumanns eksempel om hvordan oppfatningen av Russland som en landmakt la føringer på hva som ble oppfattet naturlig russisk politikk For de av dere som ikke skal studere de britiske øyer eller Russland, engelsk eller russisk, hvilken rolle tror dere geografi spiller for deres område? 14 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Humaniora og makten Humaniora eller humanvitenskapene kjennetegnes ved at de har mennesket i sentrum og som sitt hovedfokus Men det har jo også andre disipliner som medisin, så hva er det spesielle ved humanioras tilnærming til mennesket? Toril Moi i Aftenposten, 31 mars 2011: Forsvar for humaniora : Felles for de humanistiske fagene er at de har eller kan ha en historisk komponent. De humanistiske fagene tar vare på og holder liv i kunnskapen om menneskets kultur, menneskets uttrykk og ytringer, og menneskets verdier og normer gjennom tidene Videre, sier Moi, søker humaniora å besvare spørsmål av en bestemt type: Humanistisk forskning tar opp grunnleggende spørsmål om eksistens, bevissthet, erfaring, mening og verdier. 15 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Toril Moi om humaniora Disse spørsmålene kan gå på: Hvilke verdier har mennesker utviklet i forskjellige historiske epoker? Hvordan har disse verdiene endret seg over tid og i forskjellige typer samfunn? Hvilke verdier har mennesker vært villige til å kjempe og dø for? Hvilke erfaringer har fortidens slekter villet formidle til kommende generasjoner? Hva forteller kunstneriske uttrykk oss om eksistensen, samfunnet, livsformene, verdiene, og om hva kunst er? Hvordan vil vi bli forstått, som enkeltmennesker, som gruppe, som nasjon? Hvilke faktorer har formet vår identitet? Hvilke myter og ideologier bygger vi opp, om oss selv, om nasjonen, om verdensordenen? Og hva leder så dette frem til? Humaniora forvalter kunnskapen om hvordan mennesker har svart på slike spørsmål gjennom tidene. Humaniora gir oss vår historiske hukommelse, vår bevissthet om hvor vi kommer fra og hvem vi er i dag Hvem er vi? 16 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Perspektivet Sentralt for en vitenskap som søker å finne ut hvem menneskene er, er spørsmålet om hvilket perspektiv vi legger til grunn Hvem er det som ser, og hvem er det som blir sett? Historieforskningen gir noen gode eksempler her: Det klassiske europeiske perspektivet på verdenshistorie: Den overordnete fortellingen var fremveksten av den moderne verden, hvor Europa gikk i spissen Historien var en historie om fremskritt, men for hvem? Andre verdensdeler ble først interessante når de kom i berøring med det europeiske, eller nærmere bestemt: med det moderne Europa 17 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Perspektivet i historien Et annet godt eksempel er norsk historieskriving på 1800-tallet: Historikerne fokuserte på spørsmålet: hva er det norske, og hvem er de egentlige nordmennene? > hva er den norske nasjonens identitet? Passet fortreffelig godt sammen med det politiske nasjonsbyggingsprosjektet Var humanioras forhold til makten i dette tilfellet å gå i dens tjeneste? Det ble tette bånd mellom historikerne og den politiske eliten? Samtidig var det tiden for humanioras vitenskapeliggjøring, så resultatene var kanskje mer etterrettelige enn før, men perspektivet var ikke objektivt gitt Mye av det samme kan kanskje gjenfinnes i Republikken Irland etter selvstendigheten fra 1921/1949: Fokus på det opprinnelige og ekte irske fra før engelsk/britisk påvirkning gjorde seg gjeldende F.eks. at irsk er førstespråket foran engelsk, selv om engelsk er dominerende 18 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Nasjonsorientering, eller ikke? Samtidig som nasjonorienteringen har vært sterk i historieskriving, er den ikke like påtakelig i andre disipliner/fag