Gjennomføring av bachelor i molekylærbiologi (BAMN-MOL) og opptak til master i molekylærbiologi (MAMN-MOL) Orientering november 2010

Transkript

1 Gjennomføring av bachelor i molekylærbiologi (BAMN-MOL) og opptak til master i molekylærbiologi (MAMN-MOL) Orientering november 21 Studieadministrasjonen ved Molekylærbiologisk institutt (MBI) har sett på gjennomføring for bachelorkull og vidare opptak til masterstudiet i molekylærbiologi for ferdige bachelorkull. Bakgrunnen for undersøkinga er det lave oppmøtet av interne studentar på mastermottaket hausten 21. Åtte kvalifiserte søkjarar (BAMN-MOL) fekk innvilga opptak, og halvparten av desse takka ja til tilbodet. Det er ikkje forventa at 1 prosent av eit bachelorkull fullfører graden då det er eit naturleg fråfall av studentar som bytter studie eller sluttar å studere ved UiB. Det er likevel viktig og naudsynt med tilstrekkeleg tilgang på eigne bachelorstudentar som er kvalifisert for vidare rekruttering til MAMN-MOL. Utan kvalifiserte søkjarar frå eige bachelorprogram må MBI rekruttere søkjarar frå andre studieprogram ved UiB og andre utdanningsinstitusjonar. Dei eksterne søkjarane til masterprogrammet i molekylærbiologi er hovudsakleg bioingeniørar frå ulike høgskular og universitet i Noreg og søkjarar med utanlandsk utdanning. Eigne bachelorstudentar har spesialisering i molekylærbiologi, noko dei eksterne søkjarane ikkje har i tilsvarande grad. Desse må ta enten MOL21 Molekylær cellebiologi eller MOL23 Genstruktur og funksjon i mastergraden. Dette medfører at mastergraden ikkje gir full moglegheit for fordjuping. For å halde på og tiltrekkje dei beste eksterne søkjarane til MBI kan det i framtida bli naudsynt å reklamere meir for masterstudiet i molekylærbiologi, noko som kan medføre ein meirkostnad for instituttet. Per dags dato har UiB eigne annonser for masterstudium og nettbasert informasjon på Det eksisterar per i dag ikkje eksakte rapportar som viser utviklinga av eit studentkull gjennom bachelorstudiet. Data brukt i del 1 av denne orienteringa er innhenta manuelt frå datasystemet FS og kan ha eit mindre avvik i forhold til offisielle tal for opptak og fråfall frå MN-fakultetet. For del 2 om masterstudiet eksisterar det eksakt informasjon om søkjarar, samt interne studentlister ved instituttet. 1. Gjennomføring av studiet for bachelorkull tatt opp i perioden Nye bachelorstudentar ved MN-fakultetet får tilsendt opptaksbrev i tredje veka av juli og må undervisingsmelde seg innan slutten av juli for å bli registrert som student. Dei nye bachelorstudentane må møte på eit obligatorisk programmøte ved semesterstart. Her blir det gjennomført opprop av registrerte studentar, og det er ofte tilfelle at ein eller fleire studentar ikkje møter. Årsaken til dette kan skyldast opptak ved eit anna universitet og studieprogram. Kravet om realfag (matematikk R1/S1+S2 og eit realfag andre og tredje år på vidaregåande) vart innført frå og med hausten 25. Før hausten 25 var det tilrådd med bakgrunn tilsvarande 2MX og 2KJ/3KJ. Studentane skal derfor vere betre førebudd for eit realfagsstudium og ha større føresetnad for å gjennomføre studiet. Ut i frå tilgjengleg informasjon om kull på BAMN-MOL før 25 førte ikkje realfagskravet til ein markant nedgang i antal registrerte studentar ved semesterstart for kull 25. Figur 1.1. viser endring av BAMN-MOL kull i perioden Allereie ved utgangen av første semester er det ein reduksjon av desse kulla. Positiv y-akse viser antal studentar og

