DETALJREGULERING Rapport Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum Temarapport naturmangfold Region sør Tønsberg kontorsted 31.01.2017
Side 2 av 12 1 INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering av ny fv. 900 gjennom Holmestrand sentrum har Statens vegvesen engasjert til arbeidet med reguleringsplanen. I dette notatet vurderes verdi, omfang og konsekvenser for Naturmangfold. Det gis også en vurdering av tiltaket etter prinsippene i Naturmangfoldlovens paragrafer 8 12. Planområdet er kartlagt med henblikk på biologisk mangfold, og hovedvekt på registrering av prioriterte naturtyper/naturtypelokaliteter og rødlistede arter. Det er funnet ett område med verdi for temaet. Lokaliteten er gitt middels verdi etter retningslinjer i håndbok for konsekvensanalyser (, 2014). Lokaliteten er beskrevet i kapittel 4 og 5 Figur 1. Varslet planområde for ny fv. 900 skissert på topografisk grunnkart med inntegnede eiendomsgrenser.
Side 3 av 12 2 METODE Kartlegging og verdisetting av naturmangfold og biologisk mangfold i undersøkelsesområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Detaljer om kjente naturtypelokaliteter er tilgjengelig i Miljødirektoratets innsynsløsning Naturbase (www.naturbase.no). Kartleggingen av naturtyper er basert på DNhåndbok 13 (2007), med reviderte fakta-ark for naturtyper fra 2014, utarbeidet av Miljødirektoratet Vurderingen av verdi, omfang og konsekvens for tema naturmangfold følger føringer i Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser V712 (, 2014). Naturtypelokalitetene gis verdi, ut fra bestemte kriterier, til A, B og C-verdi (tabell 1). I tabell 2-1 er de ulike måtene å verdisette natur gjengitt. For informasjon om kategoriene for rødlistede arter henvises det til Norsk rødliste (Henriksen & Hilmo, 2015). Fremmede arter er et aktuelt problem i deler av planområdet, jf. (Gederaas, Moen, Skjelseth, & Larsen, 2012). Forekomster av fremmede arter er notert, og benyttet i verdivurderingen av naturtypene. Tabell 1. Verdisetting av natur etter Miljødirektoratets og s metodikk.. Verdi etter Verdi etter Nasjonal- Naturforhold DN-håndbøkene SVV håndbok 140 lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal Verdien etter SVV H140 blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi, se figur 2. Figur 2 "Verdilinjal" etter Håndbok om konsekvensanalyser (). 3 DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, diverse digitale kilder, slik som Miljødirektoratets Naturbase, Artsdatabankens Artskart og Artsobservasjoner, samt Skog- og landskaps database «Kilden».
Side 4 av 12 4 NATURGRUNNLAG I PLANOMRÅDET Området som påvirkes av tiltaket er i all hovedsak sterkt påvirkede områder som i stor grad er anlagt med vei eller bygg. Det er imidlertid ingen selvfølge at bebygde områder ikke inneholder naturverdier. Viktige naturtyper som dammer, rike veikanter, parker, alleer og store gamle trær forekommer ofte i tettbygde strøk, derfor er det viktig at det gjøres utredninger av naturmiljø også i urbane områder der potensialet for naturmiljø kan synes lite. Innenfor det aktuelle planområdet er det imidlertid få forekomster av slike naturtyper. Søndre del av planområdet består hovedsakelig av tett bebyggelse uten betydelige grøntområder (figur 3). Unntaket er parklandskapet rundt Gausen kompetansesenter der det finnes parklandskap og store trær (figur 4). Det er imidlertid ikke funnet betydelige verdier for biologisk mangfold her. Trærne ved Gausen er styvede parklind med lite potensial for artsmangfold, og enkelte store epletrær. De mest verdifulle trærne ved Gausen ligger dessuten utenfor planområdet. Figur 3. Søndre del av planområdet fotografert fra Nyveien.
Side 5 av 12 Figur 4. Dagens fv. 900 i søndre del av planområdet ved Gausen. Nordover langs Jernbanegaten består planområdet hovedsakelig av tettbebyggelse og asfalterte flater uten vesentlige «grønne innslag». I hagen tilhørende Weidemanns gate 2 står et epletre der det vokser misteltein i krona. Misteltein er forholdsvis vanlig i og rundt Holmestrand, og en slik enkeltforekomst regnes ikke som spesielt verdifull for biologisk mangfold. Misteltein er allikevel vernet gjennom forskrift hjemlet i Naturmangfoldloven. Verneforskriften forbyr ødeleggelse av arten eller vertstreet. Dersom tiltaket medfører ødeleggelse av vertstreet må det på forhånd søkes om dispensasjon fra verneforskriften. Figur 5. Epletre med misteltein (rød ring) langs Jernbanegata.
