101 BLADET for sivile og vervede medlemmer i Landsforening 101 Forsvaret Nr. 1 2006 Ny vår for forsvaret Et forsvar for folket av folket side 4 Det går mot vår side 3 Ny hovedavtale i staten er klar side 11
Redaktøren Kamerater stå sammen! Hei på dere godtfolk, og vel overstått påske. Etter en «hard» vinter sett med Østlandsøyne, er det godt å se at det våres. Nå er det jo engang slik at i vårt langstrakte land er det mye vær og mye forskjellig vår, men uansett så ser det ut som våren er i anmarsj. Som Østfolding vil jeg referere en gammel Skjeberg beboer som sendte et brev til gamle Trægde i meteorologisk institutt. : «Trægde gi oss sønnavind, nå orkær jeg ikke mer polvottær og isbørr nå vil jæ ha ut sjektæ.» Jeg må først rette en kraftig anbefaling til alle dere der ute. Send oss stoff og bilder som vi kan distribuere i bladet. Som dere ser videre i bladet er det noen som sender oss info om årsmøter som er avviklet eller andre samlinger og kurs som er avholdt forskjellige plasser i landet. Det hadde vært veldig hyggelig visst flere kunne sende noen ord og gjerne noen bilder fra ting dere opplever i hverdagen eller annet dere mener høver seg på trykk og som dere vil dele med andre. Mange har vært spente på hva den nye regjeringen ville bidra med sett i forhold til forsvarspolitikk og forsvaret som arbeidsplass. Det er i alle fall etter min mening særdeles gledelig å se at flere av de såkalte bortsetting prosjektene er lagt på is. Det er jo å håpe at fornuften vil seire og at forsvaret og vi som medarbeidere får lov til å vise at vi faktisk er i stand til å effektivisere oss internt. Jeg tror det er både vilje og evne til å tenke nytt i interne rekker, bare forholdene blir lagt til rette for dette. På denne måten tror jeg at forsvaret ville kunne beholde egene ansatte og allikevel kunne levere mer forsvar for de midlene som stilles til rådighet. Med stor respekt for ikke å tråkke noen på tærne tror jeg det har kommet mange gode, konstruktive forslag fra sivilt ansatte i forsvaret som ikke har blitt reflektert i systemet i mange år tidligere. Når man da samtidig er vitne til at mange slutter i forsvaret både «frivillig» og ufrivillig og det senere viser seg at arbeidskraften trengs for å holde hjulene i gang, er det vel flere med meg som blir en liten Øystein Sunde: Hva var det jeg sa. FS 2007 (forsvarsstudie 2007) er nær forestående og da er det er i alle fall en ting som fortsatt er sikkert, og det er at ting er usikkert. Planer for forsvaret fra 2008 - neste langtidsproposisjon, skal legges frem i løpet av 2007. Dette skal videre politisk behandles i 2008. Her vil det nok komme mange spenstige forslag som politikerne skal spytte mang et kamelhår og debattere bredt før endelig resultat foreligger. Så derfor, «kamerater ta hverandre i hendene og stå sammen. Fremtiden skal bygges i fellesskap»! Ha en strålende vår. Vidar 101 BLADET Adresse: 101-bladet, NTL Landsforening 101, Postboks 8788, Youngstorget, 0028 Oslo Redaktør: Vidar Hansen, Moaveien 28, 1719 Greåker, vidhanse@online.no, Mobil: 415 59 696 Redaksjonsutvalget: Vidar Hansen, Dag Algedal, Tom-Rune Klemetsen og Roy Ulvmoen Redaksjonen avsluttet: 2. april 2006 Produksjon: Stiftelsen Aktuell Opplag: 7000 eks Adresseendring for medlemmer av 101-bladet: NTL, Møllergt 10, 0179 Oslo Frist for stoff til neste nummer: 29. mai 2006. Sendes til Landsforeningen. Forsidebildet: FMS 2 101-BLADET NR. 1 2006
Lederen Det går mot vår Det går mot vår smått om senn. I skrivende stund er det flott solskinn ute, det drypper muntert fra takene. Selv om kuldegradene fortsatt råder natterstid, synger småfuglene muntert når jeg går til bussen om morgenen. Det gjør godt for en frossen kropp. Noe annet som gjør godt, er vissheten om at det også har begynt å løsne hos arbeidsgiver. Signalene fra Soria Moria har spredt seg i systemet konkurranseutsetting og privatisering er ikke lenger den eneste gyldige sannhet. Til nå er to prosjekter stoppet det såkalte hjulprosjektet samt mellomnivåvedlikehold av F- 16. Bortsetting av basedriften vil ikke bli iverksatt som tidligere varslet. Takket være at vi nå har en regjering som lytter når vi snakker, og som innser det fornuftige å beholde tjenester internt. Dette betyr imidlertid ikke at alt skal fortsette som før. Der hvor bortsettingsprosjekter stoppes, blir det igangsatt effektiviseringsprosjekter. Men effektivisering er ikke nødvendigvis ensbetydende med nedbemanning, det kan også bety bedre utnyttelse av ressursene. Her er det viktig at tillitsvalgte og ansatte på alle nivå bidrar positivt til beste for alle! Gledelig er det også at kampen mot bortsetting har resultert i et godt og nært samarbeid mellom LO forbundene i Forsvaret. Nå gjelder det FLO/TV, som den forrige regjeringen ønsket å skille ut og omdanne til statlig A/S. Dette mener vi er en særdeles dårlig løsning, både for Forsvaret, samfunnet og de ansatte. Måtte fornuften til slutt råde også i denne saken! Tone 101-BLADET NR. 1 2006 3