2 negativ y-akse viser prosentvis endring av kull. I snitt har 11 prosent av studentane i slutta ved utgangen av første semester. Ved utgangen av tredje og femte semester har i snitt 43 og 52 prosent av studentane i høvesvis kull og kull slutta på studiet. Endring av BAMN-MOL kull i perioden haust 25 til Indeks -2 H5 H6 H7 H8 H9 H1 Semesterstart 1.semester 3.semester 5.semester Fig.1.1: Endring av bachelorkull i molekylærbiologi i perioden 25 til 29.* Positiv y-akse viser endring i antal registrerte studentar ved semesterstart og ved utgangen av første, tredje og femte semester. Negativ y-akse viser prosentvis endring i det opphavlege kullet ved utgangen av første, tredje og femte semester. I snitt har over halvparten av studentane i kull slutta ved utgangen av femte semester. *Verdiar for kull H8, femte semester, kull H9, tredje semester og kull H1, første semester er basert på semesterregistreringar innan fristen 1.september 21. Figur 1.2 viser antal studentar ved oppstart og gjennomføring av kull 25, 26 og 27, samt antal overgangsstudentar til BAMN-MOL. a hadde normert avslutning vår 27, 28 og 29. Grafen viser ein kraftig reduksjon av overgangsstudentar til kull 27 samanlikna med kull 25 og 26. Over halvparten av studentane i dei opphavlege kulla har slutta før bachelorgraden er fullført (figur 1.2). Blant kull 25 fullførte 43 prosent av studentane. Til samanlikning fullførte 19 prosent av kull 26. Figur 1.2 viser opptak av kvalifiserte interne søkjarar (BAMN-MOL) til MAMN-MOL og andre masterprogram ved UiB. Det er ikkje tatt omsyn til om studentane fullførte på normert tid eller ikkje. Knapt 2 prosent av kull 25 har gått vidare til masterstudiet i molekylærbiologi, men det for kull 26 og 27 er ei halvering i intern rekruttering. Den same tendensen ser ein for overgangsstudentar til kull Desse tala kan endre seg etter kvart som studentar med behov for ekstra semester fullfører graden, men det føreset at studentane kvalifiserer for opptak il MAMN-MOL. Figuren under viser ein svak auke av opphavlege studentar frå BAMN-MOL som startar på andre masterprogram ved UiB. Av desse har flest studentar byrja på masterprogram ved Institutt for biomedisin, då særleg master i medisinsk cellebiologi (frå haust 21 master i

3 medisinsk biologi). Dei resterande studentane byrjar på masterprogram ved Institutt for biologi og Kjemisk institutt. Andre studentar med fullført BAMN-MOL forlet UiB. Det er ikkje mogleg å finne ut kva desse studentane gjer etter fullført bachelor. Ut i frå munnleg informasjon kjenner studieadministrasjonen til at nokon har søkt til andre universitet i inn- og utland. Gjennomføring av kull 25, 26 og Antal Start Avbrutt Fullført Opptak MAMN-MOL Andre masterprg ved UiB Overgang til kull Avbrutt Fullført Opptak MAMN-MOL Andre masterprg ved UiB Fig.1.2: Gjennomføring av kull med oppstart haust 25, 26 og 27. Venstre del av grafen viser gjennomføring av dei opphavlege kulla med oppstart i 25, 26 og 27, med normert avslutting vår 28, 29 og 21. Høgre del av grafen viser utviklinga for studentar som søkte overgang til nemnte kull. Grafen viser utviklinga av dei tre kulla og overgangsstudentar: antal studentar som starta på studiet, avbraut studiet og fullført. Vidare viser figuren kor mange studentar som er innvilga opptak til masterprogrammet i molekylærbiologi (MAMN-MOL) og andre masterprogram. Ingen av dei opphavlege studentane som har brukt ekstra tid har gått vidare til masterstudiet i molekylærbiologi. 1.2 Årsak til avslutning av bachelor i molekylærbiologi Figur 1.1 viser antal studentar frå kull registrert på bachelorprogrammet i molekylærbiologi (BAMN-MOL). Figur 1.3 viser årsak til fråfall av studentar frå dei opphavlege kulla i molekylærbiologi. Blant studentar som byrjar på andre program ved UiB er det gjennomsnittleg størst overgang til bachelor i kjemi, etterfølgt av medisin, farmasi og odontologi. Sidan 25 har det vore ein auke av studentar som sluttar eller får inndratt studieretten på bachelor i molekylærbiologi og forlét UiB. Avslutting av studiet har ingen samanheng med karakterar då studentane som sluttar på molekylærbiologi er ei heterogen masse.

