Arkitekturpsykologi hva er et godt sted å arbeide? Plan- og bygningsloven et verktøy for medvirkning? Inkluderende arbeidsplasser Carolyn Ahmer, Førsteamanuensis, dr.ing. SMAP-konferanse 27. mars 2017, Campus Kronstad
Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede. Ca. 55 000 er rullestolbrukere. Omkring 130 000 er svaksynte. Over tusen er helt blinde. Nær 700 000 er hørselshemmede. Kilder: Norges Handikapforbund, www.lovdata.no, Regjeringens handlingsplan «Norge universelt utformet 2025», Kommunal- og regionaldepartementet, Hørselshemmedes Landsforbund.
Arbeidsmiljøloven og plan- og bygningsloven Arbeidslivet skal være åpent for at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne delta ut fra egne evner og kvalifikasjoner og ikke med utgangspunkt i funksjonsevnen. Reglene suppleres med krav i planog bygningsloven på området publikumsbygg og arbeidsbygninger. Krav om universell utforming av uteareal rettet mot allmennheten. 4
Faglig definisjon Juridisk definisjon Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Norsk oversettelse fra: The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA (1997). Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming), 2. ledd (2009). www.lovdata.no
Plan- og bygningsloven Kapittel 1 Felles bestemmelser: 1-1 Lovens formål Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen. Her heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. Universell utforming bidrar til sosial og økonomisk bærekraft og inngår som en del av bærekraftbegrepet. 6
For nye bygninger og utearealer gjelder kravene som er gitt i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Kravene gjelder også ved hovedombygging og bruksendring. Nye publikumsbygg og arbeidsbygninger skal ha universell utforming. 7
Målet er å oppnå bygg og uteområder som alle kan bruke på en likestilt måte. I praksis er behovene til mennesker med nedsatt bevegelsesevne, orienteringsevne og ømfintlighet for stoffer i miljøet dimensjonerende. 8
Plan- og bygningsloven 5-1. Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.
Byggteknisk forskrift 12-5: (2) Byggverk skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg.
Byggteknisk forskrift 12-5: 5) Arbeidsbygning skal ha planløsning og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassens behov. Arbeidsbygning skal utformes slik at det er mulig for personer med funksjonsnedsettelse å arbeide i bygningen
Åpent kontorlandskap - cellekontor 23
Stadig flere virksomheter velger åpne kontorlandskap Ifølge Company Pulse, som utfører analyser i store og mellomstore virksomheter, dreier det seg om drøyt halvparten av kontorarbeidsplassene i Norge. Privateide virksomheter er i førersetet, men offentlige organisasjoner dilter etter. Den største fordelen med «åpne landskap» er at den åpne arkitekturen fremmer informasjonsflyt og uformell kontakt, i alle fall for ekstroverte personer. Ulempene er velkjente og mye debattert. Det handler først og fremst om at brukerne rapporterer om utfordringer med avbrytelser og forstyrrende støy, og at mange opplever at de ikke får konsentrert seg om arbeidsoppgavene. Dersom dette skjer, er det påvist at arbeidsdagene blir noe lengre, og at flere kommer på etterskudd i jobben. «Åpne kontorlandskap eller cellekontorer?», Forskerforum 08.10.2015.
Hver arbeidsplass bør ha et gulvareal på minst 6 m2. Dette gjelder både enkeltkontor, felleskontor og kontorlandskap. Arealer for atkomst og for fellesfunksjoner kommer i tillegg. Arbeidsplassforskriften 25
Byggteknisk forskrift 13-6 Lydutbredelse i landskap Byggverk for publikum og arbeidsbygning med tilhørende uteoppholdsareal samt felles uteoppholdsareal for større boligområde og uteoppholdsareal for boligbygning med krav om heis skal ha lydforhold i samsvar med krav om universell utforming. Akustisk sett er begrepet "landskap" ofte misvisende. Utendørs vil lyd dempes vesentlig raskere enn i et lukket rom. Selv med god lydabsorberende himling, og gulv med noe lydabsorpsjon i form av tepper eller teppefliser, vil veggene i rommet, særlig dersom disse er glatte og harde, reflektere lyd tilbake i rommet http://www.tenkuniverselt.no/4-arbeids--ogpublikumsbygninger/planlosning/kontorlokaler/
Teppegulv skadelig for inneklima og helse? Bruk av heldekkende teppegulv synes å øke, særlig for å dempe støy i åpne kontorlandskap. Tepper kan virke negativt på opplevd inneklima og luftkvalitet og forverre plager hos personer med astma og allergi. Jevnlig hevdes at tidligere risikovurderinger er foreldet og at moderne tepper er uproblematiske også for dem med astma og allergi. Studier finner imidlertid mer støv og allergener i tepper sammenlignet med glatte gulv. Folkehelseinstituttet, 2016 https://www.fhi.no/nyheter/2016/teppegulv--skadelig-for-inneklima-og-helse/.
I kontorlokaler er det som oftest flere ulike typer rom som skal utformes universelt. Arealer med arbeidsplasser, møterom og stillerom, kantine, og auditorier er aktuelle rom. Ut fra resultater i undersøkelse om hvordan lydforhold oppleves i ulike arealer er det klart at kontorlandskap og kantine bør håndteres spesielt for å oppnå så gode akustiske kvaliteter som mulig http://www.tenkuniverselt.no/4-arbeids--ogpublikumsbygninger/planlosning/kontorlokaler/
29
Store forskjeller mellom avdelings- og basebarnehager Barn i basebarnehager har mindre tilgang på rom og utstyr og mindre kontakt med hverandre enn barn i avdelingsbarnehager Logistikk og rutiner virker inn på barns medvirkning og forskerne fant flere hindringer til medvirkning i basebarnehagene enn i avdelingsbarnehagene. Forskning- Barns medvirkning http://barnehage.no/forskning/2016/01/store-forskjeller-mellomavdelings--og-basebarnehager/ 30
For eksisterende bygninger, anlegg og uteareal rettet mot allmennheten gjelder krav om oppgradering til universell utforming og økt tilgjengelighet.
33
34
35
An Open Letter to Architects accessibility is more than a matter of admittance or logistics; it is also a quality of experience. How one feels about a place, how one interprets it, or even whether one can adequately interpret it these are all less quantifiable, but crucially important, aspects of accessibility. C. Davis & R. Lifchez (1986), in: R. Lifchez (ed.), Rethinking Architecture: Design Students and Physically Disabled People, Berkeley, California, University of California Press.
37
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 5.Hovedregel om forbud mot diskriminering Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne. 13.Universell utforming Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. 24.Arbeidsgivers aktivitetsplikt Arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Aktivitetsplikten gjelder for: a) arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte og b) arbeidsgivere i offentlig sektor.
41
43
Det er i den enkelte virksomhet og på den enkelte arbeidsplass at inkluderingen finner sted. Arbeidsdepartementet
Takk for oppmerksomheten! 45