2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI"

Transkript

1 SIDE INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval. Studiet tar for seg de systemene som organismene danner, og prosessene og dynamikken som oppstår der organismene møtes. Mye av biologien grenser inn mot medisin, miljøvern og naturforvaltning. Derfor inkluderer mange biologistudenter emner fra andre fagområder i utdanningen sin. For eksempel blir matematiske modeller et stadig viktigere redskap innen en rekke biologiske disipliner, som for eksempel fysiologi, medisin, toksikologi, epidemiologi, genetikk, etologi, økologi, evolusjonsteori, naturressursforvaltning og bevaringsbiologi. Biologistudiet er grunnlaget for videre studier i celle-og molekylærbiologi, evolusjonsbiologi, systematikk/taksonomi, fysiologi, naturressursforvaltning, forurensningsfag, marinbiologi, marine ressurser/ akvakultur, kvantitativ biologi og biologi fagdidaktikk. De grønne plantene er grunnlaget for nesten alt liv på jorda. Kunnskapen om plantene spenner fra beskrivelsen av de enkelte planteartene (plantesystematikk), til plantenes betydning for samspillet og prosessene i naturen (økologi), og ikke minst prosessene i plantenes indre (plantefysiologi). Moderne genforskning har dessuten gitt oss helt nye perspektiver på viktigheten av å ta vare på det genetiske mangfoldet som plantene representerer. Dyr er sårbare. Trykket som markedsøkonomien og det økende antall mennesker øver på denne planetens økosystemer har ført til at plante- og dyreartene dør ut i et økende og bekymringsfullt tempo. Derfor går forskning innen biologi og arbeid med vern av naturressursene hånd i hånd. Sentralt i undervisning og forskning i biologi ved NTNU er atferd, fysiologi og økologi. Med denne bakgrunn studeres menneskers, dyrs og planters samspill og konflikter i naturen. Det legges stor vekt på feltbasert undervisning og forskning, samt en evolusjonær tilnærming til biologiske problemstillinger STUDIEGRUNNLAG Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende høyeste nivå i biologi (videregående kurs II) og nest høyeste nivå i kjemi og matematikk (videregående kurs I) fra allmennfaglig studieretning i den videregående skolen. Målgruppen er elever i videregående skole med interesse for biologi, bioteknologi, natur og/eller miljø, eller anvendelse av biologi i andre disipliner som teknologi og naturvitenskap. Studiet skal gi grunnleggende kunnskaper i biologi. Studentene skal få et godt grunnlag for å kunne utvikle og spesialisere seg videre mot ulike fagretninger. Studiet gir grunnlag for opptak til masterstudier i biologi, marine ressurser/akvakultur, naturressursforvaltning, forurensningsfag avhengig av emnekombinasjoner i bachelorgraden. Studier gir videre grunnleggende kunnskaper i biologi, innsikt i artsbestemming og laboratoriearbeid. Bachelorgraden kan i

2 SIDE 32 tillegg gi mulighet for arbeid i undervisning, næringsliv og forvaltning OPPBYGNINGEN AV STUDIET (Beskrivelsen av enkeltemnene nevnt nedenfor finnes i kapittel 4.2) De tre første semestrene er felles for alle. Første semester er i tillegg felles med bachelorgradsprogrammet i kjemi og femårig mastergradsprogram i bioteknologi. Fra 4. semester velger biologistudentene en av fire følgende emnekombinasjoner: a) Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi, b) Fysiologi, c) Celle-og molekylærbiologi, d) Marine ressurser/akvakultur. Ved å velge en av emnekombinasjonene vil kravet til fordypning på 80 SP være oppfylt. Første semester (høstsemester): KJ1000 Generell kjemi (15 SP) MA0001 Brukerkurs i matematikk A (7,5 SP) eller MA 1101 Grunnkurs i analyse I Innføringsemne 1 (7,5 SP) Andre semster (vårsemester): BI1001 Celle-og molekylærbiologi (15 SP) BI1002 Faunistikk og floristikk i norske økosystemer (15 SP) Tredje semester (høstsemester): BI1003 Evolusjonsbiologi, økologi etc. (15 SP) BI1004 Fysiologi (15 SP) Fjerde semester (vårsemester): Fra 4. semester velges en av fire følgende emnekombinasjoner: a) Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi, b) Fysiologi, c) Celle-og molekylærbiologi, d) Marine ressurser/akvakultur. Ved å velge en av emnekombinasjonene vil kravet til fordypning på 80 SP være oppfylt. Biologiemner på 2000-nivå (se kap og for planlegging av disse) eller emner fra andre fag eller en kombinasjon av emner fra andre fag og biologiemner (se kap for planlegging) kan tas i tillegg. Enkeltemners spesielle krav til forkunnskaper er nevnt i emnebeskrivelsene. Forkunnskaper for opptak til mastergradssstudiets studieretninger er omtalt under de ulike studieretninger, se kap. 3.2, 3.4, 3.5, 3.10, 3.11 og 3.13, samt i kap Opptak til emner som inneholder laboratorieøvinger, seminarer, feltkurs eller lignende, vil som regel være begrenset av økonomiske og logistiske grunner. Opptaket til andre emner kan også bli begrenset. Det skal være mulighet for et utenlandsopphold, i 4, 5. eller 6. semester. Studier ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) kan også være aktuelt. Tabellen under viser den generelle oppbygningen av bachelorstudiet i biologi. Obligatoriske emner er oppgitt i fet skrift, obligatorisk valgbare emner i kursiv skrift, og valgbare emner i normal skrift.