Et forsvar for folket av «Forsvaret må tilpasse seg et moderne trusselbilde. Nye og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt Forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver. Forsvaret skal ivareta vår nasjonale sikkerhet og trygge vår suverenitet. Samtidig må Norge bidra til fred og sikkerhet internasjonalt, og Forsvaret må derfor ha tilgjengelig operativt personell til innsats i kriser, konflikt og krig, både ute og hjemme. Arbeiderpartiet vil fortsette å bygge Norges sikkerhet på internasjonalt samarbeid og allmenn verneplikt.» SITAT FRA AP S PROGRAM 2005-2009 SYNNØVE SØNDERGAARD, Tidligere nestleder i NTL 101 Ovenstående har vært bærebjelken i norsk forsvarspolitikk i alle etterkrigs årene. Tidligere var det slik at alle hadde et mannlig familiemedlem som hadde avtjent verneplikten. Heldigvis har vi i Norge mulighet for å rekruttere fra det brede lag av folket ved at vi har allmenn verneplikt. Dette medfører at forsvaret kan velge ut de som er best skikket til tjeneste, og det viser seg i den kvalitet vi leverer både i Norge og utenfor. Nå kalles bare ca 30 % av menn inn til tjeneste. Båndene mellom det folk som skal forsvares og de som skal gjøre jobben forsvinner. Hvem kan i dag si at de har et forhold til forsvaret? En vridning av det norske forsvar etter Berlin murens fall - har ført til at vi i stadig sterkere grad profesjonaliserer forsvaret. Utviklingen i andre lands væpnede styrker har styrket min tro på at vernepliktsforsvaret fortsatt må være basis i det norske forsvar - nesten uavhengig av hva kostnadene blir. Forsvarssjefen forsvarer den uthuling av verneplikten som bl. a utrednings/forberedelses arbeid som pågår i TRADOK med at antall vervede soldater er nødvendig både økonomisk og operasjonelt må jeg si at jeg reagerer med forundring. Dette budskapet har flere offiserer - også nåværende forsvarssjef - holdt høyt i hevd i mange år gjennom forskjellige stillinger. Er det slik at vi nå ser en utvikling i forsvaret som skyldes at det nåværende offiserssjiktet har fått sin toppskolering i USA? I Norge har vi heldigvis ikke hatt den utvikling man har i andre allierte land hvor forskjellene mellom øvre og lavere klasser i befolkningen er svært stor. Å verve seg i f. eks det amerikanske forsvar har for svært mange vært veien ut av å være arbeidende - fattig (med liten sjanse til det å nå økonomiske nivå som bl.a. kreves for å ta en utdannelse) - og inn i middelklassen. Når man ser på tapstallene i de siste store konflikter bekreftes bildet av klasseskillet. Hvem ser man så for seg skal rekrutteres inn i en stadig mer yrkesrettet hær? Og hva skal man tilby de som verver seg for at de skal gjøre det? En vernepliktig soldat har sine dagpenger, og kan aldri likestilles med de utgifter som knyttes til en yrkessoldat. Da skal det betales lønn, feriepenger og sosiale utgifter. Hvilket forsvar har Norge behov for? Den store mobiliserings hær eksisterer ikke lengre, og brigadestrukturen ser også ut til å være i fare. Hvis vi kun skal benytte vernepliktige soldater til grensevakt og kongevakt, mens øvrige oppgaver skal ivaretas av vervede - når den norske hær et historisk bunnivå i størrelse etter den 2.verdenskrig. Utfordringene i nord kommer neppe til å bli mindre krevende med årene. Vi har tilgang til to faktorer som verden i stadig større grad vil oppleve blir mangelvare - tilgang til mat og energi. Det er opplest og vedtatt at våre interesser best ivaretas ved at vårt forsvar profesjonaliseres og stilles til disposisjon i internasjonale operasjoner. Det er en viss sannhet i det, men det må være tillatt å stille spørsmål om ikke våre interesser vil være bedre tjent med at vi har en militær troverdig styrke som med kunnskap om og trent i de spesielle forhold som hersker i arktiske områder. Forsvaret har nettopp opprettet en slik «stående» styrke som nylig viste sin operasjonalitet. 1000 menn klar til innsats for nasjonal kriseberedskap og det i løpet av 6 måneders trening. Var dette yrkes soldater- nei- dette var norske vernepliktige ungdommer som på en ypperlig måte demonstrerte hva lokalkunnskap og lokal trening gjør mulig. Vi trenger mer av dette! Det er nesten ikke kvalitativ forskjell på de styrker som leveres fra Rena og de som får sin opplæring som vernepliktige. Det viser vår erfaring fra Kosovo og Afghanistan. Hvorfor endre noe som fungerer så godt? Med stram økonomi leverers det kvalitet i alle oppdrag i tråd med det samfunnsoppdrag som er gitt det norske forsvar. I en yrkeshær må det nødvendigvis bygges opp en kultur og en forståelse for at internasjonale operasjoner er noe annet enn å gå grensevakt i Norge. Men - derav følger også at det lett kan oppstå en 4 101-BLADET NR. 1 2006
