Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram: Master i biomedisin Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 Antall nye studenter registrert som møtt perioden 2011-2016 Utviklingen i antall registrerte studenter i perioden 2003-2016 Antall oppnådde kvalifikasjoner (grader). Fordelt på pr for oppnådd grad i perioden 2006-2016 Andel av startende studenter som har oppnådd grad i perioden 2010-2014 Gjennomføringstiden for de som har oppnådd grad i perioden 2003-2016 Frafall fra programmet i perioden 2010-2015 Kommentar Søkertallene er nok riktige, men vi noterer at det er stor forskjell på antall registrerte søkere og på antall søknader som behandles på instituttnivå. Det ser ut til at mange søknader ikke oppfyller de formelle og generelle opptakskravene, og kun 40-50% av søknadene blir faglig vurdert på instituttet. For perioden 2013-2016 ble mellom 18-27% av søkerne vurdert til å være kvalifisert for opptak til studieprogrammet. På master i biomedisin har vi åpnet opp for at deltidsstudenter skal kunne ta programmet. Dette er spesielt aktuelt for bioingeniører som er i full jobb på UNN og som da ønsker å ta mastergradprogrammet på deltid. Disse studentene vil i rapporter se ut som forsinkede studenter. Tallene som presenteres i tabellen som er merket med «Frafall fra programmet i perioden 2010-2015» fra det tilsendte datamaterialet, er uklare for oss. 1
Vi har derfor sett nærmere på alle studentene som er registrert på master i biomedisin i FS, og vi finner 72 registrerte studenter siden programmet startet i 2010, til og med høsten 2016. 14 registrerte studenter møtte aldri til studiestart. Av de 58 studentene som har begynt på studiet: har 9 studenter sluttet (15%) har 30 studenter fullført (52%) er 19 studenter fortsatt aktive på studieprogrammet (33%) Frafall fra programmet i perioden 2010-2014 fordeler seg på følgende måte: Frafall fra programmet per semester 2010 Høst Studenter som startet i 2011 2012 2013 høst høst høst 2014 høst Antall startet 10 9 8 6 4 1. sem 0 0 0 0 0 2. sem 1 0 0 0 0 3. sem 0 0 1 2 0 4. sem 0 0 0 0 0 5. sem 0 2 0 0 0 De fleste som begynner, fullfører graden, og det er gjerne spesielle omstendigheter som gjør at studentene slutter på programmet. Forsinkelser kommer som regel på grunn av permisjoner og langvarig sykdom heller enn at studentene stryker på emner. Kort oppsummering av funn fra evalueringer Studieprogrammets strategiske betydning for UiT Vi ser ellers at det har vært praktisert forskjellig registrering av studenter som ikke møter til semesterstart - noen blir registrert som trukket og andre som sluttet. Mastergradsprogrammet i biomedisin evalueres hvert år ved at 2-årsstudentene inviteres til et evalueringsmøte. Tilbakemeldingene er at studentene generelt er fornøyde med studiekvaliteten på programmet og har oppnådd det de forventet da de startet på programmet. Studentene er spesielt fornøyde med emnet MBI-3010 Advanced methods in biomedicine (30 stp), som de mener gjør dem godt forberedt til senere arbeid med mastergradsoppgaven. Mastegradsprogrammet i biomedisin er tilpasset forskningen som utføres ved Institutt for medisinsk biologi. Instituttet driver biomedisinsk grunnforskning og translasjonsforskning. 2
Forskningsmiljø Programmet er det eneste ved UiT som utdanner studenter i bruk av eksperimentelle metoder og teori som er viktig i studier av sykdomsmekanismer hos mennesker, og blant annet danner basis for utvikling av nye terapeutiske prinsipper. Mastergradsprogrammet i biomedisin er en viktig pilar i universitets strategiske satsningsområde når det gjelder helse, velferd og livskvalitet. Studieprogrammet er den viktigste arenaen for rekruttering av kandidater med biomedisinsk kompetanse til stipendiat-/rekrutteringsstillinger ved Helsefak. De samme kandidatene er også svært ettertraktet til stillinger i bioteknologiske/biologiske kunnskapsbedrifter både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, samt til ansettelse innen støtteapparat/infrastruktur for å fremme biomedisinsk forskning ved UiT. IMB har over 150 ansatte i ulike stillingskategorier, både i faste og midlertidige stillinger. Instituttet har 12 forskningsgrupper som publiserer forskning av høy kvalitet i samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale partnere. Vi innfrir kompetansekravene NOKUT setter til fagmiljøer ved universiteter. Mastergradsprogrammet er bygget opp rundt IMBs forskningsaktiviteter og tilbyr en avansert forskningsbasert utdanning. Majoriteten av forskningsgruppene ved instituttet tar del i undervisningen i en eller flere av emnene på mastergradsprogrammet. Det er stor interesse blant forskningsgruppene om å tilby ettertraktede prosjekter til mastergradsstudentene. Faglig overlapp Fagmiljø Fagmiljøene ved IMB driver forskning og tilbyr undervisning i en rekke biomedisinske fag (fysiologi, cellebiologi, genetikk, histologi, molekylærbiologi, anatomi, immunologi, mikrobiologi, farmakologi og toksikologi etc.) i flere studieprogrammer innen biologi, medisin, odontologi og helsefag både på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Fagmiljøet ved IMB vil derfor fortsatt være her uansett om vi har et mastergradsprogram i biomedisin eller ikke. BFE-fakultetet og Helsefak / IMB diskuterte innholdet i bachelor- og mastergradsprogrammene i biologi i et møte 29. mai 2015 (ephorte 2015/2084). Det ble da konkludert med at det ikke er faglig overlapp, og denne vurderingen er fortsatt like aktuell. Vurdering fra møtet i 2015 Mastergradsprogrammet i biomedisin, master i bioteknologi (BFE), og studieretningen Molecular environmental biology på master i biologi (BFE) er beslektede programmer. Tanken om å lage et felles mastergradsprogram ble diskutert, men faglig sett er programmene såpass forskjellige at det i 3
så fall må opprettes flere studieretninger i et slikt felles program. Med en slik løsning ville vi også være tilbake der vi var før gjennomgangen av biologi i 2008. Dette er ikke ønskelig da det var en stor utfordring å rekruttere til et fellesprogram med så ulike fagområder/studieretninger. Det var enighet om at vi ønsker å ha ulike studieprogram som i dag, fremfor å ha et felles studieprogram med ulike studieretninger. Særskilt nasjonalt eller regionalt ansvar Relevante pågående eller planlagte prosjekter som kan ha betydning for vurderingen av det enkelte studietilbud Andre vurderinger De enkelte emnene på de ulike masterprogrammene ble også gjennomgått på møtet. Vi fant ingen emner som faglig overlapper med hverandre, og som av den grunn burde legges ned. Vi samarbeider allerede ved at noen emner er mulig å ta som valgemner for alle studenter. På noen emner samarbeider vi også på tvers om den undervisningen som gis. De typiske folkesykdommene som kreft, diabetes, overvekt og hjerte-kar sykdommer kommer til å øke drastisk de nærmeste årene. I tillegg trues folkehelsen av økende forekomst av antibiotikaresistente bakterier. Det eksisterer allerede nasjonale strategier som innebærer store satsninger på forskning omkring forebygging og behandling av disse. Men for å kunne møte disse satsningene ressursmessig, og med den kompetansen som kreves, er det svært viktig at man opprettholder gode studietilbud innenfor biomedisin, helse og bioteknologi. I tillegg har Helsefak ansvaret for utdanning innen flere helseprofesjoner, og IMB som institutt er leverandør av undervisning i basal biomedisin til et flertall av disse. Master i biomedisin er derfor viktig for rekruttering til de fagmiljøer som skal produsere forskningsbasert undervisning innen biomedisinske basalfag ved HelseFak. Per i dag er biologiutdanningene spredt på alle Norges universiteter, og på noen høgskoler. UiT- Norges arktiske universitet er i landsdelen alene om å tilby et mastergradsprogram i biomedisin. Kapasitet i forhold til antall studenter på programmet Den totale veiledningsinnsatsen per masterstudent hos oss er høyere enn hva som er fastsatt av universitetsstyret. Dette fordi studentene skal gjøre en praktisk laboratorieoppgave, noe som krever en grundig og kvalitetssikret opplæring og veiledning i det praktiske laboratoriearbeidet. 4
Dette gjøres daglig og involverer ofte flere personer, både hovedveileder, biveiledere og annet tekniske personale i gruppen eller på de teknologiske plattformene. Totalt sett gjør dette at det faktiske antall timer til veiledning per masterstudent blir ganske stort og begrenser antall studenter som kan tilbys studieplass. Vi har 12 forskningsgrupper, som i tillegg til masterstudenter også tar imot andre studentgrupper (master i farmasi, forskerlinjestudenter, medisin- og bachelorstudenter). Vi regner vår egenkapasitet til maks 15 studenter per kull. I tillegg er det 2-4 relevante grupper på IKM og UNN som også kan ta inn masterstudenter fra vårt program. Disse studentene skal likevel ha intern veileder på instituttet for sikre at omfanget og nivået på oppgaven blir tilsvarende det som er standard for de øvrige oppgavene på programmet. Etterspørselen etter våre masterstudenter er stor da det er svært få søkere med norsk mastergrad til ph.d-stillinger. Det er et sterkt ønske fra eget institutt at antallet ph.d-studenter med norsk mastergrad økes, både fordi studentene kan bidra i undervisning av bachelorstudenter og fordi en rimelig student-pool vil gi grunnlag for oppfølging og utvikling av potensielle talenter med tanke på en akademisk karriere. For UiT og samfunnet for øvrig er det viktig at vi sikrer god og stabil arbeidskraft til de utdanningene der biomedisin er en del av basiskunnskapene. I tillegg er våre masterstudenter aktuell og svært relevant arbeidskraft til bioteknologiske/biologiske kunnskapsbedrifter både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I forhold til rekrutteringen, våre egen kapasitet og etterspørsel vil et realistisk rekrutteringsmål være å få mellom 10-15 studenter per kull. Kostnader på laboratoriet Mastergradsoppgaven består som regel av eksperimentelt laboratoriearbeid og er forbundet med store utgifter i noen tilfeller så mye som 50-100.000 kr. Med mindre slike oppgaver kan gjennomføres som ledd i et eksternt støttet prosjekt, vil forskningsgruppene vanskelig kunne ta imot mastergradsstudenter. For å sikre rekruttering av masterstudenter til våte laboratoriefag, bør det derfor øremerkes driftsmidler til mastergradsstudentene på lik linje med forskerlinjestudenter. 5