3 SIDE 33 Bachelorstudiet i biologi; oppbygging År Semester 3 6 vår Obligatorisk valgbart biologiemne**/ valgbar Valgbare emner Valgbare emner Valgbare emner 5 høst Obligatorisk valgbart biologiemne Obligatorisk valgbart biologiemne Valgbare emner Valgbare emner 2 4 vår Innføringsemne 2 Obligatorisk valgbart biologiemne Obligatorisk valgbart biologiemne* /valgbar Obligatorisk valgbart biologiemne * /valgbar 3 høst BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi 1 2 vår BI 1001 Celle-og molekylærbiologi BI 1004 Fysiologi BI 1002 Faunistikk og floristikk i norske økosystem 1 høst Innføringsemne 1 Matematikk 1 KJ 1000 Generell kjemi Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Følgende matematikkemner kan velges i 1. semester: - Matematikk 1 (1 høst): MA 0001 Brukerkurs i matematikk A eller MA 1101 Grunnkurs i analyse I Matematikkemnet i første semester betraktes som innføringsemne 3 (se kap ) for biologistudenter. Brukerkursene bygger på 2MX og analysekursene bygger på 3MX. Institutt for biologi anbefaler brukerkursene for biologistudenter da disse vil gi nødvendig matematikkbakgrunn for biologiemnene. Ønsker studentene imidlertid å studere mer matematikk utover 15 studiepoeng, anbefales analysekursene. Obligatorisk valgbart biologiemne = emnevalg som avgjør emnekombinasjonene. Obligatorisk valgbart biologiemne* = obligatorisk for 3 av emnekombinasjonene. Obligatorisk valgbart biologiemne** = obligatorisk for 1 av emnekombinasjonene. Obligatoriske emner utover felles del (emner med fet skrift i tabellene nedenfor) i emnekombinasjonene er:

4 SIDE 34 a) Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi BI 2033 Populasjonsøkologi (7,5) - vår ZO 2041 Etologi(7,5) - vår BI 2040 Evolusjonsbiologi (7,5) - høst BI 2034 Samfunnsøkologi (7,5) - høst Obligatorisk valgbart biologiemne* - obligatorisk for emnekombinasjonen b) Fysiologi ZO 2020 Zoofysiologi (15) - høst eller BO 2020 Plantefysiologi - høst samt minst et biologiemne til (7,5) - kan tas hvilket som helst semester c) Celle-og molekylærbiologi BI 2012 Cellebiologi (7,5) - vår *BI 2014 Molekylærbiologi (7,5) - høst *BI 2015 Molekylærbiologi, lab.kurs (7,5) - høst Obligatorisk valgbart biologiemne*- obligatorisk for emnekombinasjonen *UNDERVISES IKKE HØSTEN 2003, FØRSTE GANG HØSTEN 2004 d) Marine ressurser/akvakultur. BI 2060 Marin økologi (7,5) - vår KJ 1020 Organisk kjemi (15) - vår AK2004 Lovverk i offentlig forvaltning (7,5) -høst AK 2002 Vannkjemi /oseanografi (7,5) - vår ST0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning (7,5) - høst TBT 4100 Biokjemi GK (7,5) - høst samt minst et biologiemne til (7,5) - kan tas hvilket som helst semester Obligatorisk valgbart biologiemne* /**- obligatorisk for emnekombinasjonen De valgbare emnene er i utgangspunktet valgfrie, men for opptak til flere av mastergradene/- retningene vil det være ytterligere krav utover de emner som er obligatoriske i emnekombinasjonen. Utenlandsopphold / UNIS: Mest aktuelt i 5. og 6. semester Anbefalte biologiemner for undervisning i skolen Biologi i videregående skole: De fire grunnemnene i BI1001, BI1002, BI1003 og BI1004 er en del av opptaksgrunnlaget for PPU hvis biologi skal være et av skole-fagene. Se kapittel 2.12 for planlegging av forslag til anbefalte emnekombinasjoner for undervisning i et annet fag i tillegg til biologi, og samtidig tilfredsstille kravet til bachelorgraden i studieprogram for biologi. Naturfag, ungdomstrinnet og videregående skole: Kontakt studieveileder Vurdering Studentene vil bli evaluert ved hjelp av en eller flere av følgende evaluerings-