folket macho kultur som vi ikke ønsker i våre væpnede styrker. Ved at man kan rekruttere fra en bred basis i folket, vil man lettere kunne forhindre at en slik ukultur fester seg i forsvaret. Etter stortingets vedtak forutsettes det at forsvaret innkaller alle kvinner i samme årskull som menn til sesjon. Dette gjør at man får mulighet til å rekruttere fra 100 % av befolkningen, og slik ytterligere styrke forsvaret. Kvinner i forsvaret skal ikke og vil ikke være «grønnplanter» til pynt og trivsel. De vil påvirke struktur, metoder, opplæring og holdninger i forsvaret. Slik vil forsvaret bli en avspeiling av det norske samfunnet. Min konklusjon blir at det forsvaret i Norge er best tjent med at vi opprettholder en allmenn verneplikt hvor alle norske ungdommer gis mulighet til å delta. På den måten opprettholdes den solide folkelige forankring som det norske forsvar trenger. Det betyr at det må være vilje til å betale kostnaden for et slikt vernepliktsbasert forsvar. Slik arbeidsgruppene i FS 2007 arbeider er det mye som tyder på at alle andre muligheter er sortert bort underveis og konklusjonene allerede er klare. Dersom denne bærebjelken i forsvarspolitikken skal endres må det skje gjennom politisk debatt og vedtak i Stortinget. En slik endring av norsk forsvarspolitikk er for viktig til å overlate til generalene, og det er på tide at stortinget og ministeren utvetydig slår fast at slik er det. «En krig kan man alltids vinne - men hvordan beseirer man fred?» Michael Holmboe Foto: Forsvaret 101-BLADET NR. 1 2006 5
NTLs deltagere på samlingen Felles samling for tillitsvalgte fra LO forbundene i Forsvaret Et av den forrige regjeringens prosjekter var å omdanne FLO/TV til AS. Fellesforbundet, NTL og NOF har under hele prosessen samarbeidet tett. Nå har også FLT kommet med, og tilsammen 17 tillitsvalgte fra de fire forbundene var samlet på Mastemyr 21.-22.mars. AV: TONE RØNOLDTANGEN Hensikten med samlingen var å koordinere synspunkter og utarbeide felles strategi for det videre arbeidet opp mot politisk ledelse. Gjennom det fagligpolitiske utvalget i Forsvaret har vi en unik påvirkningsmulighet, denne bruker vi for alt den er verdt! Forslaget om å skille ut FLO/TV og gjøre det om til statlig AS var opprinnelig varslet fremmet for Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2006. Den nye politiske ledelsen ønsket imidlertid en gjennomgang av arbeidet som var gjort før de tok endelig stilling til forslaget. FLO har derfor fått i oppdrag å kvalitetssikre rapporten som skal danne utgangspunkt for avgjørelsen. Dessverre fungerte samarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene og den forrige prosjektledelsen dårlig, og de tillitsvalgte følte seg mer som gisseler enn som samarbeidspartnere. Nå har det heldigvis skjedd et klimaskifte, og de tillitsvalgte uttaler nå at de har en god dialog med prosjektledelsen. 6 101-BLADET NR. 1 2006
Familiepolitikk i fokus for Forsvarets personell Til ansatte i Forsvaret er det nå utarbeidet et eget direktivet som skal gjøre det mer forutsigbarhet å kombinert jobb og familieliv. AV: TOM RUNE KLEMETSEN Formålet med direktivet er å sette en felles standard for praktisering av Forsvarets familiepolitikk. Den ansatte skal kunne kombinere en karriere i Forsvaret med et godt familieliv. Direktivet skal sikre familiene forutsigbarhet gjennom ulike tiltak. Det skal også sikre planmessig og effektiv ressursbruk gjennom styring og organisering, herunder etablering av funksjonen familiekoordinator og et fagmiljø ved hjelp av familieforum. Eksempler aktiviteter og handlinger kan være, nettverksbygging, informasjon ved internasjonale operasjoner, familiestøtte og hjemmestøtte. Direktivet ble gjort gjeldene fra 1 januar 2006. Noen av Forsvarets personell har en tjeneste hvor de kan komme til å tjenestegjøre hvor som helst, på relativt kort tid. Dette er faktorer som kan virke belastende for barn og partnere. Direktivet sier hvilket ansvar Forsvaret har som arbeidsgiver for å gjøre belastningen minst mulig. Ansvarlig for utarbeidelsen av familiedirektivet, kommandørkaptein Jan Smidt ber Forsvarets ansatte å lese direktivet med et åpent og positivt sinn. Deretter må de ulike enhetene i Forsvaret gå i gang med å lage egne planer som grunnlag for lokale prioriteringer. Det skal videre etableres en familiekoordinator i alle DIFer/BRA. Det er satt som mål at lokal familiekoordinator skal være kommet på plass i løpet av juni. Familiekoordinator har ansvaret for en lokal plan som ivaretar de familiepolitiske krav. Som en det av Forsvarets personell anbefaler NTL Forsvaret grenaderer, matroser og sivile å synliggjøre sine familierelevante behov og krav (ift direktivet) til den lokale koordinatoren. Det skal også etableres familieforum regionalt/lokalt, formålet er å gi gjensidig støtte/ tiltak i direktivet, også her er det viktig at våre medlemmer melder sin interesse. Men vitsene mine får du! Dårlig ånde En mann satt på biblioteket og leste om dødeligheten. Etter en stund lente han seg mot sidemannen og spurte: - Vet du at hver gang jeg puster ut dør et menneske? - Nei, har du prøvd med munnvann? Høstjakta Det var engang en elg som stod og vasket seg i en bekk. Da kom en annen bort og spurte hvorfor han gjorde det. - Jo, for i morgen begynner elgejakta og da er det best å være rein! Lite innhold - Jeg vedder hue mitt på at faren min er sterkere enn din. - Da vedder jeg lommeboka mi imot. - Men den er jo helt tom! - Ja, men da blir jo innsatsen den samme. Amming På en benk i parken sitter to damer og ammer hvert sitt guttebarn. Den ene damen har kjempestore pupper, og den andre har kjempesmå. Etter en stund lener det ene barnet som suger de små puppene seg over til det andre barnet og sier - Hei, du!!! Du skal suge, ikke blåse!!! Avdelingsbefal AV: TONE RØNOLDTANGEN I forbindelse med ny lov om personell i Forsvaret, ble det opprettet en ny kategori befal: avdelingsbefal. Avdelingsbefalet er ikke yrkestilsatt, men må fratre ved fylte 35 år. De er likevel å betrakte som fast ansatte, med stort sett de samme rettigheter som yrkesbefal. Bakgrunnen for å opprette denne typen stillinger var to-delt: Den var ment å heve kompetansen på lavere nivå i Forsvarets organisasjon, noe som skulle bidra til å styrke operativ evne og personellets sikkerhet under trening, øvelser og operasjoner. For det andre var den ment å bidra til en personellstruktur i alders- og gradsmessig balanse. Avdelingsbefal er ut fra dette særlig relevant for lavere operative lederstillinger, og fag-/spesialiststillinger. Nå viser det seg at Forsvaret i tillegg ønsker å bruke avdelingsbefal i støttefunksjoner (saksbehandlerstillinger) og operative stillinger som i dag besettes av sivile, og hvor det ikke er krav om militær kompetanse. Dette mener vi at ikke er i henhold til Stortingets intensjon, og oppfordrer alle våre tillitsvalgte til å ta uenighet i drøftinger hvor det foreligger forslag om omgjøring av sivile stillinger til avdelingsbefal. 101-BLADET NR. 1 2006 7
Bak f.v.: nr 4 Geir Bye, nr 5 Rolf Hanssen, nr 8 Alf Erichsen, nr 9 Bjørn Markussen, nr 10 Ove Gamst, nr 12 Kirste Mikkelsen og nr 14 Willy Sand. Midten f.v.: Nr 3 Hans Trygve Busk, nr 4 Inger Marie Næss, nr 5 Kjell Johansen, nr 6 Per Åge Hanssen og nr 7 Ann Berit Sagedal. Sittende foran helt til høyre er Alf Kaspersen. Liggende foran er adm.dir. Frode Sjursen. Forsvarsbygg tillitsvalgte på konferanse på Gardermoen I februar avholdt landsforeningen konferanse for tillitsvalgte i forsvarsbygg på Clarion Hotell på Gardermoen. Konferansen samlet tillitsvalgte fra hele landet. Programmet var omfattende, og innlederne mange. NTLere på samlingen. Foran Kirsten Mikkelsen. Bak fra venstre Rolf Hansen, Geir Bye og Kjell Johansen Direktør Pål Benjaminsen informerer om Forsvarsbygg Utleie. 8 101-BLADET NR. 1 2006
Forsvarsbyggansatte avdeling 101-39 i fullt driv Avdelingens nye styre, fra venstre Lars Haugdal, Ole Bjørnsvik, Monica Skomsøy, Alf Kaspersen, Willy Sand, Tore Lyshaug, Tor Mandal, Per Larsen, Per A Pettersen. AV ALF KASPERSEN Fredag 17 mars 2006 møtte hele 28 medlemmer av NTL 101-39 Forsvarsbygg Midt-Norge opp på Værnes for å delta på avdelingens første fullverdige årsmøte. Å samle forsvarsbyggtilsatte i en egen avdeling i trøndelagsregionen, var i starten et omstridt prosjekt, men viste seg å være en lykkelig omstilling. Når leder Willy Sand slo klubba i bordet for årsmøtestart, var det en fornøyd leder som kunne registrere et uvanlig godt oppmøte og et skikkelig godt engasjement i møtelyden. Klubba var for øvrig en arv etter ærverdige NTL avd 101-6 Forsvaret Sør Trøndelag, en avdeling sammen med både Værnes- og Inntrønderlagsavdelingen hadde blitt lagt ned Leder Willy Sand oppsummerte året med at tross for de store fysiske avstander mellom avdelingens medlemmer makter vi å opprette samhold. Avdelingens samhold er god, og at samarbeidsforholdene opp i mot ledelse stort sett går greit. Men noen enkeltsaker har i perioden vært vanskelige, da spesielt i forhold til interne arbeidsmiljøforhold i MO-et. Dette utløste debatt på årsmøtet. Flere av våre medlemmer hadde sluttet, da enten som pensjonister eller ved å nytte tilgjengelige avgangspakker. Jeg vil sitere fra sluttkommentaren i årsmeldingen: Året har vært preget av mye reisevirksomhet for leder. MO-et strekker seg jo fra Åndalsnes til Steinkjer. Leder Willy Sand slår klubba i bordet, for å åpne NTL 101-39`s første ordinære årsmøte. Her sammen med sekretær Monica Skomsøy Fortsetter trenden, så blir det ikke mindre travelt. Et irritasjonsmoment er også at ledelsen i den siste tiden har i mer eller mindre grad valgt å se bort fra at det er noe som heter frister i mange sammenhenger. Der har vi en utfordring. Den største oppgaven nå er å heve blikket, brette opp armene og se framover. Hverdagen blir ikke lettere hvis vi forsøker å trenere pålegg, selv om de kan se veldig ufornuftig ut i første omgang. Bruk organisasjonsapparatet. Regnskapet i avdelingen viste en sunn økonomi, ført og formidlet på en flott måte av en eminent kasserer Tor Mandal. Valgkomiteen hadde også en enkel jobb, de fleste ønsket gjenvalg og lett å få kandidater til ledige verv. Etter årsmøtet ble det en bedre middag, og en sosial aften med godt oppmøte. Attpåtil på en fredagskveld!. Alt var som i de gode gamle dager! Årsmøte i 101-88 NTL 101-88 avdeling Rygge flystasjon avholdt årsmøte onsdag den 22. mars i messa på flystasjonen. Årsmøtet fulgte som vanlig gjeldene statutter og når den gjenvalgte leder klubbet det formelle årsmøtet var følgende representanter valgt i det «nye» styret.: Leder: Vidar Hansen Nestleder/sekretær: Vigdis B Søreng Kasserer: Hanne Ravnevand Studieleder: Tommy Johansen Jubilanter i form av 25 og 40 års medlemskap i NTL/LO blir hos oss markert på årsmøtene. Denne gangen var det to medlemmer som hadde mulighet for å komme på årsmøtet å motta oppmerksomhet for 25 år s medlemskap. Det var Torill Pedersen og Svein Sørby. Det ble etter årsmøtet åpnet for generell diskusjon, informasjon fra/til de fremmøtte, og her var lønnsoppgjøret og omstilling hovedtemaet. Alle gikk deretter og «mesket» seg med en lunsj, før det dagelige arbeidet igjen var hovedfokus. Vidar Hansen Nyvalgt/gjenvalgt leder Vidar Hansen og 25 års jubilanter Torill Pedersen og Svein Sørby. Noen av deltagerne som venter på at møtet skal starte. 101-BLADET NR. 1 2006 9
Norsk Tjenestamannsblad nr 7. 1963 Historisk tilbakeblikk 10 101-BLADET NR. 4 2005
Trening i arbeidstiden Alle soldater, befal og sivile i Forsvaret har rett til to timer trening ukentlig i arbeidstiden. Ordningen trådte i kraft i februar 2006-03-16 De to timene skal være effektiv trening. Den fysiske aktiviteten skal fordeles på minst to treningsøkter DIF- sjefene har ansvaret for å legge til rette for trening. DIF- sjefene bestemmer detaljer som om treningen skal foregå i arbeidstiden, eller på vei til eller fra jobb. DIF- sjefene avgjør også om reise til treningssted og tid i garderoben kan tas av arbeidstiden. Ditt lokale idrettskontor skal ha oversikt over tilbud på hver enkelt arbeidsplass. Enkelte avdelinger har avtale med sivile treningsstudio Kilde: Idrettsplanen «Hele Forsvaret i bevegelse» Nesten 5000 tok pakke I alt 4773 personer i Forsvaret har fått eller vil få innvilget avgangsstimulerende tiltakfar 1. januar 2000 og til 30. juni 2006. Personellet fordeler seg med ca. halvparten av hver blant militære og sivile, sivile så vidt i overvekt 2001 var det store avgangsåret. Da gikk 1648 av etter avtale. Deretter var det en liten topp i 2005 med 1010 personer. Blant offiserene har flest kapteiner sluttet, i alt 819. Deretter følger majorer og oberstløytnanter. Antall avgangsstimulerte tiltak var høyst i Luftforsvaret. Hæren og Sjøforsvaret kan skilte med 376 hver. Naturlig nok har flest menn avtalt avgang- 2187 militære og 1447 sivile. Blant kvinnene teller de uniformert 1046, mer enn 11 ganger flere enn sivile 91. Kilde: Personellavdelingen i Forsvarsstaben Ny hovedavtale i staten er klar LO Stat, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og hovedsammenslutningene i staten har fremforhandlet ny hovedavtale med virkning fra 1.februar. Den gjelder til og med 31. desember 2008, og videre for ett år om gangen hvis ikke en av partene sier den opp med tre måneders varsel. Det har ikke skjedd noen store endringer, men med noen få forsterkninger til fordel for de tillitsvalgtes medvirkning og innflytelse. Under gjennomgangen har partene også benyttet anledningen til å oppdatere avtalen språklig, gjøre den mer lesbar, og oppdatere alle henvisninger og referanser til det omkringliggende lovverket, slik at den skal være riktig og tidsaktuell. Det er ønskelig at den nye hovedavtalen skal bli et bedre redskap for de tillitsvalgte, både ved at de rettighetene de har blir tydeligere, og ved at hovedavtalen har blitt mer oppdatert, både språklig og innholdsmessig. For eksempel har en rekke setninger som tidligere inneholdt ordene «partene kan» eller «partene bør», blitt endret til «partene skal». Dermed er det mindre rom for tvil og tvist om hvordan partsforholdet skal være, og det blir vanskeligere for arbeidsgiver å vri seg unna drøftingseller forhandlingsplikten. Et annen eksempel, er at der det tidligere het at det skulle være «vesentlig omstilling» for å ha krav på drøfting, er dette nå endret til «omstilling». Dermed blir det mindre rom for tolkning, og mer åpenbart at alle omstillinger skal drøftes med tillitsvalgt. Et annet sentralt punkt i den nye avtalen, er at de tillitsvalgte har fått en sterkere sikring for å bli likebehandlet med andre ansatte når det gjelder blant annet karriereopprykk og lønn. Man skal ikke tape på å påta seg tillitsverv. Forsvaret har på sin side sagt opp tilpasningsavtalen for Forsvaret. Det betyr at det vil bli en revidering også av denne. I skriv av 30. september 2005 sa Forsvaret opp tilpasningsavtalen for reforhandling. I skrivet sier de at partene vil bli innkalt så snart Hovedavtaleforha ndlingene er sluttført, og bekjentgjort for FST. I neste nummer vil vi informere mer om status i revideringen av tilpasningsavtalen. 101-BLADET NR. 1 2006 11
Finnes det ikke lenger noen personellpolitikk i Forsvaret? Det kan godt være at det gjør det, men det føles ikke sånn til tider. Ved LSTN Mågerø sitter det 5 grenaderer som lever på lånt tid i Forsvaret. Alle ble tildelt kontrakter etter førstegangstjenesten, og har i løpet av de 4-5 siste årene opparbeidet seg en kompetanse som er kritisk for LOS systemet. De er motiverte og har stor innsikt i og forståelse for det systemet de jobber i. Likevel; grunnet manglende handlekraft i Forsvarets øverste ledelse, er alle på vei ut i det sivile liv og kompetansen med. Til daglig bidrar vi grenaderer til å produsere ett gjenkjent luftbilde, som igjen er med på å hevde Norges suverenitet i lufta over oss. Det har tatt grenaderene over fire år for å komme dit de er i dag og, de er under stadig opplæring på nye områder. Det vil si at det vil ta minst fire år å få nytt personell opp på samme nivå. Situasjonen er ikke holdbar for grenaderene, eller CRC Mågerø. Etter september i fjor har det kun blitt delt ut tremåneders-kontrakter, noe som gjør det vanskelig med selv et minimum av fremtidsplanlegging. Etablering med familie er overhodet ikke aktuelt og ingen bank gir lån til en som kun har fast arbeid tre måneder frem i tid. Usikkerheten tærer på både privatliv og arbeidsliv Ledelsen ved LSTN Mågerø kjemper med nebb og klør for å beholde grenaderene sine, men det viser seg å ikke være lett. I skrivende stund er det seks vakante sivile stillinger som de ikke får lov til å lyse ut på grunn av stans av tilsettingen i Forsvaret. Disse stillingene kunne gitt grenaderene en noenlunde trygg fremtid. En annen løsning er å sende de på befalskurs for igjen å tilsette de som avdelingsbefal. Likevel står ledelsen atter en gang maktesløse i kampen om å sikre CRCen fem dyktige medarbeidere mange år frem i tid. Nå må Forsvarets øverste ledelse ta ett oppgjør med seg selv, slutte å komme med lovord og begynne å handle. Føniks 2 er en stor grunn til at det ikke skjer stort på tilsetningsfronten, men hvordan skal Luftforsvarets avdelinger kunne leve i mellom tida? Føniks blir stadig utsatt og situasjonen blir ikke bedre med tiden som går. La tilsetningene skje og la avdelingene sikre sine egne ansatte, så får omstillingen komme når den kommer. Grenader Kenneth Pettersen, CRC Mågerø Ris eller ros? Ris eller ros eller bare skrivekløe? Send noen ord til ntl101@online.no, eller til vår postadresse. Kommer din artikkel på trykk i neste 101 blad, eller på vår hjemmeside, vi du få tilsendt en overraskelse fra oss. «Vi er de tusener, som bygger landet. Det ble oss kjært i dagens strid. Vi bar det fremad i savn og armod, nu bygger vi den nye tid» Tekst: Arne Paasche Aasen (1934) 12 101-BLADET NR. 1 2006
Forsvaret blir en IA-bedrift AV: TONE RØNOLDTANGEN Målet er at Forsvaret ikke bare skal være godt på papiret, men også at våre ansatte skal oppleve bedriften som god, sa sjef Forsvarsstab Arne Bård Dalhaug da han, Forsvarets Hovedvernombud Tor Melvold og Trygdedirektør Nanna Stender 7. mars 2006, skrev under på avtalen om et inkluderende arbeidsliv i Forsvaret. 1. desember Trygdeetaten stiller med ressurser og kompetanse for å støtte Forsvaret i prosessen. Det jobber omtrent 16 000 mennesker i Forsvaret. Når Forsvaret 1. desember blir en IA-bedrift (inkluderende arbeidslivs bedrift) er målet at hver enkelt av disse skal føle seg inkludert og godt ivaretatt. Inkluderende arbeidsliv skal ha fokus på tre målsettinger, 1.Reduksjon i sykefraværet, 2.Tilrettelegging for arbeidstakere med funksjonshemming og 3. økning av den reelle pensjonsalderen. Håpet er at de ansattes trivsel skal gi vinninger slik at folk står lenger i jobb og redusert sykefravær. Målet er også at i løpet av 2007 skal sykefraværet ned med fem prosent og innen utgangen av 2008 skal det ned ytterligere fem prosent. Viktig med lokal tilknytning Trygdedirektør Nanna Stender understreker viktigheten av at hver driftsenhet får en tilknytning til avtalen. De skal også signere en IA-avtale, samt utarbeide handlingsplaner. Dalhaug mener det er avgjørende at hver driftsenhet får et eierforhold til avtalen og at de ikke føler at avtalen kommer som et påbud fra øverste hold. Foto: Christer Lindseth/NOF «Poenget er ikke å bli en IA-virksomhet, men å bli en god IA-virksomhet» Arne Bård Dalhaug sjef Forsvarsstab Forsvaret blir en av landets største bedrifter som inngår avtale med Trygdeetaten. Alle driftsenhetene skal nå de samme målene. Tiden frem mot 1. desember skal brukes til å planlegge hvilke tiltak og rutiner som skal settes i gang for å nå målene. En mulig rutine er at sjefen personlig ringer til en ansatt som uteblir fra jobb for å høre hvordan det står til, og om det kan være noe med arbeidsmiljøet som gjør at personen ikke er på jobb. I en kommentar sier landsforeningens leder Tone Rønoldtangen at det er bra at Forsvaret tar arbeidsmiljø og sykefravær på alvor. Men det er et paradoks at samtidig som IA-avtalen inngås, blir vi informert om at Forsvaret ennå ikke har fått på plass et system som kan gi korrekte data over sykefraværet. De fleste DIF ene i Forsvaret er store og uoversiktlig,, og uten gode rutiner og systemer for rapportering vil det ikke være mulig å måle endringer i sykefraværet, og sette inn eventuelle korrigerende tiltak. At flere og flere bedrifter blir IAbedrifter er et resultat av politikernes satsing på dette området. Like før jul vedtok regjeringen en ny intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv med parter som LO og NHO. Avtalen skal gi en samfunnsmessig fortjeneste i form av at flere står lenger i jobb, færre uføretrygdede, mindre sykefravær og å sikre muligheter for de med redusert funksjonsevne og andre utsatte grupper. Særavtale om internasjonale operasjoner Særavtalen som regulerer godtgjøring for personell i internasjonale operasjoner inngås mellom FD og sentrale organisasjoner i Forsvaret. Det er enighet mellom partene at avtalen er moden for revisjon, og som forberedelser til forhandlinger ble det nedsatt en partsammensatt arbeidsgruppe. Gruppen, hvor vi var representert ved organisasjonssekretær Dag Agledal, har lagt fram flere forslag til endringer. Opprinnelig skulle forhandlingene startet i slutten av mars. På grunn av endringsforslagene ønsket FD mer tid, forhandlingene er derfor utsatt til 15 og 16 mai 2006.
Foto: www.sxc.hu Ny avtale for tjenestegjøring i utlandet Etter forhandlinger i Forsvarsdepartementet har partene kommet til enighet om en ny avtale for personell som tjenestegjør ved stasjoner og NATO-staber i utlandet. Forholdstallene er endret med virkning fra 1 juli 2006, og for store grupper vil endringen medføre nedgang i utenlandstillegget. Virkningen av dette vil imidlertid nøytraliseres av andre elementer i den nye avtalen. Spesielt gjelder dette erfarings og kompensasjonstillegget som har fått i seg et element av kompensasjon til medfølgende samlivspartner. Det er også lagt inn et nytt familiepolitisk element ved at man nå kan få kompensert for utgifter til barnehage/førskole utover maksimumsprisen i Norge. Det er mange positive elementer i avtalen som det er ønskelig å bygge videre på. Representantskapsmøtet Representantskapsmøtet som er landsforeningens høyeste organ vil avholdes på Sørmarka kurs og konferanse - senter i dagene 5. 7. september 2006. Forrige representantskapsmøte ble avholdt i 2002. På representantskapsmøtet vil forslag innsendt av lokalavdelingene bli behandlet. Samt at man velger nytt styre til Landsforeningen og organisasjonssekretærer. Frister for innsendelse av forslag innmelding av representanter er sendt ut til alle lokalavdelinger. Landsmøte Landsmøtet i vårt forbund NTL, vil bli avholdt i Kongressenteret i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo i dagene 30. oktober til 3. november. NTL 101s representanter til delegasjonen vil bli formelt valgt på vårt representantskapsmøte. «Krig løser ingen problemer. Det er like fryktelig å vinne en krig som å tape den.» Agatha Christie «Suksess er som en fjert. Det er bare ens egen som lukter godt.» Ukjent «Godhet er den eneste investering som aldri blir ulønnsom.» Henry David Thoreau 14 101-BLADET NR. 1 2006
Søknadsskjema til kurs fåes av lokale tillitsvalgte, eller kan hentes på www.ntl.no Husk alle kurs hjemler fri etter hovedavtalen, og de er gratis for deltagerne. NTL Landsforening 101 Forsvaret Sekretariat Leder Tone Rønoldtangen Mobil: 930 05 183 Org.sekr. Dag Agledal - fra 01.01.06 Mobil: 990 94 524 Tom-Rune Klemetsen Mobil: 489 53 783 Postadresse P.b. 8788 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf. mil.: 05 10 34 44 Tlf. siv.: 22 20 83 26 Fax mil.: 05 10 38 44 Fax siv.: 23 09 38 44 E-post: ntl101@online.no Nestleder/OMTV FLO Per Håvard Osmark Bjerkvik Tekniske Verksted, 8530 Bjerkvik Tlf: 0570-5299 Faks: 0570-5298 Mobil: 48 01 52 99 E-post: posmark@mil.no Områdetillitsvalgte HORDALAND OG ROGALAND (1/1 stilling) Edvin Erntsen Postboks 82, Haakonsvern, 5886 Bergen. Tlf: 540 3770 Fax: 540 3485 Mobil: 926 81 885 E-post: eerntsen@mil.no ØSTRE ØSTLAND (1/1 stilling) Alf Grødem KAMPUKS, 2405 Elverum Tlf: 0500-8548 Fax: 0500-8626 Mobil: 90 74 84 96 E-post: agrodem@mil.no NORDLAND UTEN BJERKVIK (1/2 stilling, 100% i partallsuker) Gunnar Karlsen Bodø Hovedflystasjon, 8047 Bodø Tlf: 0565-7475 Faks: 0565-7728 Mobil: 90 67 07 22 E-post: gukarlsen@mil.no TRØNDELAG & MØRE (1/2 stilling, 100% i partallsuker) Merete Fagerbekk Bygning 9, Persaunet Leir T-MIL, 7004 Trondheim Tlf: 0550-5234 Faks: 0550-5252 Mobil: 95 74 12 06 E-post: mfagerbekk@mil.no Konserntillitsvalgt FORSVARSBYGG (1/1 stilling) Ann Berit Sagedal Forsvarsbygg, 4738 Evjemoen Tlf: 0530-6381 Fax: 0530-6382 Mobil: 91 84 03 79 E-post: ann.berit.sagedal@ forsvarsbygg.no OMTV FORSVARSBYGG I SØR-NORGE (1/1 STILLING) Alf Kaspersen Forsvarsbygg, MO Værnes Tlf: 0550-6180 Fax: 0550-6042 Mobil: 93 46 64 52 E-post: alf.kaspersen@ forsvarsbygg.no OMTV FORSVARSBYGG I NORD-NORGE (1/1 STILLING) Bjørn Markussen Forsvarsbygg, MO Bardufoss, Postboks 90, 9327 Bardufoss Tlf: 0580-4431 Fax: 77 89 44 37 E-post: bjorn.markussen@ forsvarsbygg.no Besøk NTL 101s hjemmeside via www.ntl.no/101 101-BLADET NR. 1 2006 15
B-blad Returadresse: Pb. 8788, Youngstorget 0028 OSLO Dag Agledal tilbake som organisasjonssekretær Jeg er kommet tilbake som org. sekr ved NTL/Landsforening 101, Forsvarets kontor etter å ha blitt valgt på styremøtet i november 2005 for å tiltre vervet ut 2006. Jeg var også org.sekr i årene 2001 og 2002, men valgte å gå tilbake til jobben som Varslingsleder ved Luftforsvarets stasjon Mågerø fra januar 2003. I den perioden frem til 1. januar 06 har jeg jobbet i operasjonsrommet ved Mågerø i varslingsavdelingen (radarstasjon), og i 2005 som omstillingstillitsvalgt i 50% stilling til disposisjon for NTL 101 kontoret. Jeg bor i Sandefjord og dagpendler til Oslo daglig, og er avhengig av regulariteten til NSB, og den kan være utfordrende til tider når det er vinter i Norge. For de som ikke kjenner meg fra før så startet min karriere i Forsvaret i oktober 1982 med 15 mnd førstegangstjeneste ved LSTN Mågerø før jeg vervet meg som grenader ved samme plass i 6 år, og deretter ble sivilt tilsatt fra 1990. Organisasjonsmessig bakgrunn er flere år som hovedtillitsvalgt, nestleder og leder for NTL ved Mågerø. Områdetillitsvalgt for Vestfold og Buskerud i 50% stilling i år 2000 og som allerede nevnt org.skr og omstillingstillitsvalgt i løpet av årene 2001 til 2005. Jeg er også studieleder i NTL 101 styret, samt vararepresentant til landsstyret i forbundet. Jeg er 43 år gammel og gift med tre barn 10, 19 og 24 år gamle hvor kun minstemann bor hjemme. Det jeg har til overs av fritid brukes på familien, og på hytta jeg har ved Tinnsjøen i nærheten av Rjukan med aktivt friluftsliv, turer i fjell og fiske osv. Jeg skrev i min presentasjon i 101 bladet i 2001 om at vi da ventet på vedtak i stortinget om hvordan Forsvaret skulle omstilles i perioden framover, og om at det måtte gå an å håpe på at de skulle være i stand til å ta fornuftige beslutninger. Håpet også at det ville medføre at vi fremdeles kunne beholde et troverdig Forsvar som også kunne bestå av sivile arbeidstakere i framtida. Med fasit i handa nå som den største omstillingen i Forsvaret og staten nærmer seg slutten så ser vi at dem det gikk mest utover var nettopp de sivile arbeidstakerne. Nå går vi inn i en ny periode hvor hele Forsvaret skal vurderes på nytt i Forsvarsstudie 07, og hva den kan komme til å bringe av mulige kutt i struktur får vi stadig hentydninger om av diverse militære sjefer både internt og i massemedia. Følg med i debatten fremover og forsøk å påvirke på alle nivåer i Forsvaret og blant politikerne for igjen å prøve å få til ett troverdig Forsvar for Norges befolkning og arbeidstakerne. www.ntl.no/101 16 101-BLADET NR. 1 2006