4 Årsak til fråfall på bachelorprogrammet i molekylærbiologi Prosent Med/farm/odon Kjemi Biologi Andre Inndratt/avslutta Figur 1.3: Årsak til avslutning av bachelor i molekylærbiologi blant studentar som ikkje har fullført bachelorgrad i molekylærbiologi. Tabellen er basert på data frå kull 25, 26 og 27. Det er ein auke av studentar som avsluttar studiet og forlét UiB. Bachelor i kjemi er det mest populære enkeltstudiet å søke overgang til ved UiB.

5 2. Masterstudiet Hausten 21 byrja fire studentar med bachelor i molekylærbiologi (BAMN-MOL) på masterstudiet i molekylærbiologi (MAMN-MOL). Desse studentane utgjer ein tredjedel av masterkullet H21. I figur 2.1 kan ein sjå utviklinga av studentsamansettinga ved søknad og mottak til MAMN-MOL. Grafen tek utgangspunkt i det totale antal søkjarar til MAMN-MOL og skil ikkje mellom søkjarane si prioritering. Det er to grunnar til dette: 1) Enkelte søknadar har blitt oversendt MBI grunna manglande fagleg bakgrunn for opptak til førsteprioritet, men er fagleg kvalifisert for opptak til MAMN-MOL. 2) Studenten har ikkje moglegheit for å rangere masterprogram ved MN-fakultetet og MO-fakultet i same søknad og må sende to søknadar. Dette medfører at ein ikkje kjenner den reelle rangeringa til studenten. Figur 2.1 og 2.2 viser samansetting av søkjarane ved søknad og mottak til MAMN-MOL ved høvesvis haust og vår MBI har ei dobling i den totale søkjarmassen til MAMN-MOL i perioden haust Medan antal interne søkjarar frå BAMN-MOL og andre bachelorprogram har vore stabilt, har det blitt nesten tre gongar så mange eksterne søkjarar i denne perioden. Dette resulterte i venteliste hausten 29 og 21, der dei fleste søkjarane til slutt fekk tilbod om plass ved MAMN-MOL. Dei fleste eksterne søkjarane har søkt på fleire masterprogram. Ofte er årsaka til at søkjarane ikkje byrjar på MAMN-MOL den at dei har fått tilbod på eit anna studieprogram. Figur 2.1. viser at antal interne søkjarar (BAMN-MOL) og oppmøtte studentar på haustopptaket har halde seg stabilt til og med haust 29. For haust 21 er det ei halvering av interne søkjarar som takkar ja og møter til mottak for MAMN-MOL. Det er ein kraftig auke i antal eksterne søkjarar og hausten 21 var det samla sett eit rekordhøgt antal søkjarar. Til tross for dette var det færre studentar som takka ja til tilbodet og møtte til mottak på MAMN-MOL haust 21 enn haust 27. Samansettinga av nye masterkull viser ein prosentvis nedgang av studentar frå BAMN-MOL. Frå og med masteropptaket haust 29 utgjer studentar frå BAMN-MOL mindre enn 4 prosent av søkjarmassen og masterkulla. I perioden haust 26 til vår 29 hadde prosent av søkjarane bakgrunn frå BAMN-MOL. Ved mastermottak i same periode hadde 55-1 prosent av studentane bakgrunn frå BAMN-MOL. Figur 2.2 viser ein kraftig reduksjon i antal interne søkjarar til opptak vår Til og med vår 28 var søkjartalet likt det for haustsemestera i figur 2.1. Våropptaket til MAMN- MOL er eit suppleringsopptak, men reduksjonen i antal interne søkjarar til våren har ikkje ført til ein tilsvarande auke det påfølgande haustsemesteret. Reduksjonen av interne søkjarar (BAMN-MOL) til masterstudiet kan settast i samband med nedgangen av studentar i kull 26 og 27 som fullførte bachelorstudiet (figur 1.2). 28 og 29 er på nivå med kull 26 og 27, noko som indikerar at ein kan forvente liknande tendens ved masteropptak i 211 og 212 (figur 1.1). Om desse studentane søkjer til og byrjar på andre masterprogram vil det føre til reduksjon i antal interne søkjarar til MAMN- MOL. Det er derfor viktig at MBI som institutt legg til rette for betre formidling av forskinga ved instituttet og moglegheitene i mastergraden.

6 Studiebakgrunn for studentar ved søknad og mottak for MAMN-MOL. Haustsemester Antal Eksterne BAMN-andre BAMN-MOL 1 5 Søkjarar Mottak Søkjarar Mottak Søkjarar Mottak Søkjarar Mottak Søkjarar Mottak H26 H27 H28 H29 H21 Figur 2.1: Samansetting av søkjarane ved søknad og mottak til MAMN-MOL ved haust Grafen viser fordeling av søkjarar frå eksterne institusjonar, andre bachelorprogram ved MN-fakultetet (BAMN-andre) og bachelorstudiet i molekylærbiologi (BAMN-MOL). Grafen tek utgangspunkt i det totale antal søkjarar til MAMN-MOL og skil ikkje mellom søkjarane si prioritering og kvalifikasjon. Studiebakgrunn for studentar ved søknad og mottak for MAMN-MOL. Vårsemester Antal Eksterne BAMN-andre BAMN-MOL 4 2 Søkjarar Mottak Søkjarar Mottak Søkjarar Mottak Søkjarar Mottak Søkjarar Mottak V27 V28 V29 V21 V211 Figur 2.2: Samansetting av søkjarane ved søknad og mottak til MAMN-MOL ved vår Grafen viser fordeling av søkjarar frå eksterne institusjonar, andre bachelorprogram ved MN-fakultetet (BAMN-andre) og bachelorstudiet i molekylærbiologi (BAMN-MOL). Grafen tek utgangspunkt i det totale antal søkjarar til MAMN-MOL og skil ikkje mellom søkjarane si prioritering og kvalifikasjon.

7 Figur 2.3 viser fordelinga av søkjarar med bachelorgrad i molekylærbiologi (BAMN-MOL), tilbod til kvalifiserte søkjarar og kva masterprogram studenten møter og byrjar på. Som figur 2.2. viser figur 2.3 ein tydeleg nedgang av interne studentar som søker til, samt er kvalifisert for opptak i vårsemesteret. For haustsemestera er det ein nedgang sidan haust 27 i antal kvalifiserte søkjarar i forhold til totalt antal søkjarar. Institutt for biomedisin har eit jamt opptak av studentar med bachelor i molekylærbiologi (figur 2.3) i perioden Det mest populære studieprogrammet har vore master i medisinsk cellebiologi. Mange av dei eksterne søkjarane til MAMN-MOL søkjer også ved Institutt for biomedisin og nokon byrjar på master ved dette instituttet. Dette har medført at eksterne søkjarar til MAMN-MOL har fått tilbod om opptak. Frå og med haust 21 endra master i medisinsk cellebiologi namn til master i medisinsk biologi. Dette kan bidra til å auke interessa rundt studieprogrammet, særleg blant studentar som ønskjer ei utdanning vinkla mot klinisk og medisinsk forsking. Fordeling av søkjarar frå BAMN-MOL: tilbod til kvalifiserte søkjarar på MAMN-MOL, registrerte studentar på Institutt for biomedisin og møtte studentar ved mottak på MAMN-MOL Antal Totalt antal søkjarar Tilbod (kvalifisert) Mottak MAMN-MOL Mottak biomedisin Ukjent opptak 2 H26 V27 H27 V28 H28 V29 H29 V21 H21 V211 Semester Fig 2.3: Fordeling av søkjarar med bachelorgrad i molekylærbiologi. Grafen viser totalt antal søkjarar til MAMN-MOL, tilbod til kvalifiserte søkjarar til MAMN-MOL, oppmøte ved mottak på MAMN-MOL og Insitutt for biomedisin. Ukjent opptak er studentar som har søkt opptak til MAMN-MOL, men takka nei til studieplass ved MBI eller andre institutt ved UiB. I snitt har 67 prosent av søkjarar med innvilga opptak til MAMN-MOL, møtt til mottaket ved semesterstart i perioden haust

8 3. Moglege tiltak for å auke gjennomføringsgrad på bachelorstudiet og vidare opptak til masterstudiet i molekylærbiologi. Det er naturleg å formidle informasjon om master i molekylærbiologi på programmøter for bachelorstudentar i løpet av studieåret. Grunna tidvis lågt oppmøte på programmøta er ikkje dette ein optimal stad for formidling. På programmøtet for 2. og 3.års studentar våren 21 vart gitt informasjon om masterstudiet ved MBI. I tillegg presenterte ein masterstudent, stipendiat og forskar sine prosjekt. Rundt halvparten av 2.årsstudentane møtte, medan to av 3.årsstudentane møtte. Det er derfor viktig å bruke undervising til formidling og framheving av instituttet si forsking. Det er observert at studentar på MOL22 Eksperimentell molekylærbiologi (studentar i 4.semester) diskuterar vidare studium og informasjon til desse studentane kan bidra til auka søkjertal til masterstudiet. Følgjande mindre tiltak blir føreslått: Øvingane på MOL22 Eksperimentell molekylærbiologi kan bli knytt til og satt i samanheng med eit forskingsprosjekt blant forskingsgruppene ved MBI. Presentasjon av forskingsgruppene på emnet MOL22 Eksperimentell molekylærbiologi. Populærvitskapleg informasjon om forskingsgruppene ved MBI kan bli lagt ut på instituttet sine nettsider med jamne mellomrom. På Instituttrådsmøte våren 21 føreslo professor Dag E. Helland at Heliks kan arrangere seminar der masterstudentar presenterar prosjekt for andre studentar i løpet av mastergraden. Desse seminara kan vere opne for både bachelor og masterstudentar. I tillegg til å gi masterstudentar trening i å presentere, så kan bachelorstudentane få eit betre innblikk i masterstudiet. I tillegg kan tiltaket auke kontakta mellom bachelor og masterstudentane på eit fagleg nivå, og inspirere fleire til å søkje til og byrje på MAMN-MOL. Følgjande større tiltak blir føreslått: Opprette eit nytt laboratorieemne der studenten kan velje blant ulike pakkeløysingar for å bli kjent med forskinga ved MBI og basale laboratorieteknikkar. Emnet MOL22 kan då ta inn fleire avanserte metodar for å auke den praktiske erfaringa til studentane. Dette kan vidare betre studentane sin kjennskap til MBI si forsking og auke rekrutteringa til master i molekylærbiologi. Sentrale tiltak ved MN-fakultetet: Våren 211 vil det bli arrangert ei informasjonsveke om alle masterprogram ved MNfakultetet. Her kan ein gi meir spesifikk informasjon om moglegheitene ved master i molekylærbiologi og områder for masteroppgåver.