5 SIDE 35 former: Avsluttende eksamen (muntlig eller skriftlig), hjemmeeksamen, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, prosjektarbeid. Evalueringsformen er beskrevet under hvert enkelt emne (se kap. 4.2). Overgangsordning Varianter av emnegruppen oppnådd før vårsemesteret 2001 gjelder fortsatt. Studenter som er nødt til å kombinere emner fra gammel og ny emnegruppe for å oppnå godkjent emnegruppe må henvende seg til Fakultet for naturvitenskap og teknologi for å få godkjent kombinasjoner av gamle og nye emner. Godkjent emnegruppe i biologi (60 SP) oppnås på grunnlag av følgende emner: BI 1001 Celle- og Molekylærbiologi 15 SP BI 1002 Faunistikk og floristikk i norske økosystemer 15 SP BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi 15 SP BI 1004 Fysiologi 15 SP Biologiemner fra andre universiteter eller tilsvarende utdanning kan inngå som del av biologistudiet. Slike innpasninger blir vurdert individuelt etter søknad til Fakultet for naturvitenskap og teknologi (se kapittel 1.9). Studiepoengsreduksjoner Mellom emner som overlapper i faglig innhold gis det studiepoengsreduksjon. Det betyr at en ikke får full studiepoenguttelling hvis en tar eksamen i to (eller flere) emner som overlapper faglig. Normalt vil studiepoengsreduksjon være oppgitt i emnebeskrivelsene. Emner som inngår som obligatorisk i ett og samme program vil ikke gi reduksjon i antall studiepoeng. Ta kontakt med studieveileder hvis du er det minste i tvil. Se også kap EMNEKOMBINASJONER Under følger tabeller som viser emnesammensetningen for de fire emnekombinasjonene a) Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi, b) Fysiologi, c) Celle-og molekylærbiologi, d) Marine ressurser/akvakultur. Bare de tre siste semesterene i bachelorstudiet er oppgitt da de tre første semestrene er like for alle studenter (se over, kapittel 2.2.3).

6 SIDE 36 Emnekombinasjon Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi År Semester 3 6 vår 5 høst BI 2040 Evolusjonsbiologi BI 2034 Samfunnsøkologi 2 4 vår Innføringsemne 2 ZO 2041 Etologi BI 2033 Populasjons økologi Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Obligatoriske emner i emnekombinasjonen *BI 2033 Populasjonsøkologi (7,5) - vår *ZO 2041 Etologi(7,5) - vår BI 2040 Evolusjonsbiologi (7,5) - høst BI 2034 Samfunnsøkologi (7,5) - høst * Kan tas i både 4. og 6 semester. De valgbare emnene er i utgangspunktet valgfrie, men for opptak til flere av mastergradene/- retningene vil det være ytterligere krav utover de emner som er obligatoriske i emnekombinasjonen. Se også kapitlene under masterstudiene i Biologi, Naturressursforvaltning, Kvantitativ biologi. Obligatoriske emner for opptak til Master i Biologi studieretning økologi *BI 2035 Ferskvannsøkologi, 7,5 SP - høst eller BO 2030 Planteøkologi 7,5 SP - høst (obligatoriske emner for henholdsvis ferskvanns- / planteøkologiske oppgaver) Obligatoriske emner for opptak til Master i Biologi studieretning etologi ZO 2042 Signaler og reproduksjons-atferd7,5 SP - høst

7 SIDE 37 Obligatoriske emner for opptak til Master i Biologi studieretning Evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi BI 2011 Genetikk 7,5 SP - vår BI 2000 Systematikk/taksonomi 7,5 SP - høst Obligatoriske emner for opptak til Master i Biologi studieretning Marinbiologi KJ 1020 Organisk kjemi 15 SP vår BI2060 Marin biologi, 7,5 SP - vår Obligatoriske emner for opptak til Master i Naturressursforvaltning SIA 4020 Fysisk oversiktsplanl e TBG 4105 Georessurser-7,5 SP -høst RFEL 2020 Tverrfaglig prosjekt 7,5 SP -vår SFEL 2000 Samfunnsfaglig teori for naturressursforvalt. 7,5 SP -vår FY 2290 Energi ressurser 7,5 SP -vår Obligatoriske emner for opptak til Master i Kvantitativ biologi MA 1202 Lineær algebra med anvendelser 7,5 SP vår ST 1301 Bioberegninger 7,5 SP MA 1201 Lineær algebra og geometri 7,5 SP Valgfri matematikk 7,5 SP vår