F. eks. klassiske studier eller fremmedspråk er jo nettopp ikke studiet av oss selv, slik nasjonsstudiet er det Men likevel er det snakk om et vi som ser eller studerer de andre, og da er vi fremme ved et annet viktig humanistisk problem: Hvem er det som ikke er oss? Hvem er de andre? Fra et tradisjonelt europeisk ståsted var det Asia, eller Orienten Denne ble sett på som geografisk diffus men kulturelt enhetlig, og, må vi vel si, underlegen 19 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Vi og de andre Mer generelt er altså humaniora nært knyttet til problemstillingen vi og de andre, eller oss og dem Vi er subjekter som vet, og de er objekter som vi vet om Denne subjekt-objekt-relasjonen er sentral, kan særlig sees i humanioras forhold til to ting : Menneskekroppen Kjønn Kroppen: Etiske dilemmaer knyttet til å skulle forske på mennesker: Hva med rettighetene til de menneskene som blir objekter er de utsatt for en tingliggjøring, blir de forsvarsløse, og uten mulighet til å tale sin sak? Rent konkret: Er det nå så bra å lese den private korrespondansen til for lengst avdøde mennesker? slik jeg gjør 20 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Kjønn Kjønnsforskning har blitt et stort og kanskje vanskelig forskningsfelt utgangspunktet her var: Kvinnen som den andre I den vestlige tradisjonen var mannen subjektet og kvinnen objektet således også i humaniora Mannen representerte det universelle og snakket på vegne av både menn og kvinner: Kvinnen kjønner rommet, eller kvinnen er kjønn mens mannen er nøytral Det underforståtte vitenskapelige perspektivet var mao: Mannlig, hvitt, vestlig, heteroseksuelt og middelaldrende Gir det det sanneste bildet av verden? 21 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Reaksjonen Den feministiske reaksjonen på det tradisjonelle perspektivet søkte å sette kvinnen inn i subjektrollen Men påberoper ikke den feministiske forskeren seg da en universalitet på vegne av sitt kjønn? Hvite vestlige kvinner taler på vegne av sine søstre i den tredje verden Og gir andre perspektiver nødvendigvis noe sannere bilde enn det vi har kalt det tradisjonelle vestlige (mannsorienterte)? Mao, må vi alltid velge, eller er vi alltid låst i et perspektivt, og vil dette alltid være førende for hva vi kommer frem til? Kan humaniora frigjøre seg fra det mektige vi? 22 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Nye tilnærminger Kan humaniora frigjøre seg fra perspektivet? Iherdige forsøk blir gjort F.eks. Globalhistorie et forsøk på å favne alt? Underforstått: Det skal ikke være noe priviligert ståsted vanskelig å få til Alternativt: Ikke etterstrebe én sammenhengende kunnskap, men erkjenne begrensningene i egen posisjon, samt: Være seg bevisst, og tilkjennegi hva som er ens egen posisjon Kunnskap er også viten om at kunnskap springer ut fra et sted Den vestlige kunnskaps- og vitenskapstradisjonen er ulik den asiatiske, f.eks. de gamle grekerne som filosoferte 23 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011
Eksemplet Nord-Irland, igjen Hvordan studerer man en konflikt som Nord-Irland? Er det i det hele tatt mulig å nærme seg den på en nøytral, objektiv eller ikke-partisk måte? Eller vil alle fremstillinger nødvendigvis ha en slagside på et eller annet vis? Evt: Vil en genuint ikke-partisk tilnærming bli helt tannløs (alle er like bra/ille, konflikten er like mye alles skyld eller fortjeneste osv) Alternativt: Går det an å nærme seg konflikten med klare sympatier, men likevel nå frem til et etterrettelig/allmenngyldig/ akademisk respektabelt resultat, dvs: Noe som gir genuin innsikt i temaet? Vil vil mene ja, det sentrale er bevisstheten om egen posisjon, og en akademisk agenda om å søke innsikt / sannhet 24 > EXFAC03 EURA - Geografi; Makten & Humaniora 14/11/2011