KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Like dokumenter
GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

Status Klimaskogprosjektet

Nord Trøndelag Planting av skog på nye arealer

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland

Svar på oppdrag - Utforming pilotfasen - Skogplanting som klimatiltak

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune

Pilotprosjekt for planting av klimaskog.

Hvorfor plante enda tettere?

Skogens rolle og skogeierens muligheter

Ailin Wigelius Innherred samkommune

KOMMUNESAMLING I AGDER

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Pilotfasen for 'Planting av skog på nye areal som klimatiltak' Sluttrapportering og evaluering

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Egnede arealer og miljøkriterier

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Planting for klima - veileder for grunneier

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Deres ref Vår ref Dato 12/

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Landbruksdirektoratet

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning

Fylkesmannen-Skog: Permisjon

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Forynging av skog etter hogst

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

1. Hogst under minstealder PEFC 2. Controlled wood FSC

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Levanger kommune

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Pilotfase for planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Tildeling av NMSK midler til kommunene i 2019

NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Landbruksavdelingen. Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

= lønnsomt for skogeier

NMSK strategi

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Klimatiltak i skog hva sier forskningen?

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Pilotfase for planting av skog på nye arealer som klimatiltak

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

Skogstell for verdiproduksjon

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

Tildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Bestillingsfrist 8. desember.

Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.

Skog som biomasseressurs

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Håndbok for tilskuddsbehandling

Skogbruk og klimapolitikk

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

Handlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Transkript:

21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321

KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak Substitusjon, skogprodukter erstatter fossilt Forlenget omløpstid Restaurering av myr Mer intensiv skogskjøtsel på eksisterende arealer Gjødsling Tettere planting Skogplanteforedling 2

Tiltak utredes Klimakur 2012. BAKTEPPE Planting på nye arealer 2013 Grundig fellesrapport om gjødsling 2014 Tiltak vurderes politisk og besluttes. Midler bevilges 2015-2017: 15 mill kr årlig til pilotprosjekt planting på nye arealer 2016: 27 mill kr til gjødsling og tettere planting. 2017: 33,5 mill kr til gjødsling og tettere planting Tiltak iverksettes rammebetingelser utformes kunngjøring av tilskuddsmidler gjennomføring evaluering 3

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 4

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREAL SOM KLIMATILTAK Rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Norsk institutt for skog og landskap i 2013 Faglig grunnlag for avveining mellom klima, naturmangfold og næring Råd om hvilke miljøkriterier som bør ligge til grunn Virkemidler for å utløse tiltaket

TREÅRIG PILOTFASE FOR PLANTING AV SKOG Stortinget vedtok en treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer, med en bevilgning på 15 mill. kroner for 2015 (Prop. 1 S 2014-2015) Skal bygge på rapporten fra 2013 Tilleggskriterier for å sikre god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå Formål: høste erfaringer med tiltaket før eventuell oppskalering Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland er pilotfylker

TILLEGGSKRITERIER I PILOTFASEN Tilleggskriterier: Unngå arealer som er viktig for naturmangfold og andre miljøverdier Kun norske treslag Åpne arealer og arealer i tidlig gjengroing Høy produksjonsevne og forventet lav negativ endring i albedo

Regionalt nivå: FØRSTE PILOTFASEÅR ER GJENNOMFØRT Opprettet styringsgrupper og referansegrupper Valgt ut kommuner til å delta i pilotfasen Utarbeidet temaplaner Kontakt med grunneiere De første plantene er i jorda Sentralt nivå: Utarbeidet systemer for saksbehandling Revidert veileder

Evaluering av pilotfasen Hensikten med pilotfasen er å høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier, næringshensyn og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket.

HVORDAN GÅR DET I PILOTFYLKENE Bygge opp et administrativt apparat, prosjektorganisasjon Prosjektledelse, styringsgruppe, arbeidsgruppe Fylker / kommuner. Grunneiere / organisasjoner Klarering av aktuelle areal Mer krevende enn først antatt Unngå viktige miljøverdier. Tilleggskartlegging ofte nødvendig Arealer i tidlig gjengroingsfase Ikke konflikt med jordbruk / jordvern Ikke konflikt med kulturminner Driftsteknisk tilgjengelig 10

HVORDAN GÅR DET I PILOTFYLKENE Utfordringer Grunneier mangler eierskap til prosjektet. Liten tradisjon for skogbruk Begrensede ressurser i kommunene Miljøorganisasjoner sterkt kritiske. Involvering og informasjon er viktig Erfaringer Mye potensielt areal, men mye administrativt forarbeid nødvendig Avhengig av grunneierorganisasjoner for å nå ut Lite utsatte planter første sesong. Men det gjenstår to plantesesonger i prosjektet. Det viktige er å høste erfaringer 11

Hvordan kan organisasjoner mv bidra i prosjektet, og vil man egentlig det?

Potensielt klimaskogareal i Bjerkreim kommune

TETTERE PLANTING Foto: Mjøsen Skog 14

MILJØKRITERIER TETTERE PLANTING Tettere planting Bare til planting etter hogst. Ta vare på BVO. Ikke til planting i kantsoner Fortsatt 10% lauvtrær i framtidsbestandet Krav om kartfesting For friluftslivet: Liten forskjell om det plantes 170 trær pr dekar eller 220 trær pr dekar. Oppfattes uansett som produksjonsskog. 15

KRITERIER FOR TILSKUDD 2016 80% tilskudd til kostnaden ved å plante 50 pl/daa utover gjennomsnitt Samme prosedyre som for annet skogkulturarbeid, kunngjøring av kriteriene Søknad etter gjennomført tiltak Godskriving/utbetaling forutsatt nok midler 16

KRAV TIL MINIMUM UTPLANTINGSTALL FOR TILSKUDD TIL TETTERE PLANTING Bonitet Minimum plantetall pr. dekar («Terskelverdi») Intervall for plantetall som utløser tilskudd 26 220 220-270 23 220 220-270 20 200 200-250 17 180 180-230 14 160 160-210 11 130 130-180 8 100 100-150 80% tilskudd til kostnaden ved å plante 50 pl/daa ut over terskelverdien. 17

2017 KRITERIER FOR TILSKUDD Viderefører kriteriene fra 2016 Ved tilskudd til tettere planting etter markberedning senkes kravet til minimumstetthet med 10% I tillegg tilskudd til suppleringsplanting 60 % tilskudd til supplering av inntil 50 planter/dekar Gjelder både i plantefelt og i naturlig foryngelse der tettheten er for lav Vilkår at plantetall etter supplering er kommet opp i minimumstallet (jfr tabell) Naturlig foryngelse kan telles med i minimumstallet forutsatt at det dreier seg om etablert foryngelse som vil inngå i framtidsbestandet For øvrig samme vilkår til kontroll og kartfesting som for tettere planting ellers 18

FYLKESVIS RESULTAT 2016 Sammenlignet med snitt 2014/2015 Endring totalt Antall planter (120) Tetthet Endring tetthet plantetall Tilskudd utbetalt 01 1 836 304 182-19 139,1 % 143 072 02 og 03 1 694 937 176 8 117,6 % 230 086 04 9 626 061 194 15 126,3 % 5 035 448 05 5 839 499 183 15 114,2 % 2 994 806 06 1 975 159 153 3 101,3 % 95 346 07 1 162 641 133-14 137,4 % 17 760 08 1 095 604 139 0 110,1 % 63 524 09 754 005 162-10 117,2 % 62 388 10 808 810 173-18 123,6 % 136 657 11 600 717 244-11 197,4 % 281 499 12 609 018 236 0 110,1 % 86 205 14 326 530 220 67 89,7 % 42 835 15 859 162 235 18 130,1 % 595 983 16 1 789 557 151-9 98,5 % 411 505 17 2 716 545 158 2 100,4 % 790 655 18 701 124 149 3 106,6 % 118 082 19 443 345 249 2 85,7 % 451 108 20 20 575 355 105 108,1 % 0 Sum 32 859 593 177 8,5 116,6 % 11 556 959 19

NYPLANTING 2014-2016 2014 2015 2016 Fylke tetthet antall tetthet antall tetthet antall 01 206 1 193 841 196 1 445 502 182 1 836 304 02 163 1 178 348 175 1 703 702 176 1 694 937 04 178 7 377 411 180 7 865 442 194 9 626 061 05 168 5 036 699 167 5 189 396 183 5 839 499 06 153 1 936 045 146 1 963 274 153 1 975 159 07 145 708 943 149 983 989 133 1 162 641 08 135 996 279 143 993 509 139 1 095 604 09 173 550 230 172 736 695 162 754 005 10 200 716 809 181 591 671 173 808 810 11 272 187 465 238 421 310 244 600 717 12 247 487 250 224 619 480 236 609 018 14 69 430 900 237 296 852 220 326 530 15 216 633 888 219 686 779 235 859 162 16 163 1 634 889 158 1 998 888 151 1 789 557 17 154 2 781 390 157 2 632 299 158 2 716 545 18 138 572 910 153 743 090 149 701 124 19 249 633741 246 400 845 249 443 345 20 252 24700 248 13 370 355 20 575 Norge 166 27 081 738 171 29 286 093 177 32 859 593 20

SPØRSMÅL OG SVAR Er det krav til at det etablerte bestandet ikke hogges for tidlig? Med mindre det skjer noe uforutsett er det et generelt krav at bestandet overholdes i henhold til PEFC skogstandard. Bestandet kan hogges ved hogstmodenhetsalder Kan ordinær ungskogpleie og tynning gjennomføres? Ja. Det er ikke satt vilkår om å overholde tettheten gjennom omløpet Hva er optimal tetthet gjennom omløpet, mhp klimanytte??? Her trengs mer bistand fra forskningen Utredningsarbeid pågår. Bl.a Skogkurs/Innlandet 21