8 SIDE 38 Emnekombinasjon Fysiologi År Semester 3 6 vår 5 høst ZO 2020 Zoofysiologi / BO 2020 Plantefysiologi 2 4 vår Innføringsemne 2 Emne i biologi Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Obligatoriske emner i emnekombinasjonen ZO 2020 Zoofysiologi (15 SP) - høst eller BO 2020 Plantefysiologi - høst samt minst et biologiemne til (7,5 SP) - kan tas hvilket som helst semester. De valgbare emnene er i utgangspunktet valgfrie, men for opptak til flere av mastergradene/- retningene vil det være ytterligere krav utover de emner som er obligatoriske i emnekombinasjonen. Se også kapitlene under masterstudiene i Biologi, Forurensningsfag, Kvantitativ biologi. Obligatoriske emner for opptak til Master i Biologi studieretning fysiologi ZO 2020 Zoofysiologi / BO 2020 Plantefysiologi 15 SP - høst Emne i biologi 7,5 SP *KJ 1020 Organisk kjemi 15 SP -vår *TBT 4100 Biokjemi GK, 7,5 SP - høst *TBT 4105 Biokjemi VK 7,5 SP - vår *FY 0001 Brukerkurs i Fysikk - 7,5 SP - vår * * * * * * *Emnene er valgfrie, men er sterkt anbefalte emner. Obligatoriske emner for opptak til Master i Biologi studieretning marinbiologi KJ 1020 Organisk kjemi 15 SP -vår ZO 2020 Zoofysiologi 15 SP - høst

9 SIDE 39 TBT 4100 Biokjemi GK, 7,5 SP - høst BI 2060 Marin biologi 7,5 SP - vår TBT 4105 Biokjemi VK 7,5 SP - vår *FY 0001 Brukerkurs i Fysikk - 7,5 SP - vår *Emnet er valgfritt, men sterkt anbefalt. Obligatoriske emner for opptak til Master i Forurensningsstudiet KJ 1020 Organisk kjemi 15 SP -vår BI 2012 Cellebiologi 7,5 SP - vår ZO 2020 Zoofysiologi eller BO 2020 Plantefysiologi 15 SP - høst TBT 4100 Biokjemi GK, 7,5 SP - høst * * BI 2071 Forurensningsbiologi 15 SP -vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi 15 SP -vår *Emnene er valgfrie, men er sterkt anbefalt emner. Obligatoriske emner for opptak til Master i Kvantitativ biologi ZO 2020 Zoofysiologi eller BO 2020 Plantefysiologi 15 SP - høst *FY 0001 Brukerkurs i Fysikk - 7,5 STP - vår MA 1202 Lineær algebra med anvendelser 7,5 SP vår ST 1301 Bioberegninger 7,5 SP MA 1201 Lineær algebra og geometri 7,5 SP Valgfri matematikk 7,5 SP vår *Emnet er valgfritt, men er et sterkt anbefalt emne.

10 SIDE 40 Emnekombinasjon Celle- og molekylærbiologi År Semester 3 6 vår 5 høst *BI 2014 Molekylærbiologi *BI 2015 Molekylærbiologi, lab 2 4 vår Innføringsemne 2 BI 2012 Cellebiologi Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Obligatoriske emner i emnekombinasjonen BI 2012 Cellebiologi (7,5) - vår *BI 2014 Molekylærbiologi (7,5) - høst *BI 2015 Molekylærbiologi, lab.kurs (7,5) - høst *UNDERVISES IKKE HØSTEN 2003, FØRSTE GANG HØSTEN 2004 De valgbare emnene er i utgangspunktet valgfrie, men for opptak til flere av mastergradene/- retningene vil det være ytterligere krav utover de emner som er obligatoriske i emnekombinasjonen. Se også kapitlene under masterstudiene i Biologi, Forurensningsfag, Kvantitativ biologi. Obligatoriske emner for opptak til Master i Biologi studieretning celle- og molekylærbiologi BI 2012 Cellebiologi (7,5) - vår **BI 2014 Molekylærbiologi (7,5) - høst **BI 2015 Molekylærbiologi, lab.kurs (7,5) - høst *KJ 1020 Organisk kjemi 15 SP -vår *TBT 4100 Biokjemi GK, 7,5 SP - høst *BI 2013 Immunologi 7,5 SP - høst *TBT 4105 Biokjemi VK 7,5 SP - vår *TBT 4110 Mikrobiologi 7,5 SP - vår *BI 2011 Genetikk 7,5 SP - vår *MA 0001 Brukerkurs i matematikk B 7,5 SP - vår *Emnene er valgfrie, men sterkt anbefalte emner **UNDERVISES IKKE HØSTEN 2003, FØRSTE GANG HØSTEN 2004 Obligatoriske emner for opptak til Master i Biologi studieretning marinbiologi BI 2012 Cellebiologi (7,5) - vår **BI 2014 Molekylærbiologi (7,5) - høst