Side 6 av 12 Rett ved Shell Bilbjørn i Langgata er det jernbanefylling med plantede asaler (figur 6). Disse er for unge og små til å ha verdier for naturmangfold. En sommereik står i kanten av veien (Bakgaten 6) rett sør for nevnte trerekke. Eika kan ha verdi på sikt, men er for ung og liten til å avgrenses som naturtypelokalitet. Treet har en omkrets i brysthøyde på 192 cm, hvilket gjør den for liten til å omfattes av forskrift om hul eik som utvalgt naturtype. Figur 6. En trerekke med styvede asaltrær står langs Bakgata vest for Bilbjørn.
Side 7 av 12 I fjellskrenten vest for gata som heter «Bakken» finnes en liten forekomst av rasmark-lindeskog som kunne vært en interessant lokalitet om forekomsten hadde vært større eller inneholdt større trær eller død ved. Figur 7. Østvendt rasmark-lindeskog i fjellveggen vest for "Bakken". Det eneste området med verdi for biologisk mangfold innenfor planområdet finnes litt lenger sør, i skråningen vest for Nyveien. Dette området kalles på folkemunne for «Fyllefantlia». Skogområdet her finnes avgrenset i Naturbase, og denne avgrensningen stemmer godt med verdiene også i dag. Lokalitetsbeskrivelsen i Naturbase har imidlertid store mangler. Lokaliteten er derfor beskrevet på nytt etter standard mal. Beskrivelsen gis under kapittel 5. Naturtypelokaliteten har verdi C (lokal verdi) etter Miljødirektoratets metodikk, og middels verdi etter metodikk for konsekvensutredninger (, 2014) Figur 8. Naturtypelokaliteten "Fyllefantlia" avgrenset med grønn skravur. Avgrensningen av reguleringsplanen er vist i blått.
Side 8 av 12 5 LOKALITETSBESKRIVELSE NATURTYPELOKALITET Lokalitetsnavn Naturtype Delnaturtype Verdisetting KU-verdi Fyllefantlia Rik edelløvskog Rasmark-lindeskog, lågurt-eikeskog Lokalt viktig (C) Middels verdi Innledning: Lokaliteten er undersøkt og registrert av Hallvard Holtung,, den 28. november 2016 i forbindelse med planlegging av ny fv. 900 gjennom Holmestrand sentrum. Lokaliteten er tidligere kartlagt i 2003 og registrert i Naturbase. Avgrensningen fra 2003 beholdes, men lokalitetsbeskrivelsen er oppdatert i 2016. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en østvendt li med variert edelløvskog ned mot Nyveien (fv. 315) nedenfor «fjellet» i Holmestrand. Skogområdet ligger rett vest for veien der denne går i undergang under den tidligere jernbanetraseen. Området kalles Fyllefantlia på folkemunne. Deler av lia er rasutsatt, berggrunnen er trolig base- og næringsrik. Jordsmonnet er tynt, lokaliteten er tørr og varm.
Side 9 av 12 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en, for regionen, typisk representant for naturtypen rik edelløvskog. Områdets utforming passer best med delnaturtypene rasmark-lindeskog og lågurt-eikeskog. Artsmangfold: Lokaliteten er befart etter endt vekstsesong i 2016: Vegetasjonen i feltsjiktet er derfor mangelfullt beskrevet i dette notatet. Tresjiktet domineres av eik og lind, ask og spisslønn er også utbredt. Feltsjiktet er glissent og består særlig av arter som tolerer steinete og skrind mark. Fingerstarr, skogsvingel og ulike bregner som ormetelg, hengeving og sisselrot, er tallrike i lia. Det ble også funnet nedvisnede planter av eksempelvis enghumleblom og knollerteknapp. Bruk, tilstand og påvirkning: Området inneholder flere store eiketrær med stammeomkrets på 150-200 cm, men mangler gammelskog og særlige forekomster av død ved. I deler av lia finnes små og seint-voksende trær av lind, ask og spisslønn. Det går en turvei med trapper og rekkverk gjennom lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten trenger ingen skjøtsel, den trenger fri utvikling. Hogst og fjerning av død ved må unngås. All dumping av masser og hageavfall må forbys. Verdisetting: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig og gis verdi C, tilsvarende middels verdi etter metodikk for konsekvensutredninger. Det er ikke funnet sjeldne arter eller spesielt verdifulle elementer i lokaliteten. Skogen består av enkelte store trær, og har potensial som leveområde for sjeldne arter.
Side 10 av 12 6 OMFANG OG KONSEKVENS Tiltakets omfang er kun vurdert i den delen av planområdet hvor det finnes naturverdier, dvs. i Fyllefantlia, vest for Nyveien. Tiltaket her innebærer hogst, utgravning og omfattende inngrep i natur og jordsmonn i lia jf. Figur 8 og 9. Omfanget vil kort fortalt endre og fjerne naturgrunnlaget i stor del av lokaliteten. Figur 9. Planskisse for ny trasé (gule og hvite linjer) for Nyveien ved Fyllefantlia. Dagens veitrase vises i grått. Grønn linje viser planlagt spunt, og utgjør grense for gravearbeid. Det vil værebehov for rensk/sikring i overkant av spunt. Figur 10. Tverrsnitt av ny trase for Nyveien ved Fyllefantlia. Øvre strek viser dagens terreng. Gul linje viser planlagt terreng etter inngrep.
Side 11 av 12 Ut fra dette beregnes tiltaket som svært negativt etter håndbok i konsekvensanalyser (, 2014) fordi det antas å bryte og endre viktige økologiske sammenhenger i lokaliteten. Konsekvens beregnes ut fra verdi og omfang. For naturtypelokaliteten i Fyllefantlia resulterer kombinasjonen av middels verdi og stort negativt omfang i middels- til stor negativ konsekvens (- - / - - -) for naturmangfold. 7 HENSYN OG AVBØTENDE TILTAK Det planlagte tiltaket gir betydelige konsekvenser for naturmiljø. Påvirkningen av naturmiljø skjer hovedsakelig gjennom direkte arealbeslag og behov for rensk/sikring. Det er derfor vanskelig å se for seg avbøtende tiltak og hensyn som vil føre til betydelig reduksjon av konsekvensgraden innenfor det planlagte tiltaket og trasévalg. Det vil imidlertid være positivt for naturmiljø dersom man kan minimere inngrepene ovenfor spunt (jf. grønn linje i figur 8). Naturverdiene er trolig størst i den øvre delen av lia. Ved å unngå hogst og anleggstrafikk her vil man forhåpentligvis kunne bevare en rest av verdifull natur i lia over veien. Videre vil det være positivt for biologisk mangfold om grove stammer av løvved kan deponeres i urørte deler av lia fremfor å stykkes opp og fjernes. Død løvved er et svært viktig substrat for en rekke truede arter. Ved ev. påføring av masse er det svært viktig at det brukes mest mulig lokal jord med stedegent frø- og næringsinnhold. Det bør ikke påføres nitrogenrik «matjord» som i løpet av kort tid til vil være gjengrodd av rasktvoksende veikant- ugressarter. Det må for all del ikke innføres masser som kan inneholde frø fra fremmede skadelige arter som kan spres inn i nærliggende skogområder. Det henvises i denne sammenheng til Forskrift om fremmede organismer som under 18, alminnelig hensyn til aktsomhet, slår fast at Den som iverksetter tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet, skal opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, herunder a) ha kunnskap om den risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold som aktiviteten og de aktuelle organismene kan medføre, og om hvilke tiltak som er påkrevd for å forebygge slike følger, og b) treffe forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, og for raskt å avdekke utilsiktet spredning av fremmede organismer.
Side 12 av 12 8 VURDERINGER ETTER NATURMANGFOLDLOVEN Under følger våre vurderinger av tiltaket etter prinsipper for offentlig beslutningstaking i Naturmangfoldlovens 8-12. 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfold skal, innenfor rimelighetens grense, bygge på kunnskap om naturen i det aktuelle området, og effekten av påvirkningene. I forbindelse med planlegging av ny fv. 900 i Holmestrand er det gjort undersøkelser av eksisterende kunnskap ved å sjekke sentrale databaser og rapporter. Det er gjort tilfredsstillende befaringer i området med tanke på å avdekke ev. forekomster av sjeldne naturtyper og tiltakets effekt på naturmangfold. 9 Føre-var prinsippet Føre-var-prinsippet er aktuelt når det treffes beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmiljøet. Det vurderes at det i denne saken foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfold til at 9 ikke er aktuelt. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Paragrafen fastslår at påvirkningen av et økosystem skal vurderes ut fra den samla belastningene som økosystemet blir utsatt for. Ved konsekvensanalysen er det ikke kun lagt vekt på den lokale påvirkningen i den delen av lokaliteten der tiltaket gjøres, men også hvordan tiltaket vil bryte økologiske sammenhenger og således få konsekvens for økosystemet også utenfor tiltaksgrensa. Vi kjenner imidlertid ikke til momenter ved planen som tilsier at tiltaket vil føre til en fremtidig bruk av området som fører til større belastning av områdene utenfor planområdet. 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Anses ikke som aktuelt. Vurderes ikke i denne utredningen. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige driftsmetoder for å unngå unødvendige skader på naturmangfold. Det oppfordres til at man i denne sammenheng har spesielt fokus på følgende punkt: * Fokus på forurensede masser og masser med risiko for fremmede (svartelistede) arter.
Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen