3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM
|
|
|
- Sigrun Haraldsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for privat og offentlig sektor som kan være faglige brobyggere innenfor tverrfaglige utfordringer. Det er naturlig at mastergradsoppgavene har en klar forvaltningsrelevans og de vil ofte være knyttet opp mot aktuelle forvaltningsprosjekter i konfliktområder. Oppgavene kan for eksempel fokusere på problemer knyttet til forvaltning av marine og terrestriske biologiske ressurser, anvendt økologi og bevaring av det biologiske mangfoldet (både flora og fauna), bl.a. størrelsen av minste levedyktige bestander, naturinngrep som følge av menneskelig aktivitet (for eksempel, vassdragsreguleringer), effekter av habitatfragmentering, bevaring og forvaltningsproblematikk av plante og dyrearter i tropiske økosystemer, forvaltning av store rovdyr og bærekraftige høstingsstrategier av fornybare ressurser. Oppgavene utføres på grunnlag av feltarbeid, litteratursøk eller med allerede innsamlet datamateriale (for eksempel, for analyser med GIS-verktøy). Studentene må ha tatt ne i naturressursforvaltningspakken på 30 SP (Se kap. 4.9) STUDIEGRUNNLAG OG VEIER VIDERE De generelle kravene for opptak til masterstudiet er beskrevet i kapittel og forutsettes kjent. Opptaksgrunnlaget er cand.mag.- eller bachelorgrad, med kjemi eller biologi som hovedprofil, og med følgende kombinasjoner: Studieprogram i kjemi, kombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi. En nærmere beskrivelse av hvilke r som er obligatoriske i denne kombinasjonen er beskrevet i kapittel 2.6 om bachelorstudiet i kjemi. Studieprogram i biologi, kombinasjon Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. En nærmere beskrivelse av hvilke r som er obligatoriske i denne kombinasjonen er beskrevet i kapittel 2.2 om bachelorstudiet i biologi. Studieprogram i fysikk. Sammensetning utover de obligatoriske ne avtales med instituttet. Studieprogram i geologi, se kapittel 2.4.3, tabell 2.3 og kapittel Det vil være mulig å reise til en utenlandsk institusjon i løpet av masterstudiet for å få innblikk i utenlandske fagmiljøers arbeidsmetoder og -forhold. Når dette skal foregå, avhenger av studieretning og må avtales særskilt i hvert tilfelle. Studier ved UNIS kan være aktuelt i denne sammenhengen.
2 SIDE 186 NB! Innpassing av tidligere utdanning De generelle retningslinjene for innpassing av annen utdanning, inklusive utdanning fra sivilingeniørstudiet ved NTNU, er beskrevet i kapittel 1.9 og forutsettes kjent. Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (se kapittel 1.9). Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at bachelorgraden inneholder grunnr fra to fag, hver med til sammen 60 studiepoeng, og må i tillegg ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), se kap OPPBYGNINGEN AV STUDIET Masterstudiet i naturresursforvaltning består av: A: en skriftlig sammenfatning av en forskningsoppgave (mastergradsoppgave) tilsvarende en arbeidsmengde på ett år (60 SP), og B: avanserte r og/eller spesialpensa tilsvarende 60 studiepoeng. C: Kun for mastergradsstudenter ved Institutt for biologi: Et felles introduksjonskurs for alle mastergradsstudenter i Biologi, Kvantitativ biologi, Marine ressurser/akvakultur, Naturressursforvaltning, Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, Bioteknologi og Forurensningfag ved Institutt for biologi. Beskrivelsen av kurset finner du innledningsvis i kap og Det legges sterk vekt på at mastergradsoppgaven skal ha en tverrfaglig karakter. Emnevalg må sees i sammenheng med tema for mastergradsoppgaven og gjøres i samråd med veileder for oppgaven der ikke annet er oppgitt i studieplanen. Forslaget må godkjennes av ansvarlig institutt. I utgangspunktet skal alle r i mastergraden være på 3000 nivå, men det kan tas inntil 22,5 studiepoeng 2000-r hvis det finnes faglige grunner til det. Minst 30 studiepoeng skal være r på 3000-nivå. Det tverrfaglige t i 8. vårsemester er obligatorisk for alle studenter og kommer utenom disse bestemmelsene for antall og 3000-r. Vurdering Evalueringsformer for studieplanfestede r er beskrevet under hvert enkelt. Disse kan bestå av eksamen (muntlig eller skriftlig), hjemmeeksamen, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, og/eller prosjektarbeid. Avsluttende mastergradseksamen Vilkårene for oppmelding til avsluttende eksamen for masterstudiet er beskrevet i kapittel 1.8 og forutsettes kjent. For studenter som har ekstern utdanning forutsettes i tillegg innholdet i kapittel 1.9 kjent. For å få adgang til avsluttende eksamen må masteroppgaven være innlevert. Eksamen består av:
3 SIDE 187 a) en bedømmelse av masteroppgaven b) en muntlig prøve som omfatter eksaminasjon i de avanserte r/spesialpensa som ikke tidligere har blitt evaluert (minst 7,5 SP), samt en diskusjon av mastergradsoppgaven. Det gis karakter for hvert av ne/spesialpensa som inngår i eksaminasjonen. For mastergradsoppgaven gis det en karakter hvor det skal tas hensyn til diskusjonen under pkt. b) STUDIERETNINGER Masterstudiet i naturressursforvaltning realfag omfatter studieretningene: - Biologi (ved Institutt for biologi) - Naturmiljøkjemi (ved Institutt for kjemi) - Fysikk (ved Institutt for fysikk) - Geologi (ved Institutt for geologi og bergteknikk) Under er disse studieretningene beskrevet i tabeller, og under hver tabell er det oppgitt anbefalte valgbare r. Obligatoriske r er oppgitt i fet skrift, obligatorisk valgbare r i kursiv skrift, og valgbare r i normal skrift i tabellen under. Opptaksgrunnlag Naturmiljøkjemi: Bachelorgrad i kjemi, kombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi - naturressursforvaltning (se også kap ): **To av de markerte ne velges som grunnlag for masterstudier i naturres- 3 6 vår Valgbart Valgbart BI 2050** Biologiske ressurser FY 2990 ** Energi ressurser 5 høst KJ 2050 Videregående kurs i analytisk kjemi SFEL 2000 Samfunnsfaglig teori for naturressursforvalt. AAR 4220** Fysisk oversiktsplanl / TGB 4110** Georessurser 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi RFEL 2020 Tverrfaglig planprosjekt
4 SIDE 188 sursforvaltning Mastergradsprogram, studieretning naturmiljøkjemi Anbefalte r for studieretningen Naturmiljøkjemi KJ 3055 Analytisk atomspektrometri (7,5) V KJ 3056 Kjemiske og biologiske sensorer (7,5) H KJ 3071 Anvendt geokjemi (9 SP) H KJ 8070 Videregående akvatisk kjemi (15) H BI 2071 Forurensningsbiologi (15 SP) Vår (NB! Opptakskrav BI 1001, 1003 og 1004!) Særpensumr Emner som inngår i studieprogrammet i naturressursforvaltning på andre fagområder vår Særpensum Valgbart Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst Valgbart Valgbart 4 8 vår Tverrfaglig 7 høst KJ 8052 Elektroanalytisk kjemi Valgbart Valgbart Opptaksgrunnlag, studieretning biologi Opptaksgrunnlaget til Mastergradsprogram i Naturressursforvaltning studieretning biologi er (se tabell nedenfor):
5 SIDE Obligatoriske r i bachelorgrad i biologi kombinasjon Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. 3 6 vår RFEL 2020 Tverrfaglig prosjekt SFEL 2000 Samfunnsfaglig teori for naturressursforvalt. FY 2990 Energi ressurser ST 0201 Brukerkurs i statistikk B 5 høst BI 2040 Evolusjonsbiologi BI 2034 Samfunnsøkologi AAR 4220 Fysisk oversiktsplanl / TGB 4110 Georessurser ST 0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregn. 2 4 vår Emne 2 ZO 2041 Etologi BI 2033 Populasjonsøkologi MA 0002 Brukerkurs i matematikk B 2-årig mastergradsprogram i Naturressursforvaltning, studieretning biologi: Det skal være r på 3000-nivå av minimum 30 SP omfang i mastergraden, hvorav 7,5 SP tas til avsluttende mastergradseksamen (fortrinnsvis BI 3091 Spesialpensum til hovedfag, kan også erstattes av andre r). I mastergraden skal det være mulig å bruke inntil 22,5 SP til r på 2000-nivå. Sammensetningen av r i mastergraden utover de obligatoriske ne skal skje i samarbeide med veileder og skal godkjennes av instituttet. Mastergraden består av 60 SP (1 år) med r og 60 SP (1 år) med selvstendig arbeid. DFordelingen av tidsbruken under mastergradsstudiet - mellom arbeidet på mastergradsoppgaven og studiet av de nødvendige r - skal planlegges av student og veileder og nedfelles i utdanningsplanen.
6 SIDE 190 * Kan etter søknad erstattes av tilsvarende kurs fra andre studium/studieretninger vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst Valgbart Valgbart 4 8 vår Tverrfaglig 7 høst BI 3081 Forskingsseminarer BI 3080 Biodiversitet Valgbart Valgbart Obligatoriske r: BI 3080 Biodiversitet 7,5 STP- vår *BI 3081 Forskningsseminar 7,5 STP t går over 3 semester Tverrfaglig 7,5 STP - vår Felles introduksjonskurs
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.
3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM
SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi
2.4 FORURENSNINGSSTUDIER
2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni
3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR
3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet
3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer
3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI
SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap
3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi
2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI
SIDE 31 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval. Studiet tar for seg de systemene som organismene danner, og prosessene
3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 163 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
Biologi - bachelorstudium BBI år
Biologi - bachelorstudium BBI - 2016 1. år HØST 1. år Obligatoriske emner Du skal velge 30 studiepoeng (SP) hvert semester. De første tre semestrene er felles for alle på bachelorstudiet. Undervisnings-
2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 39 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 235 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI
3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)
SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer
2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 31 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste
3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI
SIDE 109 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt
Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013
Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 121 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Studenter som ønsker å ta en masteroppgave med fagdidaktisk vinkling kan gjøre det under alle studieretninger.
2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.
Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap
Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap
2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)
SIDE 93 2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne
Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012
Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor
Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi
2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET
SIDE 101 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 18. april 1977 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10 januar 1997. Marin biologi omfatter studiet av planter og dyr i
3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG
3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 205 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin
Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium
Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.
Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:
Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 129 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap
Kjemi - bachelorstudium BKJ år
Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2017 1. år HØST 1. år eller 6. semester, avhengig Matematikk 3 er valgbart. EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) KJ1000 O Generell kjemi (15)
2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)
SIDE 95 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern
Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet
Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram
Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig
NTNU S-sak 65/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/EMa Arkiv: 2006/10909/SM N O T A T
NTNU S-sak 65/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.09.2006 SA/EMa Arkiv: 2006/10909/SM Til: Styret Fra: Rektor N O T A T Om: ETABLERING AV INTERNASJONALT MASTERPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING
3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI
3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 3.9.1 INNLEDNING 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI SIDE 197 Det 2-årige masterprogrammet i kjemi er en videreføring av det
2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183
SIDE 183 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 7. mai 1996. Redaksjonelle
2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM
SIDE 143 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 12.desember 97. Bioteknologi
Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2011
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/211-12/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner
Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014
Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier
Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi
Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi 29.06.2015 Navn Bokmål: Miljøledelse og forurensningsbiologi
Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium
Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 217 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.
Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige
Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)
Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium
Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 21 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.
Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim
Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim 29.11.04 Til: Medlemmene i Undervisningsutvalget, NT-fakultetet REFERAT FRA MØTE I UNDERVISNINGSUTVALGET (NT-FAK) TORSDAG 25.
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2010/2011
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 21/211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/21-11/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg
2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
2.2 BACHELOR I BIOLOGI (BBI) SIDE 29 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante-
3.7 MASTERGRAD I GEOLOGI (MGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk
SIDE 209 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 3.7.1 INNLEDNING Geologi er læren om jorden, dens sammensetning, oppbygning og utvikling fra dannelsen for 4.6
Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Opptak 217 Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i
MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 47 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningen Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet
3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG
3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG SIDE 143 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt for kjemi 3.3.1
Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller
SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til
Utfyllende regler for realfagstudiene ved NTNU
Utfyllende regler for realfagstudiene ved NTNU Utfyllende regler til Forskrift om studier ved NTNU for realfagstudier av 15.08.2017 erstatter utfyllende regler gjeldende fra 01.08.15. Utfyllende regler
STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
Fra bachelor til master
Fra bachelor til master Alt du trenger å vite om overgangen fra bachelor til master Ingrid Solhøy MatNat Fakultet Hege Ommedal Kjemisk institutt, NanoVit Oktober 2018 Fra bachelor til master Studiemuligheter
Samfunnssikkerhet - masterstudium
Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM
Studiestyresak: 16/1 Saksnr.: 2015/9880 Møte: 17. mars 2016 SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST 2016. PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev 25. januar
MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)
MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter
MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI
SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
10. EKSAMENSDAGER 2001/02
10. EKSAMENSDAGER 2001/02 SIDE 311 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 H -01 V-02 AKVAKULTUR MNK AK 101 Vannkjemi/oseanografi (emnet er utgått) 17.12 05.06 MNK AK 104 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur
MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi
Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:
Mastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
