5-åringer. Barn og vekt



Like dokumenter
Dagsmeny for kvinner kcal

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Kostvaner hos skolebarn

Kostholdets betydning

Kosthold ved overvekt

Mat før og etter trening

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

Sandefjord svømmeklubb

Kosthold for idrettsutøvere

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Fysisk aktivitet og kosthold


Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Huntington Det lille ekstra

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Kostråd ved overvekt hos voksne. Eli Anne Myrvoll Klinisk ernæringsfysiolog Ullevål universitetssykehus 21.mars 2007

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra kg)

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM VI SIER?

Mat og måltider i Reipå barnehage

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Kosthold Barnas hus barnehage

Sunn og økologisk idrettsmat

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Velge gode kilder til karbohydrater

Kommunal ernæringspolitikk

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Ukesmeny med 1900 kcal daglig

Fett, karbohydrater og proteiner

Mat og rehabilitering

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: Over 80

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Spørreskjema 6-1 Når barnet er 30 måneder

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Nasjonale retningslinjer/råd

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Skolemat, helse og læring

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.

Energi til bevegelse!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

En gjennomsnittlig 4. klassing trenger 1840 kcal om dagen, hvorav da maks 45 gram bør komme fra tilsatt sukker.

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Sunn og glad-prinsippet

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Spørreskjema. om kosthold og livsstil FOR FORESATTE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Frisklivsresept Frikslivssentralen i Kristiansand

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Meny for kick-start fasen Norge

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Kostrådene i praksis

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Fedme i klinikken Møtet med folk. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus SERTON@ous-hf.no

Hva er egentlig (god) helse?

FRUKT OG GRØNT FOR.

Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land

Transkript:

5-åringer Barn og vekt

Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra viktig å forebygge overvekt. Det er viktig at hele familien har et bra kosthold og gode aktivitetsvaner. Barn vil ofte gjøre som du gjør og ikke som du sier. Det er viktig å fokusere på at man gjør endringer fordi man ønsker å ha gode vaner og fremme helse, uten å fokusere på barnets vekt. Forskning viser at matvaner i småbarnsalder danner grunnlag for de valg man gjør som voksen.

Hva er sunn vekt? Ved sunn vekt er det et godt forhold mellom vekt og høyde. Vekt bør alltid ses i sammenheng med høyde. Et barn på 5 år, som er ca 1.12 m høy, og veier 19 kg. +/-1,5 kg. har et godt forhold mellom høyde og vekt. På helsestasjonen følges vekt og høyde og det noteres i en vekstkurve (percentilskjema). Om bruk av vekstkurver - percentilskjema I Norge benyttes vekstkurver som viser percentillinjene 2,5 10 25 50 75 90 og 97,5. 50 percentilen forteller at 50% av barna har verdier som ligger under denne linjen, og 50% over linjen. Tilsvarende gjelder for 97,5 percentillinjen: 97,5% av alle barna ligger under denne linjen og 2,5% over. Området mellom 2,5 og 97,5 percentilene angir altså målene for 95% av norske barn. Med andre ord vil 5% av alle barn (1 av 40) ligge utenfor percentillinjene, og bare i et fåtall tilfeller er dette uttrykk for sykdom. At et barn ligger over 90 percentilen når det gjelder vekt, betyr ikke alltid at barnet veier for mye, men risiko for å utvikle overvekt er stor. Helsesøster følger med på om barnet følger sin egen percentillinje, og vil oppdage det dersom barnet i løpet av kort tid går oppover (eller nedover) i forhold til høyden. Et barn som ligger over 97,5 percentilen kan betraktes som overvektig.

BMI En annen måte å vurdere vekt i forhold til høyde på, er å regne ut BMI (Body Mass Index). Denne regnes ut ved å dele vekt i kilo på høyde i meter og en gang til på høyde i meter. Eksempel: Dersom du har et barn på 5 år, som veier 18,5 kg og er 1.10 m høy, kan du dele vekten på kvadratet av høyden i meter: 18,5 : (1,10x1,10) = 15,28 En normal BMI er mye lavere for barn enn for voksne. Se tabell. Ved 5 års alder er en BMI på 15,28 normal, både for jenter og gutter. Gutter Alder BMI ved undervekt BMI ved normal vekt BMI ved overvekt BMI alvorlig overvekt (fedme) 4 Mindre enn 13,2 13,2-17,55 17,55-19,29 Mer enn 19,29 5 Mindre enn 13,1 13,1-17,42 17,42-19,30 Mer enn 19,30 6 Mindre enn 13,1 13,1-17,55 17,55-19,78 Mer enn 19,78 Jenter BMI ved BMI ved BMI ved BMI alvorlig Alder undervekt normal vekt overvekt overvekt (fedme) 4 Mindre enn 13,3 13,3-17,28 17,28-19,15 Mer enn 19,15 5 Mindre enn 13,0 13,0-17,15 17,15-19,17 Mer enn 19,17 6 Mindre enn 13,0 13,0-17,34 17,34-19,65 Mer enn 19,65

Grunnlag for sunn vekt: Spis variert Regelmessige måltider (3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider) Minst 1 time fysisk aktivitet per dag Svett og andpusten hver dag Begrenset tid ved data og TV Maks 2 timer per dag Vann som tørstedrikk Frukt og grønnsaker hver dag Begrenset inntak av søtsaker Godteri en gang per uke Sommertips: Velg saftis fremfor fløteis! Hvor farlig er overvekt? Overvekt i seg selv er ikke farlig, men risikoen for å utvikle sykdom er betydelig større ved overvekt. De viktigste sykdomsrisiko ved overvekt er hjerte-karsykdom, diabetes type 2 (sukkersyke) og muskelskjelettplager. Overvekt kan også bidra til psykiske plager. Det viser seg at antall barn med overvekt har fordoblet seg de siste 10 år. Overvekt forsvinner ikke nødvendigvis av seg selv, når barnet vokser. Det vil ofte kreve oppmerksomhet og forandring av levevaner for hele familien og det er viktig å fokusere på at man gjør endringer fordi det er sunt å spise riktig mat, ikke fordi barnet er overvektig. En 5-åring har mange år foran seg hvor han/hun vokser, og mulighetene for påvirkning er store. Målet er ikke at barnet går NED i vekt, men at vekten holder seg sånn noenlunde lik, mens barnet vokser i høyden. På denne måten vokser barnet seg inn i en normal vekt. Hvor mye mat trenger en 5-åring? En 5-åring trenger ca 1450 kilokalorier. Behovet varierer litt fra dag til dag og er avhengig av høydevekst, kroppsbygning og aktivitet.

Hvor mye mat tilsvarer 1450 kilokalorier? Frokost 1 porsjon (60 g) havregryn med ½ banan i skiver 1 ½ dl skummet melk med sjokolade- eller jordbærsmak Lunsj 1 grovbrødskive med lettmargarin og mager leverpostei og agurk 1 grovbrødskive med lettmargarin og makrell i tomat 2 knaskerøtter 2 dl skummet melk Ettermiddag 1 liten yoghurt 0,1 % ½ eple Vann Middag 1 porsjon pasta (150 g) 1 porsjon kjøttsaus av karbonadedeig m/tomatpuré/olje Broccoli Vann Kvelds 1 grovbrødskive med lettmargarin og lettere gulost og paprika 1 ½ dl appelsinjuice Hva med ekstra mat? 1 sjokolademuffin = 415 kcal. Dette er det samme som 3 havreknekkebrød m/et kokt egg, 2 skiver fiskepudding, 3 skiver rødbeter, 2 skiver skinke, agurk/ purre, 1 pære, 1 glass skummet melk. En ½ liter brus hver dag (dersom den ikke erstatter annen mat/drikke) har en kalorimengde som tilsvarer en vektøkning på 10 kg i løpet av et år! 1 pose peanøtter (175 g) i uken (dersom den ikke erstatter annen mat/drikke) har en kalorimengde som tilsvarer en vektøkning på 8 kg i løpet av et år!

5 om dagen Barn bør spise 5 porsjoner frukt/grønnsaker per dag, dette tilsvarer for 5-åringer ca 3-400 gram. Eksempler på én porsjon: 1 frukt (75 g) 1 glass juice 1 dl bær 1-2 poteter 75 g kokte/rå grønnsaker 50 g blandet salat Er frokost viktig? Frokost spises kort tid etter at barnet har stått opp. Frokosten setter forbrenningen i gang fra morgenen av og sørger for at barnet er mer opplagt til lek og læring. Unngå søte frokostblandinger. Hvor mo mye s jon trenger et barn? Barn trenger å være i bevegelse i minst 60 minutter per dag. Gå, sykle, gjøre ærend, leike ute. Legg til rette for mer intensiv aktivitet minst tre ganger per uke. Dette er et minimum i forhold til barns behov for bevegelse. Oppfordre gjerne til mer fysisk aktivitet. Vaner som legges tidlig i livet varer. Du som forelder er ditt barns beste forbilde, dette gjelder også med tanke på bevegelse!

Tekst: Marijke Engbers, Jorunn Killingstad, Hege Berg Jensen. Design: www.a-aa.no Mer informasjon? Åmot helsestasjon: Telefon 32 78 66 70 Geithus helsestasjon: Telefon 32 78 03 28 Vikersund helsestasjon: Telefon 32 78 95 80 Frisklivssentralen i Modum: Telefon 32 78 08 44 Modum kommune