11 SIDE 41 **BI 2015 Molekylærbiologi, lab.kurs 7,5 SP - høst KJ 1020 Organisk kjemi 15 SP -vår TBT 4100 Biokjemi GK, 7,5 SP - høst TBT 4105 Biokjemi VK 7,5 SP - vår BI 2060 Marinbiologi 7,5 SP - vår **UNDERVISES IKKE HØSTEN 2003, FØRSTE GANG HØSTEN 2004 Obligatoriske emner for opptak til Master i Forurensningsfag BI 2012 Cellebiologi (7,5) - vår **BI 2014 Molekylærbiologi (7,5) - høst **BI 2015 Molekylærbiologi, lab.kurs (7,5) - høst KJ 1020 Organisk kjemi 15 SP -vår TBT 4100 Biokjemi GK, 7,5 SP - høst * * BI 2071 Forurensningsbiologi 15 SP -vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi 15 ST -vår *Emnene er valgfrie, men sterkt anbefalte emner **UNDERVISES IKKE HØSTEN 2003, FØRSTE GANG HØSTEN 2004 Obligatoriske emner for opptak til Master i Kvantitativ biologi BI 2012 Cellebiologi (7,5) - vår **BI 2014 Molekylærbiologi (7,5) - høst **BI 2015 Molekylærbiologi, lab.kurs (7,5) - høst MA 1202 Lineær algebra med anvendelser 7,5 SP vår ST 1301 Bioberegninger 7,5 SP MA 1201 Lineær algebra og geometri 7,5 SP Valgfri matematikk 7,5 SP vår **UNDERVISES IKKE HØSTEN 2003, FØRSTE GANG HØSTEN 2004

12 SIDE 42 Emnekombinasjon Marine ressurser /akvakultur År Semester 3 6 vår BI 2060 Marin økologi 5 høst Emne i biologi TBT 4100 Biokjemi GK 2 4 vår Innføringsemne 2 KJ 1020 Organisk kjemi AK 2002 Vannkjemi / oseanografi Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Obligatoriske emner i emnekombinasjonen BI 2060 Marin økologi (7,5) - vår KJ 1020 Organisk kjemi (15) - vår AK 2002 Vannkjemi /oseanografi (7,5) - vår TBT 4100 Biokjemi GK (7,5) - høst samt minst et biologiemne til (7,5) - kan tas hvilket som helst semester De valgbare emnene er i utgangspunktet valgfrie, men for opptak til flere av mastergradene/- retningene vil det være ytterligere krav utover de emner som er obligatoriske i emnekombinasjonen. Se også kapitlene under masterstudiene i Biologi, Mmarine ressurser /akvakultur. Obligatoriske emner for opptak til Master i Marine ressurser/akvakultur BI 2060 Marin økologi (7,5) - vår KJ 1020 Organisk kjemi (15) - vår AK 2002 Vannkjemi /oseanografi (7,5) - vår TBT 4100 Biokjemi GK (7,5) - høst AK 2003 Grunnkurs i akvakultur (7,5) - vår AK2004 Lovverk i offentlig forvaltning (7,5,) - høst ST0101 Brukerkurs i sannsynligetsregning (7,5) - høst Obligatoriske emner for opptak til Master i Biologi studieretning marinbiologi BI 2060 Marin økologi (7,5) - vår KJ 1020 Organisk kjemi (15) - vår AK 2002 Vannkjemi /oseanografi (7,5) - vår TBT 4100 Biokjemi GK (7,5) - høst AK 2003 Grunnkurs i akvakultur (7,5) - vår ZO 2020 Zoofysiologi -7,5 SP - høst

13 SIDE 43 BI 2036 Marin faunistikk/floristikk 7,5 SP - høst PLANLEGGING AV EMNER PÅ 2000-NIVÅ NB! Pga den spesielle undervisnings- og eksamensordningen i biologistudiet krever den videregående del av studiet nøye planlegging der biologemner inngår som valgfrie emner i studieprogram i biologi. Dette gjelder i sin alminnelighet og i særdeleshet hvis en ønsker å kombinere biologiemner med emner fra andre fag. Emnetilbudet på 2000-nivå skal utgjøre en faglig fordypning innen ulike emnekombinasjoner i biologifaget på bakgrunn av de tre første semesterene i studieprogram i biologi (emnegruppen). Samtidig skal det danne grunnlag for videre studier på master nivå. Hver emnekombinasjon har obligatoriske emner. Der det er valgfrie emner i emnekombinasjonen må visse hensyn tas: Semesteret er delt i 2 terminer. I hver termin vil studentene ha mulighet til å velge 2 av ca 8 emner á 7.5 SP (eller i noen tilfeller: ett emne på 15 SP). Emnene i gruppe I undervises mandager, tirsdager og onsdagers formiddag. Emner i gruppe II undervises onsdager etter lunsj, torsdager og fredager. Ved planlegging av emnevalg må en ta hensyn til dette. Å kombinere emner fra samme gruppe innen samme termin går i utgangspunktet ikke an. Skal en kombinere biologiemner med emner fra andre fag/institutt/fakultet må det også tas hensyn til dette. Det er ikke meningen at det skal være mulig å kombinere full studiepoengsbelastning biologi (dvs 30 SP pr semester) med emner fra andre fag. Skal en kombinere biologiemner med emner fra andre fag/institutt/ fakultet, må en velge et emne fra kun en av gruppene, slik at halvparten av uken er til disposisjon til andre emner. Eksamener for emner fra samme gruppe kan ha eksamen samme dag. Emner fra samme gruppe kan derfor normalt ikke kombineres. Emner i Gruppe I har undervisning mandager, tirsdager og onsdags formiddag. Emner i Gruppe II har undervisning onsdager etter lunsj, torsdager og fredager. Undervisningen forutsetter at studentene bruker den tiden som er avsatt, mandager, tirsdager og onsdags formiddag eller onsdager etter lunsj, torsdager og fredager. Høstsemesteret 2003 (for 2000-emnene) er lagt opp på følgende måte. Oppstart uke 33 termin 1, eksamen i uke 42, Oppstart uke 43 termin 2, eksamen i uke 51. Våresemesteret 2004 (for emnene) er lagt opp på følgende måte: Oppstart uke 3 termin 1, eksamen i uke 12, Oppstart uke 13 termin 2, eksamen i uke 23.

14 SIDE 44 Tabell 1: Emner som går 1. vårtermin NB! Les kap om planlegging av emnesammensetning 1. Vårtermin Gruppe I 1. Vårtermin Gruppe II ZO 2041 Etologi BI2012 Cellebiologi AK2003 Grunnkurs i akvakultur, del a. (ikke eksamen før etter termin 2) BI 2031Biogeografi BI2011 Genetikk AK2002 Vannkjemi og oseaografi ZO2001 Faunistikk II BI2042 Fiskeatferd Tabell 2: Emner som går 2. vårtermin 2. Vårtermin Gruppe I 2. Vårtermin Gruppe II BI 2071Forurensningsbiologi AK203 Grunnkurs i akvakultur ZO2051 Histologi BI233 Populasjonsøkologi BI 2071Forurensningsbiologi BI2060 Marin økologi BI2041 Human evolusjon og atferd BI2092 Bruk av IKT i biologi Tabell 3: Emner som går 1. høsttermin NB! Les kap om planlegging av emnesammensetning 1. Høsttermin Gruppe I 1. Høsttermin Gruppe II ZO2020 Zoofysiologi BO2020 Plantefysiologi BO2030 Planteøkologi BO2002 Bryologi *BI 2014 Molekylærbiologi BI2035 Ferskvannsøkologi ZO 2020 Zoofysiologi BO2020 Plantefysiologi BI 2034 Samfunnsøkologi *BO2001 Høyere planters systematikk og evolusjon Tabell 4: Emner som går 2. høsttermin 2. Høsttermin Gruppe I 2. Høsttermin Gruppe II BI 2040 Evolusjonsbiologi AK 2001 Mikrobiologi/parasittologi/fiskehelse ZO 2050 Funksjonell anatomi *BI 2015 Molekylærbiologi lab BI 2036 Marin floristikk /faunistikk BI 2000 Systematikk/taksonomi ZO2042 Signaler- og reproduksjonsatferd AK2004 Lovverk/forvaltning innen akvakultur BI 2013 Immunologi

15 SIDE 45 *UNDERVISES IKKE HØSTEN 2003, FØRSTE GANG HØSTEN 2004 Emner i Gruppe I har undervisning mandager, tirsdager og onsdagers formiddag. Emner i Gruppe II har undervisning onsdager etter lunsj, torsdager og fredager OVERSIKT OVER BIOLOGIEMNER Grunnleggende emner i bachelorgraden (1000 nivå): BI 1001 Celle- og Molekylærbiologi 15 SP - vår BI 1002 Faunistikk og floristikk i norske økosystemer 15 SP - vår BI 1003 Evolusjonsbiologi,økologi og etologi 15 SP - høst BI 1004 Fysiologi 15 SP - høst BI 1005 Molekylær og cellebiologi 15 SP, vår Videregående emner i bachelorgraden (2000- nivå): AK 2001 Mikrobiologi/ patologi/fiskesykdommer 7,5 SP - høst AK 2002 Vannkjemi og oseanografi 7,5 SP - vår AK 2003 Grunnkurs i akvakultur 15 SP - vår AK 2004 Lovverk og forvaltn. innen fiske og akvakultur 7,5 SP - høst *BI 2000 Systematikk/taksonomi, 7,5 SP- høst BI 2011 Genetikk 7,5 SP- vår BI 2012 Cellebiologi 7,5 SP- vår BI 2013 Immunologi 7,5 SP- høst ***BI 2014 Molekylærbiologi 7,5 SP- høst ***BI 2015Molekylærbiologi, lab 7,5 SP- høst BI 2031 Biogeografi 7,5 SP- vår BI 2033 Populasjonsøkologi 7,5 SP- vår BI 2034 Samfunnsøkologi 7,5 SP- høst BI 2035 Ferskvannsøkologi 7,5 SP- høst BI 2036 Marin faunistikk og floristikk 7,5 SP- høst BI 2040 Evolusjonsbiologi 7,5 SP-høst BI 2041 Human evolusjon og atferd 7,5 SP- vår BI 2042 Fiskeatferd 7,5 SP- vår **BI 2050 Biologiske ressurser 7,5 SP- vår BI 2060 Marinøkologi 7,5 SP- vår BI 2071 Forurensningsbiologi I 15 SP- vår BI 2091 Biologi fagdidaktikk 7,5 SP- høst *BI 2092 Bruk av IKT i biologi 7,5 SP- vår *BO 2001 Høyere planters systematikk og evolusjon 7,5 SP- høst BO 2002 Bryologi 7,5 SP- høst BO 2020 Plantefysiologi I 15 SP- høst BO 2030 Planteøkologi 7,5 SP- høst ZO 2001 Faunistikk 7,5 SP- vår ZO 2020 Zoofysiologi 15 SP- høst

16 SIDE 46 ZO 2041 Etologi 7,5 SP- vår ZO 2042 Signaler- og reproduksjonsatferd 7,5 SP- høst ZO 2050 Funksjonell anatomi 7,5 SP høst ZO 2051 Histologi 7,5 SP vår RFEL 2020 Tverrfaglig prosjekt, 7,5 SP, vår og høst * Emnene går hvert annet år **Emnet kan ikke tas av biologistudenter ***UNDERVISES IKKE HØSTEN 2003, FØRSTE GANG HØSTEN 2004

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 39 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Biologi - bachelorstudium BBI år

Biologi - bachelorstudium BBI år Biologi - bachelorstudium BBI - 2016 1. år HØST 1. år Obligatoriske emner Du skal velge 30 studiepoeng (SP) hvert semester. De første tre semestrene er felles for alle på bachelorstudiet. Undervisnings-

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV SIDE 183 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 31 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste

Detaljer

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I SIDE 193 3.11.1 INNLEDNING Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for privat

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 77 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) 2.2 BACHELOR I BIOLOGI (BBI) SIDE 29 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante-

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 235 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM SIDE 179 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 109 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 121 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Studenter som ønsker å ta en masteroppgave med fagdidaktisk vinkling kan gjøre det under alle studieretninger.

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

10. EKSAMENSDAGER 2001/02 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 SIDE 311 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 H -01 V-02 AKVAKULTUR MNK AK 101 Vannkjemi/oseanografi (emnet er utgått) 17.12 05.06 MNK AK 104 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 103 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I SIDE 127 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg

Detaljer

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem

Detaljer

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE 195 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 87 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 129 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 103 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 41 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi 21.mars2002.

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 205 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 145 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 225 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM SIDE 243 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SDE 127 3.2 MASTERPROGRAM BOLOG 3.2.1 MASTERSTUDET BOLOG Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved nstitutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med andre institutter, med Vitenskapsmuséet,

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 229 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 35 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10. januar 1997 2.2.1 STUDIEGRUNNLAG Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 137 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI (MBI) SIDE 113 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 25 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 16.desember 1998

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet

Detaljer

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 31 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 12.desember 2000

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 1997/98

10. EKSAMENSDAGER 1997/98 10. EKSAMENSDAGER 1997/98 SIDE 335 10. EKSAMENSDAGER 1997/98 H-97 V-98 AKVAKULTUR AK 100 Akvakultur 25.11 04.06 AK 101 Vannkjemi/oseanografi 15.12 03.06 AK 102 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI Vi leter etter deg som vil studere og forstå livet på jorda Hvordan vil klimaendringer påvirke framtiden

Detaljer

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi 29.06.2015 Navn Bokmål: Miljøledelse og forurensningsbiologi

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 243 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 25 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 12.desember 1997

Detaljer

Matematikk og naturfag

Matematikk og naturfag MateMatikk og naturfag BachelorprograM Biologi 2014-2015 Matematikk og naturfag Bachelorprogram biologi Vi leter etter deg som vil studere og forstå livet på jorda Hvordan vil klimaendringer påvirke framtiden

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 93 2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne

Detaljer

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG SIDE 119 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014

Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014 Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2014_15 B-BIOL_juli 2014 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK Studiehåndbok Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK 2007/2008 26.11.2007 Beskrivelse av bachelorgraden i matematiske realfag For å få bachelorgraden i matematiske

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 171 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultet for kjemi

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 163 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11. K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/ /B-BIOL

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11. K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/ /B-BIOL UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11 K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/2010-2011/B-BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.

Detaljer

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/ /B-BIOL

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/ /B-BIOL UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/2009-2010/B-BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng. 105 studiepoeng

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI 2013-2014 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI Vi leter etter deg som vil studere og forstå livet på jorda Hvordan vil klimaendringer påvirke framtiden

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) Opptak 2019 Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (stp). 65 stp er obligatoriske for alle, andre studiepoeng

Detaljer

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 169 3.9.1 INNLEDNING Det 2-årige masterstudiet i kjemi gir studentene faglig fordypning innenfor biokjemi, naturmiljøkjemi og analytisk kjemi, organisk kjemi, strukturkjemi, kjemi fagdidaktikk. Målet

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI 2015-2016 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI Vi leter etter deg som vil studere og forstå livet på jorda Hvordan vil klimaendringer påvirke framtiden

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 147 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultetsstyret for

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2019 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng, hvorav 120 studiepoeng

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2018 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng, hvorav 110 studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Detaljer

Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013. UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap

Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013. UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013 K:\Felles\0_IPM\Undervisning\Undervisning\Studieplaner\2012_2013\BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 95 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 143 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 12.desember 97. Bioteknologi

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET SIDE 101 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 18. april 1977 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10 januar 1997. Marin biologi omfatter studiet av planter og dyr i

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183 SIDE 183 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 7. mai 1996. Redaksjonelle

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

4.2 EMNEBESKRIVELSER I BIOLOGI

4.2 EMNEBESKRIVELSER I BIOLOGI SIDE 213 4.2.1 EMNER I BACHELORGRADEN De tre første semestrene i bachelorgradssprogrammet i biologi er felles for alle. Første semester er i tillegg felles med bachelorgradsprogrammet i kjemi og fem-årig

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG SIDE 143 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt for kjemi 3.3.1

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016 Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2016_17 B-BIOL_juni 2016 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

Studiehåndbok. Lektorutdanning i naturvitenskapelige fag (M-LUN)

Studiehåndbok. Lektorutdanning i naturvitenskapelige fag (M-LUN) Studiehåndbok Lektorutdanning i naturvitenskapelige fag (M-LUN) 007/008 0.09.007 Lektorutdanning i naturvitenskaplige fag Lektorutdanningen i naturvitenskapelige fag innholder: Felles obligatoriske fag:

Detaljer

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Kjemi - bachelorstudium BKJ år Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2017 1. år HØST 1. år eller 6. semester, avhengig Matematikk 3 er valgbart. EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) KJ1000 O Generell kjemi (15)

Detaljer

2.3 BACHELORGRADSPROGRAM I FYSIKK

2.3 BACHELORGRADSPROGRAM I FYSIKK SIDE 43 2.3.1 INNLEDNING Faget fysikk Fysikk kommer fra det greske ordet "fysis" som betyr natur. Fysikk var derfor fra begynnelsen av studier i generell naturlære. Etter hvert har faget blitt mer spesialisert,

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer